Forskjell mellom versjoner av «Underbygning/Prosjektering og bygging/Minste avstand jernbane—vei»
[ukontrollert revisjon] | [ukontrollert revisjon] |
(ny mal) |
(ny mal) |
||
Linje 189: | Linje 189: | ||
{{lærebokstoff|'''Framgangsmåte F1 – Snø fra veien deponeres ved siden av veien''' | {{lærebokstoff|'''Framgangsmåte F1 – Snø fra veien deponeres ved siden av veien''' | ||
− | Snø fra veien deponeres ved siden av veien, dvs. mellom veien og jernbanesporet. Den dertil nødvendige bredde, målt fra skråningstopp på veien, benevnes k. Den er bl.a. avhengig av veiens bredde og må bestemmes av | + | Snø fra veien deponeres ved siden av veien, dvs. mellom veien og jernbanesporet. Den dertil nødvendige bredde, målt fra skråningstopp på veien, benevnes k. Den er bl.a. avhengig av veiens bredde og må bestemmes av veimyndighetene. |
Ligger skråningstopp på veien i et høyere nivå enn skinnetopp vil arealbredden, k, omfatte skråningen. For å unngå at snø fra veien sperrer arealet som er tiltenkt jernbanens snøryddingsbehov kreves det at arealet for veiens snøryddingsbehov avsluttes med en horisomtal stripe mot det førstnevnte arealet. Den totale nødvendige avstanden spormidt - skråningstopp blir dermed a = b + k.}} | Ligger skråningstopp på veien i et høyere nivå enn skinnetopp vil arealbredden, k, omfatte skråningen. For å unngå at snø fra veien sperrer arealet som er tiltenkt jernbanens snøryddingsbehov kreves det at arealet for veiens snøryddingsbehov avsluttes med en horisomtal stripe mot det førstnevnte arealet. Den totale nødvendige avstanden spormidt - skråningstopp blir dermed a = b + k.}} |
Revisjonen fra 1. jul. 2015 kl. 14:00
Innhold
- 1 Hensikt og omfang
- 2 Definisjoner og begreper
- 3 Minste avstander mellom spormidt og skråningstopp på vei
- 3.1 Bygningstekniske vurderinger
- 3.2 Faren for at motorkjøretøyer etter utforkjøring sperrer sporet og skader anleggene
- 3.3 Hensyn til snøbrøyting og snødeponering
- 3.4 Hensyn til kontaktledningsanlegg
- 3.5 Hensyn til arbeidsmiljøet på jernbanens område
1 Hensikt og omfang
Kapitlet fastlegger krav til minste avstand mellom jernbane og vei.
Reglene anvendes i følgende tilfeller:
- Ved bedømmelse av prosjekter for parseller av nye veier eller for utvidelse av eksisterende veier i umiddelbar nærhet av eksisterende eller framtidige jernbanespor, dvs. veier som er tilnærmet parallelle med eller som tilnærmet tangerer jernbanespor.
- I forbindelse med prosjektering av nye jernbanespor i umiddelbar nærhet av eksisterende eller planlagte veier.
- Som grunnlag for utarbeidelse av forslag til forandringer i tilfeller hvor veier ligger så nær jernbanespor at en forbedring av forholdene kan være nødvendig pga. sikkerheten eller for å unngå driftsvanskeligheter.
Reglene behøver ikke å bli anvendt i følgende tilfeller:
- Når det gjelder avstanden mellom spor og egne veier innenfor stasjonsområder. Her kan f.eks. veien enkelte ganger brukes til midlertidig snødeponering.
- Når det gjelder avstanden mellom spor og veier innenfor industri- og havnetomter.
Reglene gjelder ikke for minste avstander mellom vei og jernbanespor på de steder hvor en sidevei krysser jernbanen i plan. I slike tilfeller er minste avstanden fra hovedveien til jernbanesporet avhengig av den nødvendige lengde for sideveien, fra hovedveien til planovergangen. Denne lengden fastsettes pga. trafikktekniske vurderinger som ikke behandles i disse regler.
2 Definisjoner og begreper
2.1 Jernbanespor
- hovedsporet når det skal bedømmes et prosjekt for veianlegg i nærheten av fri linje
- det ytterste stasjonsspor nærmest veien - dvs. et togspor eller et annet stasjonsspor - når det skal bedømmes et veiprosjekt i nærheten av et stasjonsområde
- et sidespor til et industri- eller havneområde
2.2 Veier
- alle veier som forutsettes innrettet for motorisert ferdsel, og som i tillegg kan ha gang- og sykkelbaner eller gang- og sykkelfelter
For turveier og/eller separate gang og sykkelveier gjelder egne krav til avstand, se under avsnitt 3.2.2.
