520 2020 Endringsartikkel 2593

Revisjon per 9. sep. 2020 kl. 19:06 av Svagei (diskusjon | bidrag) (Konklusjon)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)

1 Endringsinformasjon

EndringsID 2593
Forslagsdato 13.02.2020
Forslagsstiller Øyvind Stensby
Klassifisering Nytt krav
Bok 520 Underbygning, prosjektering og bygging
Kapittel 13 Gjerder
Avsnitt Alle gjerdetyper
Forslagstekst Et langsgående metallisk gjerde er en ledende del nær jernbanen. Jeg henviser til Teknisk regelverk: "Felles elektro, Prosjektering og bygging, Jording og utjevning", avsnitt 3.2 krav g):

g) Deler i nærheten av jernbanen: Ledende deler i nærheten av jernbanen som kan forventes å komme under spenning på grunn av induktive eller kapasitive koblinger, skal jordes eller utjevnes til returkretsen i samsvar med punkt 6.3.2 i EN 50122-1:2011.

  1. Vurdering: Jording via ledende stolper eller fundamenter vurderes som tilstrekkelig, også for langsgående autovern som ikke skal utjevnes til returkretsen.

• Tiltak kan vurderes for autovern og gjerder i en annen utførelse i mindre avstand enn 20 m og med lengde på flere kilometer.

Kravet er satt for å oppfylle krav i standarden EN 50122-1, som omhandler elsikkerhet og jording ved elektrisk jernbane. Formålet er å beskytte personer som tar på en ledende del mot en spenningsforskjell mellom gjerdet og jordoverflaten.

Det dominerende fysiske fenomenet som kan forårsake en slik spenningsforskjell, er magnetisk induksjon fra elektrisk jernbane som følge av belastnings- og kortslutningsstrømmer i kontaktledning, forsterkningsledere, returledere og kjøreskinner. Størrelsen på den induserte spenningen avhenger av:

  • Den elektriske utformingen av kontaktledningsanlegget,
  • Belastningsstrømmen i kontaktledningsanlegget og sporet,
  • Lengden for parallellføringen
  • Avstanden mellom spormidt og gjerdet
  • Utformingen av gjerdet

Det verste tilfellet oppstår hvis gjerdet er sammenhengende elektrisk ledende/metallisk, men står på trestolper slik at det ikke er i kontakt med jord. Med forutsetninger som jeg anser som rimelige (men som er beheftet med stor usikkerhet likevel), og med tidligere tilsvarende beregninger som utgangspunkt, kommer jeg til at en person kan bli utsatt for en spenning som overstiger grenseverdien for hva som anses som farlig (65 V for varighet mellom 1 sekund og 5 minutter) når gjerdet er ca 5 km langt hvis det står 3 m fra spormidt, og ca 40 km hvis gjerdet står 10 m fra spormidt.

Dette er beregnet for normal drift. Ved kortslutning i kontaktledningsanlegget er det andre forutsetninger og andre grenseverdier som jeg ikke har sett på nå (mye større strøm og mye kortere varighet). Jeg antar at en vurdering av spenningsstigning ved kortslutning vil gi omtrent tilsvarende resultat med tanke på lengde for gjerder, men jeg har ikke regnet på det.

Faren for spenningsforskjell mellom et gjerde og omkringliggende jordsmonn kan enkelt elimineres ved bruk av elektrisk ledende (metalliske) stolper som står i kontakt med jordsmonnet, enten direkte eller innstøpt i betong.

Forslag: For å unngå usikkerhet og behov for vurdering/beregning rundt elektrisk utforming av gjerder, foreslår jeg at det bør stilles krav om at gjerder i elektrisk ledende materiale også skal ha metalliske stolper dersom gjerdets parallellføring med jernbanetraseen overstiger ca. 2 km. Det gir god margin opp mot de 5 km som jeg beregner ved forutsetninger som jeg oppfatter som rimelige (når gjerdet er 3 m fra spormidt), men som ikke er vurdert veldig nøye og som kan variere en del mellom ulike banestrekninger og steder.

En mulighet som da bør angis er elektrisk oppdeling av gjerdet, for eksempel ved bruk av gjerdemateriale i tre i en gjerdeseksjon (mellom to trestolper), eller ei grind i tre, omtrent hver andre kilometer.

