Forskjell mellom versjoner av «Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering»

[ukontrollert revisjon][ukontrollert revisjon]
(ny mal)
m (språkforbedring)
Linje 118: Linje 118:
 
# Utørelse: Anbefalt rørdimensjon i slike tilfeller er 400 mm.
 
# Utørelse: Anbefalt rørdimensjon i slike tilfeller er 400 mm.
  
b) Ved bruk av lukket linjegrøft over lengre strekninger (f.eks. i forbindelse med stasjonsanlegg/ holdeplasser, bygging av plattformer i dype skjæringer m.m.) skal denne i prinsippet utføres som en lukket grøft med drensledning eller en kombinert drens-/overvannsgrøft.
+
b) Ved bruk av lukket linjegrøft over lengre strekninger (f.eks. i forbindelse med stasjonsanlegg/ holdeplasser, bygging av plattformer i dype skjæringer m.m.) skal denne utføres som en lukket grøft med drensledning eller en kombinert drens-/overvannsgrøft.
  
 
# Utførelse: Dimensjonen på drensledningen skal være minimum 150 mm.
 
# Utførelse: Dimensjonen på drensledningen skal være minimum 150 mm.

Revisjonen fra 23. jun. 2015 kl. 13:29

1 Hensikt og omfang

Dette kapitlet omhandler drenering av underbygningen

Et drensanlegg vil omfatte alle de komponenter som er nødvendig for å gi en sikker drenering av underbygningen og vil kunne bestå av komponenter som åpne grøfter, lukkede grøfter med drensledninger og avløp gjennom overvannsledninger, stikkrenner og kulverter.

Ved terrengendringer eller endring i vannføring (f.eks. bekkeomlegging), må drenssystemet planlegges spesielt nøye. Overbelastning kan føre til store skader i form av erosjon og utglidninger.

2 Dreneringens funksjoner

Dreneringens funksjoner er å samle opp og lede bort overflatevann og/eller vann i grunnen i den hensikt å holde banelegemet drenert. Videre skal dreneringen sikre underbygningen mot erosjon, oppbløting, samt nedsatt bæreevne og stabilitet. Figur 1 viser prinsippet for plassering av grøfter, kummer, overvanns- og drensledninger, jf. avsnitt for Åpen linjegrøft, Lukket linjegrøft, Lukket drensgrøft og Overvannsledning.


Figur 1: Prinsippskisse av dreneringens plassering i tverrprofilet

Av frosttekniske hensyn er gunstig om lukket drensgrøft legges i høyde noe over traubunn, jf. lukket drensgrøft.

3 Dimensjonerende vannføring

Vannmengden er avrenningen fra høyereliggende arealer og nedbøren som faller på selve banelegemet. Avrenningen beregnes etter formelen

Q = C • i • A

Q = dimensjonerende vannføring (l/s)

C = avrenningsfaktor

i = midlere nedbørsintensitet (l/(s*ha))

A = nedslagsfeltets areal (ha), (1 ha = 10000m2)

Avrenningsfaktor C angir hvor stor del av den totale nedbør som renner bort fra overflaten. C er avhengig av flere forhold ved nedslagsfeltet

  • vegetasjonsdekke
  • fall
  • oppsuging i grunnen
  • kultivering
  • utbygging

C velges som en middelverdi av disse forholdene. Det tas hensyn til en mulig endring av disse forholdene i nærmere fremtid, f.eks. prosjekterte planer for veganlegg, bebyggelse o.l.

Intensiteten, i, er det antall liter vann som faller på 1 ha i løpet av et sekund. I formelen brukes verdier for intensiteten, i, som er tatt ut fra meteorologisk statistikk. Største intensiteten i løpet av 200 år brukes. Statistikkene kan finnes hos Meteorologisk institutt og i Statens vegvesens håndbok N200 Vegbygging , hvor også veiledende verdier for avrenningsfaktor C er angitt.


Nedslagsfeltets areal, A, registreres ved innmåling på kotekart.

