Tunneler/Prosjektering og bygging/Portaler og vannsikring

< Tunneler‎ | Prosjektering og bygging
Revisjon per 14. nov. 2012 kl. 14:56 av Sagtri (diskusjon | bidrag) (Klipt inn dagens regelverk)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)

1 Vann- og frostsikring ved avskjerming

1.1 Funksjonskrav til vann- og frostsikring

Lekkasjevannet skal føres frostfritt ned i dreneringssystemet

I frostsonen skal tunnelen ha en isolert kledning som hindrer vanndrypp og isdannelse.

I frostfri del skal det være en vannavskjerming som sikrer at det unngås vanndrypp. Vannavskjermingen skal gå over hele tunnelens lengdeprofil og tverrprofil over sålen.

For dimensjonering og valg av materialer for vann- og frostsikring skal det tas utgangspunkt i en levetid på 50 år.

1.2 Konstruksjonstyper

Valg av metode for vann- og frostsikring bestemmes ut fra tunnellengde, tunnelstandard, togtetthet, frostmengde og krav til økonomi/vedlikehold.

Følgende konstruksjonstyper kan benyttes:

  • hvelv av betongelementer
  • hvelv av PE-skum brannbeskyttet med armert sprøytebetong
  • full utstøpning
  • godkjente vann- og frostsikringskonstruksjoner

1.3 Dimensjonering av frostisolasjon

1.3.1 Generelt

Frostisolasjonen skal dimensjoneres i henhold til frostmengden på stedet. Ved fastsettelse av dimensjoneringskriterier er frostmengden F100 (h°C) lagt til grunn. F100 defineres som den frostmengde som statistisk sett overskrides en gang i 100-års perioden. Kart over frostmengder finnes i Underbygning/Prosjektering og bygging/Frost.

Frostmengden innover i tunnelen skal vurderes i hvert enkelt tilfelle.

I tilfeller hvor det kan dokumenteres lavere frostmengde innover i tunnelen, kan frostmengden i tunnelen legges til grunn for en avtrapping av isolasjonstykkelser, F100T (h°C).

Lokale forhold kan gi større frostmengde enn F100 angitt i Underbygning/Prosjektering og bygging/Frost. Dimensjonerende frostmengde bør da fortrinnsvis baseres på lokale målinger.

1.4 Tilleggskrav

1.4.1 Beskyttelsesjording

I hvert enkelt tilfelle skal det vurderes om det er nødvendig med spesielle tiltak for å ivareta krav til jording, f.eks. ved seksjonering. Jf. Felles elektro/Prosjektering og bygging/Jording.

1.4.2 Forholdet til stabilitetssikring

For de deler av tunnelen som gis en full innkledning, gjelder at stabilitetssikring må legges på et slikt nivå at senere inspeksjon og rensk er unødvendig.

Nivået må også ses i sammenheng med konstruksjonens styrke.

1.4.3 Tetting og seksjonering

Konstruksjonene skal hindre vannlekkasje inn i tunnelen.

I tillegg skal konstruksjonene være dimensjonert for de store trykk- og sugkrefter som oppstår ved togpassering.

Ved behov for inspeksjonsluker i konstruksjonene, skal disse plasseres vekselsvis på hver side av tunnelen.

1.4.4 Metode for vanntetting

For hvelv av betongelementer skal det generelt benyttes en heldekkende membran med sveiste skjøter. Som membran skal det benyttes en uarmert eller armert PVC-membran, iht. Statens vegvesens Håndbok -163 “Vann- og frostsikring i tunneler”.

For godkjente vann- og frostsikringsmatter er det ikke krav om membran.

Hvis konstruksjonen er bygget opp med en egen ytterkledning (mot fjell) som gir tilsvarende tetthet som en membran, gjelder ikke kravet om en heldekkende membran.

1.4.5 Valg av membran

Valg av membran bestemmes av bruksmåte og praktiske funksjonskrav. Faktorer av betydning vil være montasjemåte, vekt, krav til styrke, behov for tilpasninger, detaljer og kontrollhensyn. Uarmerte og armerte membraner kan kreve forskjellige tekniske løsninger ved detaljer som gjennomføringer, tilpasninger m.v.

Skjøting av membranen skal utføres med varmsveising. All skjøting på anlegget skal utføres med dobbel sveis. Inntekking av detaljer kan utføres med enkel sveis. Tetthetskontroll av dobbel sveis skal utføres med trykkluftprøving. For sveiser utført av leverandør på fabrikk aksepteres overlappsveis forutsatt at styrke og tetthet kan dokumenteres. Minste effektive bredde for overlappsveis skal være 30 mm.

Sveiset PVC‑membran skal ved strekkprøving ikke ryke i sveisen men ved side av. Det skal ikke oppstå delaminering i sveis eller membran i forbindelse med prøvingen.

Lagring og håndtering av membran skal være i henhold til leverandørs anvisninger (f.eks. UV-beskyttelse, beskyttelse mot fuktopptak m.v.).

1.4.6 Bolter og festedetaljer

Bærende forankringsbolter skal ha sikker forankring i berg. I forbindelse med montasje skal forankringen kontrolleres ved prøving iht. prosedyrer gitt i NS-ISO-2859 ”Prosedyre for prøvetaking for attributtkontroll”.