For øvrig: Alle elektrisk ledende deler større enn ca 2 x 3 m (det vil si også metalliske gjerder) som står fast installert inne i "sone for kontaktledning" for spor med kontaktledning, og altså nærmere spormidt enn hhv 4 eller 5 meter avhengig av sporets radius på stedet, skal etter "Felles elektro, Prosjektering og bygging, Jording og utjevning" være utjevnet til returkretsen. Det kan det også være greit å angi i dette kapittelet for gjerder.

Referansedokumenter

2 Systemdefinisjon

Hjelpetekst: Definisjon av systemet regelendringen gjelder, hvilke funksjoner systemet har som berøres av endringen, hvordan disse funksjonene påvirker og påvirkes av systemets omgivelser, og hvilke betingelser som må være oppfylt for at systemet skal fungere som påkrevd. Systemet er objektet reglene er assosiert med, det være seg et teknisk system, en konstruksjon, en profil, skilting, naturinngrep, utstyr, en prosess, en fremgangsmåte, en måte å organisere noe på, etc. Systemets funksjoner er de eksterne egenskapene systemet har som gir den ønskede virkning på omgivelsene, bestemt ut fra systemets formål og hensikt.

Endringa gjeld endra krav til jording av gjerder. Ingen nye element blir innført, men i gjevne tilfelle blir det nødvendig med elektrisk leiande stolpar for gjerder der trestolpar før kunne nyttast.

3 Vurdering av endringen

Hjelpetekst: For hver RAMSLØK-parameter gis en selvstendig vurdering, underbygget med argumentasjon, av hvordan endringen vil påvirke aspektene listet nedenfor for den aktuelle parameteren, sammen med eventuelle antakelser, forutsetninger eller kompenserende tiltak.

3.1 R - pålitelighet

Hjelpetekst: Systemets evne til å fungere som påkrevd, betingelsene som må være oppfylt for at systemet skal fungere som påkrevd, og måtene systemet kan svikte på.

Systemet er påliteleg fordi ved bortfall av elektrisk kontakt for ein stolpe vil dei mange andre fungerande stolpane gje tilstrekkeleg jording.

3.2 A - tilgjengelighet

Hjelpetekst: Hvor stor del av tiden systemet vil fungere som påkrevd.

Systemet vil fungere som påkravd 100% av tida.

3.3 M - vedlikeholdbarhet

Hjelpetekst: Vedlikeholdet som må utføres for at systemet skal kunne opprettholde og gjenopprette sin evne til å fungere som påkrevd.

Systemet vil ikkje krevje sæskilt vedlikehald.

3.4 S - sikkerhet

Hjelpetekst: Systemets evne til å kontrollere farer på overordnet jernbanesystemnivå.

Systemet reduserer risiko for skadar ved berøring.

Hjelpetekst: Muligheten for at farer kan oppstå dersom systemet svikter.

Systemet baseres på elektrisk ledende stolper, og dette gir stor robusthet fordi det blir mange kontaktpunkter mellom gjerdet og bakken. Det har derfor ingen konsekvens for sikkerheten om ett kontaktpunkt svikter.

3.5 L - levetid og kapasitet

Hjelpetekst: Systemets forventede levetid.

Hjelpetekst: Relevante kapasitetsfaktorer (antall tog/skift, hastighet, hastighetsprofil, bremsekurver, kryssingstid, punktlighet, toglengde, plattformadkomst, aksellast, sportilgang, fleksibilitet, hensetting, strømforsyning, databehandling, kommunikasjon, kabelføringsveier, menneskelige faktorer, belastningsmotstand, robusthet, arbeid i og ved spor, etc.).

Kravendringa gir ikkje endra levetid for gjerdet.

3.6 Ø - økonomi

Hjelpetekst: Systemets livsløpskostnader.

Tilleggskostnaden er vurdert å være lav, da det foreligger to alternativer, enten stålstolper, eller å dele opp gjerdet i seksjoner.

3.7 K - klima og miljø

Hjelpetekst: Betingelsene knyttet til klimatiske forhold.

Hjelpetekst: Miljøbelastninger.

Det er ingen konsekvens for klima eller miljø.

