Bruer og konstruksjoner/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav

1 Hensikt og omfang

TRV:04843

Dette regelverket skal benyttes for prosjektering og bygging av følgende konstruksjoner på Bane NORs banenett:

• jernbanebruer¹⁾
• overgangsbruer
• andre bærende konstruksjoner²⁾
• forskaling, stillaser, reisverk og andre hjelpekonstruksjoner for utførelsen av byggearbeidet hvis de går over, under eller er plassert så nært inntil jernbane at et eventuelt sammenbrudd kan berøre jernbanen
• andre midlertidige konstruksjoner som kan berøre jernbanetrafikken

1. Definisjon, jernbanebru
2. Definisjon, bærende konstruksjoner

TRV:04844

Det skal regnes med en dimensjonerende brukstid på 100 år dersom ikke annet er angitt.

2 Standarder og håndbøker

TRV:08111

I de følgende avsnitt er det gitt hvilke standarder og håndbøker som skal benyttes.

Ved motstridende krav gjelder slik rangordning:

Første prioritet: Teknisk regelverk
Andre prioritet: Statens vegvesen håndbok N400 Bruprosjektering (2023)
Tredje prioritet: Eurokoden og øvrige standarder

1. Unntak: Teknisk regelverk kapittel 525 skal ikke kunne gi mildere krav enn Eurokoden. Ved eventuelle motstridende krav der Teknisk regelverk gir mildere krav enn Eurokoden skal kravet i Eurokoden følges, og feilen rapporteres ved å sende inn endringsforslag til Teknisk regelverk. Dette unntaket gjelder ikke krav hvor Eurokoden åpner for å gjøre egne bestemmelser i det enkelte prosjekt.

2.1 Standarder

2.1.1 Byggetegninger

TRV:08112

• NS 2400 Format og fortrykk på tegneark
• NS 2401 Målestokker
• NS 2402 Angivelse av pos. nr.
• NS 2410 Tegning av bærende metallkonstruksjoner
• NS 3037 Betongelementtegninger
• NS 3038 Angivelse av toleranser
• NS 8301 Tekst
• NS 8302 Linjer
• NS 8303 Projeksjonsmetoder
• NS 8304 Riss og snitt
• NS 8305 Markering av flater. Skravering
• NS 8306 Målsetting. Generelle regler
• NS 8307 Målsetting. Referanselinjer
• NS 8308 Målsetting. Metoder
• NS 8330 Tegninger for betongkonstruksjoner
• NS 8331 Armeringssymboler
• NS 8332 Armeringsspesifikasjoner
• NS-EN ISO 3766 Forenklet tegnemåte for armering i betong
• NS-EN ISO 5261 Forenklet tegnemåte for snitt av stenger og profiler
• NS-EN ISO 5457 Størrelse og layout på tegneark
• NS-EN ISO 8560 Tegnemåter for modulstørrelser, modullinjer og modulnett

2.1.2 Maskintegninger

TRV:08113

NS 1400 Alminnelige tegningsprinsipper

• NS 1403 Bokstaver og tall
• NS 1404 Generelle tegningsregler
• NS 1409 Tegning av gjengede deler
• NS 1410 Målsetting
• NS 1413 Toleranser – angivelse
• NS 1416 Bretting av tegningskopier
• NS 1418 Symboler og stykklistebetegnelser
• NS 1419 Angivelse av overflatebeskaffenhet
• NS 1421 Angivelse av sveiser
• NS 1424 Tegning av skruer
• NS 2410 Tegning av bærende metallkonstruksjoner
• NS-EN ISO 128-20 Generelle tegneregler. Grunnleggende prinsipper for linjer
• NS-EN ISO 1302 Angivelse av overflatebeskaffenhet for teknisk produktdokumentasjon
• NS-EN ISO 3098-2 Skrift. Latinsk alfabet, tall og tegn
• NS-EN ISO 6410-1 Gjenger og gjengede deler. Generelle bestemmelser

2.1.3 Konstruksjonsstandarder

Prosjekteringsstandarder med nasjonale tillegg og eventuelle rettelsesblad:

2.1.3.1 Generelt

TRV:08114

• NS-EN 1990:2002+A1:2005+NA:2016 Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner
• NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger
• NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg og anlegg
• NS 3450 Prosjektdokumenter for bygg og anlegg
• NS 3459 Elektronisk overføring av prosjektdata

2.1.3.2 Allmenne laster

TRV:08115

• NS-EN 1991-1-1:2002+NA:2008 Tetthet, egenvekt og nyttelast i bygninger
• NS-EN 1991-1-3:2003+NA:2008 Snølaster
• NS-EN 1991-1-4:2005+NA:2009 Vindlaster
• NS-EN 1991-1-5:2003+NA:2008 Termiske påvirkninger
• NS-EN 1991-1-6:2005+NA:2008 Laster under utførelse
• NS-EN 1991-1-7:2006+NA:2008 Ulykkeslaster

2.1.3.3 Trafikklaster

TRV:08116

• NS-EN 1991-2:2003+NA:2010 Trafikklast på bruer

2.1.3.4 Betongkonstruksjoner

TRV:08117

• NS-EN 1992-1-1:2004+NA:2008 Prosjektering av betongkonstruksjoner Del 1-1 Allmenne regler og regler for bygninger
• NS-EN 1992-2:2005+NA:2010 Prosjektering av betongkonstruksjoner – Del 2: Bruer
• NS-EN 12794:2005+A1:2007/AC:2008 Prefabrikkerte betongprodukter. Fundamentpæler

