Underbygning/Prosjektering og bygging/Profiler og minste tverrsnitt

1 Hensikt og omfang

Hensikten med kapittelet er å sikre plass for de enkelte delsystemer slik at funksjons-, konstruksjons- og vedlikeholdskravene til nye baner oppfylles.

Delsystemene det gjelder er:

• strømforsyning/kontaktledning
• signal
• tele
• overbygning

Det hele bygges opp rundt minste tverrsnitt.

2 Minste tverrsnitt

Til hver side av sporet, over sporet og også mellom skinnene må et visst rom være fritt for hindringer slik at man har den forutsatte klaring for framføring av tog.

• Tverrsnittet av dette rom benevnes minste tverrsnitt.
• Måleaksen for minste tverrsnitt står vinkelrett på sporplanet i spormidt.

Det skilles på minste tverrsnitt for fremføring av tog og minste tverrsnitt for fremføring av kontaktledningsanlegg inklusiv strømavtaker montert på tog (Tverrsnitt E). Minste tverrsnitt for fremføring av tog er beskrevet under punktene 2.1-2.5. Tverrsnitt E er beskrevet under punkt 2.7. For en ikke-elektrifisert banestrekning vil det minste totalprofilet bare være begrenset av minste tverrsnitt for fremføring av tog. For en elektrifisert banestrekning vil det minste totalprofilet være summen av minste tverrsnitt for fremføring av tog og minste tverrsnitt E.

Beskrivelse og skisser av de ulike profiler/lasttilfeller beskrives i vedlegg a.

2.1 Minste tverrsnitt for nye baner

TRV:00744

a) Alle strekninger skal oppfylle minste tverrsnitt for nye baner som vist i Figur 1.

For elektrifiserte spor skal også følgende profiler oppfylles

• fritt profil for strømavtaker
• minste tverrsnitt E

Figur 1: Minste tverrsnitt for nye baner

• Nødvendig breddeutvidelser og kurveutslag er beskrevet i Breddeutvidelse_i_sirkelkurver_for_nye_baner.
• Det skraverte feltet er beskrevet i Minste_tverrsnitt_på_stasjonsspor.

2.2 Minste tverrsnitt for eksisterende baner

TRV:00745

a) Alle strekninger skal oppfylle minste tverrsnitt A-85 som vist i Figur 2.

I tillegg kan det kreves at ett eller flere av følgende minste tverrsnitt oppfylles:

• A-96
• A-96T
• A-C

For elektrifiserte spor skal også følgende profiler oppfylles

• fritt profil for strømavtaker
• minste tverrsnitt E

2.2.1 Minste tverrsnitt A-85

Figur 2: Minste tverrsnitt A-85

• Nødvendig breddeutvidelser og kurveutslag er beskrevet i Breddeutvidelse_i_sirkelkurver_for_eksisterende_baner.
• Det skraverte feltet er beskrevet i Minste_tverrsnitt_på_stasjonsspor.
• For nedre begrensninger i minste tverrsnitt vises det til Faste konstruksjoner mellom og utenfor skinnene .

2.2.1.1 Minste tverrsnitt A-96

Minste tverrsnitt A-96 sammenfaller med A-85 opp til en høyde på 3440 mm over skinnetopp. Kun punktet (1740,4100) må erstattes. A-96 får i stedet punktet (1620,4590). Dette tverrsnittet tilfredsstiller fremføring av kombinerte transporter (konteinere og semihengere).

Figur 3: Minste tverrsnitt A-96

I tillegg kommer kurveutslag, jf. Tabell 2 og Tabell 3.

2.2.1.2 Minste tverrsnitt A-96T

Minste tverrsnitt A-96T sammenfaller med A-96 med unntak av toppen. A-96T er utformet for å tilfredsstille fremføring av utenlandske godsvogner og 2-etasjers personvogner (dobbeltdekkere).

Figur 4: Minste tverrsnitt A-96T

I tillegg kommer kurveutslag, jf. Tabell 2.

2.2.1.3 Minste tverrsnitt A-C

Minste tverrsnitt A-C sammenfaller med A-85 lavere enn 3440 mm over skinnetopp. A-C er utformet for å kunne fremføre materiell med betegnelsen UIC GC på eksisterende baner.

Figur 5: Minste tverrsnitt A-C

I tillegg kommer kurveutslag, jf. Tabell 2.

2.3 Kurveutslag

Minste tverrsnitts bredde varierer med sporets kurvatur på grunn av det ekstra plassbehov som oppstår når lange vogner befinner seg i kurver. Alle breddemål økes med kurveutslaget i sirkelkurver, overgangskurver og på rettlinje i nærheten av kurver. Kurveutslagene er forskjellige for kurvens indre og ytre side. Størrelsen av kurveutslagene er fastlagt på grunnlag av en teoretisk vogn med lengde 24 m og akselavstand 18 m.