3.8 Oversikt over dokumenter som er relevante for vurderingen av endringen

3.9 Høringskommentarer

--Svagei (diskusjon) 25. aug. 2020 kl. 11:24 (CEST) Eg har utheva det som er foreslått endring i Per Klepslands tekst, og teksten skal ikkje stå utheva i regelverket


Fra: Klepsland Per <Per.Klepsland@banenor.no> Sendt: tirsdag 25. august 2020 09:52 Til: Svanø Geir <Geir.Svano@banenor.no>; Teigen Frode <Frode.Teigen@banenor.no>; Telstad Tore <Tore.Telstad@banenor.no>; Danielsen Steinar <steinar.danielsen@banenor.no>; Olsen Bjørn Ivar <Bjorn.Ivar.Olsen@banenor.no>; Hortman Ronald <ronald.hortman@banenor.no>; Dursun Safiye Emilie <safiye.emilie.dursun@banenor.no>; Aas Arne <Arne.Aas@banenor.no>; Ukkestad Bjørn <bjorn.ukkestad@banenor.no>; Helland Helen Margarethe <Helen.Margarethe.Helland@banenor.no> Kopi: Schive Christopher <Christopher.schive@banenor.no>; Løhren Alf Helge <Alf.Helge.Lohren@banenor.no>; Vikesland Adriana Fiedler <Adriana.Fiedler.Vikesland@banenor.no>; Chapelier Celine Marie-Cecile <Celine.Marie-Cecile.Chapelier@banenor.no>; Aziz Kameran <Kameran.Aziz@banenor.no>; Willoughby Ian <Ian.Willoughby@banenor.no>; Hyldmo Endre <endre.hyldmo@banenor.no> Emne: SV: Endringsartikler til kontroll for fag innen Over&Underbygning

Ordvalget i forslagets punkt a) er noe uheldig, siden det insinuerer samme løsning («beskyttelsesjordes") for punkt b).

Merk også kravene i 510/3.2/ c)

c) Ledende deler i sone for kontaktledning og i sone for strømavtaker: Ledende deler i sone for kontaktledning og i sone for strømavtaker skal utjevnes til returkretsen, i samsvar med EN 50122-1:2011 punkt 6.2.

Utførelse: For å begrense ….

(I praksis er dette rimelig presist for underbygning til tross for at grensen for sone for kontaktledning på noen strekninger er knepet inn til 4 m.)

Her er det snakk om direkte kontakt mellom gjerde og banestrømforsyningens returkrets/kjøreskinner. En bedre tekst er:

a) Gjerder i elektrisk ledende materiale som er plassert nærmere spormidt enn 5 m skal utjevnes til returkretsen og eventuelt seksjoneres jf. detaljer i Felles_elektro/Prosjektering_og_bygging/Jording_og_utjevning. 

b) Gjerder i elektrisk ledende materiale nærmere spormidt enn 10 m, som ikke skal utjevnes til returkretsen i henhold til a), og som har elektrisk sammenhengende lengde på mer enn omtrent 2 km skal beskyttelsejordes. Dette kan være ved bruk av elektrisk ledende stolper. Beskyttelsesjording kan alternativt unngås ved å bryte opp gjerdet i seksjoner på cirka 2 km ved bruk av isolerende materiale mellom to stolper. 

(«beskyttelsesjordes» har en spesiell utførelse i «utjevning til returkretsen»)  Mvh Per klepsland


--Svagei (diskusjon) 25. aug. 2020 kl. 14:41 (CEST) Bjørn Ivar Olsens forslag til tekstendring er utheva:

Fra: Olsen Bjørn Ivar <Bjorn.Ivar.Olsen@banenor.no> Sendt: tirsdag 25. august 2020 13:58

Hei, Har følgende kommentarer til endringsforslagene.

520 2020 Endringsartikkel 2593 Krav b) her bør det heller settes en skarp absolutt grense og ut fra hva jeg kan lese meg til i Øyvind Stensbys forslagstekst, foreslår derfor følgende formulering.

b) Gjerder i elektrisk ledende materiale nærmere spormidt enn 10 m, som ikke skal utjevnes til returkretsen i henhold til a), og som har elektrisk sammenhengende lengde på mer enn 2 km skal beskyttelsejordes. Dette kan utføres ved bruk av elektrisk ledende stolper. Beskyttelsesjording kan alternativt unngås ved å bryte opp gjerdet i seksjoner på 2 km ved bruk av isolerende gjerdeseksjon mellom to stolper.


