Vis kilden til Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav

__NUMBEREDHEADINGS__
=Hensikt og omfang=
==Hensikt og omfang==
Hensikten med kapittelet er å samle tekniske krav til prosjektering og bygging av banestrømforsyningsanleggene som gjelder felles eller generelt for alle de andre kapitlene i denne boken for å gjøre regelverket enkelt tilgjengelig for brukeren.

Kapittelet stiller eller refererer til tekniske krav og føringer for prosjektering og bygging av banestrømforsyningsanleggene som gjelder felles eller generelt for alle de andre kapitlene i denne boken.

[[Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav/Vedlegg/Nasjonale og internasjonale standarder regelverket baseres på (Informativt)]] lister de nasjonale og internasjonale standardene som banestrømforsyningsregelverket baseres på.

==Grensesnitt mot andre bøker og kapitler==
Følgende grensesnitt mot andre bøker og kapitler i Teknisk regelverk gjelder:
*[[Felles bestemmelser]] inneholder ikke-tekniske krav som gjelder flere eller alle fagområdene i Teknisk regelverk, dvs. utover banestrømforsyningen.
*<!--ID302:-->[[Felles elektro]] inneholder tekniske krav som gjelder elektro generelt, blant annet om miljø, jording, [[Definisjon:Isolasjonskoordinering|isolasjonskoordinering]], kabellegging, lavspent strømforsyning og elektrotekniske bygninger og rom.
*[[Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Kraftsystem]] inneholder krav relatert til kraftsystemet, også generelle tekniske krav for komponentene i kraftsystemet. Kravene samles her for design og dimensjonering av kraftsystemet som helhet. I tillegg til banestrømforsyningsanleggene inngår også ledningsanleggene for kontaktledning, fjernledning og autotransformatorsystem i kraftsystemet, både som elektriske komponenter (R, L og C) og med sine mekaniske feilfrekvenser og utetider.
*[[Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging]] øvrige kapitler inneholder krav som bare gjelder ett kapittel/tema (dvs. type system, anlegg, komponent eller funksjon) gitt valgt design for kraftsystemet (og mulig føringer i strategier og strekningsvise utbyggingsplaner).
*[[Banestrømforsyning/Vedlikehold]] gir utløsende krav for vedlikehold.

=Elektriske anlegg og elektrisk utstyr=
==Elektriske anlegg==
[http://dsb.no/no/Ansvarsomrader/EL-sikkerhet/Regelverk/ Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap] fastsetter flere lover og forskrifter som gjelder elektriske anlegg. Disse gjelder uansett om de er referert i Teknisk regelverk eller ikke. For stasjonsanlegg over 1 kV er det utgitt en norsk elektroteknisk norm {{standard|NEK 440:2011}} som bygger på de europeiske standardene {{standard|NEK EN 61936-1:2010}} og {{standard|NEK EN 50522:2010}} og som angir en måte å tilfredsstille forskrift for elektriske forsyningsanlegg på og som gir føring for det sikkerhetsnivået som kreves av norske myndigheter.

a) <!--ID2:-->'''Samsvarserklæring med NEK 440:''' For å redusere risikoen i gjennomføringen av prosjekter for både Bane NOR og entreprenøren skal NEK 440 følges så lenge Teknisk regelverk ikke har egne eller strengere krav.
# Dokumentasjon: Etterlevelse av NEK 440 skal dokumenteres med en samsvarserklæring, se forord til {{standard|NEK 440:2011}}.
# Utførelse: Der NEK 440 åpner for brukerspesifikasjon skal [[Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav/Vedlegg/Avtaler mellom leverandør og bruker utover NEK 440 (Normativt)]] følges så langt relevant.
# Unntak: Andre standarder kan velges gitt at sikkerhetsnivået som NEK 440 angir dokumenteres oppfylt, se {{FEF|kapittel=3|paragraf=1}}.

Se også krav i [[Felles elektro/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav#Vurdering av risiko og erklæring om samsvar ]] og normativt vedlegg [[Felles elektro/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav/Vedlegg/Bane NORs kommentarer til FEF]]. Som underlag for kravene i (revidert) [[Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging]] er det utført en vurdering av risiko. Dokumentasjonen kan fås ved henvendelse til [[Rolleliste for Teknisk regelverk#Fagansvarlig og kontrollør|fagansvarlig]].