2.1.3.5 Stålkonstruksjoner

TRV:08118

• NS-EN 1993-1-1:2005+A1:2014+NA:2015 Prosjektering av stålkonstruksjoner Del 1-1: Allmenne regler og regler for bygninger
• NS-EN 1993-1-3:2006+NA:2015 Prosjektering av stålkonstruksjoner Del 1-3: Konstruksjoner av kaldformede tynnplateprofiler
• NS-EN 1993-1-4:2006/A1:2015 Prosjektering av stålkonstruksjoner Del 1-4: Konstruksjoner av rustfritt stål
• NS-EN 1993-1-5:2006+NA:2009 Prosjektering av stålkonstruksjoner Del 1-5: Plater påkjent i plateplanet
• NS-EN 1993-1-6:2007+NA:2009 Prosjektering av stålkonstruksjoner Del 1-6: Skallkonstruksjoner
• NS-EN 1993-1-7:2007+NA:2009 Prosjektering av stålkonstruksjoner Del 1-7: Plater påkjent normalt på plateplanet
• NS-EN 1993-1-8:2005+NA:2009 Prosjektering av stålkonstruksjoner Del 1-8: Knutepunkter og forbindelser
• NS-EN 1993-1-9:2005+NA:2010 Prosjektering av stålkonstruksjoner Del 1-9: Utmattingspåkjente konstruksjoner
• NS-EN 1993-1-10:2005+NA:2009 Prosjektering av stålkonstruksjoner Del 1-10: Materialets bruddseighet og egenskaper i tykkelsesretningen
• NS-EN 1993-1-11:2006+NA:2009 Prosjektering av stålkonstruksjoner Del 1-11: Kabler og strekkstag
• NS-EN 1993-1-12:2007+NA:2009 Prosjektering av stålkonstruksjoner Del 1-12: Konstruksjoner av høyfast stål
• NS-EN 1993-2:2006+NA:2009 Prosjektering av stålkonstruksjoner – Del 2: Bruer
• NS-EN 1993-5:2007+NA:2010 Prosjektering av stålkonstruksjoner – Del 5: Peler (spunt)

2.1.3.6 Samvirkekonstruksjoner

TRV:08119

• NS-EN 1994-1-1:2004+NA:2009 Prosjektering av samvirkekonstruksjoner av stål og betong Del 1-1: Allmenne regler og regler for bygninger
• NS-EN 1994-2:2005+NA:2009 Prosjektering av samvirkekonstruksjoner av stål og betong Del 2: Bruer

2.1.3.7 Trekonstruksjoner

TRV:08120

• NS-EN 1995-1-1:2004+A1:2008+NA:2010 Prosjektering av trekonstruksjoner - Del 1: Allmenne regler og regler for bygninger
• NS-EN 1995-1-1:2004/A1:2008 Endringsblad A1
• NS-EN 1995-1-1:2004/A2:2014 Endringsblad A2
• NS-EN 1995-1-2:2004+ NA:2010 Prosjektering av trekonstruksjoner - Del 1-2: Brannteknisk dimensjonering
• NS-EN 1995-2:2004+NA:2010 Prosjektering av trekonstruksjoner - Del 2: Bruer

2.1.3.8 Geoteknikk

TRV:08121

• NS-EN 1997-1:2004+A1:2013+NA:2020 Geoteknisk prosjektering – Del 1: Allmenne regler
• NS-EN 1997-2:2007+NA:2008 Geoteknisk prosjektering – Del 2: Prosjektering basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver
• NS-EN 1997-2:2007/AC:2010 Geoteknisk prosjektering – Del 2: Prosjektering basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver - Rettelsesblad AC.

2.1.3.9 Jordskjelv

TRV:08122

• NS-EN 1998-1:2004+A1:2013+NA:2021 Prosjektering av konstruksjoner for seismisk påvirkning - Del 1: Allmenne regler, seismiske laster og regler for bygninger
• NS-EN 1998-2:2005+A1:2009+A2:2011+NA:2014 Prosjektering av konstruksjoner for seismisk påvirkning - Del 2: Bruer
• NS-EN 1998-5:2004+NA:2014 Prosjektering av konstruksjoner for seismisk påvirkning - Del 5: Fundamenter, støttekonstruksjoner og geotekniske forhold

2.1.3.10 Aluminiumkonstruksjoner

TRV:08123

• NS-EN 1999-1-1:2007+A1:2009+NA:2009 Prosjektering av aluminiumkonstruksjoner - Del 1-1: Allmenne regler
• NS-EN 1999-1-1:2007/A2:2013 Prosjektering av aluminiumkonstruksjoner - Del 1-1: Allmenne regler- Endringsblad A2.
• NS-EN 1999-1-3:2007+NA:2010 Prosjektering av aluminiumkonstruksjoner - Del 1-3: Utmattingspåkjente konstruksjoner
• NS-EN 1999-1-3:2007/A1:2011 Prosjektering av aluminiumkonstruksjoner - Del 1-3: Utmattingspåkjente konstruksjoner- Endringsblad A1
• NS-EN 1999-1-4:2007+NA:2010 Prosjektering av aluminiumkonstruksjoner - Del 1-4: Konstruksjoner av kaldformede tynnplateprofiler
• NS-EN 1999-1-5:2007+NA:2010 Prosjektering av aluminiumkonstruksjoner - Del 1-5: Skallkonstruksjoner

