Forskjell mellom versjoner av «Tunneler/Vedlikehold/Generelle tekniske krav»

[ukontrollert revisjon][kontrollert revisjon]
(lagt inn endret tekst iht. endringsforslag 1978)
(Fjernet ekstra "skal")
 
(26 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 2: Linje 2:
 
= Hensikt og omfang =
 
= Hensikt og omfang =
  
Dette kapitlet beskriver generelle tekniske krav som stilles til vedlikehold av en jernbanetunnel inkl. påhuggsområder.
+
Dette kapitlet beskriver generelle tekniske krav som stilles til vedlikehold av en jernbanetunnel inkl. påhuggsområder, og gjelder også ved fornyelse av tunneler.
  
Kravene gjelder også for vedlikehold og fornyelse av tunneler.
+
Generiske arbeidsrutiner for forebyggende vedlikehold er gitt [https://trv.banenor.no/portaler/!ga/doku.php?id=ku:ku_underbygning her.]
  
Generiske arbeidsrutiner for forebyggende vedlikehold er gitt [https://trv.banenor.no/ga/Generiske%20arbeidsrutiner%20Underbygning.pdf her]
+
Regler for vedlikehold av jernbanetekniske og elektriske installasjoner i tunnelen omtales i hhv. [[Overbygning/Vedlikehold]], [[Kontaktledning/Vedlikehold]], [[Tele/Vedlikehold]] og [[Signal/Vedlikehold]] med tilhørende generiske arbeidsrutiner.
 +
 
 +
Teknisk spesifikasjon for produkter for dryppsikring i eksisterende tunneler ligger her: [https://trv.banenor.no/ts/Tunneler/Krav_til_produkter_for_dryppsikring_i_eksisterende_tunneler Teknisk spesifikasjon for produkter for dryppsikring i eksisterende tunneler].
 +
 
 +
= Profil =
  
Regler for vedlikehold av jernbanetekniske og elektriske installasjoner i tunnelen omtales i hhv. [[Overbygning/Vedlikehold]], [[Kontaktledning/Vedlikehold]], [[Tele/Vedlikehold]] og [[Signal/Vedlikehold]] med tilhørende generiske arbeidsrutiner.
+
a) Ved vedlikeholdsarbeider som berører tunnelens profil skal [[Underbygning/Vedlikehold/Innskrenkninger_i_minste_tverrsnitt]] følges.
 +
 
 +
= Kontroll =
 +
 
 +
Kontroll er definert i Bane NORs [https://trv.banenor.no/portaler/!ga/doku.php?id=ku:ku_underbygning generiske arbeidsrutiner].
 +
 
 +
= Stabilitetssikring =
  
Regler for vedlikehold av underbygning i tunnel omtales i [[Underbygning/Vedlikehold]] og tilhørende generiske arbeidsrutiner.
+
== Sikring med rensk ==
  
= Stabilitetsproblemer =
+
a) Det bør utføres rensk før annen stabilitetssikring installeres.
  
a) Fjellteknisk vedlikehold og kontroll av sikringsmidler skal utføres for å hindre uønsket nedfall i tunneler og fjellskjæringer.
+
b) Rensken kan utføres både manuelt og maskinelt.
 +
# Utførelse:  Dersom rensken utføres maskinelt, skal den etterfølges av manuell rensk.
  
b) Ved kartlegging av rasfare skal kartleggingsverktøy for vurdering av ras i tunneler og skjæringer/sideterreng benyttes.
+
== Sikring med bolter ==
  
c) Risikovurdering og nytte/kost basert på sannsynligheten for ras, slik den er vurdert av ingeniørgeolog, sammen med konsekvensberegninger, skal legges til grunn for å komme fram til hvor det vil være størst effekt av tiltak. Resultater av raskartlegging benyttes for prioritering av tiltak.
+
a) Det skal benyttes følgende boltetyper:
 +
* fullt innstøpte bolter
 +
* kombinasjonsbolter
 +
For beskrivelse av boltetyper, materialkrav og utførelse, se [https://www.vegvesen.no/_attachment/2362831/binary/1269863?fast_title=H%C3%A5ndbok+R761+Prosesskode+1+Standard+beskrivelsestekster+for+vegkontrakter.pdf Statens vegvesen håndbok R761 Prosesskode 1], prosess 33.2.
  