Det skal bare benyttes bolter med rullede gjenger. Bolter med mutter og skive som utsettes for pulserende last skal sikres slik at mutter ikke løsner.

Forankringsbolter og festedetaljer av stål skal minst korrosjonsbeskyttes ved varmforsinking som angitt i korrosjonsbeskyttelse og kontroll.

Minste boltediameter skal være 16 mm, og boltene skal minst korrosjonsbeskyttes ved varmforsinking som følger:

  • midlere tykkelse 55 μm
  • minste lokale tykkelse 45 μm

I spesielt korrosjonsfarlig miljø skal alle bolter i tillegg pulverlakkeres med epoxy.

1.4.7 Hvelv av betongelementer

Det skal benyttes betongkvalitet B45 SV-40 i henhold til Håndbok 026 fra Statens vegvesen, prosesskode 2, prosess 84.4.

Elementene skal være plassert i forhold til referanselinjer i tunnelen som utsettes iht. NS 3463. Ferdig montert hvelv skal ikke ha større avvik enn det som er angitt i Tabell 1. Hvis ikke annet angis spesielt, skal en fugebredde på 20 mm legges til grunn.

Tabell 1: Toleranser
Type avvik Tillatt avvik (mm)
Fugebredde
+12
Fugesprang begge sider
+20
Plassering horisontalt i forhold til en sekundærlinje
+25
Plassering vertikalt i forhold til en sekundærlinje
+25

Vanntetthet mot avrenning sikres primært med heldekkende membran, jf. metode for vanntetting. I tillegg skal alle fuger være tette som ekstra sikkerhet mot lekkasjer som følge av skader på membranen og som tetting mot luftveksling. Fugetettingen skal utføres som en totrinns tetting.

I tillegg til fugetetting skal fugen forsegles mot trafikksiden med egnet fugemasse.

Fugetettingen med forsegling skal i tillegg tilfredsstille følgende krav:

  • Oppta de aktuelle toleranser
  • Oppta bevegelser i fugen som følge av temperaturvariasjoner
  • Tåle temperaturvariasjonene
  • Tåle trykk- og suglaster, iht. nyttelast.

1.4.8 Hvelv av armert sprøytebetong

Toleransekrav for tykkelse etter sprøyting skal være bestemt i hvert enkelt tilfelle.

Krav til minimumstykkelse som brannsikring er gitt i brannbeskyttelse av konstruksjoner.

Sprøytebetongen skal være tilsatt finfordelte polypropylen-fiber (PP-fiber).

For konstruksjoner av sprøytebetong gjelder spesielt at toleransene skal tas hensyn til ved beregning av egenlast og dimensjonering. Dette innebærer at maksimal tykkelse benyttes for beregning av egenvekt og minimum tykkelse benyttes ved dimensjoneringskontroll.

For konstruksjoner med armeringsnett skal avstanden mellom nett og isolasjonsmateriale være min. 25 mm. Overdekningen skal minst tilsvare bestandighetsklasse M45 og eksponeringsklasse XC4 (NS-EN 206-1).

Ved skjøting av armeringsnett, innstøpte ståldeler m.v. kan det være nødvendig å øke tykkelsen lokalt for å ivareta krav til overdekning.

Ved valg av materialsammensetning og utførelse skal følgende vektlegges:

  • Det skal tilstrebes betong med redusert svinnpotensiale
  • Ved nettarmert sprøytebetong skal det velges en materialsammensetning som sikrer god innstøping av armering og festedetaljer.
  • Det skal sikres gode herdebetingelser.
  • Hvis det benyttes membranherder skal det benyttes minst 0,5 l/m2 (2 lag).

For kontrollert å kunne oppta svinn- og temperaturbevegelser, skal det etableres dilatasjonsfuger i tverretningen. Senteravstand vurderes mht. forventet svinn og temperaturforhold. Fugene skal utføres slik at tetthet ivaretas ved bevegelser i fugen.

1.5 Frostreduserende løsninger

For å redusere behovet for frostsikring i tunneler kan automatiske frostporter være en aktuell løsning.

Styring av naturlig trekk ved langslufting fra vifter bør unngås på grunn av høye driftsutgifter og begrenset mulighet for å komme til og utføre vedlikehold på slike vifter.

1.6 Ventilasjon i driftsfasen

Ventilasjon i driftsfasen kan ha ulike funksjoner:

  • Temperaturkontroll for å unngå/redusere frostinntrengning i tunnelene.
  • Som sikkerhetstiltak for å styre luftstrømmen ved en ev. brann i tunnelen. Se forøvrig ventilasjonsanlegg.
  • Brenngass kontroll i driftsfasen av tunnelen

1.7 Utførelse

Produksjon og montasje skal organiseres slik at det først gjøres ferdig et definert parti av tunnelen for kontroll av at prosedyrer, metoder og øvrige forhold fungerer etter forut­setningene og at gitte krav er tilfredstilt. Full produksjon og montasje kan først starte når eventuelle korrigerende tiltak er foretatt.