2.3 Avstanden mellom jernbanespor og vei
Med skråningstopp på veien forstås her skjæringslinjen mellom veiskulderen og fyllings- eller grøfteskråningen.
Med veiskulderen forstås her:
- for gang- og sykkelveier, den ytterste delen av veiens planering hvor det kan plasseres gjerder.
- for bilveier, den delen av veiens planering som ligger utenfor kjørebanen og som helt eller delvis er kjørbar. Den kan inneholde gangbaner og sykkelbaner eller -felter. Veiskulderen kan dessuten omfatte en tilleggsbredde for plassering av rekkverk eller gjerder, den såkalte "utvidelsen av veiskulderen".
3 Minste avstander mellom spormidt og skråningstopp på vei
- Bygningstekniske vurderinger
- Faren for at motorkjøretøyer etter utforkjøring sperrer sporet og skader anleggene
- Hensyn til snøbrøyting og snødeponering
- Hensyn til sikkerhetsbestemmelsene angående spenningsførende deler av kontaktledningsanleggene
- Hensyn til arbeidsmiljøet på jernbanens område
For hver av disse vurderinger angis i de etterfølgende avsnitt hvordan minste avstand bestemmes. Den høyeste verdi for avstanden mellom spormidt og skråningstopp på veien som fremkommer iht. ovennevnte vurderinger, velges.
3.1 Bygningstekniske vurderinger
3.2 Faren for at motorkjøretøyer etter utforkjøring sperrer sporet og skader anleggene
a) Kravene til forebygging av faren som følge av utforkjøring, skal stilles der:
- den (forutsatte) tillatte hastigheten for jernbanesporet er 60 km/h eller større
- der siktavstandene fra sporet til stedene hvor nærføringen begynner betraktes som utilstrekkelige, jf. Tabell 1.
3.2.1 Siktavstander ved tillatte hastigheter i jernbanesporet mindre eller lik 55 km/h
a) Ved hastigheter i jernbanesporet mindre eller lik 55 km/h skal minste siktavstand fra sporet og fram til stedet hvor nærføring mellom jernbane og vei starter tilfredsstille verdier gitt i Tabell 1.
- Unntak: Hvis siktavstanden er mindre enn de angitte verdier i Tabell 1, skal faren som følge av utforkjøring fra vei forebygges, jf. avsnitt 3.2.3.
Tillatt hastighet [km/h] | Siktavstand mindre enn [m] |
---|---|
55 | 240 |
50 | 200 |
40 | 125 |
30 | 70 |
20 | 35 |
15 | 20 |
b) Når den tillatte hastigheten for jernbanesporet er mindre eller lik 55 km/h og siktavstandene er større enn verdiene oppgitt i tabell 1, bør det likevel stilles krav til forebygging av faren som følge av utforkjøring i de tilfeller hvor en eventuell sperring av sporet vil medføre meget alvorlige driftsulemper.
3.2.2 Minste avstander som ikke krever sikringsanordninger
a) Dersom skråningstopp for veien ligger i et høyere nivå enn skinnetopp skal avstand jernbane-vei minst være a = H + 9 m, hvor H er nivåforskjellen mellom skinnetopp og nærmeste skråningstopp.
b) Dersom skråningstopp ligger i samme nivå eller i et lavere nivå enn skinnetopp - men ikke lavere enn 2,5 m nedenfor skinnetopp, skal avstand jernbane-vei være minst 9 m.
c) Dersom skråningstopp ligger lavere enn 2,5 m nedenfor skinnetopp skal avstanden spormidt - skråningstopp bestemmes av andre vurderinger.
d) Dersom skråningstopp ligger på samme nivå eller høyere enn skinnetopp skal avstand mellom spormidt og turveier, evt separate gang- og sykkelveier, være minimum 5 meter.
3.2.3 Tilfredsstillende sikringsanordninger
a) Det skal bygges tilfredsstillende sikringsanordninger mot utforkjøringer dersom ikke minimumskravene til avstanden mellom jernbane og vei i avsnitt 3.2.2 kan overholdes.