For beskrivende veiledning til raskartlegging i tunneler og skjæringer/sideterreng,se vedlegg b.  
+
# Unntak: Endeforankrede bolter med lim kan benyttes dersom en risikovurdering tilsier at det ikke er mulig å utføre arbeider med innstøpt bolt på en fullt forsvarlig måte.
 +
For beskrivelse av boltetyper, materialkrav og utførelse, se [https://www.vegvesen.no/_attachment/2362831/binary/1269863?fast_title=H%C3%A5ndbok+R761+Prosesskode+1+Standard+beskrivelsestekster+for+vegkontrakter.pdf Statens vegvesen håndbok R761 Prosesskode 1], prosess 23.2.
  
For registreringsskjema for kartlegging av rasfare i tunneler og skjæringer, se vedlegg c og d.
+
b) Kontroll: Ved kontroll av bolter skal byggherre være representert.
  
d) Ved fjellrensk skal kabelkanaler og spor beskyttes.
+
c) Endeforankrede bolter med lim skal prøvetrekkes til 50-70 % av flytegrensen. Det skal foretas prøving av minst 30 % av de første 100 boltene. Slik skal det fortsette inntil underkjennelsesprosenten er mindre enn 5 %. Videre prøves 25 bolter per 1000 innsatte med samme akseptkriterie. Ved overskridelse av akseptkriteriet skal en gå tilbake og prøve 50 % av hver 100 bolter inntil kriteriet igjen er oppnådd.
  
{{lærebokstoff|Veilederen for raskartlegging beskriver framgangsmåten for kartleggingen som omfatter en vurdering av konsekvensfaktorer og en kartlegging der størrelsen på ras og sannsynligheten for ras vurderes. Det tiltaket som anbefales for å fjerne eller redusere risikoen inngår også sammen med en vurdering av vedlikeholdsinnsatsen før og etter at tiltaket er gjennomført.
+
== Sikring med bånd og nett ==
  
Veilederen angir detaljert hvordan slike inn-data skal skaffes til veie og mates inn i et regneark. Som et resultat fås:
+
a) For krav til sikring med bånd og nett, se [https://www.vegvesen.no/_attachment/2362831/binary/1269863?fast_title=H%C3%A5ndbok+R761+Prosesskode+1+Standard+beskrivelsestekster+for+vegkontrakter.pdf%20Statens%20vegvesen%20håndbok%20R761%20Prosesskode%201 Statens vegvesen hb. R761 Prosesskode 1], prosess 33.3.
* Beregnet sannsynlighet for ras
 
* Beregnet konsekvens av ras
 
* Tiltakskostnad og
 
* Nytte-/kostnadsverdi
 
  
I fjellskjæringer vil det vanligvis være sikrere å foreta forsterkning av eksisterende fjelloverflate enn å utføre nye sprengningsarbeider, men valg av tiltak skal vurderes i hvert enkelt tilfelle.
+
b) For krav til jording, se [[Felles_elektro/Prosjektering_og_bygging/Jording_og_utjevning#Utjevning_til_returkretsen]]
  
De mest benyttede sikringsmetoder i fjellskjæringer er:
+
For definisjon av sonene, se [[Felles_elektro/Prosjektering_og_bygging/Jording_og_utjevning#Sone_for_kontaktledning.2C_OCLZ|Felles elektro/Prosjektering og bygging/Jording og utjevning#Sone for kontaktledning, OCLZ]] og [[Felles_elektro/Prosjektering_og_bygging/Jording_og_utjevning#Sone_for_str.C3.B8mavtaker.2C_CCZ|Felles elektro/Prosjektering og bygging/Jording og utjevning#Sone for strømavtaker, CCZ]].
* Nedsprengning av sprekkeavløste blokker
 
* Bolting
 
* Rensk av fjellsiden
 
* Fjellsikringsnett
 
* Fiberarmert sprøytebetong
 
  
Aktuelle metoder for å hindre uønsket nedfall i tunneler er:
+
== Sikring med sprøytebetong ==
* Rensk
 