--Svagei (diskusjon) 31. aug. 2020 kl. 08:40 (CEST) Epost frå Ronald Hortman 30.08.2020

Fra: Hortman Ronald <ronald.hortman@banenor.no> Sendt: søndag 30. august 2020 11:29 Til: Teigen Frode <Frode.Teigen@banenor.no>; Svanø Geir <Geir.Svano@banenor.no>; Stensby Øyvind <Oyvind.Stensby@banenor.no> Emne: Endringsforslag 2593

Hei

Dersom det legges til grunn at jordsmonnet kan ha overgangsmotstand ned mot 0 ohm kan det tenkes at en parallell leder for sporfeltstrømmer gjennom beskyttelsesjordinger og lengre sammenhengende elektrisk ledende konstruksjon kan føre til at sporfelt kan få falsk mating. Dette er relevant for togdeteksjon med 95/105 Hz sporfelt. Uten en vurdering av risikoen med kombinasjonen av lang sammenhengende ledende konstruksjon, beskyttelsesjording av denne, og 95/105 Hz togdeteksjon anbefales den forsiktige tilnærmingen med å stille krav til utførelse:

På strekninger hvor det benyttes 95/105 Hz togdeteksjon må seksjonering og beskyttelsesjording av gjerdene koordineres med seksjonering av togdeteksjonen.

RHo


--Svagei (diskusjon) 31. aug. 2020 kl. 16:13 (CEST)Diskusjonstråd om koordinering med togdeteksjon

Fra: Teigen Frode Sendt: mandag 31. august 2020 16:08 Til: Svanø Geir; Stensby Øyvind; Hortman Ronald Emne: SV: Endringsforslag 2593

Bra konkludert Geir!

Mvh Frode

Fra: Svanø Geir <Geir.Svano@banenor.no> Sendt: mandag 31. august 2020 16:06 Til: Stensby Øyvind <Oyvind.Stensby@banenor.no>; Hortman Ronald <ronald.hortman@banenor.no> Kopi: Teigen Frode <Frode.Teigen@banenor.no> Emne: SV: Endringsforslag 2593

Hei

Eg ser at det kan vere litt fram og tilbake her, og eg les det som at det er ikkje-konklusivt. . Eg vel å stryke punktet om «Utførelse» i denne omgang, slik at vi får inn kravet om jording eller seksjonering av gjerdet. Så kan det eventuelt takast inn ved neste korsveg (feb 2021) dersom det viser seg å vere behov.

Mvh Geir

Fra: Stensby Øyvind <Oyvind.Stensby@banenor.no> Sendt: mandag 31. august 2020 15:42 Til: Svanø Geir <Geir.Svano@banenor.no>; Hortman Ronald <ronald.hortman@banenor.no> Kopi: Teigen Frode <Frode.Teigen@banenor.no> Emne: SV: Endringsforslag 2593

Hei,

Som dere ser, så vurderer jeg at faren Ronald peker på har lav risiko knyttet til seg. Jeg mener det utførelseskravet er uhensiktsmessig. Jeg prøver å svare på Ronald sin siste e-post:

Seksjoneringen på 2 km er angitt som en alternativ løsning der hvor det ikke brukes ledende stolper. Med bruk av ledende stolper angir ikke kravforslaget behov for noen seksjonering.

Jeg tenker spesielt at dette er en fare som ikke har vært håndtert fram til nå, sånn at man ikke kan ha vurdert det som en stor risiko tidligere. Og jeg tenker også at når jeg selv vurderer risikoen som angitt under, så kommer jeg til at det er en mulighet for at gjerdet reduserer overgangsmotstanden mellom skinnene marginalt, men at systemet i utgangspunktet må være innstilt med svært små marginer for at dette skal kunne bli utslagsgivende.

Hittil har jeg fokusert på faren for lav overgangsmotstand mellom de to skinnene ved dobbeltisolert sporfelt, jeg har oppfattet det som den største risikoen. Ronald fokuserer på overgangsmotstanden over en skjøt fra ett sporfelt til et annet.

For et enkeltisolert sporfelt skjønner jeg at forbindelse forbi skjøt vil føre til feil, men ved enkeltisolert sporfelt er alle mastene koplet til jordet skinne eller til langsgående jordleder, og da kan problemstillingen ikke oppstå.