Formelen bør ikke benyttes for areal større enn 2000 ha. Ved større nedslagsfelt bestemmes maksimal vannføring med utgangspunkt i NVEs flomvannsobservasjoner.

Overflatevann skal ledes bort i åpne grøfter langs linjen, i stikkrenner, kulverter eller under åpne bruer.

For dimensjoneringsberegninger av stikkrenner og øvrig dreneringsanlegg legges til grunn 200 års gjentaksintervall, samt et påslag i form av en klimafaktor på 20 %. Klimafaktoren benyttes for å ta høyde for at både intensiteten og frekvensen av intense nedbørsepisoder øker i årene fremover pga av klimaendringer. Både Statens vegvesen (Håndbok N200) og NVE har innført tilsvarende klimafaktor på 20% for små nedbørfelt.

Ved dimensjonering av vannføring skal i tillegg ekstra tiltak vurderes ved :

  1. kapasitetsproblemer for stikkrenner
  2. problemer med mye sedimenttransport
  3. isproblemer

Aktuelle tiltak er :

  • alternativ flomvei - ekstra stikkrenne høyere opp i fyllinga litt til siden for den eksisterende
  • fordrøynings-/sedimentasjonsbasseng (for 1 og 2)

4 Terreng- og skråningsgrøfter

Hvis jernbanelegeme skjærer over de naturlige drensdrag i terrenget, må det anlegges overvannsgrøfter for å hindre at vannet renner ukontrollert ut over og ned skjæringsskråningen og forårsaker erosjon. Overvannsgrøften tilpasses de stedlige forhold, både når det gjelder utforming og plassering. En vanlig plassering vil være like innenfor skjæringstoppen. Avstanden til kanten bør dog være minst 1,0 m.

Figur 2: Plassering av overvannsgrøft

Hvis grøft eller naturlig bekkefar munner ut i jernbanens skjæringsskråning, må det bygges nedføringsrenne til stikkrenne eller linjegrøft.

For større vannmengder fundamenteres nedføringsrennene frostfritt eller tilnærmet frostfritt og utføres erosjonssikre ved f.eks. solid steinsetting. Ved stort fall i bratte skråninger må vannhastigheten kunne reduseres langs rennen eller senest ved utløpet. Det kan eventuelt være påkrevd å bryte løpet med mellomliggende kummer. Tverrsnittet dimensjoneres så rikelig at det ikke er fare for flomvannserosjon utenfor rennen. Vannet må føres direkte fra nedføringsrennen inn i en stikkrenne eller i kum og lukket overvannsledning, se overvannsledning.

4.1 Frostfritt fundamentert renne

På steder med telefarlig grunn, stor vannføring og/eller sterkt fall, må rennen bygges solid og fundamenteres frostfritt. Da rennen enten er vannførende eller snødekt kan frostfundamentet beregnes til en tykkelse = 0,5 • Z under rennebunnen. Z tas ut fra figur 3 i Underbygning/Prosjektering_og_bygging/Frost.

I rennebunnen brukes

  • halvrør lagt i betong
  • betong støpt på stedet, eventuelt med naturstein innstøpt som hastighetsbremser
  • steinsatt

Betongen armeres for å motvirke skadelig oppsprekking, se figur 3.

Figur 3: Frostfritt fundamentert renne

Ved sterkt fall og/eller stor vannføring, anbefales det å bygge renne utført som trappeløp. Slike renner fundamenteres frostfritt på samme måte som frostfri renne.

5 Åpen linjegrøft

Denne form for drenering vil bestå av åpne og vanligvis grunne grøfter som har den primære funksjon å fange opp og lede bort overvann og dermed forhindre vann i å komme inn i ballast og forsterkningslag.

Linjegrøftene utgjør en del av skjæringsprofilet.

a) Linjegrøfter skal utformes som angitt i Underbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme, tabell 3.

