Forskjell mellom versjoner av «Underbygning/Prosjektering og bygging/Profiler og minste tverrsnitt»

[ukontrollert revisjon][kontrollert revisjon]
(Oppdatert avsnitt iht. endringsid 1779)
m (Økt størrelse for lesbarhet)
 
(47 mellomliggende revisjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 20: Linje 20:
 
Det skilles på minste tverrsnitt for fremføring av tog og minste tverrsnitt for fremføring av kontaktledningsanlegg inklusiv strømavtaker montert på tog (Tverrsnitt E). Minste tverrsnitt for fremføring av tog er beskrevet under punktene 2.1-2.5. [[Underbygning/Prosjektering og bygging/Profiler og minste tverrsnitt#Tverrsnitt E|Tverrsnitt E]] er beskrevet under punkt 2.7. For en ikke-elektrifisert banestrekning vil det minste totalprofilet bare være begrenset av minste tverrsnitt for fremføring av tog. For en elektrifisert banestrekning vil det minste totalprofilet være summen av minste tverrsnitt for fremføring av tog og minste tverrsnitt E.
 
Det skilles på minste tverrsnitt for fremføring av tog og minste tverrsnitt for fremføring av kontaktledningsanlegg inklusiv strømavtaker montert på tog (Tverrsnitt E). Minste tverrsnitt for fremføring av tog er beskrevet under punktene 2.1-2.5. [[Underbygning/Prosjektering og bygging/Profiler og minste tverrsnitt#Tverrsnitt E|Tverrsnitt E]] er beskrevet under punkt 2.7. For en ikke-elektrifisert banestrekning vil det minste totalprofilet bare være begrenset av minste tverrsnitt for fremføring av tog. For en elektrifisert banestrekning vil det minste totalprofilet være summen av minste tverrsnitt for fremføring av tog og minste tverrsnitt E.
  
Beskrivelse og skisser av de ulike profiler/lasttilfeller beskrives i [https://trv.jbv.no/PDF/Underbygning/520/Vedlegg/T2005a00.pdf vedlegg a].
+
Beskrivelse og skisser av de ulike profiler/lasttilfeller beskrives i [[Underbygning/Prosjektering_og_bygging/Profiler_og_minste_tverrsnitt/Vedlegg/Profiler|vedlegg a]].
  
 
== Minste tverrsnitt for nye baner ==
 
== Minste tverrsnitt for nye baner ==
 +
<onlyinclude>'''''TRV:00744'''''
 +
 
a) Alle strekninger skal oppfylle ''minste tverrsnitt for nye baner'' som vist i <xr id="fig:Minste tverrsnitt for nye baner" />.
 
a) Alle strekninger skal oppfylle ''minste tverrsnitt for nye baner'' som vist i <xr id="fig:Minste tverrsnitt for nye baner" />.
  
Linje 32: Linje 34:
 
[[Fil:Figur5.1-3_1.png|500px|miniatyr|center|<caption>Minste tverrsnitt for nye baner</caption>]]
 
[[Fil:Figur5.1-3_1.png|500px|miniatyr|center|<caption>Minste tverrsnitt for nye baner</caption>]]
 
</figure>
 
</figure>
 
  
 
* Nødvendig breddeutvidelser og kurveutslag er beskrevet i [[Underbygning/Prosjektering_og_bygging/Profiler_og_minste_tverrsnitt#Breddeutvidelse_i_sirkelkurver_for_nye_baner|Breddeutvidelse_i_sirkelkurver_for_nye_baner]].
 
* Nødvendig breddeutvidelser og kurveutslag er beskrevet i [[Underbygning/Prosjektering_og_bygging/Profiler_og_minste_tverrsnitt#Breddeutvidelse_i_sirkelkurver_for_nye_baner|Breddeutvidelse_i_sirkelkurver_for_nye_baner]].
* Det skraverte feltet er beskrevet i [[Underbygning/Prosjektering_og_bygging/Profiler_og_minste_tverrsnitt#Minste_tverrsnitt_på_stasjonsspor|Minste_tverrsnitt_på_stasjonsspor]].
+
* Det skraverte feltet er beskrevet i [[Underbygning/Prosjektering_og_bygging/Profiler_og_minste_tverrsnitt#Minste_tverrsnitt_på_stasjonsspor|Minste_tverrsnitt_på_stasjonsspor]].</onlyinclude>
  
 
== Minste tverrsnitt for eksisterende baner ==
 
== Minste tverrsnitt for eksisterende baner ==
 +
<onlyinclude>'''''TRV:00745'''''
 +
 
a) Alle strekninger skal oppfylle ''minste tverrsnitt A-85'' som vist i <xr id="fig:Minste tverrsnitt A-85" />.
 
a) Alle strekninger skal oppfylle ''minste tverrsnitt A-85'' som vist i <xr id="fig:Minste tverrsnitt A-85" />.
  
Linje 47: Linje 50:
 
For elektrifiserte spor skal også følgende profiler oppfylles
 
For elektrifiserte spor skal også følgende profiler oppfylles
 
*fritt profil for strømavtaker
 
*fritt profil for strømavtaker
*minste tverrsnitt E
+
*minste tverrsnitt E</onlyinclude>
  
 
=== Minste tverrsnitt A-85 ===
 
=== Minste tverrsnitt A-85 ===
  
 
<figure id="fig:Minste tverrsnitt A-85">
 
<figure id="fig:Minste tverrsnitt A-85">
[[Bilde:A85.svg|thumb|center|500px|<caption>Minste tverrsnitt A-85</caption>]]
+
[[Bilde:A-85_3.svg|thumb|center|500px|<caption>Minste tverrsnitt A-85</caption>]]
 
</figure>
 
</figure>
  
Linje 63: Linje 66:
  
 
<figure id="fig:Minste tverrsnitt A-96, øvre del">
 
<figure id="fig:Minste tverrsnitt A-96, øvre del">
[[Bilde:A96.svg|thumb|center|500px|<caption>Minste tverrsnitt A-96</caption>]]
+
[[Bilde:A-96_3.svg|thumb|center|500px|<caption>Minste tverrsnitt A-96</caption>]]
 
</figure>
 
</figure>
  
Linje 72: Linje 75:
  
 
<figure id="fig:Minste tverrsnitt A-96T">
 
<figure id="fig:Minste tverrsnitt A-96T">
[[Bilde:A96T.svg|thumb|center|500px|<caption>Minste tverrsnitt A-96T</caption>]]
+
[[Bilde:A-96T_3.svg|thumb|center|500px|<caption>Minste tverrsnitt A-96T</caption>]]
 
</figure>
 
</figure>
  
Linje 81: Linje 84:
  
 
<figure id="fig:Minste tverrsnitt A-C, øvre del">
 
<figure id="fig:Minste tverrsnitt A-C, øvre del">
[[Bilde:A-C.svg|thumb|center|500px|<caption>Minste tverrsnitt A-C</caption>]]
+
[[Bilde:A-C_3.svg|thumb|center|500px|<caption>Minste tverrsnitt A-C</caption>]]
 
</figure>
 
</figure>
  
Linje 94: Linje 97:
 
</figure>
 
</figure>
  
a) Kurveutslag mot plattformer og lasteramper skal beregnes som vist i [[Overbygning/Prosjektering/Plattformer og spor på stasjoner]]
+
<onlyinclude>'''''TRV:00746'''''
 +
 +
a) Kurveutslag mot plattformer og lasteramper skal beregnes som vist i [[Overbygning/Prosjektering/Plattformer og spor på stasjoner]]</onlyinclude>
  
 
=== Breddeutvidelse i sirkelkurver for nye baner ===
 
=== Breddeutvidelse i sirkelkurver for nye baner ===
 +
<onlyinclude>'''''TRV:00747'''''
 +
 
a) For nye baner utenom stasjonsområder skal alle breddemål i sirkelkurver, overgangskurver og på rettlinje i nærheten av kurver økes iht. <xr id="tab:Breddeutvidelse utenom stasjonsområder for nye baner" />. Breddeutvidelsen tar hensyn til kurveutslag samt plass til dynamiske bevegelser. Mellomverdier interpoleres lineært og avrundes opp til nærmeste hele cm.
 
a) For nye baner utenom stasjonsområder skal alle breddemål i sirkelkurver, overgangskurver og på rettlinje i nærheten av kurver økes iht. <xr id="tab:Breddeutvidelse utenom stasjonsområder for nye baner" />. Breddeutvidelsen tar hensyn til kurveutslag samt plass til dynamiske bevegelser. Mellomverdier interpoleres lineært og avrundes opp til nærmeste hele cm.
  
Linje 125: Linje 132:
 
| 300 || 150
 
| 300 || 150
 
|}
 
|}
</figtable>
+
</figtable></onlyinclude>
  
b) For nye baner innenfor stasjonsområder skal kurveutslag beregnes iht. <xr id="tab:Verdier av kurveutslag for A-85, A-96, A-96T og A-C" /> med fradrag av 80 mm. Dog skal avstand fra spormidt aldri være mindre enn 2,20 m (gjelder 0,375/0,76 - 3,8 m over sporplan).
+
<onlyinclude>'''''TRV:00748'''''
 +
 +
b) For nye baner innenfor stasjonsområder skal kurveutslag beregnes iht. <xr id="tab:Verdier av kurveutslag for A-85, A-96, A-96T og A-C" /> med fradrag av 80 mm. Dog skal avstand fra spormidt aldri være mindre enn 2,20 m (gjelder 0,375/0,76 - 3,8 m over sporplan).</onlyinclude>
  
 
=== Breddeutvidelse i sirkelkurver for eksisterende baner ===
 
=== Breddeutvidelse i sirkelkurver for eksisterende baner ===
  
 +
<onlyinclude>'''''TRV:00749'''''
 +
 
a) For eksisterende baner skal kurveutslag i sirkelkurver beregnes etter følgende formler:
 
a) For eksisterende baner skal kurveutslag i sirkelkurver beregnes etter følgende formler:
  
Linje 187: Linje 198:
 
| 550 || 74 || 58 || > 8000 || 0 || 0
 
| 550 || 74 || 58 || > 8000 || 0 || 0
 
|}
 
|}
</figtable>
+
</figtable></onlyinclude>
  
 
==== Redusert kurveutslag ====
 
==== Redusert kurveutslag ====
Linje 197: Linje 208:
 
# akselavstand = 10,0 m og overheng = 3,0 m
 
# akselavstand = 10,0 m og overheng = 3,0 m
  
 +
<onlyinclude>'''''TRV:00750'''''
 +
 
a) Det betyr at for området høyere enn 3440 mm kan man regne med redusert kurveutslag for A-96. Dette er vist i <xr id="tab:Redusert kurveutslag for A-96" />.
 
a) Det betyr at for området høyere enn 3440 mm kan man regne med redusert kurveutslag for A-96. Dette er vist i <xr id="tab:Redusert kurveutslag for A-96" />.
  