2.1.3.11 Material og utførelsesstandarder

TRV:08124

• NS-EN 206:2013+NA:2014 Betong Del 1: Spesifikasjon, egenskaper, fremstilling og samsvar
• NS-EN 13670:2009+NA:2010 Utførelse av betongkonstruksjoner
• NS 3576-3:2012 Armeringsstål. Mål og egenskaper- Kamstenger B500NC
• NS 3576-4:2005 Del 4: Sveiste armeringsnett
• NS-EN 10080:2005 Armeringsstål. Sveisbar armering Del 1: Generelle krav
• NS-EN 10088-1: 2014 Rustfrie stål Del 1: Liste over rustfrie stålsorter
• NS-EN 10088-2: 2014 Rustfrie stål Del 2: Tekniske leveringsbetingelser for plater og bånd av korrosjonsbestandige stål for alminnelig bruk
• NS-EN 10088-3: 2014 Rustfrie stål Del 3: Tekniske leveringsbetingelser for halvfabrikata, stenger, tråd, profiler og blanke produkter av korrosjonsbestandige stål for alminnelig bruk
• NS-EN 10088-4: 2009 Rustfrie stål Del 4: Tekniske leveringsbetingelser for plater og bånd av korrosjonsbestandige stål for konstruksjonsformål
• NS-EN 10088-5: 2009 Rustfrie stål Del 5: Tekniske leveringsbetingelser for stenger, tråd, profiler og blanke produkter av korrosjonsbestandige stål for konstruksjonsformål
• NS-EN ISO 3506 Mekaniske egenskaper for korrosjonsbestandige festeelementer av rustfritt stål
• NS-EN 1090-2:2008+A1:2011 Utførelse av stålkonstruksjoner og aluminiumkonstruksjoner Del 2: Tekniske krav til stålkonstruksjoner
• NS-EN 1090-3: 2008 Utførelse av stålkonstruksjoner og aluminiumkonstruksjoner Del 3: Tekniske krav til aluminiumkonstruksjoner
• NS-EN 338: 2016 Konstruksjonstrevirke. Fasthetsklasser
• NS-EN 1194 NS-EN 14080:2013 Trekonstruksjoner. Limtre. Fastheter og bestemmelse av karakteristiske verdier

2.2 Håndbøker

TRV:08125

• Statens vegvesen håndbok N400 Bruprosjektering (2023)
  • Kravene i N400 som er relevante for jernbanekonstruksjoner skal benyttes i prosjektering, sammen med tillegg eller modifikasjoner i Teknisk regelverk
  • Kapittel 2 "Kontroll og godkjenning" gjelder ikke, her henvises til krav i Teknisk regelverk
  • Kapittel 13 "Bruer i driftsfasen" gjelder ikke

For konstruksjoner som omfattes av Teknisk regelverk, er det Bane NOR som er dispensasjonsmyndighet for krav, herunder også krav som det er henvist til i Håndbøker og andre regelverk.

For konstruksjoner som berører flere myndighetsområder kan det være nødvendig å søke dispensasjon også fra gjeldende myndigheter.

3 Spesielle krav

Jernbanebruer skiller seg fra andre bruer hovedsakelig ved at de skal kunne motstå en meget stor horisontalkraft uten særlig forskyvning, og ved at tillatt nedbøyning forårsaket av trafikklast er liten. For at disse krav skal kunne oppfylles, må underbygningen så vel som overbygningen være betydelig stivere enn hva samme vertikallast skulle tilsi på andre bærende konstruksjoner. Krav til underbygningens stivhet i lengderetningen er gitt i kapittel 5 Laster, avsnitt 6.4.

3.1 Dilatasjonslengde

TRV:04845

For bruer med gjennomgående ballast skal tillatt dilatasjonslengde (målt fra fast lager eller fra dilatasjonssentrum (termisk sentrum)) ikke være større enn 120 m for betong- og samvirkebruer, og 90 m for stålbruer.

TRV:04846

For bruer med dilatasjonslengder som overskrider disse mål, skal det benyttes glideskjøt i sporet. Se også Bruer_og_konstruksjoner/Prosjektering og bygging/Laster#Veiledning om langsgående_krefter.

3.2 Drenering

TRV:04847

Brudekkets fall mot avløp skal være ≥ 1:70 både i tverr- og lengderetning.

1. Unntak: Hvis avløp lages for hver 10. m, kan fall i lengderetningen sløyfes.

TRV:04848

Der dreneringsvannet skal føres videre ved skjøting av andre rør, skal det innstøpte røret være av rustfritt stål.

TRV:04849

Ved søyler og over trafikkerte veier skal vannet føres ned i rør.

1. Utførelse: Vannavløp skal lokaliseres slik at underliggende konstruksjoner og trafikkerte arealer ikke nedfuktes.
2. Utførelse: I nedløpsområdet skal det sørges for nødvendig erosjonssikring.

TRV:04850

Når brua går over vann eller utmark, kan vannet slippes direkte ned. Avløpsrør av plast kan i slike tilfeller aksepteres.

Figur: Detalj for vannavløp

3.3 Fuktisolasjon

TRV:04851

a) For betongkonstruksjoner med ballastspor skal betongoverbygningens overside og kantbjelkers innside påføres fuktisolering type A3 iht. prosess 87.13 etter Statens vegvesen håndbok R762, Prosesskode - 2 (2018).

TRV:04852

b) For trekonstruksjoner skal dekkets overside påføres fuktisolering type A3-4 Topeka 4S med et beskyttelseslag iht. prosess 87.134 og 87.141 etter Statens vegvesen håndbok R762, Prosesskode - 2 (2018).

TRV:04853

c) For stålkonstruksjoner skal Bruer/Prosjektering_og_bygging/Overflatebehandling_av_stålkonstruksjoner#Beleggsystemer system 6 eller system 7 følges. I tillegg skal det legges 2 lag fiberduk over ståldekke før utlegging av ballast.

TRV:04854

d) Type fuktisolasjon skal angis på oversiktstegningen.

3.4 Ballast

Krav til ballasthøyde på bruer er gitt i Overbygning/Prosjektering/Ballast#Profiler på hardt underlag. For hastighet over 200 km/h skal ballasthøyde økes i henhold til Overbygning/Prosjektering/Ballast#Ballastprofiler for hastighet over 200km/h.

