510 2020 Endringsartikkel 2638

Revisjon per 14. sep. 2020 kl. 15:48 av Stoy (diskusjon | bidrag) (Konklusjon: Endret kategori til Behandlede endringsartikler)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)

1 Endringsinformasjon

EndringsID 2638
Forslagsdato 07.04.2020
Forslagsstiller Øyvind Stensby
Klassifisering Nytt krav
Bok 510 Felles elektro
Kapittel 6 Jording og utjevning
Avsnitt 5 Robusthet
Forslagstekst Vi har fått spørsmål om hvordan tverrforbindere mellom parallelle spor praktisk kan utføres. Foreslår å legge til en beskrivelse av dette. Det finnes to hovedmetoder:
  • Rørkryssing under sporene med koplingsskinne på siden av hvert spor (som regel på en kl-mast), og fra koplingsskinnen forbindelse ut til nærmeste spor. Denne løsningen er mest vedlikeholdsvennlig, men det er kostbart å etablere rørkryssing på eksisterende spor.
  • Direkte forbindelse mellom spor som ligger ved siden av hverandre, der tverrforbinderen er forlagt i pukken på tvers mellom sporene. Denne løsningen er betydelig billigere å etablere enn den første, men forbinderen må være godt synlig av hensyn til maskinelt sporvedlikehold, slik at den ikke blir ødelagt.
Referansedokumenter

2 Systemdefinisjon

Krav om tverrforbindere mellom spor bidrar til å fordele drifts- og kortslutningsstrømmer mellom flere spor og på den måten begrense spenning i returkretsen ved normal drift og ved kortslutning. Det er anbefalt slike tverrforbindere hver 300 - 700 meter avhengig av togdeteksjonssystem. Valg av forlegningsmetode betyr lite for de elektriske egenskapene.

Den enkleste forlegningsmetoden er direkte i pukk mellom spor. Denne forlegningsmetoden har ulemper knyttet fare for brudd ved maskinelt sporvedlikehold. Disse ulempene vurderes ikke som betydelige, og fordi metoden har lave kostnader knyttet til drift og vedlikehold angis det at denne metoden kan benyttes. Der denne forlegningsmetoden brukes er det viktigste tiltaket at forbindelsen beskyttes og markeres tydelig slik at man kan se den og ta hensyn til den ved maskinelt sporvedlikehold.


Eksisterende krav: TRV:01050

c) Tverrforbindelser: Det skal etableres tverrforbindelser mellom ledere i returkretsen. <xr id="tab:tverr" /> angir metoder og anbefalte avstander mellom forbindelser ved ulike togdeteksjonssystemer.

  1. Utførelse: Forbindelser bør samlokaliseres der det er mulig for å begrense kostnader.
  2. Vurdering: De angitte avstandene er ikke absolutte og kan justeres der det er rimelig ut ifra kostnader eller praktiske forhold.

Forslag til revidert krav:

c) Tverrforbindere: Det skal etableres tverrforbindere mellom ledere i returkretsen. <xr id="tab:tverr" /> angir anbefalte avstander mellom tverrforbindere ved ulike togdeteksjonssystemer.

  1. Vurdering: De angitte avstandene er ikke absolutte og kan justeres der det er rimelig ut ifra kostnader eller praktiske forhold.
  2. Utførelse: Ulike tverrforbindere bør samlokaliseres der det er mulig for å begrense kostnader.
  3. Utførelse: Tverrforbinder mellom spor kan forlegges direkte mellom spor i overbygningen, i "kabelfritt profil".
    • Ved slik forlegning skal lederen beskyttes mot mekaniske påkjenninger, for eksempel med panserslange.
    • Forlegningen skal være godt synlig slik at lederen blir hensyntatt ved maskinelt sporvedlikehold. Det kan oppnås med bruk av farget lederbeskyttelse eller farget merking.
    • Forbinderen med beskyttelse skal forlegges med noe slakk slik at den kan forskyves noe i overbygningen uten at man må frakoble den fra kjøreskinnen.
  4. Utførelse: Andre forlegningsmetoder med tverrforbinder utenfor kabelfritt profil kan alternativt benyttes.

3 Vurdering av endringen

3.1 Generelt

Endringen gir veiledning til hvordan kravet om tverrforbinder mellom spor praktisk kan utføres, ved "kan"-krav. Kjente løsninger er skissert som muligheter.

3.2 R - pålitelighet

Det er angitt bruk av farget beskyttelse av lederen for at den skal være godt beskyttet og for at den skal være lett å se og ta hensyn til.

3.3 A - tilgjengelighet

Brudd i en tverrforbinder fører ikke til driftsforstyrrelse, men kan føre til høyere berøringsspenning ved drift og kortslutning. Dimensjonering av anlegg for berøringsspenning legger til grunn at tverrforbindere fordeler strøm mellom alle parallelle spor.