  1. Utførelse: Grøftebunn skal være minst 0,5 m under formasjonsplanet, og standard (praktisk) bunnbredde er for nyanlegg satt til 0,5 m.
  2. Utførelse: Grøftefallet skal på ethvert punkt være min. 5 ‰ (1:200).
  3. Utførelse: Der hvor fallet på linjen går i motsatt retning av hensiktsmessig grøftefall, kan overflatevannet i linjegrøften føres ned i kummer og bortledes i lukkede ledninger.

b) Der hvor skjæring med linjegrøft går over i fylling, skal overflatevannet føres kontrollert til stikkrenne eller utløp i terreng.

c) Utløpet langs fyllingsskråningen skal i likhet med linjegrøften, være sikret mot at overflatevannet trenger inn i fyllmassene.

Dype linjegrøfter vil gjøre banelegemet mer utsatt for inntrengning av frost fra siden.

d) Det skal ikke prosjekteres dypere linjegrøfter enn nødvendig ut fra rådende forhold.

e) Linjegrøftene bør ha tett bunn, samtidig som de tettes opp til 0,2 m under formasjonsplanet.

6 Lukket linjegrøft

Spesielle forhold kan gjøre det påkrevd å lukke linjegrøften. Dette kan være på steder hvor grøftetraseen av ekstraordinære grunner brytes av faste konstruksjoner (f.eks. støyskjermer, forskjellige fundamenter for master, kiosker, støttemurer m.m.). Ved nyanlegg vil dette vanligvis være aktuelt kun over korte partier.

a) Ved bruk av lukket linjegrøft over korte partier skal det legges rør forbi "hinderet" for å sikre kontinuiteten i linjegrøften.

  1. Utørelse: Anbefalt rørdimensjon i slike tilfeller er 400 mm.

b) Ved bruk av lukket linjegrøft over lengre strekninger (f.eks. i forbindelse med stasjonsanlegg/ holdeplasser, bygging av plattformer i dype skjæringer m.m.) skal denne utføres som en lukket grøft med drensledning eller en kombinert drens-/overvannsgrøft.

  1. Utførelse: Dimensjonen på drensledningen skal være minimum 150 mm.
  2. Utførelse: Grøften skal fylles med åpne, vanngjennomtrengelige (permeable) masser helt opp slik at overflatevann lett kan slippe ned til ledningen.
  3. Utførelse: Det skal legges fiberduk mot bunn og sider av grøften for å redusere faren for inntrengning av jordmaterialer.

7 Lukket drensgrøft

Med lukket drenering menes lukkede grøfter med drensrør og/eller drenerende masser, som skal ha evne til å suge/samle grunnvann og lede det langs grøftebunnen fram til sikkert avløp. Formålet med dette systemet er primært å senke og holde nede grunnvannet på et kontrollert nivå. Behovet for lukket drenering må vurderes ut fra de stedlige geotekniske/hydrologiske forhold.

Langsgående linjedrenering i jordskjæringer legges i kanten av skråningen eller under linjegrøften. Se figur 4.

Drensledningen skal hele veien ha fall i riktig retning, minimum 5 ‰. Tillatt avvik fra teoretisk høyde er normalt ± 50 mm.

Det er normalt ikke behov for både lukket drenering og lukket linjegrøft.

Av frosttekniske hensyn er det heller ikke ønskelig å drenere traubunn slik at denne blir absolutt tørr. Lukket drensgrøft kan for å sikre at det er tilgang på noe vann på traubunn legges i høyde noe over traubunn, men ikke høyere enn bunn av forsterkningslag.

Figur 4: Lukket drenering langs sporet

7.1 Grøftematerialer

I drenssonen må grøften være fylt av permeable masser, som enten i seg selv har filtrerende egenskaper eller som beskyttes med egnet filter. I mer sekundære grøfter over korte strekninger kan det av og til være tilstrekkelig å fylle grøften med grove drensmasser som er beskyttet med fiberduk. Men som regel legges rørene omhyllet med drens- og filtermaterialer.