For et dobbeltisolert sporfelt har jeg ikke klart for meg hvordan strømveien blir. Det må være en sluttet krets for at det skal kunne gå strøm der, det vil si at det må være en framleder og en tilbakeleder. Hvis det er isolert skjøt i begge skinnene og framlederen går via gjerdet, hva er da tilbakelederen? Impedansforbindelsen fører bare forbi balansert strøm likt til de to skinnene. Eventuell langsgående jordleder vil også bli brukt til å utjevne master, så hvis det er langsgående jordleder der, så vil ikke problemstillingen kunne oppstå. For meg framstår det som at det må være en ledende vei forbi skjøten i hver skinne for at man skal kunne få en strømvei fra et sporfelt til det neste sporfeltet. Det vil si to ulike feil på det samme stedet. Og dette gjerdet har, med svært lav sannsynlighet (etter min vurdering), potensial til å være utslagsgivende for at en av disse to feilene kan inntre. (Med «utslagsgivende» mener jeg at det samtidig må være flere andre forhold som uvanlig stor avledning mellom skinnene og lav innjustert sporfeltstrøm som gjør at sporfeltet i utgangspunktet var sårbart).

Konsekvensen er, som Ronald sier, falskt belegg og mulige driftsforstyrrelser. Eventuelle tiltak vil være bedre isolasjon av skinnene, for eksempel ved etablering av langsgående jordleder eller utjevning av store konstruksjoner ved hjelp av filterimpedans.

Øyvind.


Fra: Svanø Geir <Geir.Svano@banenor.no> Sendt: mandag 31. august 2020 15:26 Til: Hortman Ronald <ronald.hortman@banenor.no>; Stensby Øyvind <Oyvind.Stensby@banenor.no> Kopi: Teigen Frode <Frode.Teigen@banenor.no> Emne: SV: Endringsforslag 2593

Heisan,

Hittil har eg tatt med Ronalds tekst som vist nedanfori endringsartikkelen:

Eg kan stryke «Utførelse», endre til «bør», eller beholde.

Men eg treng nok ein konklusjon på diskusjonen, for dette er utanfor min kunnskap.

mvh Geir 3.5 Beskyttelsesjording TRV:02266 a) Gjerder i elektrisk ledende materiale som er plassert nærmere spormidt enn 5 m skal utjevnes til returkretsen og eventuelt og eventuelt seksjoneres jf. detaljer i Felles_elektro/Prosjektering_og_bygging/Jording_og_utjevning. b) Gjerder i elektrisk ledende materiale nærmere spormidt enn 10 m, som ikke skal utjevnes til returkretsen i henhold til a), og som har elektrisk sammenhengende lengde på mer enn 2 km skal beskyttelsejordes. Dette kan utføres ved bruk av elektrisk ledende stolper. Beskyttelsesjording kan alternativt unngås ved å bryte opp gjerdet i seksjoner på 2 km ved bruk av isolerende gjerdeseksjon mellom to stolper. 1. Utførelse: På strekninger hvor det benyttes 95/105 Hz togdeteksjon må seksjonering og beskyttelsesjording av gjerdene koordineres med seksjonering av togdeteksjonen.


Fra: Hortman Ronald <ronald.hortman@banenor.no> Sendt: mandag 31. august 2020 15:00 Til: Stensby Øyvind <Oyvind.Stensby@banenor.no> Kopi: Teigen Frode <Frode.Teigen@banenor.no>; Svanø Geir <Geir.Svano@banenor.no> Emne: SV: Endringsforslag 2593

Hei

Det mest sannsynlige (minst usannsynlige) er et scenario hvor sporfeltstrømmen lekker gjennom lav motstand i jordsmonnet (ikke 0, skjønner jeg) gjennom en beskyttelsesjord til en langsgående sammenhengende og god leder, for så å dukke opp i et annet sporfelt. I beste fall er den forbindelsen en kortslutning av en isolert skjøt. I verste fall kan det tenkes et falsk tiltrekk – har jeg tenkt.

Det foreslås i alle fall en seksjonering ved lengder på mer enn 2 km, så bakgrunnen for kommentaren var at når det likevel seksjoneres så kan det tas hensyn til togdeteksjonen.

Jeg kan forstå at det kan være vanskelig for de som setter opp gjerde å vite noe om togdeteksjonen, men det er vel ikke uoverkommelig å få tak i den informasjonen.

Det er muligens en innbilt fare, men hvis den kan avfeies kan jeg leve uten krav til utførelse.