Linje 235: Linje 248:
 
| 8000 || 3 || 2
 
| 8000 || 3 || 2
 
|}
 
|}
</figtable>
+
</figtable></onlyinclude>
  
 
=== Kurveutslag på steder med varierende kurvatur ===
 
=== Kurveutslag på steder med varierende kurvatur ===
 +
<onlyinclude>'''''TRV:00751'''''
 +
 
a) I overgangskurver og på rettlinje i nærheten av kurver skal kurveutslaget beregnes ved interpolasjon etter følgende formler:
 
a) I overgangskurver og på rettlinje i nærheten av kurver skal kurveutslaget beregnes ved interpolasjon etter følgende formler:
  
Linje 247: Linje 262:
 
* x = avstand fra OE til beregningspunktet [m]
 
* x = avstand fra OE til beregningspunktet [m]
 
* K<sub>ir</sub> = kurvens indre kurveutslag [mm]
 
* K<sub>ir</sub> = kurvens indre kurveutslag [mm]
* K<sub>yr</sub> = kurvens ytre kurveutslag [mm]
+
* K<sub>yr</sub> = kurvens ytre kurveutslag [mm]</onlyinclude>
  
b) I øvrige kurvekombinasjoner skal kurveutslag beregnes vha. plangeometriske betraktninger tilpasset hvert enkelt tilfelle.
+
<onlyinclude>'''''TRV:00752'''''
 +
 +
b) I øvrige kurvekombinasjoner skal kurveutslag beregnes vha. plangeometriske betraktninger tilpasset hvert enkelt tilfelle.</onlyinclude>
  
 
=== Kurveutslag i vertikalkurver ===
 
=== Kurveutslag i vertikalkurver ===
 +
<onlyinclude>'''''TRV:00753'''''
 +
 
a) For vertikalkurver med radius R<sub>v</sub><nowiki> < 1500 m skal det beregnes et kurveutslag (K</nowiki><sub>v</sub>) for alle høydemål. K<sub>v</sub> beregnes som følger:
 
a) For vertikalkurver med radius R<sub>v</sub><nowiki> < 1500 m skal det beregnes et kurveutslag (K</nowiki><sub>v</sub>) for alle høydemål. K<sub>v</sub> beregnes som følger:
  
 
<center>
 
<center>
 
<math>K_v = \frac{81000}{2R}-27\, [ \text{mm} ]</math>&nbsp;&nbsp;&nbsp;(3)
 
<math>K_v = \frac{81000}{2R}-27\, [ \text{mm} ]</math>&nbsp;&nbsp;&nbsp;(3)
</center>
+
</center></onlyinclude>
  
 
== Minste tverrsnitt på stasjonsspor ==
 
== Minste tverrsnitt på stasjonsspor ==
Linje 270: Linje 289:
 
</figure>
 
</figure>
  
 +
<onlyinclude>'''''TRV:00754'''''
 +
 
a) Bredden av sporrennen skal minimum være:
 
a) Bredden av sporrennen skal minimum være:
  
 
# R<sub>b</sub> = 70 mm når sporvidden (spv) ≤ 1445 mm
 
# R<sub>b</sub> = 70 mm når sporvidden (spv) ≤ 1445 mm
 
# R<sub>b</sub> = spv - 1375 mm for spv > 1445 mm
 
# R<sub>b</sub> = spv - 1375 mm for spv > 1445 mm
# R<sub>b</sub> = 100 mm i planovergang med trelemmer
+
# R<sub>b</sub> = 100 mm i planovergang med trelemmer</onlyinclude>
  
 +
<onlyinclude>'''''TRV:00755'''''
 +
 
b) Konstruksjonsdeler som danner sporrennens indre begrensning (f.eks. planovergangslemmer), skal sikres mot skinnene slik at sporrennens bredde ikke kan reduseres.
 
b) Konstruksjonsdeler som danner sporrennens indre begrensning (f.eks. planovergangslemmer), skal sikres mot skinnene slik at sporrennens bredde ikke kan reduseres.
 
+
</onlyinclude>
 
Krav til sporrennen i planoverganger med trelemmer er beskrevet i [[Overbygning/Prosjektering/Planoverganger#Planovergang_av_trelemmer]].
 
Krav til sporrennen i planoverganger med trelemmer er beskrevet i [[Overbygning/Prosjektering/Planoverganger#Planovergang_av_trelemmer]].
  
 +
<onlyinclude>'''''TRV:00756'''''
 +
 
c) For enkelte konstruksjonsdeler kan kravet til R<sub>b</sub> reduseres. Dette gjelder:
 
c) For enkelte konstruksjonsdeler kan kravet til R<sub>b</sub> reduseres. Dette gjelder:
 
* ledeskinner/vingeskinner i sporveksler
 
* ledeskinner/vingeskinner i sporveksler
 
* sporkryss
 
* sporkryss
 
* sporbremser
 
* sporbremser
* gummilister i planoverganger
+
* gummilister i planoverganger</onlyinclude>
  
 
=== Faste konstruksjoner mellom og utenfor skinnene ===
 
=== Faste konstruksjoner mellom og utenfor skinnene ===
 +
<onlyinclude>'''''TRV:00757'''''
 +
 
a) Bortsett fra sporrennen skal den nederste begrensningslinjen være sporplanet.
 
a) Bortsett fra sporrennen skal den nederste begrensningslinjen være sporplanet.
  
Linje 301: Linje 328:
 
* Mellom skinnene gjelder unntakene lenger enn R<sub>b</sub> fra kjørekanten.
 
* Mellom skinnene gjelder unntakene lenger enn R<sub>b</sub> fra kjørekanten.
 
* Utenfor skinnene gjelder unntakene lenger enn 150 mm fra kjørekanten.
 
* Utenfor skinnene gjelder unntakene lenger enn 150 mm fra kjørekanten.
* Unntakene gjelder ikke på steder hvor det forekommer vertikalkurver med R<sub>v</sub> ≤ 1500 m.
+
* Unntakene gjelder ikke på steder hvor det forekommer vertikalkurver med R<sub>v</sub> ≤ 1500 m.</onlyinclude>
  
 
=== Hensyn til bruk av sporrenser ===
 
=== Hensyn til bruk av sporrenser ===
 +
<onlyinclude>'''''TRV:00758'''''
 +
 
a) I spor hvor det forutsettes bruk av sporrenser skal det være et fritt rom som angitt i <xr id="fig:Fritt rom for bruk av sporrenser" />
 
a) I spor hvor det forutsettes bruk av sporrenser skal det være et fritt rom som angitt i <xr id="fig:Fritt rom for bruk av sporrenser" />
 
<figure id="fig:Fritt rom for bruk av sporrenser">
 
<figure id="fig:Fritt rom for bruk av sporrenser">
 
[[Bilde:JD520 05 fig009.png|thumb|center|600px|<caption>Fritt rom for bruk av sporrenser</caption>]]
 
[[Bilde:JD520 05 fig009.png|thumb|center|600px|<caption>Fritt rom for bruk av sporrenser</caption>]]
</figure>
+
</figure></onlyinclude>
  
b) Der faste konstruksjoner betinger løft av sporrenseren, skal det på fri linje merkes med anvisere for sporrenserkjøring, jf. [[Skilt/Plassering_av_skilt_langs_sporet/Skiltoversikt#Signal_75C_.E2.80.9DHev_sporrenser.E2.80.9D|Signal_75C og Signal 75D]]
+
<onlyinclude>'''''TRV:00759'''''
 +
 +
b) Der faste konstruksjoner betinger løft av sporrenseren, skal det på fri linje merkes med anvisere for sporrenserkjøring, jf. [[Skilt/Plassering_av_skilt_langs_sporet/Skiltoversikt#Signal_75C_.E2.80.9DHev_sporrenser.E2.80.9D|Signal_75C og Signal 75D]]</onlyinclude>
  
 
== Fritt profil for strømavtaker ==
 
== Fritt profil for strømavtaker ==
Linje 315: Linje 346:
 
Fritt profil for strømavtaker er et dynamisk profil og angir plassbehovet for passasje av materiellets strømavtaker. I dette profilet skal kun strømavtakeren være. Profilet får ikke kurveutslag.
 
Fritt profil for strømavtaker er et dynamisk profil og angir plassbehovet for passasje av materiellets strømavtaker. I dette profilet skal kun strømavtakeren være. Profilet får ikke kurveutslag.
  
 +
<onlyinclude>'''''TRV:00760'''''
 +
 
a) For elektrifiserte strekninger skal fritt profil for strømavtaker oppfylles.
 
a) For elektrifiserte strekninger skal fritt profil for strømavtaker oppfylles.
  
Profilet er vist på <xr id="fig:Fritt profil for strømavtaker og tverrsnitt E for nye og eksisterende baner" /> og nærmere beskrevet i [[Kontaktledning/Prosjektering/Kontaktledningssystemer]].
+
Profilet er vist på <xr id="fig:Tverrsnitt E" /> og nærmere beskrevet i [[Kontaktledning/Prosjektering/Kontaktledningssystemer]].</onlyinclude>
  
 
== Tverrsnitt E ==
 
== Tverrsnitt E ==
Linje 323: Linje 356:
 
Tverrsnitt E er tverrsnittsprofil for strømavtaker og for kontaktledningsanlegg på elektrifiserte strekninger. Målaksen for tverrsnitt E står vinkelrett på sporplanet i spormidt. Tverrsnitt E får ikke kurveutslag.
 
