Kontaktledning/Vedlikehold/Kontaktledning/Vedlegg/Målevognskjøring

< Kontaktledning‎ | Vedlikehold‎ | Kontaktledning
Revisjon per 9. jan. 2013 kl. 14:53 av Biol (diskusjon | bidrag) (Laget wiki tekst av PDF dokument for vedlegget, ingen endring i krav eller tekst kun format.)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)


1 Målevognskjøring

1.1 Krefter mellom strømavtaker og kontakttråd

Som en kontroll på hvordan kontaktledningen oppfører seg når strømavtageren passerer skal det benyttes målevogn. Målevognen skal kontrollmåle kontaktledningens dynamiske høyde og sideleie samt kreftene mellom kontakttråd og strømavtaker. Kreftene mellom strømavtager og kontakttråd skal ligge innenfor angitte grenser, se også vedlegg 5.d. Ved unormale verdier skal man reagere med å søke etter feilstedet, finne årsak og foreta utbedringer. Responstiden for korrigeringer etter en målevognkjøring bør ikke overskride 2 mnd. Målevogn kjøres i henhold til Tabell 1.
Målevogn skal kjøres i strekningshastighet. For system 25 skal målevognen kjøre i strekningshastighet + 10%. Dersom riktig målehastighet ikke kan oppnås skal tillatte krefter reduseres med samme forhold som hastighetsreduksjonen. Målevogn skal benyttes ved overtagelse av nybygde og nyreviderte anlegg for å sikre at kvalitetskriterier for anlegget overholdes. Ved endringer i systemparametere, f.eks. strekkfordeling og nedheng, skal målevogn benyttes for å bekrefte at endringen har gitt ønsket effekt. Rapportene etter endt målevognkjøring skal minst inneholde: målerull (som viser kreftene mellom kontakttråd og strømavtager, sikksakk, kontakttrådhøyde, toghastighet og hastighetsvariasjoner i strømavtakerens vertikale bevegelse), videobånd av kjørt strekning og en skriftlig rapport som skal si noe om de punktene som det er funnet unormale måleresultater ved. For analyse av strekninger og systemer skal Inoffice Roger 1000 benyttes.

1.1.1 Målevognsintervall

Alle strekninger bør kontrolleres 2 ganger i året (vår og høst).

1.1.2 Strømavtakerens statiske kraft

Stømavtakeren på målevognen skal ha en statisk kraft på 55 N.

1.1.3 Strømavtakerens dynamiske egenskaper

Strømavtakeren på målevognen skal ha dynamiske egenskaper som fører til en maksimal aerodynamisk middelkraft på 110 N ved 210 km/h.

  • Prioritet 1 og 2 skal kontrolleres i hovedkjøreretning på dobbeltspor og begge retninger på enkeltsporet strekning minst 2 ganger i året.
  • Prioritet 3 og 4 skal kontrolleres slik at det minst blir kjørt motsatt vei vår og høst.
  • Prioritet 5 kontrolleres minst 1 gang i året. Ved kjøring 1 gang i året bør det kjøres slik at det blir kjørt begge veier i løpet av 2 år. Dette gjelder også spor uten prioritet.
  • Vårkjøringene bør utføres i perioden april - mai og høstkjøringene i perioden oktober - november.
  • For baner med prioritet 1 til 4 skal krysningsspor og overkjøringssløyfer kontrolleres minst 1 gang i året.
  • For baner med prioritet 5 skal krysningspor og overkjøringssløyfer kontrolleres minst hvert andre år.

1.1.4 Grenseverdier for målevogn

Ved normal målevognskjøring skal nedenstående verdier benyttes.

Tabell 1: Tabell over målevognskjøring.
Prioritet Fra: Over Til: Kommentar
1 Oslo Drammen Hovedkjøreretning
Drammen Oslo Hovedkjøreretning
Oslo Moss Hovedkjøreretning
Moss Oslo Hovedkjøreretning
Oslo Gardermoen Eidsvoll Hovedkjøreretning
Eidsvoll Gardermoen Oslo Hovedkjøreretning
Oslo Alna Lillestrøm Hovedkjøreretning
Lillestrøm Alna Oslo Hovedkjøreretning
Ofotbanen Begge retninger
2 Voss Bergen Begge retninger
Drammen Tønsberg Skien Begge retninger
Eidsvoll Lillehammer Begge retninger
Støren Trondheim Begge retninger
Moss Halden Kornsjø Begge retninger
Egersund Stavanger Begge retninger
Drammen Hokksund Begge retninger
3 Hokksund Egersund Vår fra Oslo, høst mot Oslo
Oslo Gjøvik Vår fra Oslo, høst mot Oslo
Hokksund Hønefoss Voss Vår fra Oslo, høst mot Oslo
Asker Spikkestad Vår fra Oslo, høst mot Oslo
Lillehammer Støren Vår fra Oslo, høst mot Oslo
Lillestrøm Jessheim Eidsvoll Vår fra Oslo, høst mot Oslo
Ski Mysen Sarpsborg Vår fra Oslo, høst mot Oslo
Lillestrøm Charlottenberg Vår fra Oslo, høst mot Oslo
4 Roa Hønefoss Vår fra Oslo, høst mot Oslo
Myrdal Flåm Vår fra Oslo, høst mot Oslo
Nelaug Arendal Vår fra Oslo, høst mot Oslo
Skien Nordagutu Vår fra Oslo, høst mot Oslo
Hjuksebø Notodden Vår fra Oslo, høst mot Oslo
5 Skoppum Horten 1 gang i løpet av året
Eidanger Brevik 1 gang i løpet av året
Alna Grefsen 1 gang i løpet av året
Alna Loenga 1 gang i løpet av året
Skøyen Fillipstad 1 gang i løpet av året
Hafslundsløyfa 1 gang i løpet av året
1.1.4.1 Vertikal kontakttrådhøyde

Se også kap. 5.
For system 25 skal følgende grenseverdier benyttes:
Vedlikehold: 5270 mm < kth < 5330 mm.
Kritisk: 5200 mm < kth < 5400 mm.
For system 20 skal følgende grenseverdier benyttes:
Vedlikehold: 5050 mm < kth < 5600 mm.
Kritisk: 4800 mm < kth < 5750 mm.
For øvrige systemer skal følgende grenseverdier benyttes:
Vedlikehold: 5000 mm < kth < 5600 mm.
Kritisk: 4800 mm < kth < 5750 mm.

1.1.4.2 Horisontal posisjon (sikksakk) av kontakttråden

Se også kap. 5.
For system 20 med sikksakk 200 mm skal følgende grenseverdier benyttes:
Vedlikehold: -230 mm < sikksakk < 230 mm.
Kritisk: -250 mm < sikksakk < 250 mm.
For system 20 og 25 med sikksakk 300 mm skal følgende grenseverdier benyttes:
Vedlikehold: -330 mm < sikksakk < 330 mm.
Kritisk: -350 mm < sikksakk < 350 mm.
For system 20 med sikksakk 400 mm skal følgende grenseverdier benyttes:
Vedlikehold: -430 mm < sikksakk < 430 mm.
Kritisk: -450 mm < sikksakk < 450 mm.
For andre systemer med sikksakk 400 mm skal følgende grenseverdier benyttes:
Vedlikehold: -450 mm < sikksakk < 450 mm.
Kritisk: -500 mm < sikksakk < 500 mm.

1.1.4.3 Krefter mellom strømavtaker og kontakttråd

Se vedlegg 5.d.