Som tilfredsstillende sikringsanordninger regnes:
- betongrekkverk/betongelementer med styrke som brurekkverk H2 eller H4, jf. kap. 3 i Statens vegvesens håndbok N101
- stålskinne/-platerekkverk med styrke som brurekkverk H2 eller H4, jf. kap. 3 i Statens vegvesens håndbok N101
- for turveier og /eller separate gang- og sykkelveier skal flettverksgjerde eller tilsvarende gjennomføres som sikringsanordning
b) Styrkeklasse H4 skal benyttes når hastigheten på jernbanesporet er 140 km/h eller høyere.
c) Rekkverkets lengde skal beregnes ut fra kap. 4 i Statens vegvesens håndbok N101.
3.2.3.1 Betongrekkverk/betongelementer
3.2.3.2 Stålskinne/-platerekkverk
3.3 Hensyn til snøbrøyting og snødeponering
Arealbredder på siden av sporene skal være av en slik størrelse at veianlegget ikke medfører en merkbar økning av jernbanens ressurser til snørydding eller en forminskning av driftssikkerheten under ekstremt ugunstige snøforhold.
3.3.1 Arealbredde avhengig av antall spor, sideterreng og gangbaner
- antallet parallelle spor
- stigningen av terrenget ved siden av sporene
- eventuelle gangbaner ved siden av sporene
- lokale forhold med hensyn til snømengder og drivsnø
3.3.1.1 Arealbredden ved siden av et enkelt spor
a) Når det ikke er behov for en gangbane ved siden av sporet, skal arealbredden b være minst 7 m, uansett om arealet ved siden av sporet ligger i fall eller stigning.
- Unntak: Trenges en gangbane skal bredden være minst 8 m.
3.3.1.2 Arealbredden ved siden av to eller tre parallelle spor
a) Når det ikke er behov for en gangbane ved siden av sporene, skal arealbredden b være minst 8 m.
- Unntak: Hvis arealet har en stigning som er større enn 1:1 skal arealbredden være minst 7 m.
- Unntak: Er det behov for en gangbane ved siden av sporene skal arealbredden økes ned 1 m.
3.3.1.3 Arealbredden ved siden av fire eller flere parallelle spor
a) Arealbredden b skal være minst 10 m.
- Unntak: Dersom arealet har en stigning som er større enn 1:2, skal arealbredden være minst 12 m.
3.3.2 Hensyn til jernbanens og veiens arealbehov for snørydding
a) Det skal være plass til en horisontal stripe med bredde minst 3 m mot det førstnevnte arealet.
Framgangsmåte F2 – Snø fra veien deponeres på veiskulder eller kjøres bort
Snø fra veien deponeres på veiskulderen eller kjøres bort. Denne framgangsmåten kan være aktuell når veiplanleggeren ønsker minst mulig avstand mellom spormidt og skråningstopp på vei, og når nærføringen bare omfatter en kortere strekning.
Når det forekommer en sikringsanordning, blir den totale nødvendige avstand fra spormidt til skråningstopp a = b.
Det bør settes opp et høyt flettverksgjerde som er 1,8 m eller høyere på veiskulderen som har følgende hensikt:
- å unngå at veifarende og jernbanens reisende eller personale blir skadet som følge av snøbrøyting på henholdsvis jernbanen eller veien
- å unngå at arealet mellom jernbanen og veien blir benyttet til deponering av snø fra veien
3.4 Hensyn til kontaktledningsanlegg
Det kreves bestemte minste avstander fra veier til spenningsførende deler som tilhører jernbanens kontaktledningsanlegg, jf. Kontaktledning/Prosjektering/Generelle_tekniske_krav#Nærføringer_og_kryssinger. Dette har dermed konsekvenser for minste avstand spormidt - skråningstopp på vei i de tilfeller jernbanen er elektrifisert. Det skal imidlertid også tas hensyn til disse reglene dersom jernbanen ikke er elektrifisert, dersom elektrifisering er aktuelt i framtiden.
Ved ekstra tiltak av ulike slag som beskyttelsesgjerde, skjerm i mast, isolator i utligger o.l., vil det være mulig å redusere denne minsteavstanden.
3.5 Hensyn til arbeidsmiljøet på jernbanens område
Ved faste arbeidssteder på jernbanes område kan det være aktuelt å stille krav til minste avstand vei - jernbane av arbeidsmiljøhensyn. Slike krav vurderes i hvert enkelt tilfelle.