Forskjell mellom versjoner av «Tunneler/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav»

[ukontrollert revisjon][ukontrollert revisjon]
m (Kontroll av prosjektering og bygging)
m (Hensikt og omfang)
Linje 2: Linje 2:
  
 
= Hensikt og omfang =
 
= Hensikt og omfang =
En jernbanetunnel er et byggverk som fører jernbanen i en underjordisk utgravet/utsprengt passasje eller en lukket konstruksjon rundt sporet. Jernbanetunneler som skal ha sikkerhetsinstallasjoner som omtalt i denne veilederen gjelder for jernbanetunneler over 100 m, og visse krav utløses bare for lengre jernbanetunneler. Hvis en ny jernbanetunnel har innslag i en annen eksisterende jernbanetunnel, defineres de som én jernbanetunnel.
+
En jernbanetunnel er definert som et byggverk som fører jernbanen i en underjordisk utgravet/utsprengt passasje eller en lukket konstruksjon rundt sporet. Jernbanetunneler som skal ha sikkerhetsinstallasjoner som omtalt i denne veilederen gjelder for jernbanetunneler over 100 m, og visse krav utløses bare for lengre jernbanetunneler. Hvis en ny jernbanetunnel har innslag i en annen eksisterende jernbanetunnel, defineres de som én jernbanetunnel.
  
 
For krav til prosjektering og bygging av løsmassetunneler (kulverter), snø- og rasoverbygg og tunnelportaler se [[Bruer/Prosjektering og bygging|Bruer]].
 
For krav til prosjektering og bygging av løsmassetunneler (kulverter), snø- og rasoverbygg og tunnelportaler se [[Bruer/Prosjektering og bygging|Bruer]].

Revisjonen fra 12. jan. 2018 kl. 14:15


1 Hensikt og omfang

En jernbanetunnel er definert som et byggverk som fører jernbanen i en underjordisk utgravet/utsprengt passasje eller en lukket konstruksjon rundt sporet. Jernbanetunneler som skal ha sikkerhetsinstallasjoner som omtalt i denne veilederen gjelder for jernbanetunneler over 100 m, og visse krav utløses bare for lengre jernbanetunneler. Hvis en ny jernbanetunnel har innslag i en annen eksisterende jernbanetunnel, defineres de som én jernbanetunnel.

For krav til prosjektering og bygging av løsmassetunneler (kulverter), snø- og rasoverbygg og tunnelportaler se Bruer.

a) Normalprofil for tunneler skal anvendes når byggverkets lengde over sporets lengderetning er større enn 20 m, se normalprofil for tunneler.

b) TSI SRT gjelder for tunneler lengre enn 100 m. For utsvaring av gjeldende TSI SRT, se samsvarsliste.

c) Kravene i Prosjektering og bygging gjelder for nye tunneler, og ved oppgradering av eksisterende tunneler for hastighet V ≤ 250 km/h. Ved fornyelse gjelder regelverket for Vedlikehold.

Definisjonene for «oppgradering» og «fornyelse» er hentet fra FOR-2010-06-16-820 (Samtrafikkforskriften):

Oppgradering: Ethvert større endringsarbeid på et delsystem som forbedrer delsystemets generelle ytelse

Fornyelse: Ethvert større utskiftingsarbeid på et delsystem eller del av et delsystem som ikke endrer delsystemets generelle ytelsen

Definisjon av ytelsesparameterde (fra TSI INF):

  • Minste tverrsnitt
  • Aksellast
  • Strekningshastighet
  • Plattformlengde (passasjertrafikk)
  • Toglengde (godstrafikk)

2 Kontroll av prosjektering og bygging

a) Tunneler skal prosjekteres i henhold til NS-EN 1997 Eurokode 7 Geoteknisk prosjektering.

b) Kontroll etter Eurokode 7 deles inn i tre geotekniske kategorier med tilhørende kontrollnivå. Alle jernbanetunneler skal i utgangspunktet ligge i geoteknisk kategori 3. For tunneler der forundersøkelsene viser godt og forutsigbart berg kan det være aktuelt å benytte geoteknisk kategori 2. Ingen deler av et tunnelprosjekt skal ligge i geoteknisk kategori 1.

c) Som en del av kvalitetsplanen skal det utarbeides et kontrollomfang for tunnelprosjektet i alle faser.

d) Kontrollform og kontrollklasser ved prosjektering og utførelse er gitt i Eurokode 0, NS-EN 1990 Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner.

e) Kontroll skal initieres i forbindelse med de første geologiske forundersøkelsene og planleggingsarbeidene, og deretter følge prosjektet gjennom prosjektering, utbygging og inn i driftsfasen.

3 Forundersøkelser

a) Geologiske undersøkelser for tunnel skal omfatte geologisk og ingeniørgeologisk kartlegging.

b) Kartlegging og rapportering skal i alle planfaser belyse de ingeniørgeologiske forholdene i tunnelnivå.

c) Undersøkelsene skal gi tilstrekkelig grunnlag for den type beslutning som skal fattes.

d) Forundersøkelser skal omfatte vurdering av områder som er spesielt utsatt for påvirkning fra tunnelen. Dette gjelder forhold som fare for skadelig grunnvannsekning, setninger og vibrasjoner.

e) Det skal utføres bergmasseklassifisering med bruk av Q-metoden.

f) Det skal skilles mellom måleresultater, faktiske observasjoner og tolkninger, se Statens vegvesens håndbok N500 Vegtunneler, 2.4 Geologisk rapport for konkurransegrunlag.

g) For rapportering og presentasjon i geologiske rapporter, se 2.5 Rapportering og presentasjon i geologiske rapporter, V520 Tunnelveiledning..

h) For innhold av geologisk rapport for tidlig planfase gjelder følgende:

  • For tidlig planfaser: V2.2, vedlegg 2 i N500 Vegtunneler
  • For hovedplan: V2.3 i vedlegg 2 i N500 Vegtunneler
  • For detaljplan: V2.4 i vedlegg 2 i N500 Vegtunneler
  • For byggeplan: V2.4 i vedlegg 2 i N500 Vegtuneler og 2.10 i V520 Tunnelveiledning

For veiledende informasjon om, og tolkninger av de vanligste metoder for geologiske/ingeniørgeologiske forundersøkelser, se 2.3 Forundersøkselser, V520 Tunnelveildning.

i) For borede tunneler med TBM skal steinmaterialets brukbarhet vurderes ved hjelp av en abrasjonstest. For krav til abrasjonstest kan det eksempelvis henvises til "ASTM D7625 - 10 Standard Test Method for Laboratory Determination of Abrasiveness of Rock Using the CERCHAR Method"