3.5 Bredde

TRV:04855

Horisontal avstand fra senterlinje spor til kantbjelke eller annen fast installasjon som ligger over brudekket skal være ≥ 2200 mm.

1. Unntak: Avstand til kabelkanal skal plasseres iht. Felles_elektro/Prosjektering_og_bygging/Kabellegging_og_kabelkanaler#Kabelfritt_profil
2. Unntak: For ståltraubruer som erstatter fastsporbruer på eksisterende infrastruktur kan horisontal avstand fra senterlinje spor til kantbjelke beregnes utelukkende i henhold til minsteprofil for den aktuelle banen, hastighet og kurvatur på brustedet (eventuelt redusert minste bredde).

Avstand fra senterlinje spor til innside rekkverk eller støyskjerm skal ved ulike kjørehastigheter være, se Tabell: Krav til bredde ved ulike kjørehastigheter.

Tabell: Krav til bredde ved ulike kjørehastigheter

Hastighet (V) [km/h]	Bredde [mm]
0 ≤ V ≤ 100	≥ 3100
100 < V ≤ 200	≥ 3300
200 < V ≤ 300	≥ 3500

3.6 Rekkverk

Rundt konstruksjoner skal gjerde til vern mot alminnelig ferdsel vurderes spesielt i henhold til Underbygning/Prosjektering og bygging/Gjerder/Gjerde til vern mot alminnelig ferdsel. Dette gjelder for eksempel på toppen av vingemurer.

TRV:04856

Rekkverk skal beregnes for en belastning på håndlisten lik 0,5 kN/m i ugunstigste retning.

TRV:04857

Bane NORs standard rørrekkverk eller tilsvarende skal benyttes på ikke offentlige gangbaner. For offentlige gangbaner skal regler i Statens Vegvesen V161 og N101 benyttes.

3.6.1 Bane NORs standard rørrekkverk

TRV:04859

Som rekkverkstender skal det benyttes I 80 x 1200. (Eventuelt IPE 80 x 1200). Se Figur: Rekkverkstendere.

1. Utførelse: Rekkverkstenderne skal leveres i varmforsinket utførelse, etter NS-EN ISO 1461:2022.
2. Utførelse: Varmforsinkingen skal utføres etter at kapping, sveising og boring av hull er utført, og skal være i henhold til NS-EN ISO 1461:2022, klasse B.
3. Utførelse: Alle skarpe kanter avslipes med radius min. 2 mm.
4. Utførelse: Gjenger utført etter at varmforsinkingen er utført, skal korrosjonsbeskyttes.
5. Utførelse: Maks. avstand mellom stendere skal være 2,0 m. Mer estetisk riktig form kan vurderes.
6. Utførelse: Bolter i utsparing skal støpes med ekspanderende mørtel slik at mørtelen har svak ekspansjon i plastisk fase. Innstøpingsmørtelen skal minst tilfredsstille fasthetsklasse B45. Med hensyn til kvalitet og dimensjoner for bolter vises det i Figur: Plan av forankringsplate og fotplate samt oppriss rekkverk. Boltenes innbyrdes plassering skal sikres under utstøpingen. Denne skal utformes slik at god utstøpning oppnås. Denne sikringen kan kombineres med bolteforankringsplate og fotplate. Utsparinger skal være rengjort og uten forurensninger eller rester av trematerialer, isopor e.l.
7. Utførelse: Kabelrør av glatt plast, min Ø32 mm utvendig, skal støpes inn ved rekkverkstolper som skal utjevnes til returkretsen. Hvilke stolper det gjelder, bestemmes av jordingsplanen

Figur: Rekkverkstendere

Figur: Plan av forankringsplate og fotplate

Figur: Oppriss rekkverk

3.7 Kontaktledningsmast

TRV:04860

Kontaktledningsmast plasseres på kantbjelke eller på konsoll utenfor bruas rekkverk .

1. Utførelse: Rør av glatt plast min Ø50 mm utvendig skal støpes inn i kantbjelke/konsoll 150 mm over dekket og føres inn sentrisk under kontaktledningsmasten.

3.8 Bruavslutning

TRV:04861

Bruoverbygning under sporet skal alltid avsluttes vinkelrett på sporet.

1. Utførelse: På kulverter som danner skjev kryssing med jernbanelinjen, skal dekket gis en utkraging for at avslutningen skal bli vinkelrett.
2. Utførelse: Bredden på utkragingsplaten skal være 3,2 m sentrisk om spormidte.

TRV:04862

Nye konstruksjoner skal utføres med overgangsplater.

1. Utførelse: Overgangsplatenes lengde skal være 3,5 m, med bredde 3,2 m og helning ca. 1:5 bakover fra frontveggen.
2. Unntak: For mindre prefabrikkerte kulverter (H < 3,5 m) kan overgangsplatenes lengde være 2,5 m.
3. Utførelse: Overgangsplatene skal ha en leddet forbindelse som ved innfestingspunktet ligger i slik høyde at overkant overgangsplate ligger like høyt som overkant brudekke.

3.9 Estetiske krav

TRV:04863

Det skal tas hensyn til bruenes estetiske utforming og landskapsmessige tilpasning. Spesielt gjelder dette bruer som er iøynefallende og som vil dominere sine omgivelser, men også mindre bruer i by og tettbygde strøk skal gis en tiltalende form.

3.10 Antall spor pr. bru

TRV:04864

Ved bygging av bjelkebruer og platebruer på dobbeltsporede strekninger skal det velges en konstruksjonsløsning som tillater at bæringen for ett av sporene kan byttes i løpet av bruas levetid samtidig som det kan gå trafikk på det andre sporet.

3.11 Utskifting av lagre

TRV:04865

Ved lagrene skal både over- og underbygningen utformes slik at overbygningen kan løftes og lagrene avlastes.