RHo

Fra: Stensby Øyvind <Oyvind.Stensby@banenor.no> Sendt: mandag 31. august 2020 13:57 Til: Hortman Ronald <ronald.hortman@banenor.no> Kopi: Teigen Frode <Frode.Teigen@banenor.no>; Svanø Geir <Geir.Svano@banenor.no> Emne: SV: Endringsforslag 2593

Hei Ronald,

Jeg er ikke sikker på om jeg forstår deg: Det nye kravet gjelder gjerder som ikke er koplet til returkretsen, men som likevel kan bli satt under spenning av induktiv påvirkning fra jernbaneanlegget. Det er i endringsartikkelen definert at dette er relevant for langsgående gjerder som er nærmere jernbanetraseen enn 10 meter men som ikke er koplet til returkretsen. Dette er basert på krav i EN 50122-1 med denne teksten.

«Ledende deler som kan forventes å bli spenningssatt på grunn av induktive eller kapasitive koplinger fra spenningen i kontaktledningen, skal koples til jord – om de ikke koples direkte til returkretsen», med angivelse under om at jording via fundamenter normalt er tilstrekkelig.

Fram til nå har dette kun vært håndtert med et overordnet krav i Felles elektro – Jording og utjevning, som henviser til dette kravet i EN 50122-1. Formålet med endringsforslaget er å spesifisere hvordan dette kravet skal forstås for langsgående gjerder.

I endringsforslaget har jeg redegjort for en størrelsesorden av hvor langt et parallelt gjerde kan tillates å være før det forventes at den induserte spenningen overstiger kravet til berøringsspenning. Teknisk regelverk har ikke tidligere hatt krav om jording eller seksjonering av gjerder som ikke er koplet til returkretsen. Kravet her er ment å sikre at det i disse tilfellene brukes elektrisk ledende stolper dersom selve gjerdet er ledende, slik at gjerdet blir jordet og man unngår at det kan bygges opp farlige berøringsspenninger i gjerdet som følge av magnetisk induksjon fra jernbanen. Jeg antar likevel at det uansett er normal anleggspraksis at mange gjerder i dag har ledende stolper, og at slike gjerder normalt ikke seksjoneres bevisst. Dette er i dag ikke regulert i regelverket - all annen kravstilling vi har, er til ledende deler som er koplet til returkretsen.

Du starter med en antakelse om overgangsmotstand via jordsmonnet ned mot 0 Ohm. Det vil være lite sannsynlig. Det underlaget vi har for overgangsmotstand mellom kontaktledningsmaster og jord tilsier at overgangsmotstanden vil variere fra noe under 10 Ohm (dypt fundament i våt leire) til opp mot 1000 Ohm (tørt underlag med stein og pukk) for hver mast. Avledning mellom skinner og jord via kontaktledningsfundamenter er i hovedsak relevant der det er brukt betongfundamenter med ledende armering som er koplet direkte til en av skinnene. Det vil si at problemstillingen i hovedsak dukker opp ved bygging av nye strekninger med mange kontaktledningsmaster som har dype fundamenter. Forhold rundt avledning fra master er redegjort i dette vedlegget til jordingsregelverket: https://trv.banenor.no/wiki/Felles_elektro/Prosjektering_og_bygging/Jording_og_utjevning/Verdier_for _avledning_mellom_returkrets_og_jord

Lange sporfelt vil maksimalt ha rundt 10 kontaktledningsmaster tilknyttet hver skinne, det vil si i verste tilfelle ned mot 10/10 Ohm = 1,0 Ohm mellom en skinne og jord dersom alle mastefundamentene er svært gode jordelektroder. Dersom den totale overgangsmotstanden til jord via mastefundamentene er for liten, vil et sporfelt kunne gi falskt belegg. Et gjerde med ledende stolper nær et kontaktledningsfundament vil bidra til å redusere overgangsmotstanden noe for dette kontaktledningsfundamentet. Men med en minsteavstand på 2,5 meter mellom gjerde og kontaktledningsmast (krav til samtidig berøring i jordingsregelverket), så vil ikke det kunne redusere overgangsmotstanden betydelig – jeg antar en størrelsesorden på noen få prosent reduksjon i overgangsmotstand for en enkelt mast i verste tilfelle. Det må være mulig å etterjustere sporfeltstrømmen for så små endringer i overgangsmotstand som det.

