510 2020 Endringsartikkel 2637

Revisjon per 3. sep. 2020 kl. 09:19 av Jcs (diskusjon | bidrag) (Behandling i godkjenningsrådet)

1 Endringsinformasjon

EndringsID 2637
Forslagsdato 07.04.2020
Forslagsstiller Øyvind Stensby
Klassifisering Nytt krav
Bok 510 Felles elektro
Kapittel 6 Jording og utjevning
Avsnitt 5 Robusthet
Forslagstekst Legg til krav med beskrivelse av metoder for utjevning av betongkonstruksjoner og -fundamenter. Det omfatter:
  • Påsveising av jordingsbolt til armeringen, med skrutilkopling på jordingsbolten. Det må brukes termittsveis i overgang mellom kopper og stål for å unngå korrosjon i kontaktpunktet. (ulempe: skrutilkopling er kontrollpunkt for senere drift og vedlikehold)
  • Termittsveising av kopperleder direkte på armeringen før innstøping.
  • Innstøping av ekstra stålleder i betongkonstruksjonen, som bindes fast til øvrig armering i enkelte punkter. Brukes for god potensialstyring av deler av konstruksjonen der armeringen er trådbundet og ikke sveiset. Ved føring av stålleder til bunnen av et dypt fundament, blir fundamentet en god jordelektrode. Ved legging av stållederen i en kveil nærmere toppen blir fundamentet en god potensialstyring for utstyr som plasseres på fundamentet. Lederen må være i stål for å unngå korrosjon i kontaktpunkter med konstruksjonens armering.
Referansedokumenter

2 Systemdefinisjon

Vi har fått flere spørsmål om hva som gir tilstrekkelig god elektrisk kontakt til en betongkonstruksjon. Det er avhengig av hvilket formål den enkelte utjevningen har:

  • Utjevning av stor betongkonstruksjon i "sone for kontaktledning" eller "sone for strømavtaker" har til hensikt å sikre at betongkonstruksjonen er berøringssikker under kortslutningen, og det krever at armeringen er koplet til returkretsen i den delen av konstruksjonen som er nær kortslutningsstedet.
  • Utjevning av en konstruksjon som består av mange mindre betongelementer (plattformkant, tunnelhvelv) har til hensikt å sikre at farespenning ikke brer seg via konstruksjonen/mellom elementer fra et kortslutningssted til et sted der personer berører konstruksjonen.
  • Utjevning av fundamenter kan ha til hensikt å utnytte fundamentet som jordelektrode, eller å fungere som potensialstyring for utstyr som settes på fundamentet.

Vi får spørsmål om armering må sveises eller om trådbinding er tilstrekkelig. Vi vil angi at trådbinding normalt gir tilstrekkelig god elektrisk kontakt i sammenbindingspunktene. Men at det er en risiko for at det ikke alltid blir elektrisk kontakt i alle tilfeller, og at det konkrete formålet med utjevningen vil avgjøre om det likevel er akseptabelt. Flere sammenbindingspunkter vil øke sannsynligheten for elektrisk kontakt og med flere sammenbindingspunkter spredt over en konstruksjon kan det alltid legges til grunn at det oppnås elektrisk kontakt som er tilstrekkelig sikker.

Endringsforslaget og -artikkelen tar sikte på å hjelpe prosjekterende og utførende med en beskrivelse av konkrete løsninger som kan benyttes. Altså angi ulike løsninger med "kan"-krav som ikke er forpliktende for prosjekterende og utførende, men som kan gi hjelp ved valg av løsning. Forslag til ny tekst er under. Kravet hører naturlig sammen med krav f) og g) og settes inn etter krav g). Øvrig kravnummerering i avsnittet må da forskyves (h => i, i => j, j => k og k => l)

h) Utjevning av armerte betongkonstruksjoner: Utjevning av armerte betongkonstruksjoner skal utføres slik at formålet med utjevningen oppfylles.