TRV:04866

Framgangsmåte og plassering av donkraft ved løfteoperasjonen skal påføres i egen tegning.

1. Utførelse: Det skal bare regnes med permanente laster.

3.12 Stålrør-kulverter

TRV:04867

Høyden fra underkant sville til overkant stålrør skal være minimum 1,10 meter. Se forøvrig Statens vegvesen håndbok V220 Geoteknikk i vegbygging (2023)

3.13 Standard elementkulverter

Avsnittet har for tiden ikke noe innhold

3.14 Brannsikkerhetskrav til bygningsmaterialer

TRV:04868

Bygningsmaterialer i løsmassetunneler over 100 m, og lukkede snø- og rasoverbygg over 100 m skal tilfredsstille brannsikkerhetskrav til bygningsmaterialer (TSI-SRT 4.2.1.3)

TRV:04869

For løsmassetunneler under 100 m, og snø- og rasoverbygg under 100 m skal det foretas en helhetsvurdering av konsekvenser og virkemåte i brannsituasjonen som skal legges til grunn for valg av bygningsmaterialer.

3.15 Fri overhøyde over vassdrag

TRV:04870

Fri høyde over vassdrag skal være minst 0,5 m over beregnet vannstand for dimensjonerende flom.

Større klaring er ofte nødvendig når flommen har stor vannhastighet og fører med seg drivende gjenstander eller vassdraget er utsatt for is-gang.

For dimensjonerende vannføring (flom), se Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering/Dimensjonerende vannføring

3.16 Midlertidige konstruksjoner

TRV:08235

Midlertidige konstruksjoner skal prosjekteres etter klasse B1 eller B2 iht. NS-EN 12812:2008.

Det skal fremkomme tydelig i dokumentasjonen hvilken klasse som er valgt. Valg av andre forutsetninger skal dokumenteres og begrunnes.

Faktorer som grunnforhold og fundamentering av midlertidige konstruksjoner skal dokumenteres.

Med midlertidige konstruksjoner forstås forskaling, stillaser, reisverk og hjelpekonstruksjoner for utførelse av konstruksjonsarbeider.

Midlertidige konstruksjoner som går over, under eller er plassert så nært inntil jernbanen at et eventuelt sammenbrudd vil påvirke jernbanens evne til å framføre tog er underlagt samme krav til prosjekteringskontroll og teknisk godkjenning som permanente konstruksjoner, se Bruer og konstruksjoner/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav/Prosjekteringskontroll og teknisk godkjenning.

4 Typiske tverrsnitt

4.1 Generelt

Tradisjonelle åpne stålbruer slik vi kjenner dem fra tidligere, vil som regel ikke lenger være aktuelle. Det er to årsaker til dette. Økt kjørehastighet medfører strengere krav til et godt justert spor. En god justering og et rasjonelt linjevedlikehold krever at sporet ligger i ballast som på linjen for øvrig. For det andre avgir rene stålbruer betydelig støy i og med at konstruksjonen blir satt i svingninger ved togpassering. Tykkelsen på brudekket som bærer sporet er viktig for å dempe lyden. Derfor vil stålbruene heretter stort sett bli bygget som samvirkekonstruksjoner.

4.2 Skisseeksempler på typiske tverrsnitt (rekkverk ikke vist)

4.2.1 Betongkonstruksjoner

Platebru L = 2 - 10 m

Figur: Traubru L = 10 - 25 m

En-bjelkebru L = 10 - 25 m

Figur: To-bjelkebru L = 25 - 40 m

Figur: Bru med kassetverrsnitt L = 40 - 200 m

4.2.2 Samvirkekonstruksjoner

Figur: Stålplatebærere med betongdekke L = 25 - 40 m

Figur: Stålplatebærer med mellomliggende betongdekke L = 30 - 50 m

Figur: Stålkassebærer med betongdekke L = 40 - 80 m

5 Prosjekteringskontroll og teknisk godkjenning

TRV:08325

Prosjekteringskontroll: Prosjektering av konstruksjoner skal kontrolleres i henhold til NS-EN 1990:2002+A1:2005+NA:2016 pkt. NA.A1.3.1(903) Prosjekteringskontroll. Prosjekteringskontrollen skal også omfatte kontroll opp mot Teknisk regelverk og eventuelle andre relevante standarder, veiledere eller håndbøker som måtte gjøre seg gjeldende for den aktuelle konstruksjonen.

Alle konstruksjoner som går over, under eller er plassert så nært inntil jernbanen at et eventuelt sammenbrudd vil påvirke jernbanens evne til å framføre tog skal kontrolleres etter prosjekteringskontrollklasse PKK3.

1. Unntak: For konstruksjoner som ikke bærer trafikklaster og som ved et eventuelt sammenbrudd ikke vil medføre større konsekvens for jernbanens evne til å framføre tog, kan det benyttes prosjekteringskontrollklasse PKK2. Valg av prosjekteringskontrollklasse PKK2 skal dokumenteres i hvert enkelt tilfelle.

Hensikten med prosjekteringskontroll er å verifisere at prosjekteringen er utført og dokumentert i henhold til gjeldende regelverk.

Eksempler på konstruksjoner nært spor, som ikke bærer trafikklaster, hvor valg av prosjekteringskontrollklasse PKK2 kan være aktuelt:

• Enkle midlertidige konstruksjoner.
• Enkle snøoverbygg.
• Ordinære plattformer.
• Støttevegger med konstruksjonshøyde lavere enn 4 meter som ikke støtter skrånende terreng.
• Vannsikringsløsninger i tunneler som ikke inngår i stabilitetssikringen.

TRV:07992

Teknisk godkjenning: Alle konstruksjoner i prosjekteringskontrollklasse PKK3 som vil påvirke jernbanens evne til å framføre tog ved et eventuelt sammenbrudd skal sendes inn til teknisk godkjenning ved å benytte: Bestillingsskjema for teknisk godkjenning av konstruksjoner.