Tverrsnitt E er tverrsnittsprofil for strømavtaker og for kontaktledningsanlegg på elektrifiserte strekninger. Målaksen for tverrsnitt E står vinkelrett på sporplanet i spormidt. Tverrsnitt E får ikke kurveutslag.
  
a) '''Mål:''' Tverrsnitt E skal ha mål som angitt i  <xr id="fig:Tverrsnitt E" />
+
<onlyinclude>'''''TRV:00761'''''
 +
 +
a) '''Mål:''' Tverrsnitt E skal ha mål som angitt i  <xr id="fig:Tverrsnitt E" /></onlyinclude>
  
b) '''Komponenter:''' Innenfor tverrsnitt E skal det kun være komponenter som tilhører kontaktledningsanlegget.
+
<onlyinclude>'''''TRV:00762'''''
 +
 +
b) '''Komponenter:''' Innenfor tverrsnitt E skal det kun være komponenter som tilhører kontaktledningsanlegget.</onlyinclude>
  
c) '''Ikke-elektrifiserte strekninger:''' På ikke-elektrifiserte strekninger bør konstruksjoner tilpasses til tverrsnitt E slik at eventuell framtidig elektrifisering ikke blir unødvendig kostbar.
+
<onlyinclude>'''''TRV:00763'''''
 +
 +
c) '''Ikke-elektrifiserte strekninger:''' På ikke-elektrifiserte strekninger bør konstruksjoner tilpasses til tverrsnitt E slik at eventuell framtidig elektrifisering ikke blir unødvendig kostbar.</onlyinclude>
  
 
<figure id="fig:Tverrsnitt E">
 
<figure id="fig:Tverrsnitt E">
[[Bilde:Endringsforslag Tverrsnitt E.png|thumb|none|720px|
+
[[Bilde:Endringsforslag Tverrsnitt E.png|thumb|center|none|720px|
 
<caption> Tverrsnitt E</caption>]]
 
<caption> Tverrsnitt E</caption>]]
 
</figure>
 
</figure>
Linje 345: Linje 384:
 
|-
 
|-
 
| H<sub>0</sub>
 
| H<sub>0</sub>
| [[definisjon:kontakttrådhøyde|Kontakttrådhøyde]]. Krav til kontakttrådhøyde står i [[Kontaktledning/Prosjektering_og_Bygging/Kontaktledningsutforming|''Lenke:'' Kontaktledningsutforming]]. Kort oppsummert angir kravet at nye baner med hastighet over 200 km/t skal ha en kontakttrådhøyde på 5100 mm. For baner med hastighet opp til 200 km/t er normal kontakttrådhøyde 5600 mm, men den kan justeres ned til en minste høyde på 5050 mm under gitte betingelser.
+
| [[definisjon:kontakttrådhøyde|Kontakttrådhøyde]]. Krav til kontakttrådhøyde står i [[Kontaktledning/Prosjektering_og_Bygging/Mekanisk_utforming|''Lenke:'' Mekanisk utforming av kontaktledning]]. Kort oppsummert angir kravet at nye baner med hastighet over 200 km/t skal ha en kontakttrådhøyde på 5100 mm. For baner med hastighet opp til 200 km/t er normal kontakttrådhøyde 5600 mm, men den kan justeres ned til en minste høyde på 5050 mm under gitte betingelser.
 
|-
 
|-
 
| C
 
| C
| [[definisjon:konstruksjonshøyde|Konstruksjonshøyde]]. Krav til konstruksjonshøyde står i [[Kontaktledning/Prosjektering_og_Bygging/Kontaktledningsutforming|''Lenke:'' Kontaktledningsutforming]], se minste hengetrådlengde. Ved innfestingspunkt er [[definisjon:konstruksjonshøyde|konstruksjonshøyden]] lik [[definisjon:systemhøyde|systemhøyden]]. I spenn mellom innfestingspunktene henger bærelina ned, og konstruksjonshøyden C blir mindre enn systemhøyden. Minste konstruksjonshøyde er 600, 500 eller 300 mm avhengig av strekningens hastighet. Lavere konstruksjonshøyder enn dette er tillatt etter en vurdering av konsekvensen for hastigheten. <br> <br> Konstruksjonshøyden kan reduseres ytterligere ved bruk av ukonvensjonelle utforminger av kontaktledningen, som [[Kontaktledning/Prosjektering_og_Bygging/Kontaktledningsutforming/Vedlegg/Mekanisk_utforming_Dobbel_kontakttr%C3%A5d|''Lenke:'' Dobbel kontakttråd]] eller [[Kontaktledning/Prosjektering_og_Bygging/Kontaktledningsutforming/Vedlegg/Mekanisk_utforming_Str%C3%B8mskinne_som_kontaktledning|''Lenke:'' Strømskinne]]. Disse utformingene gir også begrensning i hastigheten.
+
| [[definisjon:konstruksjonshøyde|Konstruksjonshøyde]]. Krav til konstruksjonshøyde står i [[Kontaktledning/Prosjektering_og_Bygging/Mekanisk_utforming|''Lenke:'' Mekanisk utforming av kontaktledning]], se minste hengetrådlengde. Ved innfestingspunkt er [[definisjon:konstruksjonshøyde|konstruksjonshøyden]] lik [[definisjon:systemhøyde|systemhøyden]]. I spenn mellom innfestingspunktene henger bærelina ned, og konstruksjonshøyden C blir mindre enn systemhøyden. Minste konstruksjonshøyde er 600, 500 eller 300 mm avhengig av strekningens hastighet. Lavere konstruksjonshøyder enn dette er tillatt etter en vurdering av konsekvensen for hastigheten. <br> <br> Konstruksjonshøyden kan reduseres ytterligere ved bruk av ukonvensjonelle utforminger av kontaktledningen, som [[Kontaktledning/Prosjektering_og_Bygging/Mekanisk_utforming/Vedlegg/Mekanisk_utforming_Dobbel_kontakttråd|''Lenke:'' Dobbel kontakttråd]] eller [[Kontaktledning/Prosjektering_og_Bygging/Mekanisk_utforming/Vedlegg/Mekanisk_utforming_Strømskinne|''Lenke:'' Strømskinne]]. Disse utformingene gir også begrensning i hastigheten.
 
|-
 
|-
 
| d
 
| d
Linje 360: Linje 399:
 
= Spesielle bestemmelser for konstruksjonsprofiler =
 
= Spesielle bestemmelser for konstruksjonsprofiler =
 
== Master og andre gjenstander ved siden av sporet ==
 
== Master og andre gjenstander ved siden av sporet ==
 +
<onlyinclude>'''''TRV:00764'''''
 +
 
a) '''Områder hvor det forekommer skifting:''' Master og andre gjenstander med stor høyde (bukker for lastekraner, skilter, signaler, barduner, vannstendere o.l.) skal plasseres slik at avstanden til minste tverrsnitt blir minst 400 mm i en høyde mellom 1500 mm og 3500 mm over nærmeste skinne, jf. <xr id="fig:Avstand til master og andre gjenstander for A-85, A-96 og A-C" />.
 
a) '''Områder hvor det forekommer skifting:''' Master og andre gjenstander med stor høyde (bukker for lastekraner, skilter, signaler, barduner, vannstendere o.l.) skal plasseres slik at avstanden til minste tverrsnitt blir minst 400 mm i en høyde mellom 1500 mm og 3500 mm over nærmeste skinne, jf. <xr id="fig:Avstand til master og andre gjenstander for A-85, A-96 og A-C" />.
  
 
<figure id="fig:Avstand til master og andre gjenstander for A-85, A-96 og A-C">
 
<figure id="fig:Avstand til master og andre gjenstander for A-85, A-96 og A-C">
 
[[Bilde:JD520 05 fig011.png|thumb|center|400px|<caption>Avstand til master og andre gjenstander for A-85, A-96 og A-C</caption>]]
 
[[Bilde:JD520 05 fig011.png|thumb|center|400px|<caption>Avstand til master og andre gjenstander for A-85, A-96 og A-C</caption>]]
</figure>
+
</figure></onlyinclude>
  
  
Linje 372: Linje 413:
 
\end{array}</math>&nbsp;&nbsp;&nbsp;(5)
 
\end{array}</math>&nbsp;&nbsp;&nbsp;(5)
  
 +
<onlyinclude>'''''TRV:00765'''''
 +
 
b) '''Områder hvor det ikke forekommer skifting:''' Faste gjenstander (bukker for lastekraner, skilter, signaler, barduner, vannstendere o.l.) skal plasseres utenfor minste tverrsnitt.
 
b) '''Områder hvor det ikke forekommer skifting:''' Faste gjenstander (bukker for lastekraner, skilter, signaler, barduner, vannstendere o.l.) skal plasseres utenfor minste tverrsnitt.
 
# Utførelse: Avstanden til minste tverrsnitt skal minst tilfredsstille sportoleranser gitt i <xr id="tab:Sportoleranser" />.
 
# Utførelse: Avstanden til minste tverrsnitt skal minst tilfredsstille sportoleranser gitt i <xr id="tab:Sportoleranser" />.
Linje 388: Linje 431:
 
| Forandring av overhøyden || <center>20 mm</center>
 
| Forandring av overhøyden || <center>20 mm</center>
 
|}
 
|}
</figtable>
+
</figtable></onlyinclude>
  
 
== Portåpninger ==
 
== Portåpninger ==
Linje 396: Linje 439:
 
</figure>
 
</figure>
  
 +
<onlyinclude>'''''TRV:00766'''''
 +
 
a) Minste bredde (= normalbredde) for portåpninger i rettlinjet spor skal være 3700 mm. Ligger sporet gjennom porten i eller i nærheten av kurve, økes bredden med kurveutslagene.
 
a) Minste bredde (= normalbredde) for portåpninger i rettlinjet spor skal være 3700 mm. Ligger sporet gjennom porten i eller i nærheten av kurve, økes bredden med kurveutslagene.
 