* Bolting
 
* Sprøytebetong
 
* Montering av betongelementer}}
 
  
= Vannlekkasje og iskjøving =
+
a) Materialkrav i sprøytebetong skal være iht. [https://www.vegvesen.no/_attachment/2362831/binary/1269863?fast_title=H%C3%A5ndbok+R761+Prosesskode+1+Standard+beskrivelsestekster+for+vegkontrakter.pdf%20Statens%20vegvesen%20håndbok%20R761%20Prosesskode%201 Statens vegvesen hb. R761 Prosesskode 1], prosess 33.4 b.
  
a) Vedlikehold av vann- og frostsikring i tunneler skal utføres i den hensikt å bevare sikkerheten og hindre at skader oppstår.
+
b) Utførelse av sprøytebetong skal være iht. [https://www.vegvesen.no/_attachment/2362831/binary/1269863?fast_title=H%C3%A5ndbok+R761+Prosesskode+1+Standard+beskrivelsestekster+for+vegkontrakter.pdf%20Statens%20vegvesen%20håndbok%20R761%20Prosesskode%201 Statens vegvesen hb. R761 Prosesskode 1], prosess 33.4 c.
  
b) Lekkasjevann som kan medføre korrosjon eller annen skade på jernbanetekniske anlegg skal ledes ned i dreneringssystemet.
+
c) Midlere utført tykkelse av sprøytebetong skal være minst 60 mm. Målt minimumstykkelse skal være minst 40 mm.
  
I områder der det er vann- og isproblemer som kan skade jernbanetekniske installasjoner og rullende materiell kan tunnelen sikres med vann- og frostsikringsprodukter.  
+
d) Krav til kontroll skal være iht. [https://www.vegvesen.no/_attachment/2362831/binary/1269863?fast_title=H%C3%A5ndbok+R761+Prosesskode+1+Standard+beskrivelsestekster+for+vegkontrakter.pdf%20Statens%20vegvesen%20håndbok%20R761%20Prosesskode%201 Statens vegvesen hb. R761 Prosesskode 1], prosess 33.4 e.
  
c) I områder med vannlekkasjer utenfor frostsonen skal det benyttes godkjente løsninger.
+
= Vann- og frostsikring =
  
d) I tunneler med vannlekkasjer i frostsonen, skal ett av følgende produkter benyttes:
+
a) Lekkasjevann som kan medføre korrosjon eller annen skade på jernbanetekniske anlegg eller gi problemer for togframføring, skal ledes frostfritt ned i dreneringssystemet.
* PE-skum armert med sprøytebetong
 
* Ubeskyttet PE-skum (ikke tverrbundet, halogenfritt)
 
  
e) Ved montering av felt med ubeskyttet PE-skum skal feltet ikke overstige 50 m<sup>2</sup>.  
+
b) Materialer som benyttes til vann- og frostsikring skal monteres etter produsentens anvisninger og sertifiseringer.
  
f) Minimumsavstand mellom felt med ubeskyttet PE-skum skal være i henhold til følgende tabell:
+
c) For områder i frostsonen skal det benyttes materialer med tilstrekkelig isolasjonsevne. For vurdering av tykkelse, se Statens vegvesen hb. N500.
  
Minimumsavstand mellom felt:  
+
d) For områder i frostsonen skal materialet monteres iht. angitte begrensninger i <xr id="tab:Angivelse av maksimal størrelse og avstand mellom felt" />:
  
{| class="wikitable"
+
<figtable id="tab:Angivelse av maksimal størrelse og avstand mellom felt">
 +
{| class="wikitable" style="text-align:center"
 +
|+ <caption>Maksimal størrelse og avstand mellom felt</caption>
 
|-
 
|-
 
! Maksimal størrelse på felt!! Minimumsavstand mellom felt
 
! Maksimal størrelse på felt!! Minimumsavstand mellom felt
Linje 81: Linje 83:
 
| 50 m<sup>2</sup>|| 100 m  
 
| 50 m<sup>2</sup>|| 100 m  
 
|}
 
|}
 +
</figtable>
  
g) Ubeskyttet PE-skum skal ikke monteres nærmere enn 300 m foran et hovedsignal.
+
e) Ubeskyttet PE-skum skal ikke monteres nærmere enn 300 m foran et hovedsignal eller stoppsignal.
  
