546 2017 Endringsartikkel 1929

1 Endringsinformasjon

EndringsID	1929
Forslagsdato	01.12.2017
Forslagsstiller	Steinar Danielsen
Klassifisering	Kravendring
Bok	546 Banestrømforsyning, prosjektering og bygging
Kapittel	10 Mate- og returkabel
Avsnitt	Hele
Forslagstekst	Med bakgrunn i arbeidsgruppen for gjenomgang av krav i 10 Mate- og returkabel sitt arbeid i 2017 foreslås nytt kapittel i Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Mate- og returforbindelser begrunnet i analyseskjemaet. Nytt forslag erstatter fullt ut eksisterende regelverkskapittel.
Referansedokumenter	Dokument 201700616-4

2 Beskrivelse av endringen

2.1 Overordnet

Forslag til nytt kapittel Mate- og returforbindelser. Arbeidsgruppen har gjennomgått alle krav til mate- og returforbindelser som beskrevet i forslåtte kapittel.

2.2 Behandlede endringsforslag

Følgende mottatte endringsforslag er behandlet som en del av regelverksgjennomgangen:

Endringsforslags ID	Beskrivelse	Status
1450	Redundans for returkabel	Håndtert i forslaget
1542	Uklart krav om at returkabel skal isoleres for 1000 V	Håndtert i forslaget
1543	Foreslag om å vurdere å ta bort kravet om egen returkabel for matekabler som er lengre enn 300 meter.	Håndtert i forslaget

2.3 Endringslogg

Kapittel # Avsnitt	Endring	Endringsartikkel
Hele Banestrømforsyning/Prosjektering/Mate- og returkabel om: Robusthet Elektromagnetisk sameksistens Dimensjonering	Erstattet av nytt kravsett	546 2017 Endringsartikkel 1929

2.4 Endringer etter høring

Følgende kravendringer er utført etter at regelverkskapitlene ble sendt på høring, i hovedsak basert på høringskommentarer:

• 3.1 d) Kabelendebryter: Inkludert kravet etter høringskommentar.
• 4c) Dimensjonering av returforbindelse for adskilte mateforbindelser: Inkludert kravet etter intern behandling ved slutten av prosessen.
• Mindre forbedringer i definisjoner, kravformuleringer osv. for bedre lesbarhet og forståelse.

2.5 Forslag til ny regelverkstekst

Se nederst i artikkelen.

3 Vurdering av endringen

3.1 R - pålitelighet

N/A

3.2 A - tilgjengelighet

N/A

3.3 M - vedlikeholdbarhet

N/A

3.4 S - sikkerhet

N/A

3.5 L - levetid

N/A

3.6 Ø - økonomi

N/A

3.7 K - kapasitet

N/A

3.9 Høringskommentarer

Arbeidsgruppene har bestått av representanter fra Bane Teknikk, Energi og Teknologi. De foreslåtte kapitlene har vært til høring internt i Jernbaneverket, både formelt og uformelt.

3.9.1 Formell høring

Se dokument 201700616-5.

• Utbygging, InterCity – ga flere kommentarer, se saksnummer rett over.
• Infrastrukturprosjekter – ingen tilbakemelding
• Energi – ingen tilbakemelding
• Plan og Teknikk – ingen kommentarer

3.9.2 Uformell høring

• Energi
  • Energi, drift – ingen tilbakemelding
  • Energi, prosjekt – ingen tilbakemelding
  • Energi, plan – ingen tilbakemelding
• Infrastruktur/prosjekter – ingen tilbakemelding
  • Elkraft og tele – ingen tilbakemelding
  • Venjar-Langset – ingen tilbakemelding
  • Elektrifisering Trønder- og Meråkerbanen – ingen tilbakemelding
  • Farriseidet-Porsgrunn – ingen tilbakemelding
  • Teknisk operativ støtte Nord – ingen tilbakemelding
  • Teknisk operativ støtte øst – ingen tilbakemelding
  • Teknisk operativ støtte Sør – ingen tilbakemelding
• Sakkyndinge driftsledere – ingen tilbakemelding