Bestilling av teknisk godkjenning må foretas av personell ansatt i Bane NOR, og skjemaet er derfor ikke åpent for eksterne. Eksterne byggherrer skal søke om tillatelse for tiltak nær jernbane etter jernbaneloven § 10.

Teknisk godkjenning skal foreligge før oppstart bygging.

Hensikten med teknisk godkjenning er å danne en ekstra sikkerhetsbarriere mot Bane NORs topphendelser, og å gi infrastruktureier tillit til at den tekniske standarden på konstruksjoner som bygges langs Bane NORs banenett er tilfredsstillende. Dette gjøres ved å verifisere at det er utført og dokumentert en prosjekteringskontroll av god kvalitet i henhold til gjeldende regelverk, og at alle avvik i kontrollrapporten er lukket.

Prosjekteringskontrollens kvalitet vurderes enten ved at teknisk godkjenningsansvarlig følger opp prosjekteringskontrollen, eller ved at teknisk godkjenningsansvarlig utfører en stikkprøvekontroll av prosjekteringen i tillegg til saksbehandling. En kombinasjon av disse tiltakene kan også i enkelte tilfeller være aktuelt.

Teknisk godkjenning gis når nødvendig dokumentasjon er innsendt og kontrollert, og alle avvik fra prosjekteringskontroll og eventuell stikkprøvekontroll er lukket.

Bane NORs tekniske godkjenning representerer ingen overtagelse av ansvar for eventuelle feil eller mangler som måtte forekomme i prosjekteringsdokumentene.

TRV:04873

Utover de generelle bestemmelsene i Felles bestemmelser/Generelle bestemmelser, skal reglene for dokumenthåndtering for prosjektering og bygging av bruer i dette avsnittet følges.

TRV:04874

Dokumentasjon som sendes til teknisk godkjenning skal inneholde:

• Konstruksjonsberegninger med vedlegg
• Tegninger
• BIM-modell hvis modellbasert prosjektering
• Rapport fra prosjekteringskontroll

TRV:04875

Teknisk regelverk tillater modellbasert prosjekteringskontroll og teknisk godkjenning. Teknisk godkjenningsansvarlig forbeholdes likevel retten til å kunne kreve tegninger der det anses som hensiktsmessig.

Merk at det også ved modellbasert prosjektering som et minimum kreves oversiktstegning i henhold til TRV:04897 og bruprotokollskisse i henhold til TRV:08391

For prosjekteringskontroll og teknisk godkjenning av BIM-modell gjelder følgende:

Oppstartsmøte

• Ved oppstart av prosjekteringskontrollen kan det ved behov kreves et oppstartsmøte med prosjekterende, kontrollerende og byggherre.

Innlevert dokumentasjon

• Ved modellbasert prosjekteringskontroll og teknisk godkjenning skal det leveres følgende tilleggsdokumentasjon:
  • BIM-gjennomføringsplan for prosjektet
  • Beskrivelse av fagmodellen
• Modellen leveres i åpent format, fortrinnsvis IFC. Dersom det er ønskelig med leveranse andre formater, skal dette avklares med Bane NOR i forkant av leveranse.

TRV:04876

For overgangsbruer skal også følgende dokumenter legges ved til søknad om teknisk godkjenning:

• For riksvei og fylkesvei: Godkjenningsbrev fra Vegdirektoratet.
• For kommunale veier: Godkjenningsbrev fra kommunen.
• For private overgangsbruer skal Bane NORs regler for prosjekteringskontroll og teknisk godkjenning benyttes.

TRV:04877

Ved store eller prinsipielle endringer av en prosjektert løsning skal det vurderes om tegningene som omfattes av endringen må oversendes Bane NOR for ny godkjenning. Godkjenning skal foreligge før bygging igangsettes.

TRV:07872

Forprosjekt for bruer og andre sporebærende konstruksjoner skal sendes til teknisk kontroll av brukonseptet før detaljprosjektering igangsettes dersom prosjekteringen gjelder:

• konstruksjoner som ikke inngår i en byggherrestyrt utførelsesentreprise, for eksempel totalentreprise, OPS, osv.
• jernbanebruer med spennvidde over 60 m
• jernbanebruer med totallengde på over 200 m
• bruer på utfordrende grunnforhold
• nytt eller utradisjonelt brukonsept

Som grunnlag for kontrollen skal det som minimum foreligge en oversiktstegning. Denne suppleres med eventuelle detaljer av betydning for kontrollen. I tillegg skal det foreligge en beskrivelse av statisk system, fundamenteringsmetode, materialvalg osv. I tilfeller hvor monterings- eller byggemetode er avgjørende, skal dette også beskrives.

Konseptkontroll utføres før oppstart av detaljprosjektering som et risikoreduserende tiltak. Ordningen skal tilrettelegge for tidlig tilbakemeldinger fra Bane NOR til prosjekterende. Fokusområder er å klargjøre hvilke tekniske krav som stilles, mulige utfordringer og dokumentasjonskrav.

5.1 Konstruksjonsberegninger

5.1.1 Innhold

TRV:04879

Beregningene skal innledes med en innholdsfortegnelse.

TRV:04880

Det skal tegnes en prinsippskisse som viser det statiske system og de viktigste elementstørrelsene. Når montasje, støpeetapper etc. innvirker på bæreevnen i byggstadiet eller i sluttstadiet, skal dette nevnes eksplisitt i innledningen av beregningen.

TRV:04881

Beregningene skal inkludere alle belastningstilfeller som er dimensjonerende for konstruksjonens forskjellige deler. Prinsippskisser som viser plassering av den bevegelige lasten for maksimalverdier i gitte knutepunkt skal vises.