= Andre krav =
+
f) PE-skum kan monteres på knøl eller i styrt profil.
  
== Forbud mot lagring av brannfarlig materiale ==
+
g) Før montering av vann- og frostsikring skal berget inspiseres av ingeniørgeolog og evt. stabilitetssikres etter anbefalinger.
 +
 
 +
= Sikkerhetstiltak =
  
 
a) Svært brannfarlig materiale, f.eks. A- og B-væsker, skal ikke lagres i tunneler.
 
a) Svært brannfarlig materiale, f.eks. A- og B-væsker, skal ikke lagres i tunneler.
  
== Endringer av sikkerhetsinstallasjoner ==
+
b) For krav til oppgradering av sikkerhet i eksisterende tunneler, se kap. 8 i [https://proing.opm.jbv.no/wiki/veiledere/tunnelsikkerhet Veileder tunnelsikkerhet]
 
 
a) Ved endringer av sikkerhetsinstallasjoner for tunneler, skal oppdatering av eksisterende bilder og informasjon i [http://orv.jbv.no/beredskap/doku.php beredskapsportalen] samt relevante bilder og funksjoner i fjernstyringsanlegg for banestrømforsyning og trafikkstyringssystemene oppdateres.
 
 
 
= Vedlegg =
 
 
 
[https://trv.jbv.no/PDF/Underbygning/522/Vedlegg/t2208a00.pdf Vedlegg a: Registreringsskjema for tilstandskontroll (pdf) ]
 
 
 
[https://trv.jbv.no/PDF/Underbygning/522/Vedlegg/t2208b01.pdf Vedlegg b: Veileder til verktøy for skredfarekartlegging (pdf) ]
 
 
 
[https://trv.jbv.no/PDF/Underbygning/522/Vedlegg/t2208c01.pdf Vedlegg c: Skredvurdering i tunnel (pdf) ]
 
  
[https://trv.jbv.no/PDF/Underbygning/522/Vedlegg/t2208d01.pdf Vedlegg d: Skredvurdering i bergskjæring (pdf) ]
+
c) Ved endringer av sikkerhetsinstallasjoner for tunneler, skal oppdatering av eksisterende bilder og informasjon i [http://orv.jbv.no/beredskap/doku.php beredskapsportalen] samt relevante bilder og funksjoner i fjernstyringsanlegg for banestrømforsyning og trafikkstyringssystemene oppdateres.

Nåværende revisjon fra 31. okt. 2019 kl. 13:33

1 Hensikt og omfang

Dette kapitlet beskriver generelle tekniske krav som stilles til vedlikehold av en jernbanetunnel inkl. påhuggsområder, og gjelder også ved fornyelse av tunneler.

Generiske arbeidsrutiner for forebyggende vedlikehold er gitt her.

Regler for vedlikehold av jernbanetekniske og elektriske installasjoner i tunnelen omtales i hhv. Overbygning/Vedlikehold, Kontaktledning/Vedlikehold, Tele/Vedlikehold og Signal/Vedlikehold med tilhørende generiske arbeidsrutiner.

Teknisk spesifikasjon for produkter for dryppsikring i eksisterende tunneler ligger her: Teknisk spesifikasjon for produkter for dryppsikring i eksisterende tunneler.

2 Profil

a) Ved vedlikeholdsarbeider som berører tunnelens profil skal Underbygning/Vedlikehold/Innskrenkninger_i_minste_tverrsnitt følges.

3 Kontroll

Kontroll er definert i Bane NORs generiske arbeidsrutiner.

4 Stabilitetssikring

4.1 Sikring med rensk

a) Det bør utføres rensk før annen stabilitetssikring installeres.

b) Rensken kan utføres både manuelt og maskinelt.

