Overbygning/Prosjektering/Sporkonstruksjoner

< Overbygning‎ | Prosjektering
Revisjon per 11. nov. 2010 kl. 11:40 av Ft (diskusjon | bidrag) (Ny side: ==Hensikt og omfang== Kapitlet fastlegger krav til prosjektering av sporkonstruksjoner. I tillegg beskrives her sporkonstruksjoner som for øvrig forekommer i sporet. Sporkonstruksjonen be...)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)

1 Hensikt og omfang

Kapitlet fastlegger krav til prosjektering av sporkonstruksjoner. I tillegg beskrives her sporkonstruksjoner som for øvrig forekommer i sporet. Sporkonstruksjonen består av følgende komponenter:

  • skinner
  • sviller
  • befestigelse
  • isolerte skjøter

2 Sporkonstruksjoner

2.1 Sporombygging og nyanlegg

Svilleavstand skal være 600 mm.

Tabell 1: Overbygningskonstruksjoner som skal anvendes ved sporombygging og nyanlegg
Skinner Skinnebefestigelse Sviller Overbygningsklasse
60E1 Pandrol Fastclip Betong NSB 95 d
49E1/54E3 Pandrol Fastclip Betong JBV 97 c
49E1/54E3 (brukte og nye) Pandrol Fastclip Tre c
49E1/54E3 (brukte) Heyback Tre c


Figurer som viser overbygningskonstruksjoner finnes i vedlegg 6.a.

Materialkostnader som medgår for å bygge et spor med NSB95 sviller/60E1 skinner er bare

marginalt høyere enn for spor med JBV97 sviller/54E3 skinner, men sporkonstruksjonen gir vesentlig høyere kapasitet og forventet levetid. Ved sporombygging og nyanlegg vil det derfor i mange tilfeller være naturlig å velge sporkonstruksjon med 60E1 skinner selv om overbygningsklasse c er tilstrekkelig for dagens trafikksituasjon.

2.2 Spesielle sporkonstruksjoner

Svilleavstand skal være 600 mm.

Tabell 2: Sporkonstruksjoner som i spesielle tilfeller kan anvendes på kortere strekninger
Skinner Skinnebefestigelse Sviller Overbygningsklasse
54E3 Pandrol VIPA Tre / direkte til bru uten sviller c
54E1/60E1 Nabla RNTN Tre c

Eksempler på unntak er

  • spor på broer
  • spor i tunnel med trangt profil
  • spor i fuktige tunneler

Figurer som viser overbygningskonstruksjoner finnes i vedlegg 6.a.

2.3 Eksisterende spor

Fil:JD530 06 tab003.png

Figurer som viser overbygningskonstruksjoner finnes i vedlegg 6.a.

2.4 Sporveksler

Fil:JD530 06 tab004.png

Figurer som viser overbygningskonstruksjoner finnes i vedlegg 6.a.

2.5 Bruk av ledeskinner for å redusere avsporingsfølger

Ledeskinner skal vurderes der sannsynlighet og konsekvens av en avsporing er store. Ved følgende tilfeller skal det gjennomføres en risikoanalyse for å bestemme nødvendigheten av ledeskinner


▶ i overgangskurver på steder med bratt sideterreng/høye fyllinger

▶ i kurver med små radier (< 400 meter) på steder med bratt sideterreng/høye fyllinger

▶ i tunneler med dobbeltspor

I tillegg kan det være andre steder hvor spesielle forhold gjør at konsekvensene ved en avsporing blir svært høy og hvor man må vurdere bruk av ledeskinner.

Beslutning om bruk av ledeskinner skal baseres på kost/nytte analyse i henhold til retningslinjer gitt i 1B-Si.

I betongsvillespor monteres ledeskinner ved å benytte brusville 95 eller brusville 97avhengig av skinneprofil. I tresvillespor monteres ledeskinner ved å skru fast ledeskinnene med svilleskruer som vist i kap. 11, avsnitt 3.5.