4 Innstilling fra fagansvarlig

Innstiller på endringen. --Steinar Danielsen (diskusjon) 17. jan. 2018 kl. 09:24 (CET)

5 Behandling i godkjenningsrådet

5.1 Trafikk

ok--Erik Borgersen (diskusjon) 22. jan. 2018 kl. 10:01 (CET)

5.2 Prosjekter

ok

5.3 Infrastruktureier

ok --Nerbre (diskusjon) 21. jan. 2018 kl. 19:44 (CET)

5.4 Teknologi

ok--Christopher Schive (diskusjon) 22. jan. 2018 kl. 15:50 (CET)

5.5 Konklusjon

Endringen gjennomføres

-- Husk å endre kategori til \"Endringsartikler til godkjenning\" når forslaget er klart! --

6 Foreslått ny tekst

6.1 Hensikt og omfang

6.1.1 Hensikt

Hensikten med dette kapittelet er å angi krav for prosjektering og bygging av mate- og returforbindelser mellom banestrømforsyningsanlegg og sporet (kontaktledningsanlegget og returkrets). Kravene her er tilleggskrav for mate- og returforbindelser ut over krav i Felles elektro/Prosjektering og bygging og i Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Kraftsystem.

6.1.2 Omfang

Kravene gjelder for tilknytning av stasjonsanlegg iht. NEK 440:2011 ved hjelp av mateforbindelse til kontaktledningsanlegget og ved hjelp av returforbindelse eller utjevningsforbindelse til kjøreskinner. Aktuelle stasjonsanlegg er:

• Koblingsanlegg i matestasjoner og koblingshus
• Autotransformatorer
• Sugetransformatorer i kiosk (i motsetning til i mast)
• Kontaktledningsbrytere i kiosk (i motsetning til i mast)
• Sonegrensebrytere
• (Kondensatorbatterier, utgått)

Kravene gjelder for alle tillatte elektriske utforminger beskrevet i Kontaktledning/Prosjektering og Bygging/Kontaktledningsutforming#Elektrisk utforming. Andre relevante krav finnes i avsnittene:

• Krav til overspenningsbeskyttelse av høyspenningskabler: Felles elektro/Prosjektering og bygging#Isolasjonskoordinering og overspenningsbeskyttelse
• Generelle krav til kabellegging: Felles elektro/Prosjektering og bygging#Kabellegging og kabelkanaler
• Krav utjevning av kabelskjerm og tilkobling av returforbindelser: Felles elektro/Prosjektering og bygging#Jording og utjevning.
• Krav til langsgående mate- og returledninger i kontaktledningsanlegget: Kontaktledning/Prosjektering og bygging/Mate-, forsterknings- og forbigangsledning.

Kapittelet omfatter bare tilfeller der mate- og returforbindelser er utført som isolerte eller uisolerte ledere forlagt på kabelstige, direkte på vegg, eller nedlagt i kanaler, rør eller direkte i bakken. Kapittelet er ikke tilpasset at forbindelsene fremføres som luftledningsanlegg, men det er tillatt. I et slikt tilfelle må egne risikovurderinger gjennomføres.

6.2 Systemdefinisjon og anvendelsesbetingelser

Terminologi som er benyttet for mate- og returledere.
*) Teknisk regelverk omtaler ikke denne typen forbindelse.

Mateforbindelser består av faseledere som går mellom stasjonsanlegg iht. NEK 440 og kontaktledningsanlegget.

Returforbindelse går mellom stasjonsanlegg iht. NEK 440 og kjøreskinnene. I noen tilfeller går ikke driftsstrømmer i denne forbindelsen, og da fungerer den kun som en utjevningsforbindelse. Se for øvrig Figur 1.

6.2.1 Liste over sentrale termer

Mange definisjoner er hentet fra NEK EN 50122-1:2011 – én av flere normer som er publisert i NEK 900. Definisjonen av termene finnes ved å følge lenken til aktuell term.