  1. Utførelse: Dersom rensken utføres maskinelt, skal den etterfølges av manuell rensk.

4.2 Sikring med bolter

a) Det skal benyttes følgende boltetyper:

  • fullt innstøpte bolter
  • kombinasjonsbolter

For beskrivelse av boltetyper, materialkrav og utførelse, se Statens vegvesen håndbok R761 Prosesskode 1, prosess 33.2.

  1. Unntak: Endeforankrede bolter med lim kan benyttes dersom en risikovurdering tilsier at det ikke er mulig å utføre arbeider med innstøpt bolt på en fullt forsvarlig måte.

For beskrivelse av boltetyper, materialkrav og utførelse, se Statens vegvesen håndbok R761 Prosesskode 1, prosess 23.2.

b) Kontroll: Ved kontroll av bolter skal byggherre være representert.

c) Endeforankrede bolter med lim skal prøvetrekkes til 50-70 % av flytegrensen. Det skal foretas prøving av minst 30 % av de første 100 boltene. Slik skal det fortsette inntil underkjennelsesprosenten er mindre enn 5 %. Videre prøves 25 bolter per 1000 innsatte med samme akseptkriterie. Ved overskridelse av akseptkriteriet skal en gå tilbake og prøve 50 % av hver 100 bolter inntil kriteriet igjen er oppnådd.

4.3 Sikring med bånd og nett

a) For krav til sikring med bånd og nett, se Statens vegvesen hb. R761 Prosesskode 1, prosess 33.3.

b) For krav til jording, se Felles_elektro/Prosjektering_og_bygging/Jording_og_utjevning#Utjevning_til_returkretsen

For definisjon av sonene, se Felles elektro/Prosjektering og bygging/Jording og utjevning#Sone for kontaktledning, OCLZ og Felles elektro/Prosjektering og bygging/Jording og utjevning#Sone for strømavtaker, CCZ.

4.4 Sikring med sprøytebetong

a) Materialkrav i sprøytebetong skal være iht. Statens vegvesen hb. R761 Prosesskode 1, prosess 33.4 b.

b) Utførelse av sprøytebetong skal være iht. Statens vegvesen hb. R761 Prosesskode 1, prosess 33.4 c.

c) Midlere utført tykkelse av sprøytebetong skal være minst 60 mm. Målt minimumstykkelse skal være minst 40 mm.

d) Krav til kontroll skal være iht. Statens vegvesen hb. R761 Prosesskode 1, prosess 33.4 e.

5 Vann- og frostsikring

a) Lekkasjevann som kan medføre korrosjon eller annen skade på jernbanetekniske anlegg eller gi problemer for togframføring, skal ledes frostfritt ned i dreneringssystemet.

b) Materialer som benyttes til vann- og frostsikring skal monteres etter produsentens anvisninger og sertifiseringer.

c) For områder i frostsonen skal det benyttes materialer med tilstrekkelig isolasjonsevne. For vurdering av tykkelse, se Statens vegvesen hb. N500.

d) For områder i frostsonen skal materialet monteres iht. angitte begrensninger i Tabell 1:

Tabell 1: Maksimal størrelse og avstand mellom felt
Maksimal størrelse på felt Minimumsavstand mellom felt
5 m2 10 m
10 m2 20 m
25 m2 50 m
50 m2 100 m

e) Ubeskyttet PE-skum skal ikke monteres nærmere enn 300 m foran et hovedsignal eller stoppsignal.

f) PE-skum kan monteres på knøl eller i styrt profil.

g) Før montering av vann- og frostsikring skal berget inspiseres av ingeniørgeolog og evt. stabilitetssikres etter anbefalinger.

6 Sikkerhetstiltak

a) Svært brannfarlig materiale, f.eks. A- og B-væsker, skal ikke lagres i tunneler.

b) For krav til oppgradering av sikkerhet i eksisterende tunneler, se kap. 8 i Veileder tunnelsikkerhet

c) Ved endringer av sikkerhetsinstallasjoner for tunneler, skal oppdatering av eksisterende bilder og informasjon i beredskapsportalen samt relevante bilder og funksjoner i fjernstyringsanlegg for banestrømforsyning og trafikkstyringssystemene oppdateres.