På bruer gjelder egne regler for bruk av ledeskinner, se kap 11.

3 Skinner

3.1 Formål og krav

Skinner skal

  • fungere som bærebjelke
  • fungere som kjørevei
  • fungere som returleder for kjørestrømmen
  • sørge for en jevn, stabil og slitesterk kjørevei for det rullende materiell.
  • overføre belastningene fra det rullende materiell til svillene.

Fil:JD530 06 tab005.png

3.2 Skinneprofiler

Fil:JD530 06 tab006.png

Fil:JD530 06 tab007.png

Tegninger på skinneprofiler finnes i vedlegg 6.b.

3.3 Stålkvalitet

Standard skinnekvalitet ved JBV er R260Mn, men avhengig av trafikkbelastning og kurveradius skal det velges skinnekvaliteter i henhold til tabell 6.8.

JD530 06 tab008.png

På baner med aksellaster > 24t skal det anvendes skinner i kvalitet R350HT eller R370LHT uavhengig av kurveradius.

Skinnekvaliteter som for øvrig er i bruk i sporet:

  • R200 med strekkfasthet min. 680 N/mm2
  • R260 med strekkfasthet min. 880 N/mm2
  • R320Cr med strekkfasthet min. 1080 N/mm2
  • Spesialkvaliteter med strekkfasthet min. 1200 N/mm2

3.4 Lengder

Skinner kan leveres direkte fra valseverk i lengder fra 40 - 120m, og blir normalt sveist til lengder fra 120 m til 400 m ved hjelp av elektrisk motstandssveising (brennstuksveising) før utkjøring i spor.

Ved valg av skinnelengder skal det legges vekt på å minimere antall aluminiotermiske sveiste skjøter. Ved nybygging/sporombygging/skinnebytte i hovedspor bør skinnelengde utkjørt i spor være min. 160 m.

For minste avstand mellom to sveis, vises til kap. 8 (Helsveist spor).

3.5 Gjenbruk

Ved gjenbruk skal skinnene kontrolleres for defekter med ultralyd før skinnene tas ut av sporet. Kontrollen skal utføres i henhold til "Arbeidsanvisning for manuell ultralydkontroll av skinner” vedlegg 7.c [JD 532]. Partier med skinnefeil som klassifiseres i klasse 0,1 og 2 (jf.vedlegg 7.b [JD 532],) skal kappes vekk.

Gamle Smw-sveiseskjøter ("4-hullssveiser") skal kappes vekk før gjenbruk. Ved innlegging av brukte skinner skal det tas hensyn til at det skal være minimum 5 m avstand mellom to sveiser i spor med hastighet > 40km/h.

Slitasje av skinnehodet skal kontrolleres i forhold til største tillatte slitasje som er angitt i kap.7 [JD 532] Ved avvik tett opp til den tillatte grense (2-3 mm) bør skinnen ikke benyttes i kurver med radius < 700 m.

Ved gjenbruk bør det videre legges vekt på:

  • Den aktuelle overbygningsklasse på strekningen hvor skinnene skal innlegges
  • Kapping i egnede lengder (100 - 160 m) for transport med langskinnetoget
  • Skinnene bør etter vurdering reprofileres ved høvling eller sliping
  • Ved legging i sporet må den brukte skinne tilpasses naboskinnenes eksisterende profil ved helsveising. Overgang kan eventuelt gjøres ved innlegging av profilert passkinne.

4 Sviller

4.1 Formål og krav

Det skal benyttes sviller framstilt av tre eller betong.

Svillene skal overføre de horisontale og vertikale belastninger til ballasten gjennom svillenes opplagerflater og sideflater.

4.2 Betongsviller

Betongsviller fremstilles i betongkvalitet C60 og blir forspent. Et anker (festebøyle) blir støpt inn i svillen for forankring av befestigelsen. Ankeret er fremstilt av smidd stål, støpestål eller støpejern.