==Elektrisk utstyr==
<!--ID210:-->Det er per i dag ingen systemer eller komponenter innen banestrømforsyning som er vurdert å påvirke sikkerheten eller er driftskritiske i så stor grad at Teknologi skal godkjenne dem i henhold til [[Felles bestemmelser/Generelle bestemmelser#Anskaffelser|Felles bestemmelser/Generelle bestemmelser#Godkjenning av tekniske systemer og komponenter/Anskaffelser]].

<!--ID209:-->Teknologi utgir per i dag ingen [http://trv.jbv.no/ts/ tekniske spesifikasjoner] for banestrømforsyning i henhold til [[Felles bestemmelser/Generelle bestemmelser#Anskaffelser|Felles bestemmelser/Generelle bestemmelser#Godkjenning av tekniske systemer og komponenter/Anskaffelser]]. Det er den som anskaffer et system eller en komponent som er ansvarlig for å lage og følge opp en kravspesifikasjon som tilfredsstiller krav i Teknisk regelverk, andre styrende dokumenter i Bane NOR og myndighetskrav.

Normativt vedlegg [[Banestrømforsyning/Vedlikehold/Generelle tekniske krav/Vedlegg/Sporbarhet for systemer og komponenter (Normativt)]] beskriver krav til sporing i henhold til [[Felles bestemmelser/Generelle bestemmelser#Sporbarhet|Felles bestemmelser/Generelle bestemmelser#Godkjenning av tekniske systemer og komponenter/Sporbarhet]].

=Jernbaneanlegg=
==Jernbaneinfrastruktur==
<!--ID76:-->[http://www.sjt.no/no/Lover-og-forskrifter/ Statens jernbanetilsyn] utgir lover og forskrifter som gjelder jernbaneinfrastrukturanlegg. Disse gjelder uansett om de er referert i Teknisk regelverk eller ikke. Av spesiell viktighet er :
* de internasjonale grunnleggende kravene i {{Samtrafikkforskriften}}s vedlegg III som omhandler sikkerhet, pålitelighet og tilgjengelighet, miljøvern, helse og teknisk forenelighet,
* de internasjonale tekniske spesifikasjonene for samtrafikkevne (TSI-er) og
* de nasjonale kravene til jernbaneinfrastruktur anført i {{Jernbaneinfrastrukturforskriften}}.

<!--ID 352: -->{{Jernbaneinfrastrukturforskriften|paragraf=3-1}} krever at prosesstandarden {{standard|NEK EN 50126-1:1999}} benyttes ved bygging av ny jernbaneinfrastruktur. {{standard|NEK CLC/TS 50562:2011}} beskriver prosesser for sikkerhetsanalyse av og utleder tiltak for en sikker elektrisk jernbane som tilfredsstiller kravene i {{standard|NEK EN 50126-1:1999}}. Etter utførte tiltak anses restrisikoen som akseptabel.

a) '''Risikoanalyse sikkerhet''': Risikoanalyser for sikkerhet i banestrømforsyningen bør baseres på {{standard|NEK CLC/TS 50562:2011}} for å standardisere og redusere analyseomfanget.
# Utførelse: {{standard|NEK CLC/TS 50562:2011}} er [[Definisjon:Generisk|generisk]] og derfor skal risikoanalysen i tillegg ta for seg stedlige forhold (det inkluderer også hvorvidt eksisterende anlegg på stedet allerede er i henhold til tiltakene i spesifikasjonen og Teknisk regelverk)

<!--Det er utarbeidet en samsvarstabell mellom Teknisk regelverk og {{standard|NEK CLC/TS 50562:2011}}-->

[[Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Kraftsystem#Overharmoniske og dynamiske fenoméner]] omtaler krav i forbindelse med kompatibilitetsstudien ihht. {{standard|NEK EN 50388:2012}} punkt 10 som er referert til i {{CR ENE TSI}}.

=Generelle tekniske krav=

==Utførelse==
a) <!--ID460--->'''Tilrettelegging for vedlikehold''': Det skal for å oppfylle {{Standard|NEK 440:2011}} punkt 9.1 være mulig å foreta vedlikehold (reparasjon, prøving etc.) av vern, [[Definisjon:Kontrollutstyr|kontrollutstyr]] og hjelpeinstallasjoner mens anlegget er i drift uten at dette medfører fare for personell eller utstyr. 
# Utførelse: Anleggene (også bygningene) bør [[Definisjon:Seksjonering|seksjoneres]] for å legge til rette for dette, for eksempel gjennom adganger til ulike rom.
# Utførelse: Kravet kan tilfredsstilles med selvstendige enheter og reservemuligheter.

