Vis kilden til 510 2020 Endringsartikkel 2559

= Endringsinformasjon =
{| class="wikitable"
|-
| EndringsID || 2559
|-
| Forslagsdato || 21.01.2020
|-
| Forslagsstiller || Øyvind Stensby
|-
| Klassifisering || Kravendring
|-
| Bok || 510 Felles elektro
|-
| Kapittel || 5 Kabellegging og kabelkanaler
|-
| Avsnitt || 2.5.3 Rørgater og 2.11 Kabelinnføring i eltekniske hus
|-
| Forslagstekst || Forslagsteksten er hentet fra henvendelse fra Bjørn Erik Skahjem i CSD AS:

Påstanden er: 
Tetting av gjennomføringer som kommer inn gjennom yttervegg og under bakken skal ikke branntettes. Dette gjelder både innsiden av trekkerør og tetting direkte i betong. Utfordringen med disse gjennomføringer er vann, gnagere, smuss og gass. Valgt tetteløsning må kunne dokumenteres å forhindre innsig av dette. Å skrive branntetting vil gi uønskede løsninger, og bør defineres som over og i grunn/terreng. Samtidig bør kravet til tettingene være noe høyere enn «egnet».

Argumentasjon mot branntetting:
Branntettinger har klassifiseringen EI60, EI90 osv., som står for integriteten og isolasjonsevnen i X antall minutter. E er integriteten, og I står for isolasjonsevnen. Alle branntester utføres med eksempelvis 300mm tykk vegg der det er tettinger i begge ender av veggen. Testen er over når det har gått X minutter uten at man har fått en åpen flamme/røyk (altså, E, for integriteten), eller hvis temperaturen har steget over 180 grader (I, isolasjonen). Måling av både E og I foregår på den ueksponerte siden. Hvis det har brent i 90 minutter uten synlig flamme/røyk, eller uten temperaturstigning på 180 grader, så har man oppnådd EI90. EI90 tilsier at «nabo-cellen» skal være sikret mot spredning av brann i minst 90 minutter. Dette er en ikke-eksisterende problemstilling for en yttervegg ut mot terreng/grunn/støpte kanaler (eksempelvis OPI-kanal). Nettopp derfor er heller ikke en yttervegg definert som en branncelle (bekreftet av Lisbeth Landfald, prosjektleder for «Brann i bygninger» i Standard Norge). 

I stedet fører en beskrivelse om «branntetting» til krav om vedlikeholdsintervaller og kontroller av sertifisert personell. Dette er unødvendig kostnader. Det vil være noen som mener det må branntette pga. faren for gass ved brann eller varme. Sannheten er at det må brukes et halogenfritt materiale, slik kravet er til trekkerør og kabel.

Referanse til Teknisk Regelverk i Bane NOR: 
Problemene ved gjennomføringer i grunnen er vann, gnagere, smuss og gass. Det er satt noe fokus på dette i Teknisk Regelverk, men det er noen punkter som jobber mot hverandre der etter siste revisjon, og som sannsynligvis vil gi veldig flere ugunstige tettinger (branntettinger og «annet») om det ikke utbedres.

I «Kabellegging og kabelkanaler» står det :

2.5.4 Rørgater 
d) Tetting av rør: I kabelkum, trekkekum og innføring i bygning skal rør, med eller uten kabler, tettes med egnet metode (tettemasse, lokk, propp, pakninger eller lignende) for å hindre innsig av vann og smuss samt å stoppe skadedyr (gnagere etc.).

Utførelse: Ekspanderende byggskum er uegnet og skal ikke benyttes.

2.11 Kabelinnføring i eltekniske hus
c) Branntetting: Innføringspunkt i bygninger (inkludert kiosk og kontainer) skal ha tetting mot brann.

Utførelse: All kabelføring i bygninger skal generelt utføres slik at byggets mekaniske og brannsikkerhetsmessige egenskaper ikke svekkes, [FEL], [NEK 400].

d) Beskyttelse mot gnagere: Innføringspunkt i bygninger og tekniske objekter ute, skal tettes i tilstrekkelig grad mot gnagere, fukt og støv.