Fil:JD530 06 tab009.png

1) m/ komplett Pandrol Fastclip befestigelse påmontert

Fil:JD530 06 tab010.png

Tegninger på betongsviller finnes i vedlegg 6.c

4.3 Tresviller

Det benyttes tresviller av type X i furu, bøk og eik.

Fil:JD530 06 tab011.png

Dobbeltsviller kan med fordel benyttes ved laskede skjøter.

Tegninger på tresviller finnes i vedlegg 6.c

4.3.1 Bormønster

For R < 300 m skal svillene bores iht. flg. sporvidder:

200 m < R < 300 m: 1440 mm R <= 200 m: 1445 mm

Figur 6.1, 6.2 og 6.3 har bormønster for kurver med R  300 m og rettlinje.

Hulldiameteren på tegningen gjelder furusviller. Hulldiameteren økes med 1 mm for bøk- og eikesviller.

JD530 06 fig001.png

JD530 06 fig002.png

JD530 06 fig003.png

4.4 Sporvekselsviller

I sporveksler benyttes både betong- og tresviller. Benyttes sporvekselsviller av tre i hovedspor skal svillene være av eik. Tresviller skal ikke kappes for tilpasninger i sporveksler da dette ødelegger impregneringshinnen og setter ned levetiden for svillene vesentlig. Nye sporveksler blir levert komplett med sviller.

Tegninger på sporvekselsviller finnes i vedlegg 6.c

4.5 Brusviller

Betongsviller på bruer med gjennomgående ballast og lengde over 30 m må ha mulighet for feste av ledeskinner. Svillene har innstøpt anker for feste av ledeskinner (type 1). Ved begge ender av brua avsluttes ledeskinnene i en spiss. Fig. 6.4 og 6.5 viser eksempler på en slik konstruksjon. Til dette anvendes et platesett med bøyde skinner påmontert. Platene festes i 9 sviller på begge sider av brua ved hjelp av innstøpte plastdybler (type 2). Alternative løsninger kan anvendes forutsatt at skinnene er forsvarlig festet til svillene med skinnebefestigelse.

På stålbruer uten ballast anvendes tresviller med tverrsnitt 230 x 230 mm som produseres i lengder fra 2500 mm til 5000 mm i 100 mm intervall.

Se for øvrig kapittel 11, spor på bruer

Fil:JD530 06 tab012.png

JD530 06 fig004.png

JD530 06 fig005.png

Tegninger på brusviller finnes i vedlegg 6.c

4.6 Gjenbruk

4.6.1 Tresviller

Tresviller kan gjenbrukes dersom de består foreskrevet test og om nødvendig rehabiliteres.

Testing av tresviller skal gjennomføres etter følgende metoder:

  • Visuell inspeksjon
  • Kontroll av skruenes feste som skjer ved tiltrekning av skruene til 150 Nm. Sviller med skruer som er løse etter testen må rehabiliteres før gjenbruk. Dersom mer enn 2 skruer på en plate er løse etter testen, vrakes svillen.

Rehabilitering av tresviller skal gjennomføres etter følgende metoder:

  • Rehabilitering av skruehull ved innsetting av kunststoffdybler, eventuelt kan aluminiumsspiraler anvendes.
  • Oppretting av underlagsplater med plastkiler (spesielt aktuell i skarpe kurver).

Se for øvrig [JD 532]

4.6.2 Betongsviller

Kriterier for gjenbruk av betongsviller er at de

  • ikke skal være utsatt for riss eller sprekker større enn 0,6 mm
  • ikke har skader i betongen rundt innstøpte svilleanker
  • ikke har skade på anleggsflate for skinne
  • ikke skal ha knust underside mot ballast
  • ikke skal ha synlig armering (pga. produksjonsmetoden vil armeringstverrsnittet av spenntauene i begge ender av svillene være synlig.)

Eldre betongsviller med svilleskruer av type Dywidag kan rehabiliteres ved innsetting med kunststoffdybler i utsparingene for svilleskruene.