Øverst i grøften legges vanligvis tette masser av f.eks. stampet leire og/eller svarttorv, for å hindre overvann i å trenge ned til grunnvannsdreneringen.

7.1.1 Drensmaterialer

Rundt drensrørene skal det fylles materialer som slipper vannet lett igjennom og som samtidig har de nødvendige filteregenskaper for å beskytte mot inntrengning av finkornet jordmateriale. Filterlaget skal være minimum 100 mm tykt, og skal tilfredsstille visse krav til korngradering i forhold til rørenes drensåpninger (NS 3420-del H). Filtermassene skal ikke være telefarlige og skal ha maksimal kornstørrelse 22 mm for plastrør og 63 mm for betongrør. Gjenfyllingsmasser over ledningssonen skal være ikke telefarlige materialer som også skal tilfredsstille filterkriteriene mot tilstøtende jordmasser. I praksis vil en god "støpesand" være tilfredsstillende for de jordarter som har behov for drenering.

Det kan ofte være vanskelig å skaffe tilveie materialer som både tilfredsstiller krav til filteregenskaper og krav til stor drenskapasitet. I slike tilfeller kan det alternativt anvendes fiberduk mellom drens- og jordmaterialer. Drensmassene kan da bestå av relativt grove materialer i singel/pukkfraksjonen. Fiberduken må være av en lettere type som egner seg for drensformål, vanligvis kl. I/kl. II (jf. tabell 1, Underbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme).

7.1.2 Rørmaterialer

I drensledninger kan det benyttes rør av betong og plast. Drensrørene skal slippe vann inn gjennom hull/spalter i rørveggen eller gjennom åpne skjøter. De må ha mekanisk styrke til å tåle dimensjonerende laster fra trafikk- og jordmasser samt være motstandsdyktig mot stedlige klima- og miljøpåkjenninger. I de fleste tilfeller vil drensrør med indre diameter på 100 - 150 mm være tilstrekkelig. Mulige dimensjoner av nevnte rørtyper er vist i tabell 1.

Tabell 1: Rørdimensjoner
Rørmateriale Lengde (mm) Diameter (mm)
Minimum Maksimum
Betong 1-2 100 600
Plast PVC/PE 5-250 48 350
  • Kopolymer

7.1.2.1 Betongrør

Det skal anvendes betong mufferør som minst tilfredsstiller kravene i [NS 3121]. Rørene legges uten gummiringpakninger, i det dreneringen skjer gjennom åpne skjøter. Ved leggingen graves det ut for muffene slik at rørstammen får jevnt anlegg mot fundamentet. Rør med muffe og spissende legges med spissenden i grøftens fallretning. En 4 mm avstandspinne kan benyttes for å sikre avstanden mellom rørene og muffekant. Under sure vannforhold (pH < 5) må det benyttes rør av sulfatresistent sement.

7.1.2.2 Plastrør

I drensledninger av plast skal det benyttes rør som tilfredsstiller krav og spesifikasjoner i [NS 3065]. Materialet kan bestå av PVC, PP Kopolymer eller PE. Rørene kan være konstruerte eller glattekstruderte. Rørtypen kan være rund/sirkulær eller med tunnelform. Rørene må vurderes styrkemessig ut i fra materiale og konstruksjon. Til disse formål bør helst anvendes dobbeltveggede rør med korrugert yttervegg og glatt innervegg.

Rørene legges i rette lengder med kontrollert fall, normallengder 6 m med muffeskjøt/skjøtemuffer. Til enklere og mer sekundære drensformål i terrenget utenfor planeringen kan eventuelt anvendes mindre dimensjoner av korrugerte rør som kan fås i store lengder på kveil.

