Forskjell mellom versjoner av «Tunneler/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav»

[ukontrollert revisjon][kontrollert revisjon]
(Feil - klippet inn fra veileder tunnelsikkerhet)
(Utsvaring er ikke et ord. Setning skrevet om. Setning for definisjon skrevet om.)
Linje 2: Linje 2:
  
 
= Hensikt og omfang =
 
= Hensikt og omfang =
En jernbanetunnel er definert som et byggverk som fører jernbanen i en underjordisk utgravet/utsprengt passasje eller en lukket konstruksjon rundt sporet. Hvis en ny jernbanetunnel har innslag i en annen eksisterende jernbanetunnel, defineres de som én jernbanetunnel.
+
Jernbanetunnel er definert som: Et byggverk som fører jernbanen i en underjordisk utgravet/utsprengt passasje eller en lukket konstruksjon rundt sporet.  
 +
 
 +
Hvis en ny jernbanetunnel har innslag i en annen eksisterende jernbanetunnel, defineres de som én jernbanetunnel.
  
 
For krav til prosjektering og bygging av løsmassetunneler (kulverter), snø- og rasoverbygg og tunnelportaler se [[Bruer/Prosjektering og bygging|Bruer]].
 
For krav til prosjektering og bygging av løsmassetunneler (kulverter), snø- og rasoverbygg og tunnelportaler se [[Bruer/Prosjektering og bygging|Bruer]].
Linje 8: Linje 10:
 
a) Normalprofil for tunneler skal anvendes når byggverkets lengde over sporets lengderetning er større enn 20 m, se [[Underbygning/Prosjektering_og_bygging/Profiler_og_minste_tverrsnitt#Normalprofil_for_tunneler|normalprofil for tunneler]].
 
a) Normalprofil for tunneler skal anvendes når byggverkets lengde over sporets lengderetning er større enn 20 m, se [[Underbygning/Prosjektering_og_bygging/Profiler_og_minste_tverrsnitt#Normalprofil_for_tunneler|normalprofil for tunneler]].
  
b) TSI SRT gjelder for tunneler lengre enn 100 m. For utsvaring av gjeldende TSI SRT, se [[Felles bestemmelser/Generelle bestemmelser/Vedlegg/Samsvar mellom Teknisk regelverk og TSI sikkerhet i jernbanetunneler|samsvarsliste]].
+
b) TSI SRT gjelder for tunneler lengre enn 100 m. For oversikt over hvor disse kravene ivaretas i Teknisk regelverk, se [[Felles bestemmelser/Generelle bestemmelser/Vedlegg/Samsvar mellom Teknisk regelverk og TSI sikkerhet i jernbanetunneler|samsvarsliste]].
  
 
c) Kravene i [[Tunneler/Prosjektering og bygging|Prosjektering og bygging]] gjelder for nye tunneler, og ved oppgradering av eksisterende tunneler for hastighet V ≤ 250 km/h. Ved fornyelse gjelder regelverket for [[Tunneler/Vedlikehold/Generelle tekniske krav|Vedlikehold]].
 
c) Kravene i [[Tunneler/Prosjektering og bygging|Prosjektering og bygging]] gjelder for nye tunneler, og ved oppgradering av eksisterende tunneler for hastighet V ≤ 250 km/h. Ved fornyelse gjelder regelverket for [[Tunneler/Vedlikehold/Generelle tekniske krav|Vedlikehold]].

Revisjonen fra 6. apr. 2018 kl. 09:52


1 Hensikt og omfang

Jernbanetunnel er definert som: Et byggverk som fører jernbanen i en underjordisk utgravet/utsprengt passasje eller en lukket konstruksjon rundt sporet.

Hvis en ny jernbanetunnel har innslag i en annen eksisterende jernbanetunnel, defineres de som én jernbanetunnel.

For krav til prosjektering og bygging av løsmassetunneler (kulverter), snø- og rasoverbygg og tunnelportaler se Bruer.

a) Normalprofil for tunneler skal anvendes når byggverkets lengde over sporets lengderetning er større enn 20 m, se normalprofil for tunneler.

b) TSI SRT gjelder for tunneler lengre enn 100 m. For oversikt over hvor disse kravene ivaretas i Teknisk regelverk, se samsvarsliste.

c) Kravene i Prosjektering og bygging gjelder for nye tunneler, og ved oppgradering av eksisterende tunneler for hastighet V ≤ 250 km/h. Ved fornyelse gjelder regelverket for Vedlikehold.

Definisjonene for «oppgradering» og «fornyelse» er hentet fra FOR-2010-06-16-820 (Samtrafikkforskriften):

Oppgradering: Ethvert større endringsarbeid på et delsystem som forbedrer delsystemets generelle ytelse

Fornyelse: Ethvert større utskiftingsarbeid på et delsystem eller del av et delsystem som ikke endrer delsystemets generelle ytelsen

Definisjon av ytelsesparametere (fra TSI INF):

  • Minste tverrsnitt
  • Aksellast
  • Strekningshastighet
  • Plattformlengde (passasjertrafikk)
  • Toglengde (godstrafikk)

2 Kontroll av prosjektering og bygging

a) Tunneler skal prosjekteres i henhold til NS-EN 1997 Eurokode 7 Geoteknisk prosjektering.

b) Kontroll etter Eurokode 7 deles inn i tre geotekniske kategorier med tilhørende kontrollnivå. Alle jernbanetunneler skal i utgangspunktet ligge i geoteknisk kategori 3. For tunneler der forundersøkelsene viser godt og forutsigbart berg kan det være aktuelt å benytte geoteknisk kategori 2. Ingen deler av et tunnelprosjekt skal ligge i geoteknisk kategori 1.

c) Som en del av kvalitetsplanen skal det utarbeides et kontrollomfang for tunnelprosjektet i alle faser.

d) Kontrollform og kontrollklasser ved prosjektering og utførelse er gitt i Eurokode 0, NS-EN 1990 Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner.

e) Kontroll skal initieres i forbindelse med de første geologiske forundersøkelsene og planleggingsarbeidene, og deretter følge prosjektet gjennom prosjektering, utbygging og inn i driftsfasen.