• mateforbindelse
• mateledning
• mateleder
• matekabel
• returkrets
• returforbindelse
• returledning
• returleder
• returkabel
• kjøreskinne

6.3 Robusthet

6.3.1 Beskyttelse og redundans

Brudd i returkretsen er en feiltilstand som ikke umiddelbart vil bli detektert. Konsekvensen av et slikt brudd vil være høy spenning i returkretsen, manglende utmating, lysbue og/eller lokal oppvarming og i ytterste konsekvens manglende verndekning.

a) Redundans for returforbindelser: Retur- og utjevningsforbindelser mellom banestrømforsyningsanlegg og returkretsen skal være redundante slik at brudd i én leder ikke fører til brudd i forbindelsen. Se også NEK 900, EN 50122-1 avsnitt 10.3.1.

b) Sikker forlegning: Returledere direkte forlagt i grøft kan forlegges mellom matekabler for å øke sannsynligheten for deteksjon ved overgraving.

c) Ledertype for returforbindelse: Returforbindelse skal være utført med isolerte ledere eller med uisolerte kobberledere.

1. Utførelse: Uisolerte kobberledere i kabelkanal skal forlegges i termisk isolerende rør for å beskytte øvrige kabler i kabelkanalen mot oppvarming og skade.
2. Utførelse: Uisolerte kobberledere i jord skal være korrosjonsbeskyttet iht. krav i NEK 440 EN 50522:2010 Tillegg C.
3. Utførelse: For isolerte returledere er det ikke krav til spenningsnivå fordi isolasjonen er en korrosjonsbeskyttelse.

Fordeler ved uisolert kobberleder forlagt direkte i jord er:

• lederen fungerer som en jordelektrode,
• lederen har stor overbelastbarhet og tåler høy temperatur før den tar skade,
• lederen har lav kostnad.

Fordeler ved isolert returleder er:

• galvanisk overført spenning fra returlederen til jordoverflaten (skrittspenning) begrenses
• isolert leder kan forlegges i kabelkanal uten egne tiltak.

d) Kabelendebryter: Matekabler for koblingsanlegg og sonegrensebryterer skal utstyres med skillebryter ved tilkobling til kontaktledningsanlegget for enklere tilgang til vedlikehold av matekabel og stasjonsanlegg.

1. Utførelse: Dersom avgang i koblingsanlegg ikke har fjernstyrt skillefunksjon, jf. Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Koblingsanlegg #Systemkrav/Egenskaper d) Bestykning av avgang, skal skillebryteren være fjernstyrt for å sikre frakobling ved arbeid på kontaktledningsanlegg eller stasjonsanlegg.
2. Utførelse: I øvrige tilfeller skal skillebryteren være manuelt betjent.

6.3.2 Elektromagnetisk sameksistens – EMC

Krav til induktivt overført spenning til parallell infrastruktur er angitt Felles elektro/Prosjektering og bygging/Jording og utjevning

a) Elektromagnetisk sameksistens: Mate- og returledere skal forlegges slik at galvanisk og induktivt overført spenning til eksterne ledende deler ikke medfører fare.

1. Utførelse: Der ledende deler er lengre fra kabeltraseen enn ca. 2,5 meter kan det legges til grunn at det ikke oppstår fare som følge av galvanisk overført spenning.
2. Utførelse: Der alle lederne til et stasjonsanlegg ligger i samme trase og traseen er kortere enn 5 km kan det legges til grunn at det ikke oppstår fare som følge av induktivt overført spenning.

Galvanisk overført spenning er en risiko ved uisolerte ledere forlagt direkte i jord, fordi overflatepotensialet nær traseen da øker. Ledende deler nær traseen som fører et annet jordpotensial enn returpotensial gir opphav til en berøringsspenning. Slike ledende deler kan være metalliske gjerder og rekkverk, og ledende deler knyttet til andre jordnettverk enn returkretsen.

Induktivt overført spenning er en risiko ved lange parallellføringer mellom kabeltraseen og parallelle ledende deler slik som telekabler og gjerder, der belastningsstrøm er stor eller det er stor avstand mellom tur- og returstrøm.