# Unntak: I bestemte tilfeller kreves minste tverrsnitt i portåpninger:
 
# Unntak: I bestemte tilfeller kreves minste tverrsnitt i portåpninger:
 
## Når sporet gjennom bygningen danner den eneste forbindelse til sporanlegg på den andre siden av bygningen.
 
## Når sporet gjennom bygningen danner den eneste forbindelse til sporanlegg på den andre siden av bygningen.
## I bygninger hvor det skal kunne mottas transporter med overskridelse av lasteprofilet.
+
## I bygninger hvor det skal kunne mottas transporter med overskridelse av lasteprofilet.</onlyinclude>
  
 +
<onlyinclude>'''''TRV:00767'''''
 +
 
b) Høyden for porter skal være minst 5600 mm.
 
b) Høyden for porter skal være minst 5600 mm.
# Unntak: Høyden kan reduseres til 4800 mm i bygninger der elektrifisering ikke er aktuelt.
+
# Unntak: Høyden kan reduseres til 4800 mm i bygninger der elektrifisering ikke er aktuelt.</onlyinclude>
  
 
== Sporets middel ==
 
== Sporets middel ==
 
Med sporets middel menes det punkt hvor avstanden mellom to spor er tilstrekkelig stor til at rullende materiell farefritt kan passere hverandre.
 
Med sporets middel menes det punkt hvor avstanden mellom to spor er tilstrekkelig stor til at rullende materiell farefritt kan passere hverandre.
  
 +
<onlyinclude>'''''TRV:00768'''''
 +
 
a) Sporavstanden ved middel skal være så stor at det mellom lasteprofilet anbrakt på det ene spor og minste tverrsnitt på det andre spor skal være 100 mm klaring.
 
a) Sporavstanden ved middel skal være så stor at det mellom lasteprofilet anbrakt på det ene spor og minste tverrsnitt på det andre spor skal være 100 mm klaring.
 
# Utførelse: Sporets middel skal markeres med [[Skilt/Plassering_av_skilt_langs_sporet/Skiltoversikt#Middelmerke|middelmerke]].
 
# Utførelse: Sporets middel skal markeres med [[Skilt/Plassering_av_skilt_langs_sporet/Skiltoversikt#Middelmerke|middelmerke]].
# Utførelse: Hele middelmerket skal være innenfor middel.
+
# Utførelse: Hele middelmerket skal være innenfor middel, slik at langs hele middelmerket skal sporavstanden tilfredsstille kravet i punkt a).
 
# Utførelse: Sporets middel skal beregnes ut fra et lasteprofil med bredde 3400 mm, og som minste tverrsnitt skal A-85, A-96 og A-C benyttes, også for nye baner.
 
# Utførelse: Sporets middel skal beregnes ut fra et lasteprofil med bredde 3400 mm, og som minste tverrsnitt skal A-85, A-96 og A-C benyttes, også for nye baner.
 
# Utførelse: Både for lasteprofilet og for minste tverrsnitt skal det regnes med kurveutslag og tillegg for eventuell overhøyde i sporene.
 
# Utførelse: Både for lasteprofilet og for minste tverrsnitt skal det regnes med kurveutslag og tillegg for eventuell overhøyde i sporene.
 +
# Utførelse: For nye baner der minst ett av sporene er togspor skal sporavstanden ved middel, beregnet etter ovennevnte regler, ikke understige 4000 mm.
 
# Unntak: Dersom ingen av sporene er togspor, kan det tillates at de ovennevnte profiler går inntil 100 mm inn i hverandre.
 
# Unntak: Dersom ingen av sporene er togspor, kan det tillates at de ovennevnte profiler går inntil 100 mm inn i hverandre.
# Unntak: For nye baner skal sporavstanden ved middel, beregnet etter ovennevnte regler, ikke understige 4000 mm.
+
 
 +
{| class="wikitable"
 +
|-
 +
!
 +
! Beregning av middel
 +
|-
 +
| [[File:Middel-tilfelle1.svg|130px]]
 +
| S
 +
|-
 +
| [[File:Middel-tilfelle2.svg|130px]]
 +
| S + K<sub>y</sub>
 +
|-
 +
| [[File:Middel-tilfelle3.svg|130px]]
 +
| S + K<sub>i</sub> + 2,3*h
 +
|-
 +
| [[File:Middel-tilfelle4.svg|130px]]
 +
| S + K<sub>i</sub> + K<sub>y</sub> + 2,3*abs(h<sub>2</sub>-h<sub>1</sub>)
 +
|-
 +
| [[File:Middel-tilfelle5.svg|130px]]
 +
| S + 2*K<sub>y</sub>
 +
|}</onlyinclude>
  
 
== Lasteinstallasjoner ==
 
== Lasteinstallasjoner ==
 +
<onlyinclude>'''''TRV:00769'''''
 +
 
a) Det kan tillates at deler av faste lasteinstallasjoner (f.eks. klaffer for flisramper) rager inn i minste tverrsnitt under følgende betingelser:
 
a) Det kan tillates at deler av faste lasteinstallasjoner (f.eks. klaffer for flisramper) rager inn i minste tverrsnitt under følgende betingelser:
 
* Disse deler bringes i sikret stilling utenfor minste tverrsnitt etter at lasteoperasjonen er fullført.
 
* Disse deler bringes i sikret stilling utenfor minste tverrsnitt etter at lasteoperasjonen er fullført.
* Disse deler sikres når lastearrangementet befinner seg mot et togspor.
+
* Disse deler sikres når lastearrangementet befinner seg mot et togspor.</onlyinclude>
  
b) I spor som bare brukes til bestemte lasteoperasjoner kan det tillates at deler av lasteinstallasjoner permanent rager inn i minste tverrsnitt.
+
<onlyinclude>'''''TRV:00770'''''
 +
 +
b) I spor som bare brukes til bestemte lasteoperasjoner kan det tillates at deler av lasteinstallasjoner permanent rager inn i minste tverrsnitt.</onlyinclude>
  
 
== Plassering og legging av kabelkanal ==
 
== Plassering og legging av kabelkanal ==
 +
<onlyinclude>'''''TRV:00771'''''
 +
 
a) Kabelkanalen skal plasseres iht. krav gitt i [[Felles_elektro/Prosjektering_og_bygging/Kabellegging_og_kabelkanaler#Kabelfritt_profil]].
 
a) Kabelkanalen skal plasseres iht. krav gitt i [[Felles_elektro/Prosjektering_og_bygging/Kabellegging_og_kabelkanaler#Kabelfritt_profil]].
# Utførelse: Kabelkanalen skal monteres på formasjonsplanet.
+
 
# Utførelse: Kabelkanalen skal legges på et fundament av pukk innenfor fraksjonen 8-20 mm.
+
# Utførelse: Kabelkanalen skal normalt monteres på formasjonsplanet.
 +
# Utførelse: Når kabelkanalen legges på formasjonsplanet skal den legges oppå formasjonsplanet på et fundament av pukk innenfor fraksjonen 8-20 mm.
 +
# Utførelse: Fundamentet for kabelkanalen kan legges oppå formasjonsplanet.
 
# Utførelse: Kabelkanalen bør plasseres innenfor mastefundamenter. Dette medfører at mastefundamenter bør plasseres i tilstrekkelig avstand fra spormidt, slik at framtidige plassbehov for kabelkanal ivaretas.
 
# Utførelse: Kabelkanalen bør plasseres innenfor mastefundamenter. Dette medfører at mastefundamenter bør plasseres i tilstrekkelig avstand fra spormidt, slik at framtidige plassbehov for kabelkanal ivaretas.
 
# Utførelse: Kabelkanalen skal ha tilstrekkelig støtte på begge sider slik at den ikke forskyver seg ved f.eks. arbeider i ballastlaget. Oppfylling av pukk skal ikke fylles høyere opp enn 50 mm under lokk kabelkanal.
 
# Utførelse: Kabelkanalen skal ha tilstrekkelig støtte på begge sider slik at den ikke forskyver seg ved f.eks. arbeider i ballastlaget. Oppfylling av pukk skal ikke fylles høyere opp enn 50 mm under lokk kabelkanal.
# Utførelse: Kabelkanalen skal legges slik at setninger i underlaget ikke medfører vertikale forskyvninger mellom elementer.
+
# Utførelse: Kabelkanalen skal legges slik at setninger i underlaget ikke medfører vertikale forskyvninger mellom elementer.</onlyinclude>
  
 
For kabelkanaler i tunneler der kanalen skal benyttes som gangbane, vises til ''TSI-krav Gangbaner for rømning'' i [[Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak]].
 
For kabelkanaler i tunneler der kanalen skal benyttes som gangbane, vises til ''TSI-krav Gangbaner for rømning'' i [[Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak]].
Linje 450: Linje 528:
 
| 4 || Signalmast || [[Signal/Prosjektering/Lyssignal]]
 
| 4 || Signalmast || [[Signal/Prosjektering/Lyssignal]]
 
|-
 
|-
| 5 || Kabelkanal || [[Tele/Prosjektering og bygging/Kabelanlegg]]
+
| 5 || Kabelkanal || [[Felles_elektro/Prosjektering_og_bygging/Kabellegging_og_kabelkanaler#Kabelfritt_profil]]
 
|-
 
|-
 
| 6 || Støyskjerm || [[Underbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer]]
 
| 6 || Støyskjerm || [[Underbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer]]
Linje 475: Linje 553:
  
 
== Normalprofil for tunneler ==
 
== Normalprofil for tunneler ==
 +
<onlyinclude>'''''TRV:00772'''''
 +
 
a) Normalprofilene skal tilpasses det enkelte prosjekt.
 
a) Normalprofilene skal tilpasses det enkelte prosjekt.
  