3.4 M - vedlikeholdbarhet

Løsninger har ulik vedlikeholdbarhet:

  • Løsninger med nedgravde ledere har vanskelig mulighet for visuell kontroll og for utbytting ved skade, men har fordel ved at lederen ligger godt beskyttet.
  • Løsninger der alle ledere trekkes ut til koplingsskinne på siden av traseen gir enklere mulighet for kontinuitetsmåling av hver enkelt leder, for kontroll av at lederen er elektrisk sammenhengende.
  • Løsninger med ledere i dagen har større risiko for skade på forbinderen, men enklere visuell kontroll og utbedring av skade.

I sum vurderes alle aktuelle løsninger å ha tilfredsstillende mulighet for kontroll og eventuelt utskifting.

3.5 S - sikkerhet

Tverrforbinderne sin oppgave er å bidra til redusert tilgjengelig spenning i returkretsen. Dette utnyttes til å optimalisere andre deler av jernbaneanlegget. For eksempel bidrar dette til at regelverket angir at autotransformatorer på dobbeltspor kan etableres hver 15 km uten spesifikk beregning av spenningsstigning, mot 10 km for enkeltspor. Økning i spenning som følge av brudd i en enkelt tverrforbinder vil knapt være merkbart, men ved brudd på flere tverrforbindere kan tilgjengelig berøringsspenning ved drift eller vedlikehold etter hvert øke utover hva anlegget er dimensjonert for.

3.6 L - levetid og kapasitet

Ved den foreslåtte kabelforlegningen direkte mellom spor i overbygningen angis det at lederen må beskyttes mot påkjenninger. Med slik beskyttelse antas at levetiden skal være lang. Synlig forlegning fører i tillegg til at det er lett å se om det har oppstått skade på forbindelsen slik at den kan utbedres.

3.7 Ø - økonomi

Bruk av tverrforbindere gjør først og fremst dimensjoneringen av den øvrige returkretsen mye billigere - for eksempel kan avstand mellom autotransformatorer økes, og behov for langsgående jordleder begrenses. Den foreslåtte forlegningen direkte mellom spor er den minst kostbare forlegningen av en slik tverrforbinder mellom spor, og den forlegningen kan normalt velges.

Det forventes at denne endringen fører til lavere kostnader knyttet til etablering av slike tverrforbindere.

3.8 K - klima og miljø

De økonomiske fordelene ved bruk av tverrforbindere gjenspeiles også i miljø: Færre transformatorer og redusert behov for langsgående jordleder innebærer også redusert ressursbruk.

3.9 Oversikt over dokumenter som er relevante for vurderingen av endringen

3.10 Høringskommentarer

Endringsforslaget har vært sendt på høring til Utbygging, Jernbaneteknikk og Energi. Det er mottatt tilbakemelding fra Utbygging, som foreslår at forlegning i pukk bør være foretrukken løsning, fordi det gir lavere kostnader både ved nybygg og ved endringer på eksisterende strekninger.

Etter en vurdering har vi konkludert med at alle forlegningsmetoder fører til behov for føring av en leder fram til en kjøreskinne, og den tilkoplingen må uansett hensyntas ved maskinelt sporvedlikehold. Det er derfor ikke rimelig å bruke ressurser på etablere andre kabelføringer. Aktuell kabelbeskyttelse finnes i ulike materialer, og flere av dem robuste og bestandige. Det finnes for eksempel panserslanger både i metall og i robuste plastmaterialer.

Endringsartikkelen er derfor endret i henhold til forslaget fra Utbygging. De andre forlegningsmetodene er nå angitt som løsninger som "alternativt kan benyttes".

4 Innstilling fra fagansvarlig

Innstiller på foreslått endring.

--Stoy (diskusjon) 24. aug. 2020 kl. 16:27 (CEST)

5 Behandling i godkjenningsrådet

5.1 Trafikk

ok--Erik Borgersen (diskusjon) 31. aug. 2020 kl. 13:23 (CEST)

5.2 Prosjekter

OK--Jse (diskusjon) 31. aug. 2020 kl. 09:12 (CEST) ok--Magheg (diskusjon) 3. sep. 2020 kl. 09:33 (CEST)

5.3 Infrastruktureier

Ok--Tbr (diskusjon) 2. sep. 2020 kl. 21:50 (CEST)

5.4 Teknologi

Kontrollert (Elkraft) og sendes til Godkjenning --Tore Telstad (diskusjon) 26. aug. 2020 kl. 17:00 (CEST)

5.5 Konklusjon

Endringen gjennomføres --Christopher Schive (diskusjon) 3. sep. 2020 kl. 10:20 (CEST)

Hjelpetekst: Husk å endre kategori til \"Endringsartikler til godkjenning\" når forslaget er klart!