(Kapasitivt overført spenning utgjør ikke en EMC-risiko for mate- og returforbindelser)

Returleder for Elutforming C fører, avhengig av belastning, en spenning mot jord. For at denne spenningen ikke skal bli tilgjengelig for berøring, gjelder:

b) Kobling mellom returforbindelse og returleder: På strekninger med sugetransformator og returledere (Elutforming-C), skal det etableres nedføring mellom returleder og kjøreskinner ved tilkobling av returforbindelse for matestasjonen.

c) Forskjellige føringsveier for mateforbindelser: Der hvor mateforbindelser har adskilte føringsveier, for eksempel i forskjellige traseer eller de går mot adskilte baner, skal det legges egen returforbindelse sammen med mateforbindelsen.

1. Utførelse: Denne returforbindelsen kan etablerers uten dublering siden redundans er iveratatt av de andre forbindelsene.
2. Begrunnelse: Fellesføring av retur- og mateforbindelse gjøres for å begrense induktivt overførte spenninger og redusere impedansen for mate- og returforbindelsen.

Kravet er mest relevant for matestasjon eller koblingshus der flere banestrekninger møtes og en matekabel forlegges i en egen trase i stor avstand fra øvrige kabler. Eksempler fra eksisterende anlegg er:

• Jessheim omformerstasjon avganger for Hovedbanen
• Lunner omformerstasjon avgang for Roa-Hønefossbanen

Mateledere som er ført parallelt med og nær sporet trenger ikke egen returleder tett inntil, da avstanden til kjøreskinner eventuelt returleder (i Elutforming C) er kort.

6.3.3 Merking

Spesielt er utilsiktet åpning av returkretsen farlig. Felles elektro/Prosjektering og bygging/Kabellegging og kabelkanaler#Merking har krav til merking av kabler slik at disse blir lett identifiserbare og feilaktig utkobling unngås.

a) Merking: I mangel av andre retningslinjer kan tidligere praksis for merking av kabler fortsatt benyttes, dvs. at kabel merkes med spenningsnivå, kabeltype og navn på linjeavgang. (Eks. 36 kV 1x400 PEX E. FETSUND)

6.4 Dimensjonering

Mate- og returforbindelser dimensjoneres for påregnelig drifts- og kortslutningsstrøm som angitt i Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Kraftsystem# Påregnelige påkjenninger og Felles elektro/Prosjektering og bygging/Jording og utjevning#Dimensjonering.

Lange mate- og returforbindelser vil gi spenningsforskjell over tilhørende seksjonering i kontaktledningsanlegget med lysbue som mulig konsekvens. Kontaktledning/Prosjektering/Seksjonering#Død-seksjoner angir grenseverdier for maksimal tillatt spenningsforskjell for forskjellige seksjonsdeler. Mulige tiltak er kraftigere dimensjonering av forbindelsene eller bruk av dødseksjoner.

Den påregnelige belastningen av returforbindelsen er avhengig av elektrisk utforming av kontaktledningsanlegget og mateenheter/transformatorer på stedet.

a) Dimensjonering av mateforbindelser: Mateforbindelser skal dimensjoneres med hensyn på påregnelig høyeste strøm for hver avgang.

b) Dimensjonering av returforbindelser: Returforbindelser skal dimensjoneres med hensyn på total påregnelig strøm for stasjonsanlegget.

c) Dimensjonering av returforbindelse for adskilte mateforbindelser: Returforbindelsen skal ha like stor strømføringsevne som mateforbindelsen den tilhører, se krav c) i avsnittet Elektromagnetisk sameksistens – EMC over.

1. Utførelse: Denne forbindelsen skal ikke påvirke dimensjoneringen av stasjonens øvrige returforbindelse.

Kontaktledningsanlegget er i mange tilfeller termisk svært overdimensjonert, ettersom det er dimensjonert ut ifra impedans/spenningsfall (Elutforming E) eller mekanisk styrke (Elutforming A, B og C). Derfor vil det kunne føre til unødig store kabeldimensjoner om matekabler dimensjoneres for samme termiske strømføringsevne som kontaktledningsanlegget.

Påregnelig strøm for mate- og returforbindelser omfatter mateenheters/transformatorers overlastbarhet, fordi termisk tidskonstant for kabler er kortere enn for mateenheter/transformatorer.