Linje 481: Linje 561:
 
*Plassbehov for kontaktledning
 
*Plassbehov for kontaktledning
 
*Plassbehov pga. sikkerhetskrav
 
*Plassbehov pga. sikkerhetskrav
* Plassbehov pga. komfort og trykk- og sugkrefter, se [[Tunneler/Prosjektering og bygging/Laster|Laster]]
+
* Plassbehov pga. komfort, og trykk- og sugkrefter, se [[Tunneler/Prosjektering og bygging/Laster|Laster]]
* Plassbehov pga. evt. andre konstruksjoner/installasjoner}}
+
* Plassbehov pga. ev. andre konstruksjoner/installasjoner}}
  
 
{{lærebokstoff| Følgende parametere er styrende for utforming av profil:
 
{{lærebokstoff| Følgende parametere er styrende for utforming av profil:
Linje 488: Linje 568:
 
* Rullende materiell
 
* Rullende materiell
 
* Tunnelens lengde
 
* Tunnelens lengde
* Komfortkriterier}}
+
* Komfortkriterier}}</onlyinclude>
  
 +
<onlyinclude>'''''TRV:00773'''''
 +
 
b) Minimumskrav til komfort:
 
b) Minimumskrav til komfort:
 
* 3 kPa/4s for enkeltsporstunnel
 
* 3 kPa/4s for enkeltsporstunnel
* 4,5 kPa/4s for dobbeltsporstunnel.
+
* 4,5 kPa/4s for dobbeltsporstunnel.</onlyinclude>
  
 
{{lærebokstoff|Idet et tog kjører inn gjennom en tunnelmunning skapes det en rask trykkendring. I tillegg til denne effekten av entringen vil togets følgetrykk skape et undertrykk langs sidene av toget mens det går gjennom tunnelen. Slike trykkendringer kan påvirke komforten inne i togene. Store trykkendringer på innsiden av en vogn kan føre til ubehag og i ekstreme tilfeller skader på passasjerer og ansatte. Man kan treffe ulike tiltak for å tilfredsstille komfortkravet slik som tiltak på rullende materiell, hastighetsnedsettelse i tunnel, økning av tunneltverrsnitt, utforming av portal, trykkavlastningssjakter o.l.)
 
{{lærebokstoff|Idet et tog kjører inn gjennom en tunnelmunning skapes det en rask trykkendring. I tillegg til denne effekten av entringen vil togets følgetrykk skape et undertrykk langs sidene av toget mens det går gjennom tunnelen. Slike trykkendringer kan påvirke komforten inne i togene. Store trykkendringer på innsiden av en vogn kan føre til ubehag og i ekstreme tilfeller skader på passasjerer og ansatte. Man kan treffe ulike tiltak for å tilfredsstille komfortkravet slik som tiltak på rullende materiell, hastighetsnedsettelse i tunnel, økning av tunneltverrsnitt, utforming av portal, trykkavlastningssjakter o.l.)
Linje 499: Linje 581:
 
Den europeiske spesifikasjonen for samtrafikkevne for høyhastighetstog stiller krav til at trykkendringer ikke må overskride 10 kPa. Denne verdien gjelder selv for en fullstendig svikt i togets tetting (f.eks brutt vindu) og passering av to høyhastighetstog. En trykkendring på 10 kPa skjer kun ved svært høye hastigheter over 300 km/h, og spesielt uheldige superponeringer av trykkbølger. Helsekriteriet kan betraktes som en absolutt grenseverdi, og ikke en verdi man primært dimensjonerer etter. For lavere trykkendringer er komfortkriterier knyttet til individuell oppfatning.}}
 
Den europeiske spesifikasjonen for samtrafikkevne for høyhastighetstog stiller krav til at trykkendringer ikke må overskride 10 kPa. Denne verdien gjelder selv for en fullstendig svikt i togets tetting (f.eks brutt vindu) og passering av to høyhastighetstog. En trykkendring på 10 kPa skjer kun ved svært høye hastigheter over 300 km/h, og spesielt uheldige superponeringer av trykkbølger. Helsekriteriet kan betraktes som en absolutt grenseverdi, og ikke en verdi man primært dimensjonerer etter. For lavere trykkendringer er komfortkriterier knyttet til individuell oppfatning.}}
  
c) For hastigheter mellom 200 og 250 km/h skal det benyttes minimum sporavstand 4,7 m mellom spormidt i dobbeltsporet tunnel.  
+
<onlyinclude>'''''TRV:00774'''''
 +
 +
c) For hastigheter mellom 200 og 250 km/h skal det benyttes minimum sporavstand 4,7 m mellom spormidt i dobbeltsporet tunnel.</onlyinclude>
  
{{lærebokstoff|Størrelsen på normalprofilene er 92 m<sup>2</sup> og 52 m<sup>2</sup> for hhv. dobbelt- og enkeltsporet tunnel, og representerer praksis fra tunneler som er bygget for hastigheter fra 200-250 km/h. Normalprofilene ivaretar krav gitt til de ulike parameterne. Ved utforming er det lagt vekt på samsvar med vanlig praksis i den transeuropeiske jernbanen.}}
 
  
d) Normalprofil for tunneler skal anvendes når byggverkets lengde over sporets lengderetning er større enn 20 m.
+
[[Fil:Skjematisk tunnelprofil.PNG|miniatyr|sentrer|2000px|Skjematisk tunnelprofil for dobbeltspor]]
  
[[Fil:Normalprofil dobbelspor 200 250.PNG|miniatyr|sentrer|1500px|Eksempel på normalprofil dobbeltspor for dim. hastighet 200-250 km/h]]
 
  
[[Fil:Anvisninger normalprofil dobbeltspor.PNG|miniatyr|sentrer|1000px|Anvisninger for normalprofil dobbeltspor]]
 
  
  
 
+
[[Fil:Normalprofil enkeltspor200 250v2.png|miniatyr|sentrer|1500px|Eksempel på normalprofil enkeltspor ved dim. hastighet 200-250 km/h]]
[[Fil:Normalprofil enkeltspor 200 250.PNG|miniatyr|sentrer|1500px|Eksempel på normalprofil enkeltspor ved dim. hastighet 200-250 km/h]]
 
  
 
[[Fil:Anvisninger normalprofil enkeltspor.PNG|1000px|miniatyr|sentrer|Anvisninger for normalprofil enkeltspor]]
 
[[Fil:Anvisninger normalprofil enkeltspor.PNG|1000px|miniatyr|sentrer|Anvisninger for normalprofil enkeltspor]]
Linje 525: Linje 605:
 
*loddavspenning av kontaktledningsanlegget.}}  
 
*loddavspenning av kontaktledningsanlegget.}}  
  
e) Kontakttråden skal plasseres i en høyde, h<sub>0</sub>, avhengig av type kontaktledningssystem, se [[Kontaktledning/Prosjektering_og_Bygging/Kontaktledningsutforming#Kontakttrådhøyder_og_kontakttrådhøydeendring]].
+
<onlyinclude>'''''TRV:00775'''''
 +
 +
e) Kontakttråden skal plasseres i en høyde, h<sub>0</sub>, avhengig av type kontaktledningssystem, se [[Kontaktledning/Prosjektering_og_Bygging/Kontaktledningsutforming#Kontakttrådhøyder_og_kontakttrådhøydeendring]].</onlyinclude>
  
== Nisjer for teleanlegg ==
+
<onlyinclude>'''''TRV:00776'''''
 
+
a) Radioutstyr (repeatere) for GSM-R og MIT skal plasseres for hver 500 meter i tverrslag eller i egne telenisjer.
+
f) Plassering av radioutstyr (repeatere) for GSM-R og MIT er behandlet i [[Felles_elektro/Prosjektering_og_bygging/Elektrotekniske_bygninger_og_rom#Plassering| Felles elektro/Prosjektering og bygging/Elektrotekniske bygninger og rom]].</onlyinclude>
  
 
== Normalprofil over sporet der sporets kurvatur endres ==
 
== Normalprofil over sporet der sporets kurvatur endres ==
 
{{lærebokstoff|På strekninger hvor sporets kurvatur endres forandres også tunnelens bredde- og høydemål.}}
 
{{lærebokstoff|På strekninger hvor sporets kurvatur endres forandres også tunnelens bredde- og høydemål.}}
  
 +
<onlyinclude>'''''TRV:00777'''''
 +
 
a) Overgangen mellom forskjellige sporgeometriske elementer gjøres slik at største (profil)verdi videreføres inntil 20 m forbi nærmeste OB, FOB eller KP.
 
a) Overgangen mellom forskjellige sporgeometriske elementer gjøres slik at største (profil)verdi videreføres inntil 20 m forbi nærmeste OB, FOB eller KP.
  