Begge disse nevner bygninger. Det vil sannsynligvis være samme utøvende som jobber under 2.5.3 og 2.11. Spesifikasjonen i 2.5.3 inneholder bare «egnet metode». I 2.11 står det spesifikt at det skal branntettes. Dette vil sannsynligvis ende med at man får branntetting overalt. Dette til tross for at det ikke er behov for branntetting noen av stedene og at det er helt uegnet. 2.5.3 utelukker ikke branntetting som metode, da beskrivelsen «egnet metode» er veldig åpen. Det skrives også om utførelse i 2.11; at det må tilfredsstille byggets mekaniske og brannsikkerhetsmessige egenskaper, med en referanse til NEK 400. Brannsikkerhetsmessige egenskaper i NEK400 gjelder når det er en branncelle, hvilket vi vet at yttervegg ikke er. 
Ellers har løsningene brannskum eller bakdytt (mineralull) med akryl ingen mekanisk stabilitet. Dette er de to vanligste branntettingene i trekkerør, og begge bryter kravet om at byggets mekaniske egenskaper ikke skal svekkes, siden de ikke holder tett mot vann og kollapser. 
GPG-støpemasse vil være branntett og ha mekanisk bæreevne, men får det ikke vanntett. Da blir tolkningen i 2.5.3 og «egnet metode» viktig. Dette utelater ikke å støpe igjen rørene med GPG masse, som kanskje vil holde det tett en stund, men vil få lekkasje, og det vil være veldig tidkrevende å legge til eller fjerne kabler i gjenstøpte hull. (GPG brukes av flere entreprenører, for de mener selv de har hatt god erfaring med det, men de har vært på nybygg, så det var tett da de dro…)

I punkt d) står det om beskyttelse mot gnagere for innføringspunkt i bygninger, men kravet er bare «tilstrekkelig». Samtidig står det i punktet rett over at alle disse punktene også skal branntettes, så man får en branntetting også mot gnagerne.

Vi sier ikke at det ikke kan brukes en branntetting for disse gjennomføringene, men vi sier at beskrivelsene som står i dag vil gi branntettinger (eller annet) som ikke tilfredsstiller det man faktisk må tette for! Valgt tetteprodukt kan gjerne være branntett, men det må først og fremst være et produkt som faktisk tetter mot vann, smuss, gnagere og gass!

Konklusjon, og anbefaling:

For 2.5.3 punkt d)  Det bør kreves at «egnet metode» betyr dokumentert tett mot vann, smuss og skadedyr, samt at løsningen må være halogenfri, for ellers får man alt fra Tec7+teip/isopor, skumgummi-dotter (se bilde i SVV presentasjon), andre hjemmesnekrede løsninger eller noen av branntettingene beskrevet tidligere. Dette er bekreftet fra entreprenører. Hvis dette ikke er mulig bør det som minimum endres i 1. Utførelse til: Ekspanderende byggskum, støpbare masser eller mineralull er uegnet og skal ikke brukes. 

For 2.11 punkt c) og d) bør det skilles mellom gjennomføringer i yttervegg og terreng/grunn og brannceller. Man bør skrive spesifikt at gjennomføringer i branncelle må branntettes, men for yttervegg bør kravet være som i 2.5.3 punkt d), dokumentert tett mot vann, smuss og skadedyr. Det må også være halogenfritt. Det bør her også vises til punkt 2.5.3 for tetting av rør.

PS: I 2.5.3 står det fortsatt nederst «Om mulig anbefales det å tette også rør det er trekt inn kabler», som kan tas vekk nå som det er ført inn i punkt d)
|-
| Referansedokumenter || 
|}

= Vurdering av endringen =
== Generelt ==
Dette er en oppfølging fra CSD AS etter endringsartikkel #2297 fra september 2019. (https://trv.banenor.no/wiki/510_2019_Endringsartikkel_2297).

CSD AS argumenterer for at branntetting av kabelinntak under bakken ikke har noen hensikt, det man ønsker å tette for er gnagere, vanninnsig og gass. Videre argumenteres det med at krav om branntetting fører til krav om regelmessig kontroll av tettingen av sertifisert personell. På oppfølgingsspørsmål om hvor dette kravet står, henviser forslagsstiller til Internkontrollforskriften og "Forskrift om brannforebygging" §5:

 § 5.Kontroll og vedlikehold av bygningsdeler og sikkerhetsinnretninger
 Eieren av et byggverk skal sørge for at bygningsdeler, installasjoner og utstyr i byggverket som skal oppdage brann eller begrense konsekvensene av brann, blir kontrollert og vedlikeholdt slik at de fungerer som forutsatt. Kontrollen skal avklare om sikkerhetsinnretningene:
 a)	oppfyller kravene til brannsikkerhet som gjelder for byggverket
 b)	fungerer hver for seg og sammen med hverandre.
 Kontrollens omfang og hyppighet skal være tilpasset sikkerhetsinnretningene og byggverkets størrelse, kompleksitet, bruk og risiko.

I sum forstår forslagsstiller disse forskriftene slik at eieren er forpliktet til å sørge for kontroller og vedlikehold i tilstrekkelig omfang slik at brannsikkerhetstiltak fungerer som forutsatt. Ettersom Bane NOR i dag krever branntetting av slike rørgjennomføringer vil dette forstås slik at Bane NOR må sørge for et tilstrekkelig omfang av kontroll og vedlikehold av tettingene.