I tilfeller der det er risiko for så lav motstand at et sporfelt kan svikte og det ikke er mulig å etterjustere sporfeltstrømmen tilstrekkelig, er det mest effektive tiltaket å isolere skinnene bedre. Det kan normalt oppnås ved å etablere langsgående jordleder for det aktuelle sporavsnittet som mastene koples til. Større fundamenter kan også koples til egen filterimpedans. Seksjonering av langsgående gjerder vil teoretisk ha en effekt, men min oppfatning er at den effekten vil være svært liten, slik at sporfeltet er for sårbart hvis slik seksjonering gir tilstrekkelig effekt.

Forslaget ditt om seksjonering av gjerder som ikke er koplet til returkretsen i henhold til sporfeltene vil være vanskelig å tolke og følge, kanskje spesielt på stasjonsområder med mange korte sporfelter. Sporfeltene er heller ikke alltid likt inndelt for de ulike sporene. Forslaget vil videre kunne være problematisk for vegrekkverk og liknende for parallelle veger og annen infrastruktur der eiere/utbyggere ikke har god innsikt i inndelingen av sporfelter i våre anlegg. Med tanke på midlertidige installasjoner ved anleggsvirksomhet er det også problematisk om ulike typer beskyttelsesgjerder og -skjermer må seksjoneres i tråd med sporfeltene selv om de ikke er koplet til returkretsen. Oppsummert anser jeg slik oppdeling av gjerder lite praktisk gjennomførbar.

For deler som koples til jernbanens returkrets er jeg enig med deg i at utførelsen må koordineres med sporfeltene, og det er det krav til i jordingsregelverket. Men ikke i dette tilfellet der den eneste galvaniske sammenkoplingen med returkretsen er en svak kopling via flere meter jordsmonn.


Med vennlig hilsen

Øyvind Stensby Fagansvarlig Felles elektro

Bane NOR Teknisk avdeling, Infrastruktur Mobil: +47 400 27 524 E-post: oyvind.stensby@banenor.no

Besøksadresse: Schweigaardsgate 33 Postadresse: Postboks 4350, 2308 Hamar Sentralbord: 05280 / banenor.no

Fra: Hortman Ronald <ronald.hortman@banenor.no> Sendt: søndag 30. august 2020 11:29 Til: Teigen Frode <Frode.Teigen@banenor.no>; Svanø Geir <Geir.Svano@banenor.no>; Stensby Øyvind <Oyvind.Stensby@banenor.no> Emne: Endringsforslag 2593

Hei

Dersom det legges til grunn at jordsmonnet kan ha overgangsmotstand ned mot 0 ohm kan det tenkes at en parallell leder for sporfeltstrømmer gjennom beskyttelsesjordinger og lengre sammenhengende elektrisk ledende konstruksjon kan føre til at sporfelt kan få falsk mating. Dette er relevant for togdeteksjon med 95/105 Hz sporfelt. Uten en vurdering av risikoen med kombinasjonen av lang sammenhengende ledende konstruksjon, beskyttelsesjording av denne, og 95/105 Hz togdeteksjon anbefales den forsiktige tilnærmingen med å stille krav til utførelse:

På strekninger hvor det benyttes 95/105 Hz togdeteksjon må seksjonering og beskyttelsesjording av gjerdene koordineres med seksjonering av togdeteksjonen.

RHo

4 Innstilling fra fagansvarlig

Regelverket i bok 520 Kapittel 13 avsnitt 3.5 "Beskyttelsesjording" pkt a) stiller i dag krav om at gjerde nærare spormidt enn 5 m skal ha beskyttelsesjording og eventuelt seksjonerast. Avsnittet kan utvidast med eit punkt b) for gjerde nærare enn 10 m

Punkt avsnitt 3.5 kan då sjå slik ut:

3.5 Beskyttelsesjording

TRV:02266

a) Gjerder i elektrisk ledende materiale som er plassert nærmere spormidt enn 5 m skal beskyttelsesjordes og ev. seksjoneres jf. Felles_elektro/Prosjektering_og_bygging/Jording_og_utjevning.

b) Gjerder i elektrisk ledende materiale nærmere spormidt enn 10 m, som ikke skal beskyttelsejordes i henhold til a), og som har elektrisk sammenhengende lengde på mer enn omtrent 2 km skal også beskyttelsejordes. Dette kan være ved bruk av elektrisk ledende stolper. Beskyttelsesjording kan alternativt unngås ved å bryte opp gjerdet i seksjoner på cirka 2 km ved bruk av isolerende materiale mellom to stolper.