# Utførelse: Overgangen skal utjevnes lineært.
+
# Utførelse: Overgangen skal utjevnes lineært.</onlyinclude>
  
 
== Normalprofil ved byggverk over sporet ==
 
== Normalprofil ved byggverk over sporet ==
 +
{{lærebokstoff|Slike byggverk kan være tunneler, snøoverbygg og andre overbygg (konstruksjoner som bærer hus, parkeringsanlegg osv.).}}
  
a) Normalprofil for byggverk over sporet skal anvendes når byggverkets lengde over sporets lengderetning er mindre enn 20 m.
+
<onlyinclude>'''''TRV:00778'''''
 
+
{{lærebokstoff|Slike byggverk kan være tunneler, snøoverbygg og andre overbygg (konstruksjoner som bærer hus, parkeringsanlegg osv.).}}
+
a) Normalprofil for byggverk over sporet skal anvendes når byggverkets lengde over sporets lengderetning er mindre enn 20 m.</onlyinclude>
  
 
<figure id="fig:Normalprofil ved byggverk over sporet, enkeltspor">
 
<figure id="fig:Normalprofil ved byggverk over sporet, enkeltspor">
[[Bilde:JD520 05 fig017.png|thumb|center|500px|<caption>Normalprofil ved byggverk over sporet, enkeltspor</caption>]]
+
[[Fil:Figur 5.18-4.JPG|thumb|center|500px|<caption>Normalprofil ved byggverk over sporet, enkeltspor</caption>]]
 
</figure>
 
</figure>
 +
 +
  
 
<figure id="fig:Normalprofil ved byggverk over sporet, dobbeltspor">
 
<figure id="fig:Normalprofil ved byggverk over sporet, dobbeltspor">
[[Bilde:JD520 05 fig018.png|thumb|center|600px|<caption>Normalprofil ved byggverk over sporet, dobbeltspor</caption>]]
+
[[Fil:Figur5.19-3.JPG|thumb|center|700px|<caption>Normalprofil ved byggverk over sporet, dobbeltspor</caption>]]
 
</figure>
 
</figure>
 +
  
 
<figtable id="tab:tabell">
 
<figtable id="tab:tabell">
Linje 572: Linje 660:
 
</figtable>
 
</figtable>
  
 +
<onlyinclude>'''''TRV:00779'''''
 +
 +
b) [[Underbygning/Prosjektering_og_bygging/Profiler_og_minste_tverrsnitt#Normalprofil_for_tunneler|Normalprofiler for tunneler]] skal anvendes når byggverkets lengde over sporets lengderetning er større enn 20 m.</onlyinclude>
  
b) For overgangsbruer skal [[Bruer/Prosjektering_og_bygging/Overgangsbruer]] anvendes.
+
<onlyinclude>'''''TRV:00780'''''
 +
 +
c) For overgangsbruer skal [[Bruer/Prosjektering_og_bygging/Overgangsbruer]] anvendes.</onlyinclude>
  
 
{{lærebokstoff|Nødvendig høyde under byggverk beregnes som høyden av tverrsnitt E + [[Felles_elektro/Prosjektering_og_bygging/Isolasjonskoordinering_og_overspenningsbeskyttelse#Isolasjonsavstander_i_bevegelige_avspente_ledninger_og_tilh.C3.B8rende_utstyr_i_15_kV-_kontaktledning|statisk isolasjonsavstand]]. Det benyttes verdi for [[Kontaktledning/Prosjektering/Kontaktledningssystemer#Systemh.C3.B8yde|systemhøyde C]], tilsvarende dimensjonerende hastighet under byggverket.}}
 
{{lærebokstoff|Nødvendig høyde under byggverk beregnes som høyden av tverrsnitt E + [[Felles_elektro/Prosjektering_og_bygging/Isolasjonskoordinering_og_overspenningsbeskyttelse#Isolasjonsavstander_i_bevegelige_avspente_ledninger_og_tilh.C3.B8rende_utstyr_i_15_kV-_kontaktledning|statisk isolasjonsavstand]]. Det benyttes verdi for [[Kontaktledning/Prosjektering/Kontaktledningssystemer#Systemh.C3.B8yde|systemhøyde C]], tilsvarende dimensjonerende hastighet under byggverket.}}

Nåværende revisjon fra 10. jun. 2020 kl. 13:43

1 Hensikt og omfang

Hensikten med kapittelet er å sikre plass for de enkelte delsystemer slik at funksjons-, konstruksjons- og vedlikeholdskravene til nye baner oppfylles.

Delsystemene det gjelder er:

  • strømforsyning/kontaktledning
  • signal
  • tele
  • overbygning

Det hele bygges opp rundt minste tverrsnitt.

2 Minste tverrsnitt

Til hver side av sporet, over sporet og også mellom skinnene må et visst rom være fritt for hindringer slik at man har den forutsatte klaring for framføring av tog.

  • Tverrsnittet av dette rom benevnes minste tverrsnitt.
  • Måleaksen for minste tverrsnitt står vinkelrett på sporplanet i spormidt.

Det skilles på minste tverrsnitt for fremføring av tog og minste tverrsnitt for fremføring av kontaktledningsanlegg inklusiv strømavtaker montert på tog (Tverrsnitt E). Minste tverrsnitt for fremføring av tog er beskrevet under punktene 2.1-2.5. Tverrsnitt E er beskrevet under punkt 2.7. For en ikke-elektrifisert banestrekning vil det minste totalprofilet bare være begrenset av minste tverrsnitt for fremføring av tog. For en elektrifisert banestrekning vil det minste totalprofilet være summen av minste tverrsnitt for fremføring av tog og minste tverrsnitt E.

Beskrivelse og skisser av de ulike profiler/lasttilfeller beskrives i vedlegg a.

2.1 Minste tverrsnitt for nye baner

TRV:00744

a) Alle strekninger skal oppfylle minste tverrsnitt for nye baner som vist i Figur 1.

For elektrifiserte spor skal også følgende profiler oppfylles

  • fritt profil for strømavtaker
  • minste tverrsnitt E
Figur 1: Minste tverrsnitt for nye baner

2.2 Minste tverrsnitt for eksisterende baner

TRV:00745

a) Alle strekninger skal oppfylle minste tverrsnitt A-85 som vist i Figur 2.

I tillegg kan det kreves at ett eller flere av følgende minste tverrsnitt oppfylles:

  • A-96
  • A-96T
  • A-C

For elektrifiserte spor skal også følgende profiler oppfylles

  • fritt profil for strømavtaker
  • minste tverrsnitt E

2.2.1 Minste tverrsnitt A-85

Figur 2: Minste tverrsnitt A-85

2.2.1.1 Minste tverrsnitt A-96

Minste tverrsnitt A-96 sammenfaller med A-85 opp til en høyde på 3440 mm over skinnetopp. Kun punktet (1740,4100) må erstattes. A-96 får i stedet punktet (1620,4590). Dette tverrsnittet tilfredsstiller fremføring av kombinerte transporter (konteinere og semihengere).

Figur 3: Minste tverrsnitt A-96

I tillegg kommer kurveutslag, jf. Tabell 2 og Tabell 3.

2.2.1.2 Minste tverrsnitt A-96T

Minste tverrsnitt A-96T sammenfaller med A-96 med unntak av toppen. A-96T er utformet for å tilfredsstille fremføring av utenlandske godsvogner og 2-etasjers personvogner (dobbeltdekkere).

Figur 4: Minste tverrsnitt A-96T

I tillegg kommer kurveutslag, jf. Tabell 2.

2.2.1.3 Minste tverrsnitt A-C

Minste tverrsnitt A-C sammenfaller med A-85 lavere enn 3440 mm over skinnetopp. A-C er utformet for å kunne fremføre materiell med betegnelsen UIC GC på eksisterende baner.

Figur 5: Minste tverrsnitt A-C

I tillegg kommer kurveutslag, jf. Tabell 2.

2.3 Kurveutslag

Minste tverrsnitts bredde varierer med sporets kurvatur på grunn av det ekstra plassbehov som oppstår når lange vogner befinner seg i kurver. Alle breddemål økes med kurveutslaget i sirkelkurver, overgangskurver og på rettlinje i nærheten av kurver. Kurveutslagene er forskjellige for kurvens indre og ytre side. Størrelsen av kurveutslagene er fastlagt på grunnlag av en teoretisk vogn med lengde 24 m og akselavstand 18 m.


Figur 6: Kurveutslag

TRV:00746

a) Kurveutslag mot plattformer og lasteramper skal beregnes som vist i Overbygning/Prosjektering/Plattformer og spor på stasjoner

2.3.1 Breddeutvidelse i sirkelkurver for nye baner

TRV:00747

a) For nye baner utenom stasjonsområder skal alle breddemål i sirkelkurver, overgangskurver og på rettlinje i nærheten av kurver økes iht. Tabell 1. Breddeutvidelsen tar hensyn til kurveutslag samt plass til dynamiske bevegelser. Mellomverdier interpoleres lineært og avrundes opp til nærmeste hele cm.

Tabell 1: Breddeutvidelse utenom stasjonsområder for nye baner
R [m] k [mm]
Rettlinje 0
20000 0
10000 0
5000 80
4000 100
3000 120
1000 120
600 130
500 140
300 150

TRV:00748

b) For nye baner innenfor stasjonsområder skal kurveutslag beregnes iht. Tabell 2 med fradrag av 80 mm. Dog skal avstand fra spormidt aldri være mindre enn 2,20 m (gjelder 0,375/0,76 - 3,8 m over sporplan).

2.3.2 Breddeutvidelse i sirkelkurver for eksisterende baner

TRV:00749

a) For eksisterende baner skal kurveutslag i sirkelkurver beregnes etter følgende formler:

   (1)

R = kurvens radius

Tabell 2: Verdier av kurveutslag for A-85, A-96, A-96T og A-C
R [m] Ki [mm] Ky [mm] R [m] Ki [mm] Ky [mm]
180 225 175 600 68 53
190 214 166 650 63 49
200 203 158 700 58 45
210 193 150 750 54 42
220 184 144 800 51 40
230 176 137 850 48 38
240 169 132 900 45 35
250 162 126 950 43 34
260 156 122 1000 41 32
270 150 117 1100 37 29
280 145 113 1200 34 27
290 140 109 1300 32 25
300 135 105 1400 29 23
325 125 97 1500 27 21
350 116 90 2000 21 16
375 108 84 3000 14 11
400 102 79 4000 10 8
425 96 75 5000 8 6
450 90 70 6000 7 5
475 86 67 7000 6 4
500 81 63 8000 5 4
550 74 58 > 8000 0 0

2.3.2.1 Redusert kurveutslag

For å begrense omfanget av kostnadsutløsende tiltak, er det som minstekrav for korte vogner spesielt beregnet for kombitrafikkk, etablert et "redusert kurveutslag" som dispensasjonskriterium.

Redusert kurveutslag er tilpasset ulike vogntyper med flg. parametre:

  1. akselavstand = 13,5 m og overheng = 2,0 m
  2. akselavstand = 10,0 m og overheng = 3,0 m

TRV:00750

a) Det betyr at for området høyere enn 3440 mm kan man regne med redusert kurveutslag for A-96. Dette er vist i Tabell 3.