Som forslagsstiller argumenterer for, så er ikke tetting av gjennomføringer i yttervegg et relevant brannsikkerhetstiltak. Prinsippet om at tetting av rørgjennomføring i yttervegger har til hensikt å beskytte mot gnagere, vanninnsig og gass og ikke mot brann er rimelig og støttes. 

Denne endringen tar derfor en gjennomgang av de to angitte avsnittene (2.3 og 2.11) og endrer teksten slik at fokuset blir tetting mot gnagere og vanninnsig. Gass oppfatter vi som mindre relevant, ettersom rommene uansett må ha en viss (aktiv eller passiv) ventilasjon.

Forslaget om innføring av dokumentasjonskrav til kvaliteten av tettingen videreføres ikke nå. Behov for dette kan eventuelt vurderes senere.

== R - pålitelighet ==
Ingen endring - Branngjennomtrengning gjennom rørgjennomføringer i yttervegg er ikke sannsynlig.

== A - tilgjengelighet ==
Ingen endring - Branngjennomtrengning gjennom rørgjennomføringer i yttervegg er ikke sannsynlig.

== M - vedlikeholdbarhet ==
Bedring - På bakgrunn av forslagsstillers argumentasjon vil omfanget av kontroll og vedlikehold reduseres ved å unngå bruk av branntettinger i yttervegg.

== S - sikkerhet ==
Ingen endring - Branngjennomtrengning i yttervegg i tekniske bygg påvirker ikke sikkerhet.

== L - levetid og kapasitet ==
Ingen endring

== Ø - økonomi ==
Potensielle kostnadsbesparelser - det kan brukes tetteprodukter som ikke er testet for brann.

== K - klima og miljø ==
Ingen endring

== Oversikt over dokumenter som er relevante for vurderingen av endringen ==
== Høringskommentarer ==

= Innstilling fra fagansvarlig =
[[Bruker:STOY|STOY]]
Innstiller på følgende endringer:

== Avsnitt 2.5.3 d ==

'''Eksisterende tekst:'''

d) Tetting av rør: I kabelkum, trekkekum og innføring i bygning skal rør, med eller uten kabler, tettes med egnet metode (tettemasse, lokk, propp, pakninger eller lignende) for å hindre innsig av vann og smuss samt å stoppe skadedyr (gnagere etc.).

Utførelse: Ekspanderende byggskum er uegnet og skal ikke benyttes.

'''Ny tekst:'''

d) '''Tetting av rør:''' Rørgjennomføring i kabelkum, trekkekum og innføring i bygninger, med eller uten kabel, skal tettes mot gnagere og mot vanninntrengning.
# Utførelse: Egnede tettemetoder er diffusjonstett tettemasse, lokk, propp, pakninger, eller liknende.
# Utførelse: Ekspanderende byggeskum er uegnet og skal ikke benyttes.

== Avsnitt 2.11 c ==
'''Eksisterende tekst:'''

c) Branntetting: Innføringspunkt i bygninger (inkludert kiosk og kontainer) skal ha tetting mot brann.

Utførelse: All kabelføring i bygninger skal generelt utføres slik at byggets mekaniske og brannsikkerhetsmessige egenskaper ikke svekkes, [FEL], [NEK 400].

d) Beskyttelse mot gnagere: Innføringspunkt i bygninger og tekniske objekter ute, skal tettes i tilstrekkelig grad mot gnagere, fukt og støv.

Lærebokstoff: Øvrige spesielle krav til kabelinnføringspunkt finnes i teknisk regelverk for de ulike faggrupper se Hovedside.

'''Ny tekst:'''

c) '''Tetting av kabelinnføring:''' Innføringspunkt for kabler i bygninger og tekniske objekter skal tettes mot gnagere og mot vanninntrengning.
{{lærebokstoff|Lærebokstoff: Det er ikke krav om branntetting av rørgjennomføringer i yttervegg, kun tetting mot gnagere og mot vanninntrengning.}}

= Behandling i godkjenningsrådet =
== Trafikk ==
ok--[[Bruker:Boer|Erik Borgersen]] ([[Brukerdiskusjon:Boer|diskusjon]]) 28. jan. 2020 kl. 12:55 (CET)

== Prosjekter ==
OK--[[Bruker:Jse|Jse]] ([[Brukerdiskusjon:Jse|diskusjon]]) 29. jan. 2020 kl. 12:34 (CET)

== Infrastruktureier ==
ok --[[Bruker:Nerbre|Nerbre]] ([[Brukerdiskusjon:Nerbre|diskusjon]]) 29. jan. 2020 kl. 10:33 (CET)

== Teknologi ==
Kontrollert av --[[Bruker:Teltor|Tore Telstad]] ([[Brukerdiskusjon:Teltor|diskusjon]]) 27. jan. 2020 kl. 17:10 (CET) og lagt til "Endringsartikler til godkjenning".
== Konklusjon ==
Endringen gjennomføres
[[Kategori:Behandlede endringsartikler]]