  1. Utførelse: Kontaktpunkter mellom kobber og stål skal beskyttes mot korrosjon, for eksempel med termittsveis eller beskyttelse mot fukt.
  2. Utførelse: For konstruksjoner med mange betongelementer skal løsningen utformes slik at behov for kontroll av mange koblingspunkter unngås.
  3. Utførelse: Under er det gitt noen eksempler på løsninger som kan brukes for ulike formål.
  • Jordingsbolt til sveiset eller trådbundet armering kan brukes for å utjevne konstruksjonen. For store konstruksjoner kan flere koblingspunkter og bolter være nødvendig.
  • Termittsveising av leder i kobber direkte på sveiset eller trådbundet armering uten bruk av jordingsbolt kan brukes for å utjevne konstruksjonen. For store konstruksjoner kan flere ledere eller flere tilkoblingspunkter med termittsveis være nødvendig.
  • Innstøping av ekstra stålleder eller armeringsjern som bindes eller sveises fast til øvrig armering. Lederen må være i stål for å unngå korrosjon i kontaktpunkter med konstruksjonens armering. Ved føring av stålleder til bunnen av et dypt fundament blir fundamentet en god jordelektrode.
  • Føring av en leder i kobber eller stål under en betongkonstruksjon uten sammenkobling med armeringen kan brukes for å sikre potensialstyring av konstruksjonen, og for å sikre at farespenninger ikke brer seg mellom betongelementer som ikke har sammenhengende armering.

3 Vurdering av endringen

3.1 R - pålitelighet

Kravet forbedrer påliteligheten til en utjevning ved at det er beskrevet løsninger som eksplisitt håndterer kjente farer.

3.2 A - tilgjengelighet

Kravet forbedrer tilgjengeligheten til en utjevning ved at det er beskrevet løsninger som eksplisitt håndterer kjente farer.

3.3 M - vedlikeholdbarhet

Kravet forbedrer vedlikeholdbarheten til en utjevning ved at det er beskrevet løsninger som har lav vedlikeholdsintensitet.

3.4 S - sikkerhet

Utjevningsforbindelser har til formål å ivareta elsikkerhet ved normal drift og under kortslutning. Utjevningsforbindelser som utformes spesifikt for å oppfylle formålet bidrar til bedre elsikkerhet.

3.5 L - levetid og kapasitet

Utjevningsforbindelsens levetid forringes i hovedsak ved korrosjon i koblingspunkter. De angitte løsningene beskriver spesifikke tiltak for å unngå eller begrense korrosjon, spesielt i kontaktpunkt mellom ulike metaller.

3.6 Ø - økonomi

Kostnader begrenses ved at prosjekterende og utførende får en beskrivelse av et sett med mulige løsninger som er enkle og billige å implementere. Vi unngår unødvendig krav om sveising av armering, og i flere tilfeller kan det legges en utjevningsforbindelse i kontakt med betongelementer i stedet for at det brukes ressurser på tilkobling til armeringen.

3.7 K - klima og miljø

Kravet påvirker ikke klima og miljø.

3.8 Oversikt over dokumenter som er relevante for vurderingen av endringen

Ingen

3.9 Høringskommentarer

Endringen har vært på høring til Utbygging, Jernbaneteknikk, Energi og Driftsleder elkraft. Det er mottatt kommentarer fra Utbygging.

  • En kommentar om et modalt hjelpeverb som har blitt tatt til følge (bør endret til skal).
  • En kommentar om at punkt en og to er varianter av hverandre stemmer. Forskjellen er om man bruker jordingsbolt eller ikke. Forslaget er oppdatert med en tydeliggjøring av at punkt to ikke omfatter bruk av jordingsbolt.

4 Innstilling fra fagansvarlig

Innstiller foreslått endring.

--Stoy (diskusjon) 24. aug. 2020 kl. 15:10 (CEST)

5 Behandling i godkjenningsrådet

5.1 Trafikk

ok--Erik Borgersen (diskusjon) 31. aug. 2020 kl. 13:22 (CEST)

5.2 Prosjekter

OK--Jse (diskusjon) 31. aug. 2020 kl. 09:11 (CEST) ok--Magheg (diskusjon) 3. sep. 2020 kl. 09:32 (CEST)

5.3 Infrastruktureier

Ok--Tbr (diskusjon) 2. sep. 2020 kl. 21:39 (CEST)

5.4 Teknologi

Kontrollert (Elkraft) og oversendes Godkjenning --Tore Telstad (diskusjon) 26. aug. 2020 kl. 15:08 (CEST)

5.5 Konklusjon

Endringen gjennomføres --Christopher Schive (diskusjon) 3. sep. 2020 kl. 10:19 (CEST)

Hjelpetekst: Husk å endre kategori til \"Endringsartikler til godkjenning\" når forslaget er klart!