Tabell 3: Redusert kurveutslag for A-96
Radius [m] ki [mm] ky [mm]
200 114 98
250 91 78
300 76 65
400 57 49
500 46 39
600 38 33
700 33 28
800 28 24
900 25 22
1000 23 20
1200 19 16
1500 15 13
2000 11 10
5000 5 4
8000 3 2

2.3.3 Kurveutslag på steder med varierende kurvatur

TRV:00751

a) I overgangskurver og på rettlinje i nærheten av kurver skal kurveutslaget beregnes ved interpolasjon etter følgende formler:

   (2)

  • L = overgangskurvens lengde [m]
  • x = avstand fra OE til beregningspunktet [m]
  • Kir = kurvens indre kurveutslag [mm]
  • Kyr = kurvens ytre kurveutslag [mm]

TRV:00752

b) I øvrige kurvekombinasjoner skal kurveutslag beregnes vha. plangeometriske betraktninger tilpasset hvert enkelt tilfelle.

2.3.4 Kurveutslag i vertikalkurver

TRV:00753

a) For vertikalkurver med radius Rv < 1500 m skal det beregnes et kurveutslag (Kv) for alle høydemål. Kv beregnes som følger:

   (3)

2.4 Minste tverrsnitt på stasjonsspor

Det skraverte området av minste tverrsnitt for nye baner angir innskrenkninger i profilet for plattformkanter og signaltekniske anlegg innenfor stasjonsområder.

Det skraverte området av minste tverrsnitt A-85 angir tillatt innskrenkning på spor innenfor stasjonsområder.

2.5 Den nederste begrensning av minste tverrsnitt

2.5.1 Sporrennen

Figur 7: Sporrennen

TRV:00754

a) Bredden av sporrennen skal minimum være:

  1. Rb = 70 mm når sporvidden (spv) ≤ 1445 mm
  2. Rb = spv - 1375 mm for spv > 1445 mm
  3. Rb = 100 mm i planovergang med trelemmer

TRV:00755

b) Konstruksjonsdeler som danner sporrennens indre begrensning (f.eks. planovergangslemmer), skal sikres mot skinnene slik at sporrennens bredde ikke kan reduseres.

Krav til sporrennen i planoverganger med trelemmer er beskrevet i Overbygning/Prosjektering/Planoverganger#Planovergang_av_trelemmer.

TRV:00756

c) For enkelte konstruksjonsdeler kan kravet til Rb reduseres. Dette gjelder:

  • ledeskinner/vingeskinner i sporveksler
  • sporkryss
  • sporbremser
  • gummilister i planoverganger

2.5.2 Faste konstruksjoner mellom og utenfor skinnene

TRV:00757

a) Bortsett fra sporrennen skal den nederste begrensningslinjen være sporplanet.

Følgende unntak gjelder:

  1. Planovergangslemmer på elektrifiserte strekninger eller i isolerte sporfelt skal ligge minst 5 mm over sporplanet, men ikke mer enn 20 mm (a).
  2. Toppen av ledeskinnene i sporveksel kan ha en høyde inntil 20 mm over sporplan (a).
  3. På spor innenfor stasjonsområder kan faste konstruksjoner ha en høyde inntil 45 mm over sporplan (b).
  4. Toppen av ledeskinnene i sidekryssene for kryssveksler kan ha en høyde inntil 60 mm over sporplan (c).
Figur 8: Begrensninger mellom og utenfor skinnene
  • Mellom skinnene gjelder unntakene lenger enn Rb fra kjørekanten.
  • Utenfor skinnene gjelder unntakene lenger enn 150 mm fra kjørekanten.
  • Unntakene gjelder ikke på steder hvor det forekommer vertikalkurver med Rv ≤ 1500 m.

2.5.3 Hensyn til bruk av sporrenser

TRV:00758

a) I spor hvor det forutsettes bruk av sporrenser skal det være et fritt rom som angitt i Figur 9

Figur 9: Fritt rom for bruk av sporrenser

TRV:00759

b) Der faste konstruksjoner betinger løft av sporrenseren, skal det på fri linje merkes med anvisere for sporrenserkjøring, jf. Signal_75C og Signal 75D

2.6 Fritt profil for strømavtaker

Fritt profil for strømavtaker er et dynamisk profil og angir plassbehovet for passasje av materiellets strømavtaker. I dette profilet skal kun strømavtakeren være. Profilet får ikke kurveutslag.

TRV:00760

a) For elektrifiserte strekninger skal fritt profil for strømavtaker oppfylles.

Profilet er vist på Figur 10 og nærmere beskrevet i Kontaktledning/Prosjektering/Kontaktledningssystemer.

2.7 Tverrsnitt E

Tverrsnitt E er tverrsnittsprofil for strømavtaker og for kontaktledningsanlegg på elektrifiserte strekninger. Målaksen for tverrsnitt E står vinkelrett på sporplanet i spormidt. Tverrsnitt E får ikke kurveutslag.

TRV:00761

a) Mål: Tverrsnitt E skal ha mål som angitt i Figur 10

TRV:00762

b) Komponenter: Innenfor tverrsnitt E skal det kun være komponenter som tilhører kontaktledningsanlegget.

TRV:00763

c) Ikke-elektrifiserte strekninger: På ikke-elektrifiserte strekninger bør konstruksjoner tilpasses til tverrsnitt E slik at eventuell framtidig elektrifisering ikke blir unødvendig kostbar.

Figur 10: Tverrsnitt E

Tabell 4: Symbolforklaring for Figur 10
Symbol Forklaring
HE Høyden for tverrsnitt E over skinneoverkantplan (SOK).
HE = H0 + C + d1
H0 Kontakttrådhøyde. Krav til kontakttrådhøyde står i Lenke: Mekanisk utforming av kontaktledning. Kort oppsummert angir kravet at nye baner med hastighet over 200 km/t skal ha en kontakttrådhøyde på 5100 mm. For baner med hastighet opp til 200 km/t er normal kontakttrådhøyde 5600 mm, men den kan justeres ned til en minste høyde på 5050 mm under gitte betingelser.
C Konstruksjonshøyde. Krav til konstruksjonshøyde står i Lenke: Mekanisk utforming av kontaktledning, se minste hengetrådlengde. Ved innfestingspunkt er konstruksjonshøyden lik systemhøyden. I spenn mellom innfestingspunktene henger bærelina ned, og konstruksjonshøyden C blir mindre enn systemhøyden. Minste konstruksjonshøyde er 600, 500 eller 300 mm avhengig av strekningens hastighet. Lavere konstruksjonshøyder enn dette er tillatt etter en vurdering av konsekvensen for hastigheten.

Konstruksjonshøyden kan reduseres ytterligere ved bruk av ukonvensjonelle utforminger av kontaktledningen, som Lenke: Dobbel kontakttråd eller Lenke: Strømskinne. Disse utformingene gir også begrensning i hastigheten.
d Isolasjonsavstand. Krav til isolasjonsavstand står i Lenke: Isolasjonskoordinering og overspenningsbeskyttelse. Det gjelder ulike krav til isolasjonsavstanden avhengig av sannsynlighet for overslag. Derfor er isolasjonsavstanden rundt tverrsnitt E delt inn i d1, d2 og d3. Generelt anbefales det å bruke store marginer for isolasjonsavstand der det er mulig. Avstandene angitt under er minstekrav hentet fra Lenke: Isolasjonskoordinering og overspenningsbeskyttelse.

Isolasjonsavstand d1
d1 er klaringen mellom bærelina og overliggende konstruksjoner. Normalt settes denne avstanden til 400 mm for å legge til rette for framtidige justeringer og for å begrense sannsynlighet for at fugler kortslutter mellom kontaktledningen og konstruksjonen. I tilfeller der dette fører til at overliggende konstruksjon blir urimelig kostbar, kan klaringen reduseres ned til 235 mm dersom sannsynligheten for at fugler setter seg der og kortslutter er tilstrekkelig lav. Dette kan for eksempel oppnås ved bruk av tiltak som hindrer at fugler setter seg der.
Ytterligere reduksjon ned til 150 mm er tillatt i kombinasjon med ekstra tiltak for å hindre overslag. Vanlige tiltak er bruk av et isolerende lag i underkant av brua og/eller bruk av isolasjon på bærelina.

Isolasjonsavstand d2
d2 er sideveis klaring mellom kontaktledningen (kontakttråd, hengetråder og bæreline) og omkringliggende konstruksjoner (beskyttelsesskjermer, tunnelvegger, brukonstruksjoner, etc.) Her er det ikke nødvendig å ta høyde for framtidige justeringsmuligheter eller fugler, og krav til d2 er da 235 mm.

Isolasjonsavstand d3
d3 er klaring sideveis og oppover fra strømavtaker. På steder der det er sannsynlig at strømavtaker vil stoppe (på stasjoner, før lyssignaler, etc.) er kravet til d3 150 mm (statisk klaring). På strekninger der det ikke er sannsynlig at strømavtaker vil stoppe, er kravet til d3 100 mm (dynamisk klaring).
SOK Skinneoverkantplan

3 Spesielle bestemmelser for konstruksjonsprofiler

3.1 Master og andre gjenstander ved siden av sporet

TRV:00764

a) Områder hvor det forekommer skifting: Master og andre gjenstander med stor høyde (bukker for lastekraner, skilter, signaler, barduner, vannstendere o.l.) skal plasseres slik at avstanden til minste tverrsnitt blir minst 400 mm i en høyde mellom 1500 mm og 3500 mm over nærmeste skinne, jf. Figur 11.

Figur 11: Avstand til master og andre gjenstander for A-85, A-96 og A-C


   (5)

TRV:00765

b) Områder hvor det ikke forekommer skifting: Faste gjenstander (bukker for lastekraner, skilter, signaler, barduner, vannstendere o.l.) skal plasseres utenfor minste tverrsnitt.

  1. Utførelse: Avstanden til minste tverrsnitt skal minst tilfredsstille sportoleranser gitt i Tabell 5.
  2. Unntak: Ved plassering av gjenstander med lavere høyde over sporplan enn 1120 mm, kan toleransen for baksing reduseres til 30 mm.