7.1.3 Kummer

7.1.3.1 Inspeksjonskummer

I lengre drensledninger må det anlegges inspeksjonskummer, vanligvis med sandfang. Avstanden mellom disse kummene kan variere, avhengig av geometri og stedlige forhold, men bør ligge på 50-100 m. Det kan anvendes prefabrikerte kumelementer av betong som skal tilfredsstille kravene i gjeldende norsk standard, [NS 3139], eller plastkummer som tilfredsstiller kravene til diameter og sandfangvolum. Det kan brukes prefabrikerte bunnseksjoner med tett bunn, eller egne standardiserte sandfangkummer med dykker. Bunnen kan også plasstøpes. Minste diameter på slike kummer er 650 mm, men sandfangseksjonen bør ved nyanlegg ikke være mindre enn 1000 mm.

7.1.3.2 Samlekummer

To eller flere drensledninger kan føres fram til et felles avløp fra en samlekum. Disse kummene utføres med minimum diameter 1000 mm. Det anvendes vanligvis prefabrikerte kumelementer med tett bunnseksjon, men kummene kan også støpes på stedet. De bør utstyres med stige.

7.2 Drenering i fjellskjæring og tunnel

I fjellskjæringer og tunneler legges drensgrøften på laveste side, idet planeringen legges i fall 1:20. Grøftebredden skal være minimum 0,5 m og dybden avpasses etter linjens fall. Grøftens fall i lengderetningen skal hele veien minst være 3,0 ‰. Drensrørene legges i et avrettingslag og overfylles med ballastpukk. For fjellskjæringer med lengde under 100 m, kan grøften anlegges uten drensrør.

Drensgrøft i fjellskjæring har som sin vesentlige oppgave å hindre at det oppstår telehiv pga. iskjøving. Da grøftene i alminnelighet er dekket av snø, og drensvannet inneholder en viss varmemengde, vil frostinntrengningen være beskjeden. Man kan regne med en frostsikker dybde a (Z + 0,5) m. Z tas ut fra figur 3 i Underbygning/Prosjektering og bygging/Frost.

7.3 Drenering i skjæringskråning

I de fleste tilfeller er den drenerende virkningen av linjegrøften og eventuelt langsgående drensledning, tilstrekkelig for å sikre skråningen. For å unngå grunnvannserosjon og overflateglidninger i spesielt vannholdige skjæringsmasser, må skråningen sikres med egne drensgrøfter. Se figur 5.

Figur 5: Skråningsgrøfter vinkelrett på linjeretningen

8 Overvannsledning

Her innbefattes alle ledninger som skal sørge for avløp og bortledning av overvann og drensvann, primært fra sandfangskummer til utløp i stikkrenner/kulverter, bekker eller elver.

a) Ledningene skal bestå av rør med tette skjøter.

b) Ledningene skal være dimensjonert for å ta de vannmengder som kan komme fra aktuelt nedslagsfelt.

c) Det skal anlegges inspeksjons-/spylekummer for hver 50 - 100 m (tilsvarende mellomrom som for drensledninger).

d) Ledningsfallet skal på ethvert punkt være minimum 5 ‰.

8.1 Grøftematerialer

8.1.1 Fyllmaterialer

a) Masser til ledningsfundament og omfylling i ledningssonen til 0,25 m over topp rør, kan bestå av:

  • velgradert grus, sand eller knuste steinmaterialer av tilsvarende gradering, maksimal kornstørrelser som gitt for drensrør i drensmaterialer
  • ensgraderte knuste steinmaterialer i singel/finpukkfraksjonen 8 - 16 mm

b) Masser til gjenfylling av grøften over ledningssonen kan bestå av:

  • tilstedeværende masser som ikke bør inneholde større steiner enn 300 mm
  • se for øvrig rørleverandørens anvisninger.

8.1.2 Rørmaterialer

a) Rør kan bestå av

  • betong
  • plast

b) Materiell til skjøter skal ha mål, toleranser og materialegenskaper som sikrer at tetthetskravene etter gjeldende norsk standard kan oppfylles.

8.1.2.1 Betongrør

a) Det skal benyttes rør som tilfredsstiller krav og spesifikasjoner i henhold til [NS 3121] (uarmerte mufferør, tilgjengelige dimensjoner 100 - 250 mm og armerte falsrør, tilgjengelige dimensjoner 300 - 2000 mm).

b) Ved bruk av betongmufferør skal muffene legges i nedstrømsretning.

