Felles elektro/Prosjektering og bygging/Jording og utjevning/Vedlegg - Impulselektroder

< Felles elektro‎ | Prosjektering og bygging‎ | Jording og utjevning
Revisjon per 20. nov. 2014 kl. 13:02 av Pek (diskusjon | bidrag) (Presiseringer I vedlegget er "kråkefotelektrode" erstattet med impulselektrode)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)

1 Innledning

Dette vedlegget gir en mer detaljert beskrivelse for etablering av jordingselektroder for avledning av overspenninger med høye frekvenser (atmosfæriske overspenninger), se Felles elektro/Prosjektering og bygging. En tidligere betegnelse var kråkefot eller kråkefotelektrode.

Jordingselektroder med god avledning for lavere frekvenser (16⅔ og 50 Hz) er ikke nødvendigvis tilfredsstillende for høye frekvenser (atmosfæriske overspenninger). For avledning av atmosfæriske overspenninger skal det etableres jordingselektroder med gode høyfrekvente egenskaper. I praksis vil det si at alle jordingselektroder bør utføres som impulselektrode eller tilsvarende for alle anlegg hvor det finnes overspenningsavledere eller lynavlederanlegg. For å oppnå lavest mulig impedans skal skarp knekk eller bøy på ledere unngås. Sørg for en krumningsradius på minst 30 cm.

Jordingselektroder i tilknytning til overspenningsavledere skal etableres i umiddelbar nærhet av overspenningsvern, som ved sugetransformator, reservestrømstransformator og høyspenningskabler, se Felles elektro/Prosjektering og bygging.

1.1 Utførelse av impulselektrode

Elektroden bygges opp av 3 eller flere kobberwirer forlagt i stråler vinkelrett på hverandre forlagt i frostfri dybde. For å bedre overgangsmotstanden kan strålene kombineres med jordspyd, i ulike varianter avhengig av type jordsmonn. Figur 1 til Figur 5 viser eksempler på jordingselektroder for ulike jordsmonn. I de tilfeller der jordsmonnet har dårlig ledningsevne, vil tilsettingsstoffer som bentonitt (natriummontmerillonitt), petrolkoks, gips (kalsiumsulfat) eller sement tilsatt karbonpulver bedre ledningsevnen.

1.1.1 Vanlig godt jordsmonn, matjord på leire eller sandholdig jord

Ett spyd på 3 m i midten av impulselektroden, som vist på Figur 1.

Figur 1: Vanlig godt jordsmonn, og bare et spyd.

Dersom dette ikke gir tilstrekkelig lav overgangmotstand, kan det være nødvendig å øke antall spyd, se Figur 2.

Figur 2: Godt jordsmonn, flere spyd.

1.1.2 Jord på sand eller annen masse med dårlig ledningsevne

Lengden på strålene bør økes som vist på Figur 3. Det kan brukes sement tilsatt karbonpulver for å redusere overgangsmotstanden.

Figur 3: Jord på sand eller annen masse med dårlig ledningsevne.

1.1.3 Jording i fjell

Der avstanden til godt ledende jordsmonn er stor, kan det etableres jording i fjell. Det bør der legges en lengre blank kobberleder i fordypninger og sprekker i fjellet og bruke tilsettingsstoff i hullene. Disse forbindes til impulsjordingen. Se Figur 4. Det kan også bores hull i fjell, f.eks. med diameter på minst 50 mm og med en dybde på 6-8 m. En flertrådet kobberleder med 25 eller 50 mm2 senkes ned og støpes inn i en blanding av ⅓ sement og ⅔ petrolkoks utspedd til en tyntflytende blanding eller annen handelsvare med innblanding av karbon. Det er ofte vanskelig å forutsi forbruket siden en del av blandingen vil fylle sprekker i fjellet.

Figur 4: Jording i fjell.

1.1.4 Ringjord med impulselektrode

For bygninger bør det benyttes elektrode med ringjord rundt fundament, se Figur 5.

Figur 5: Eksempel på elektrode med ringjord og gode høyfrekvente egenskaper.

Ringjorden bør utføres med en kobberwire med minimum 25 mm2 tverrsnitt rundt betongfundamentet under dreneringen, med etablering av impulselektrode i hvert hjørne, som eventuelt også kan kombineres med jordspyd i hvert hjørne som beskrevet over.