Tabell 5: Sportoleranser
Baksing
100 mm
Løft
50 mm
Senking
20 mm
Forandring av overhøyden
20 mm

3.2 Portåpninger

Figur 12: Portåpning i kurve

TRV:00766

a) Minste bredde (= normalbredde) for portåpninger i rettlinjet spor skal være 3700 mm. Ligger sporet gjennom porten i eller i nærheten av kurve, økes bredden med kurveutslagene.

  1. Unntak: I bestemte tilfeller kreves minste tverrsnitt i portåpninger:
    1. Når sporet gjennom bygningen danner den eneste forbindelse til sporanlegg på den andre siden av bygningen.
    2. I bygninger hvor det skal kunne mottas transporter med overskridelse av lasteprofilet.

TRV:00767

b) Høyden for porter skal være minst 5600 mm.

  1. Unntak: Høyden kan reduseres til 4800 mm i bygninger der elektrifisering ikke er aktuelt.

3.3 Sporets middel

Med sporets middel menes det punkt hvor avstanden mellom to spor er tilstrekkelig stor til at rullende materiell farefritt kan passere hverandre.

TRV:00768

a) Sporavstanden ved middel skal være så stor at det mellom lasteprofilet anbrakt på det ene spor og minste tverrsnitt på det andre spor skal være 100 mm klaring.

  1. Utførelse: Sporets middel skal markeres med middelmerke.
  2. Utførelse: Hele middelmerket skal være innenfor middel, slik at langs hele middelmerket skal sporavstanden tilfredsstille kravet i punkt a).
  3. Utførelse: Sporets middel skal beregnes ut fra et lasteprofil med bredde 3400 mm, og som minste tverrsnitt skal A-85, A-96 og A-C benyttes, også for nye baner.
  4. Utførelse: Både for lasteprofilet og for minste tverrsnitt skal det regnes med kurveutslag og tillegg for eventuell overhøyde i sporene.
  5. Utførelse: For nye baner der minst ett av sporene er togspor skal sporavstanden ved middel, beregnet etter ovennevnte regler, ikke understige 4000 mm.
  6. Unntak: Dersom ingen av sporene er togspor, kan det tillates at de ovennevnte profiler går inntil 100 mm inn i hverandre.
Beregning av middel
Middel-tilfelle1.svg S
Middel-tilfelle2.svg S + Ky
Middel-tilfelle3.svg S + Ki + 2,3*h
Middel-tilfelle4.svg S + Ki + Ky + 2,3*abs(h2-h1)
Middel-tilfelle5.svg S + 2*Ky

3.4 Lasteinstallasjoner

TRV:00769

a) Det kan tillates at deler av faste lasteinstallasjoner (f.eks. klaffer for flisramper) rager inn i minste tverrsnitt under følgende betingelser:

  • Disse deler bringes i sikret stilling utenfor minste tverrsnitt etter at lasteoperasjonen er fullført.
  • Disse deler sikres når lastearrangementet befinner seg mot et togspor.

TRV:00770

b) I spor som bare brukes til bestemte lasteoperasjoner kan det tillates at deler av lasteinstallasjoner permanent rager inn i minste tverrsnitt.

3.5 Plassering og legging av kabelkanal

TRV:00771

a) Kabelkanalen skal plasseres iht. krav gitt i Felles_elektro/Prosjektering_og_bygging/Kabellegging_og_kabelkanaler#Kabelfritt_profil.

  1. Utførelse: Kabelkanalen skal normalt monteres på formasjonsplanet.
  2. Utførelse: Når kabelkanalen legges på formasjonsplanet skal den legges oppå formasjonsplanet på et fundament av pukk innenfor fraksjonen 8-20 mm.
  3. Utførelse: Fundamentet for kabelkanalen kan legges oppå formasjonsplanet.
  4. Utførelse: Kabelkanalen bør plasseres innenfor mastefundamenter. Dette medfører at mastefundamenter bør plasseres i tilstrekkelig avstand fra spormidt, slik at framtidige plassbehov for kabelkanal ivaretas.
  5. Utførelse: Kabelkanalen skal ha tilstrekkelig støtte på begge sider slik at den ikke forskyver seg ved f.eks. arbeider i ballastlaget. Oppfylling av pukk skal ikke fylles høyere opp enn 50 mm under lokk kabelkanal.
  6. Utførelse: Kabelkanalen skal legges slik at setninger i underlaget ikke medfører vertikale forskyvninger mellom elementer.

For kabelkanaler i tunneler der kanalen skal benyttes som gangbane, vises til TSI-krav Gangbaner for rømning i Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak.

4 Normalprofiler

4.1 Normalprofil for daglinje

Byggverk langs sporet på fri linje består av en rekke konstruksjoner og elementer. Tabell 5 viser en nummerert grovoversikt over de ulike konstruksjoner og elementer samt henvisninger til de deler av regelverket disse er beskrevet nærmere. Numrene er benyttet for figurene 13 og 14.

Figur 13: Normalprofil daglinje, enkeltspor
Figur 14: Normalprofil daglinje, dobbeltspor

4.2 Normalprofil for tunneler

TRV:00772

a) Normalprofilene skal tilpasses det enkelte prosjekt.

Ved utforming av nødvendig tverrsnitt for tunnelprofilet er følgende forhold bestemmende:
  • Krav til minste tverrsnitt
  • Plassbehov for kontaktledning
  • Plassbehov pga. sikkerhetskrav
  • Plassbehov pga. komfort, og trykk- og sugkrefter, se Laster
  • Plassbehov pga. ev. andre konstruksjoner/installasjoner
Følgende parametere er styrende for utforming av profil:
  • Hastighet
  • Rullende materiell
  • Tunnelens lengde
  • Komfortkriterier

TRV:00773

b) Minimumskrav til komfort:

  • 3 kPa/4s for enkeltsporstunnel
  • 4,5 kPa/4s for dobbeltsporstunnel.
Idet et tog kjører inn gjennom en tunnelmunning skapes det en rask trykkendring. I tillegg til denne effekten av entringen vil togets følgetrykk skape et undertrykk langs sidene av toget mens det går gjennom tunnelen. Slike trykkendringer kan påvirke komforten inne i togene. Store trykkendringer på innsiden av en vogn kan føre til ubehag og i ekstreme tilfeller skader på passasjerer og ansatte. Man kan treffe ulike tiltak for å tilfredsstille komfortkravet slik som tiltak på rullende materiell, hastighetsnedsettelse i tunnel, økning av tunneltverrsnitt, utforming av portal, trykkavlastningssjakter o.l.)

TSI-helsekriterium:

Den europeiske spesifikasjonen for samtrafikkevne for høyhastighetstog stiller krav til at trykkendringer ikke må overskride 10 kPa. Denne verdien gjelder selv for en fullstendig svikt i togets tetting (f.eks brutt vindu) og passering av to høyhastighetstog. En trykkendring på 10 kPa skjer kun ved svært høye hastigheter over 300 km/h, og spesielt uheldige superponeringer av trykkbølger. Helsekriteriet kan betraktes som en absolutt grenseverdi, og ikke en verdi man primært dimensjonerer etter. For lavere trykkendringer er komfortkriterier knyttet til individuell oppfatning.

TRV:00774

c) For hastigheter mellom 200 og 250 km/h skal det benyttes minimum sporavstand 4,7 m mellom spormidt i dobbeltsporet tunnel.


Skjematisk tunnelprofil for dobbeltspor



Eksempel på normalprofil enkeltspor ved dim. hastighet 200-250 km/h
Anvisninger for normalprofil enkeltspor


Eksempel på TBM-profil ved dim. hastighet 200-250 km/h


Kontaktledningssystemet krever også plass til:
  • utligger og utliggerfeste.
  • vekslings- og seksjonsfelt.
  • loddavspenning av kontaktledningsanlegget.

TRV:00775

e) Kontakttråden skal plasseres i en høyde, h0, avhengig av type kontaktledningssystem, se Kontaktledning/Prosjektering_og_Bygging/Kontaktledningsutforming#Kontakttrådhøyder_og_kontakttrådhøydeendring.

TRV:00776

f) Plassering av radioutstyr (repeatere) for GSM-R og MIT er behandlet i Felles elektro/Prosjektering og bygging/Elektrotekniske bygninger og rom.

4.3 Normalprofil over sporet der sporets kurvatur endres

På strekninger hvor sporets kurvatur endres forandres også tunnelens bredde- og høydemål.

TRV:00777

a) Overgangen mellom forskjellige sporgeometriske elementer gjøres slik at største (profil)verdi videreføres inntil 20 m forbi nærmeste OB, FOB eller KP.

  1. Utførelse: Overgangen skal utjevnes lineært.

4.4 Normalprofil ved byggverk over sporet

Slike byggverk kan være tunneler, snøoverbygg og andre overbygg (konstruksjoner som bærer hus, parkeringsanlegg osv.).

TRV:00778

a) Normalprofil for byggverk over sporet skal anvendes når byggverkets lengde over sporets lengderetning er mindre enn 20 m.

Figur 15: Normalprofil ved byggverk over sporet, enkeltspor


Figur 16: Normalprofil ved byggverk over sporet, dobbeltspor


Tabell 7: Nødvendig bredde under byggverk med lengde ≤ 20 m
Radius R [m] a [m]
< 1000 3,240
1000-1500 3,190
1500-2000 3,150
2000-2500 3,140
2500-5000 3,090
> 5000 3,000

TRV:00779

b) Normalprofiler for tunneler skal anvendes når byggverkets lengde over sporets lengderetning er større enn 20 m.

TRV:00780

c) For overgangsbruer skal Bruer/Prosjektering_og_bygging/Overgangsbruer anvendes.

Nødvendig høyde under byggverk beregnes som høyden av tverrsnitt E + statisk isolasjonsavstand. Det benyttes verdi for systemhøyde C, tilsvarende dimensjonerende hastighet under byggverket.

5 Vedlegg

Vedlegg a: Profiler i Bane NOR