b) <!--ID 346:-->'''Tilrettelegging for termografering''': Elektriske anlegg og komponenter bør så langt praktisk mulig utformes slik at termografering enkelt kan utføres, fortrinnsvis uten å måtte ta anlegget eller komponenten ut av drift ettersom termografering er Bane NORs foretrukne metode for tilstandskontroll.

c) <!--ID67:-->'''Fremtidig endring:''' Anlegg skal bygges slik at senere utvidelse eller endring i rimelig grad er tilrettelagt.
# Utførelse: Tilrettelegging kan for eksempel innebære:
## Reserveplass/reserverør
## Mulighet for stor grad av ombygging før man må ta eksisterende anlegg ut av drift
## Mulighet for å ta redundante deler ut av drift uten å påvirke driften av øvrige anleggsdeler
## Tilgang til å utvide eller endre digitale systemer (eks. deponering av kildekode hos uavhengig tredjepart til bruk i tilfelle leverandør blir borte)
# Utførelse: Nye tavler og føringsveier skal av erfaring bygges med minst 25 % ledig plass.

d) <!--ID114:-->'''Klimatiske og miljøbestemte forhold''': {{standard|NEK EN 50125-2:2002}} bør brukes for nærmere bestemmelse av miljømessige betingelser utover standardverdiene i {{Standard|NEK 440:2011}} punkt 4.4.2.2 for vurdering av stedlige forhold.

e) <!--ID14:-->'''Forrigling:''' Anleggene bør ha forrigling som hindrer at utilsiktet betjening fører til store materielle skader.
# Utførelse: Forriglingen skal ikke hindre nødbetjening av anleggene.

f) <!--ID 374:-->'''Betjeningsutforming''': Brytere, knapper og vendere mm. skal generelt være utformet og plassert slik at de ikke uforvarende kan betjenes.

g) <!--ID243--->'''Levetid stasjonsanlegg''': For robuste anlegg, for fornyelsesplanlegging og for forutsigbar kraftsystemplanlegging bør stasjonsanlegg designes for en levetid på minimum 40 år med normalt vedlikehold. 
# Verifikasjon: Levetiden skal sannsynliggjøres i sammen med en oversikt over hvilke tiltak som må gjøres for å overholde levetiden (utbytting, større vedlikehold etc.)

h) <!--ID322-->'''EMC generelt''': For å sannsynliggjøre oppfyllelse av EMC-direktivet skal stasjonsanlegg prosjekteres, bygges og testes etter {{Standard|NEK EN 50121-5:2006}}.

==Verifisering==
a) <!--ID19-->'''Generelt''': Generelt bør oppfyllelse av krav verifiseres med
* beskrivelse av hvordan kravet er tenkt overholdt og
* beregning eller måling/test som sannsynliggjør overholdelse samt
* at leverandør minimum og eksplisitt erklærer at kravet er overholdt.

b) <!--ID 373:-->'''Verifikasjon av redundans''': Redundante komponenter og anlegg skal være uavhengige.
# Verifikasjon: Uavhengigheten skal testes før idriftsettelse under mest mulig realistiske forhold.

c) <!--ID56: -->'''Verifikasjon av krav i NEK 440:''' Verifikasjon av krav i NEK440 skal avtales i hvert enkelt tilfelle
# Utførelse: Samsvarserklæring kan være tilstrekkelig.

d) <!--ID57: -->'''Prøvedrift:''' Prøvedrift bør gjennomføres.
# Utførelse: Omfanget avtales i hvert enkelt tilfelle mellom byggherre og leverandør avhengig av anleggets omfang, deriblant kompleksitet og viktighet.

==Dokumentasjon==
a) <!--ID15:-->'''Driftsprosedyrer:''' Nødvendige driftsprosedyrer for anlegget utover de krav som fremkommer av Teknisk regelverk og spesifiseres av byggherren skal beskrives av leverandør som en del av FDV-dokumentasjonen, jf. {{standard|NEK 440:2011}} punkt 7.1.