TRV:04882

Beregningene skal være tydelig utført med figurer og forklarende tekst, henvisninger og opplysninger om belastningsantakelser slik at de kan følges og kontrolleres.

TRV:04883

Hvis beregningsmåte, formler, antakelser eller tabellverdier som ikke er alminnelig kjent brukes, skal forklaring og litteraturhenvisning gis.

TRV:04884

I konstruksjonsberegninger for spennbetongkonstruksjoner skal rekkefølge for oppspenning av forskjellige armeringsenheter angis.

TRV:04885

Separate omhyllingsdiagram for snittkrefter skal alltid tegnes opp som skisse i beregningene, uansett om beregningene er utført vha. et regneprogram eller ikke.

TRV:04886

Geoteknisk og evt. ingeniørgeologisk rapport skal vedlegges til beregningene.

TRV:04887

For bruer over veier, fjorder, sund, vassdrag, elver eller seilbart områder skal nødvendige dokumenter fra ansvarlig myndighet (Statens Vegvesen, NVE, Kystverket, havnevesen, osv.) vedlegges til beregninger.

5.1.2 Dokumentasjon

5.1.2.1 Dokumentasjon av programmer

TRV:04888

Dokumentasjonen skal inneholde:

• programnavn, utvikler, versjonsnummer
• kort beskrivelse av:
  • programinnhold
  • regnemetode
  • forskrifter
  • særegenheter
  • anvendelsesbetingelser

1. Unntak: Kortbeskrivelsen kan bortfalle ved standardprogrammer, hvis grunnlag, forutsetninger og bruksområder regnes som alminnelig kjent.

5.1.2.2 Dokumentasjon av beregninger

Generelt

TRV:04889

Sammenhengen i beregningen skal korrekt dokumenteres med henblikk på problemstil­lingen og resultatene. For alle inn- og utgående data skal følgende kvalitetsstandard overholdes:

• oversiktlig og entydig oppsett (framstilling)
• angivelse av side hhv. avsnitt med dato og innhold

Presentasjon av inngående og utgående data i databeregninger

TRV:04890

De inngående data (inndata) som er benyttet i databeregninger skal skrives ut av dataprogrammet.

Utgående data i databeregninger skal presenteres i form av:

• beskrivelse (informasjon i form av tekst)
• resultatlister (tabeller). Tallverdier som senere benyttes i den grafiske framstillingen skal innringes.
• Ved benyttelse av resultatene i videre beregninger, skal det angis hvor disse er hentet fra.
• grafisk framstilling (plotting) (omhyllingsdiagram). Denne må spesielt tilstrebes hvis resultatene består av større datamengder, f.eks. metode med finite elementer. Framstillingen må muliggjøre tilstrekkelig presis lesning for senere bruk av dataene (verdiskala), og suppleres med tallverdier.
• plott av hvert lasttilfelle som har betydning for dimensjoneringen
• det tegnes eget plott for egenlast (i spennarmerte konstruksjoner skilles mellom egenlast betong og påført egenlast (ballast, sviller, skinner etc.))
• omhyllingsdiagram for både bruks- og bruddgrensetilstanden skal alltid tegnes

5.1.2.3 Kontroll av beregninger

TRV:04891

Den som har utført konstruksjonsberegningene skal kontrollere om resultatene er sannsynlige, og skal lage oppgaver over art og omfang av denne kontrollen.

Art og omfang av kontrollen retter seg etter det aktuelle anvendelsestilfelle og er avhengig av kompleksitetsgraden og kostnaden av den beregnede konstruksjonen samt av den nøyaktighet som er krevd.

TRV:04892

Systemvalg og gjennomføring av beregningene skal i prinsippet foretas uavhengig av den forelagte beregningen, om mulig direkte på grunnlag av konstruksjonstegningene.

TRV:04893

Hvis kontrollen gjennomføres som databeregning, skal det program som er benyttet for kontrollen være uavhengig. Ansvaret for anvendeligheten av det dataprogram som er nyttet ved denne kontrollen og for uavhengigheten av resultatene, ligger hos den som kontrollerer.

TRV:04894

Databeregninger kan kontrolleres med manuelle kontrollmetoder:

• fullstendig uavhengig beregning
• kontroll av hovedresultater (f.eks. maksimalverdier), inklusive:
  • vurdering av resultatenes størrelsesorden
  • likevektskontroll
  • deformasjonskontroll

5.2 Tegninger

TRV:04895

a) Tegningene skal leveres som datafiler på egnet lagringsenhet. Filene skal være av vektorformat som kan leses av AutoCad og PDF iht. forskrift om IT-standarder i offentlig sektor.

TRV:04896

b) Arbeidstegninger skal utføres i format A1. Tegninger for kontroll/godkjenning kan sendes i format A3.

5.2.1 Krav til oversiktstegninger

TRV:04897

a) For alle brukonstruksjoner skal det utarbeides en egen oversiktstegning med relevante opplysninger som angitt nedenfor.

1. Utførelse: Det skal i tekstfeltet opplyses om lastmodell som konstruksjonen er beregnet for, materialkvaliteter og grunnforhold. Også fuktisolasjon skal angis.
2. Utførelse: Dersom konstruksjonen utføres av allerede godkjente elementtegninger, skal nummerhenvisning til disse tegningene påføres oversiktstegningen.
3. Utførelse: Tegningen skal vise oppriss, plan og nødvendig antall snitt. Oppriss og plan tegnes normalt i målestokk 1:100. For store bruer kan målestokk 1:200 eller 1:500 benyttes.