--Svagei (diskusjon) 31. aug. 2020 kl. 08:59 (CEST) Endeleg instilling frå fagansvarleg:


3.5 Beskyttelsesjording

TRV:02266

a) Gjerder i elektrisk ledende materiale som er plassert nærmere spormidt enn 5 m skal utjevnes til returkretsen og eventuelt og eventuelt seksjoneres jf. detaljer i Felles_elektro/Prosjektering_og_bygging/Jording_og_utjevning.

b) Gjerder i elektrisk ledende materiale nærmere spormidt enn 10 m, som ikke skal utjevnes til returkretsen i henhold til a), og som har elektrisk sammenhengende lengde på mer enn 2 km skal beskyttelsejordes. Dette kan utføres ved bruk av elektrisk ledende stolper. Beskyttelsesjording kan alternativt unngås ved å bryte opp gjerdet i seksjoner på 2 km ved bruk av isolerende gjerdeseksjon mellom to stolper.

  1. Utførelse: På strekninger hvor det benyttes 95/105 Hz togdeteksjon må seksjonering og beskyttelsesjording av gjerdene koordineres med seksjonering av togdeteksjonen.


--Svagei (diskusjon) 31. aug. 2020 kl. 16:16 (CEST)Det blei ein diskusjonsrunde, og konklusjonen er å ikkje ta med koordinering mot togdeteksjon i denne omgangen.

--Svagei (diskusjon) 31. aug. 2020 kl. 16:16 (CEST)Den Endeleg-endelege instillinga som skal behandlast ser slik ut


3.5 Beskyttelsesjording

TRV:02266

a) Gjerder i elektrisk ledende materiale som er plassert nærmere spormidt enn 5 m skal utjevnes til returkretsen og eventuelt og eventuelt seksjoneres jf. detaljer i Felles_elektro/Prosjektering_og_bygging/Jording_og_utjevning.

b) Gjerder i elektrisk ledende materiale nærmere spormidt enn 10 m, som ikke skal utjevnes til returkretsen i henhold til a), og som har elektrisk sammenhengende lengde på mer enn 2 km skal beskyttelsejordes. Dette kan utføres ved bruk av elektrisk ledende stolper. Beskyttelsesjording kan alternativt unngås ved å bryte opp gjerdet i seksjoner på 2 km ved bruk av isolerende gjerdeseksjon mellom to stolper.

5 Behandling i godkjenningsrådet

5.1 Trafikk

Jeg har ikke synspunkter på dette, men ser at det er noe uavklart faglig her- ellers ok. --Erik Borgersen (diskusjon) 3. sep. 2020 kl. 15:12 (CEST)

5.2 Prosjekter

Jeg mener utførelseskravet må fjernes. Det tar hensyn til en svært usannsynlig situasjon og vil medføre unødvendig kostnader og praktiske utfordringer- Kravet i a) må forøvrig rettes opp etter endring i regelverket for jording og utjevning. Grensen er nå 4 hhv 5m avhengig av kurveradiusen-Jse (diskusjon) 31. aug. 2020 kl. 14:46 (CEST) OK til den endeleg-endelege varianten--Jse (diskusjon) 1. sep. 2020 kl. 14:33 (CEST) Vi må ha en gjennomgang av mulige farer knyttet til overlapp/kamuflering av et sporfelt før vi kan konkludere.--Magheg (diskusjon) 3. sep. 2020 kl. 11:09 (CEST) OK Etter oppklarende runde mellom Ronald Hortman og Øyvind Stensby godkjennes endringen.--Magheg (diskusjon) 9. sep. 2020 kl. 08:15 (CEST)

5.3 Infrastruktureier

OK. feil i tekst a) hvor "og eventuelt" stå to ganger på rad OK til nytt forslag --Tbr (diskusjon) 8. sep. 2020 kl. 08:22 (CEST)

5.4 Teknologi

ok --Christopher Schive (diskusjon) 9. sep. 2020 kl. 11:25 (CEST)

5.5 Konklusjon

Endringen gjennomføres

Hjelpetekst: Husk å endre kategori til \"Endringsartikler til godkjenning\" når forslaget er klart!