=Elektrisitetsmålere=
[http://trv.jbv.no/energiavregning/ Bane NORs standardvilkår for avregning av 16 2/3 Hz energi] regulerer avregning og tariffer for energiforbruk i kraftsystemet. Under følger krav som gjelder for elektrisitetsmålere i banestrømforsyningen (dvs. i høyspennings distribusjonsnett) og som brukes til avregning av energi eller beregning av tariffer. For målere i lavspennings distribusjonsnett (dvs. på lavspenningsnivå) som gir grunnlag til for beregning av økonomisk oppgjør gjelder {{Forskrift om krav til elektrisitetsmålere}}. Intensjonen er å følge prinsippene til avanserte måle- og styringssystemer (AMS) i {{Forskrift om kraftomsetning og nettjenester|4-2}} så langt som relevant for Bane NORs interne anvendelse som angitt nedenfor. For energileveranse til eksterne forbrukspunkter må vi imidlertid forvente at forskriften gjelder fullt ut når Bane NOR opptrer som nettselskap. Krav til plassering av elektrisitetsmålere er gitt i relevante kapitler ellers i regelverket. 

a) <!--ID309:-->'''Total målefeil høyspenningsmålere (internt)''': For nøyaktig energimåling til oppgjør internt i Bane NOR og beregning av tariffer bør total målefeil for målere og måleverdiomformere ikke overskride 1,0 % og skal ikke overskride 1,5 % (det vil si samme nøyaktighetsnivå som for tog gitt i {{CR LOC PAS TSI}} vedlegg D) under referanseforhold beskrevet under.
# Utførelse: Følgende referanseforhold kan for standardiseringsformål erstatte [[Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Kraftsystem#Påregnelige påkjenninger|Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Kraftsystem#Dimmensjonering/Påregnelige påkjenninger]] (det vil si samme referanseforhold som gitt for tog i {{CR LOC PAS TSI}} vedlegg D):
## Driftsspenning mellom U<sub>min1</sub> og U<sub>max2</sub> som angitt i {{standard|NEK EN 50163:2004}} punkt 4.1,
## Belastningsstrøm mellom 10 % og 120 % av nominell strøm og
## Effektfaktor mellom 0,85 og 1.
## Verifikasjon: Den totale målefeilen for elektrisitetsmåler og måleverdiomformere for strøm og spenning skal beregnes ut fra formel 1.

Formel 1: <math>\epsilon_{EMF} =\sqrt{(\epsilon_{ECF}^2+\epsilon_{CMF}^2+\epsilon_{VMF}^2}</math>

Hvor:
* <math>\epsilon_{EMF}</math> er total unøyaktighet for energimåleutrustningen (EMF = Energy Measurement Function)
* <math>\epsilon_{ECF}</math> er unøyaktighet for elektrisitetsmåleren (ECF = Energy Calculation Function)
* <math>\epsilon_{VMF}</math> er unøyaktighet for spenningstransformator e.l. (VMF = Voltage Measurement Function)
* <math>\epsilon_{CMF}</math> er unøyaktighet for strømtransformator e.l. (CMF = Current Measurement Function)

b) '''Total målefeil høyspenningsmålere (eksternt)''': For nøyaktig energimåling til oppgjør mellom Bane NOR og eksternt part skal total målefeil avtales særskilt.
# Utførelse: Avtalen bør følge gjeldende bransjenorm, alternativt baseres på føringer/praksis fra Statnett.

c) <!--ID527-->'''AMS''': "Elektrisitetsmålere som brukes som grunnlag for beregning av økonomisk oppgjør eller tariffer skal for korrekt avregning og nødvendig informasjon til styring av eget strømforbruk utstyres med avansert måle- og styringssystem (AMS) etter intensjonen i {{Forskrift om kraftomsetning og nettjenester}}.
# <!--(ID331,332,333)-->Utførelse: For internt forbruk hos infrastruktureier er krav a, d, g og h i {{Forskrift om kraftomsetning og nettjenester|paragraf=4-2}} relevante og viktige.
# <!--(ID331)--> Utførelse: For utveksling av energi i grensesnitt mellom kontaktledningsnett eller mellom matestasjon og kontaktledningsnett gjelder i tillegg til Utførelse 1 at registrering av aktiv og reaktiv energi skal være separat for hver retning på grunn av påregnelig effektretning.
# <!--(ID332)--> Utførelse: Det ligger implisitt i AMS at for enklest mulig bruk skal målerne være fjernavleste.

=Vedlegg=
* [[Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav/Vedlegg/Avtaler mellom leverandør og bruker utover NEK 440 (Normativt)|Avtaler mellom leverandør og bruker utover NEK 440 (Normativt)]]
* [[Banestrømforsyning/Vedlikehold/Generelle tekniske krav/Vedlegg/Sporbarhet for systemer og komponenter (Normativt)|Sporbarhet for systemer og komponenter (Normativt)]]
* [[Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav/Vedlegg/Nasjonale og internasjonale standarder regelverket baseres på (Informativt)|Nasjonale og internasjonale standarder regelverket baseres på (Informativt)]]