TRV:04898

b) På oversiktstegninger skal følgende angis for oppriss:

• Jernbanens lengdemåling (km), skal øke mot høyre, dvs. retning Oslo skal være til venstre på tegningen (retning Trondheim til venstre for de bruer som ligger nord for Trondheim)
• Sporets stigning eller fall (mot høyre) eller eventuell vertikalradius
• Faste og bevegelige lagre. Ved henvisning til detaljtegning angis framgangsmåten bruoverbygningen skal løftes på ved bytte av lager.
• Skråningshelning på fylling eller skjæring
• Vannstand (HHV eller MV, LV, LRV)
• Grunnvannstand
• Tillatte grunnpåkjenninger
• Jordarter angis med omtrentlige grenser
• Kotehøyder på fundamenter (u.k. angis, dog ikke ved fjell, her angis o.k.)
• Fjellkontur
• Fjellkoter med angitte posisjoner, f.eks. 4 m til høyre for bruaksen
• Markprofiler under midtlinje og eventuelt under ytterkant
• Vannrør i gjennomskjæring
• Kotehøyder for skinneoverkant ved begge ender av brua
• Teoretiske spennvidder og sum spennvidder angitt i meter (målt langs bruaksen)
• Totallengde inkludert landkar angitt i meter
• Plassering av dilatasjoner
• Pælemateriale
• Landkar og søyler (akser) nummereres (nr. 1 nærmest Oslo)
• Lysåpning (fri høyde under bru) og minimum horisontal avstand vinkelrett fra spormidt til nærmeste søyle eller lignende

TRV:04899

c) På oversiktstegninger skal følgende angis for plan:

• Jernbanens kilometer i krysning med senterlinje underliggende vei, eventuelt også veiens lengdemåling i samme punkt
• Krysningsvinkel mellom bane og vei (angis i 1. kvadrant med jernbanelinjen som x-akse)
• Inndeling i kjørebane, gangbane osv. med angitt mål (gjelder underliggende vei)
• Horisontale radier
• Vannavløp for bruer (og underliggende vei)
• Nivellementsbolter over støtte på alle bruer som ikke er direkte fundamentert på fjell
• Stedsnavn i begge retninger for både jernbane og vei. For jernbanen skal banestrekning angis, endestasjoner med nærmeste stasjon skal angis i parentes.

Eksempel:

Figur: Stedsnavn retning

• Nordpil
• Skråningshelning
• Fundamenter skal stiples inn.
• Vassdragets navn.
• Strømretning
• Strandlinje ved HHV.
• Snittene skal markeres (ses i retning økende km).

TRV:04900

d) På oversiktstegninger skal følgende angis for snitt:

• Tverrsnitt vinkelrett bru (sett i økende km).
• Avstand fra spormidte til innside rekkverk skal angis i meter.
• Helning av underliggende vei eller vertikalradius.
• Skråningshelninger

TRV:04901

e) Dersom situasjonsplan ikke vises på egen tegning, kan det være hensiktsmessig å vise den nederst på oversiktstegningen, som regel i målestokk 1:1000 eller i målestokk 1:2000. Brustedet skal innringes.

5.2.1.1 Tegningsfortegnelse

TRV:04902

a) Egen tegningsliste skal vedlegges tegninger.

5.2.1.2 Merknader i tekstfelt

TRV:04903

a) Under merknader skal det angis trafikklast, dvs. lastmodellen som brua er beregnet etter. Videre skal det opplyses om byggematerialer med angivelse av kvalitetskrav og krav til fuktisolasjon på brudekket.

5.2.1.3 Krav til tittelfelt

TRV:04904

a) Riktig betegnelse av konstruksjonen skal finnes i tittelfeltet på alle tegninger. Bestilleren skal opplyse bruprosjektøren om stedsnavn, banestrekning og km i bruas midt. På dobbelsporede strekninger angis km i utgående spor. De samme betegnelser skal også påføres konstruksjonsberegningenes framside og permrygg.

Bane NOR betegner beliggenheten av sine bruer ved å påføre km fra Oslo samt banestrekning (km fra Trondheim for de bruer som ligger nord for Trondheim). Målepunktet angis midt på brua (dvs. midt mellom landkarenes akser).

En skiller alltid mellom bruer som bærer jernbanetrafikk og bruer som krysser over jernbanelinjen (overgangsbruer).

TRV:04905

b) Bruene skal gis betegnelser analogt med eksemplene nedenfor:

• Eksempel 1:Bru over Glomma ved Fetsund, Lillestrøm - Charlottenberg km 29,50.
• Eksempel 2:Undergang for E69 ved Lora, Dombås - Åndalsnes km 370,68.
• Eksempel 3:Overgangsbru for RV 35 ved Ramsrud, Oslo - Gjøvik km 61,10.

TRV:04906

c) I tillegg til disse krav skal tegningen kompletteres (når brua er ferdigbygget) med visse opplysninger. Se avsnitt om bruprotokollskisse

5.2.2 Mål- og armeringstegninger

Mål- og armering skal med unntak av mindre konstruksjoner vises på separate tegninger.

På måltegning skal alle mål som er nødvendige for utsettingen (koordinater etc.) vises.

På måltegning som viser fundamentering med pæler skal største beregnede pælelast og pæletype angis. Pælene skal nummereres.

Støpefuger skal vises så vel på måltegninger som på armeringstegninger.

På armeringstegning skal armeringsstengenes utstrekning og antall vises. Stengene skal gis pos.nr. og vises i plan eller oppriss og som snitt.

5.3 Bruprotokollskisse

TRV:08391

Når konstruksjonen er godkjent og utført, skal den prosjekterende opprette en bruprotokollskisse basert på oversiktstegningen.

I prinsipp skal skissen kun inneholde plan, oppriss og et typisk tverrsnitt. Mal for skissen finnes i Maler for bruprotokollskisser. Tittelfelt velges iht. Felles_bestemmelser/Generelle_bestemmelser#Tittelfelt_og_maler_for_tekniske_tegninger.