  1. Utførelse: Det skal anvendes tetningsring av gummi i skjøtene.

8.1.2.2 Plastrør

a) Det kan benyttes rør av materialene

  • PVC etter [NS 2963]
  • PP Kopolymer etter [NS 2962]
  • PE etter [NS 2961]
  • plastrør som konstruerte eller glatte rør godkjent etter DnP-norm (tilsvarende tidligere NPF-norm 8001 kl. C).
Tilgjengelige dimensjoner, N100 - N800.

b) I ledninger nær eller under jernbanen skal det benyttes rørmaterialer med stor styrke og seighet og med ringstivhet iht. DnP-norm (minimum tilsvarende kl. C i tidligere NPF-norm 8001).

8.1.3 Kummer

a) Det skal benyttes prefabrikerte kumelementer av betong, vanligvis med tett bunnseksjon eller renneseksjon etter gjeldende standarder.

9 Stikkrenner

Stikkrenner er ordnede gjennomløp for vann gjennom linjen. Ved nyanlegg anvendes vanligvis sirkulære rør. For større gjennomløp brukes ofte betegnelsen kulvert.

9.1 Dimensjonering

a) En stikkrenne skal ha nominelle diameter ≥ 600 mm (N600).

9.2 Rørmaterialer

a) Følgende rørmaterialer kan benyttes:

  • betong
  • plast
  • stål

9.2.1 Betong

Stikkrenner i betong anvendes normalt med dimensjon 600 - 2000 mm.

a) Det kan anvendes:

  • prefabrikkerte rør av typen armerte falsrør [NS 3121]
  • rør i plasstøpt betong
  • prefabrikkerte betongelementer

9.2.2 Plast

a) Det kan anvendes:

  • rør av materialet PE
  • rør av materialet PP kopolymer
  • rør av materialet PVC

b) Rørene skal være glatte innvendig.

c) Rørene kan være profilerte utvendige eller dobbeltveggede med dimensjoner opp til 1200 mm.

d) Rørene skal ha stivhetsklasse minst kl. C.

e) Rørene skal være sertifisert enten etter Norsk Standard eller etter [NPF Produktnorm 8001].

9.2.3 Stål

a) Det kan anvendes korrugerte stålrør (spiralkorrugerte eller sammenskrudde stålplater).

b) Rørene skal være korrosjonsbeskyttet med minimum 60 μm sinkbelegg pr. side (varmforsinket) og 200 μm epoksybelegg på innersiden.

c) Det skal benyttes rør med dimensjoner som vist i Tabell 2.

Tabell 2: Tillatte setninger for banelegemet i driftsfasen
Innvendig diameter (mm) Platetykkelse (mm) Vekt/m (kg)
500 1,9 30
600 1,9 36
800 2,0 49
1000 2,3 70
1200 2,6 90
1400 3,0 126

9.3 Trasé og fall

Stikkrennen legges normalt i bunnen av dalsenkningen. Forholdene på stedet kan imidlertid tilsi at det er mer hensiktsmessig (eller nødvendig) å legge stikkrennen i den ene siden. I så fall må innløpet til stikkrennen utformes på en slik måte, at man er sikret at vannet fra tilgrensende linje eller overvannsgrøfter og bekkeløp, virkelig blir ført inn i stikkrennen. I tillegg må det legges en ekstra stikkrenne av mindre dimensjon i bunnen av dalsenkningen. Denne stikkrennen fanger opp smeltevann og flomvann som kan føre til erosjon under fyllingen. Dette er spesielt viktig under steinfyllinger på grunn som består av silt eller fin sand. Se Figur 6.
Figur 6: Ekstra stikkrenne i laveste punkt

a) Stikkrennen bør ha minimum fall på 4 ‰ for at stikkrennerøret skal være selvrensende for sand og grus.

b) I tilfeller hvor erosjonsproblemer ventes å kunne oppstå ved utløp med for stor vannhastighet, bør maksimalt fall ikke overstige 10 ‰.

9.4 Innløp og utløp

Innløpet utformes på en slik måte at stikkrennen oppfyller sin funksjon som er å føre vannet samlet gjennom fyllingen uten at undervasking finner sted. Det anlegges fallkum eller fundament- og vingemurer for å hindre at vannet tar vei gjennom fyllingen utenom stikkrennen. Om nødvendig kan det eventuelt også spuntes. Dette er spesielt viktig ved steinfyllinger som ligger på finkornet, lett eroderbar grunn. Dersom vannet ved flom ventes å føre rekved, vindfall, is o.l. som helt eller delvis kan blokkere innløpet, anlegges det rist/varegrind.

a) Utløpet skal sikres mot erosjon hvis fallet er større enn anbefalt maksimalverdi og grunnen ved utløpet ellers er erosjonsfarlig.

b) I sterkt sidehellende terreng kan det være nødvendig å sikre utløpet ved å bygge en fallkum.

c) Ved stort fall kan det være påkrevd med frontmur for å hindre at det ytre rørelementet glir ut.

  1. Utførelse: Frontmuren må fundamenteres frostfritt.
  2. Utførelse: Der hvor frontmur eller kum ikke blir lagt, skal de ytre rørelementene være sammenknyttet, f.eks. med forankringsjern.

d) Stikkrennen bør gjøres så lang at endene helt blir liggende utenfor fyllingsskråningen.

  1. Utførelse: Ved bruk av skrå endestykker skal stikkrennen bygges så lang at ca. 150 mm stikker utenfor skråningen.
  2. Unntak: Det kan anlegges frontmur der kravet ikke er hensiktsmessig.


9.5 Fundamentering

a) Før stikkrennen legges skal det graves en grøft som er så bred at det blir minst 0,75 m fritt rom mellom stikkren­nen og grøfteveggen.

  1. Unntak: For rør med d < 1,0 m kan avstanden reduseres til 0,5 m.

b) På fast grunn som fjell, grus, sand eller tørrrskorpeleire, skal stikkrennen legges direkte på grøftebunnen med et tynt avrettingslag av grus eller finpukk.

c) Ved bløt grunn skal det utføres geotekniske undersøkelser som grunnlag for å vurdere nødvendigheten av tiltak som masseskifting, pæling, forbelastning eller bruk av lette fyllmasser.

d) Det skal foretas frostsikring som angitt i kapittel 9 Frost, figur 7 dersom grunnen er telefarlig, og man må regne med at stikkrennen går tørr og fryser om vinteren.

e) På middels fast grunn fundamenteres stikkrennen på pute av grus eller singel, se figur Figur 7.

  1. Utførelse: Putens tykkelse skal være 0,3 - 0,5 m.
  2. Utførelse: Putens bredde skal være minst 1,0 m bredere enn største tverrmål av røret.
Figur 7: Fundamentering av stikkrenne med d < 1,0 m på middels fast grunn

9.6 Legging, omfylling og gjenfylling

a) Omfylling og overfylling skal utføres i henhold til gjeldende forskrifter og etter rørleverandørens monterings og leggeanvisninger.

b) Felles for alle aktuelle rørtyper er at ved lave fyllinger og moderate rørdimensjoner, kan leggingen skje med omfylling av materialer i grus/pukkfraksjonen.

  1. Utførelse: Omfyllingen skal foregå samtidig og likt på begge sider av røret.
  2. Utførelse: Omfyllingen utføres lagvis under god, men forsiktig komprimering.
  3. Utførelse: Fyllmassene rundt nedre halvdel av røret skal pakkes godt.
  4. Utførelse: Overfyllingen legges ut i jevntykke lag og komprimeres iht. regler for dette.
  5. Utførelse: Nærmest over røret skal det kun pakkes med lett utstyr. Tyngre maskinell komprimering tillates først når overdekningen er minimum 0,5 m.