Figur 6: Kurveutslag

TRV:00746

a) Kurveutslag mot plattformer og lasteramper skal beregnes som vist i Overbygning/Prosjektering/Plattformer og spor på stasjoner

2.3.1 Breddeutvidelse i sirkelkurver for nye baner

TRV:00747

a) For nye baner utenom stasjonsområder skal alle breddemål i sirkelkurver, overgangskurver og på rettlinje i nærheten av kurver økes iht. Tabell 1. Breddeutvidelsen tar hensyn til kurveutslag samt plass til dynamiske bevegelser. Mellomverdier interpoleres lineært og avrundes opp til nærmeste hele cm.

Tabell 1: Breddeutvidelse utenom stasjonsområder for nye baner

R [m]	k [mm]
Rettlinje	0
20000	0
10000	0
5000	80
4000	100
3000	120
1000	120
600	130
500	140
300	150

TRV:00748

b) For nye baner innenfor stasjonsområder skal kurveutslag beregnes iht. Tabell 2 med fradrag av 80 mm. Dog skal avstand fra spormidt aldri være mindre enn 2,20 m (gjelder 0,375/0,76 - 3,8 m over sporplan).

2.3.2 Breddeutvidelse i sirkelkurver for eksisterende baner

TRV:00749

a) For eksisterende baner skal kurveutslag i sirkelkurver beregnes etter følgende formler:

$K_{i}={\frac {81000}{2R}}\,[{\text{mm}}],\quad K_{y}={\frac {63000}{2R}}\,[{\text{mm}}]$   (1)

R = kurvens radius

Tabell 2: Verdier av kurveutslag for A-85, A-96, A-96T og A-C

R [m]	Ki [mm]	Ky [mm]	R [m]	Ki [mm]	Ky [mm]
180	225	175	600	68	53
190	214	166	650	63	49
200	203	158	700	58	45
210	193	150	750	54	42
220	184	144	800	51	40
230	176	137	850	48	38
240	169	132	900	45	35
250	162	126	950	43	34
260	156	122	1000	41	32
270	150	117	1100	37	29
280	145	113	1200	34	27
290	140	109	1300	32	25
300	135	105	1400	29	23
325	125	97	1500	27	21
350	116	90	2000	21	16
375	108	84	3000	14	11
400	102	79	4000	10	8
425	96	75	5000	8	6
450	90	70	6000	7	5
475	86	67	7000	6	4
500	81	63	8000	5	4
550	74	58	> 8000	0	0

2.3.2.1 Redusert kurveutslag

For å begrense omfanget av kostnadsutløsende tiltak, er det som minstekrav for korte vogner spesielt beregnet for kombitrafikkk, etablert et "redusert kurveutslag" som dispensasjonskriterium.

Redusert kurveutslag er tilpasset ulike vogntyper med flg. parametre:

1. akselavstand = 13,5 m og overheng = 2,0 m
2. akselavstand = 10,0 m og overheng = 3,0 m

TRV:00750

a) Det betyr at for området høyere enn 3440 mm kan man regne med redusert kurveutslag for A-96. Dette er vist i Tabell 3.

Tabell 3: Redusert kurveutslag for A-96

Radius [m]	ki [mm]	ky [mm]
200	114	98
250	91	78
300	76	65
400	57	49
500	46	39
600	38	33
700	33	28
800	28	24
900	25	22
1000	23	20
1200	19	16
1500	15	13
2000	11	10
5000	5	4
8000	3	2

2.3.3 Kurveutslag på steder med varierende kurvatur

TRV:00751

a) I overgangskurver og på rettlinje i nærheten av kurver skal kurveutslaget beregnes ved interpolasjon etter følgende formler:

$K_{i}={\frac {L+10-x}{L+10}}\cdot K_{ir}\,[{\text{mm}}],\quad K_{y}={\frac {L+15-x}{L+10}}\cdot K_{yr}\,[{\text{mm}}]$   (2)

• L = overgangskurvens lengde [m]
• x = avstand fra OE til beregningspunktet [m]
• K_ir = kurvens indre kurveutslag [mm]
• K_yr = kurvens ytre kurveutslag [mm]

TRV:00752

b) I øvrige kurvekombinasjoner skal kurveutslag beregnes vha. plangeometriske betraktninger tilpasset hvert enkelt tilfelle.

2.3.4 Kurveutslag i vertikalkurver

TRV:00753

a) For vertikalkurver med radius R_v < 1500 m skal det beregnes et kurveutslag (K_v) for alle høydemål. K_v beregnes som følger:

$K_{v}={\frac {81000}{2R}}-27\,[{\text{mm}}]$   (3)

2.4 Minste tverrsnitt på stasjonsspor

Det skraverte området av minste tverrsnitt for nye baner angir innskrenkninger i profilet for plattformkanter og signaltekniske anlegg innenfor stasjonsområder.

Det skraverte området av minste tverrsnitt A-85 angir tillatt innskrenkning på spor innenfor stasjonsområder.

2.5 Den nederste begrensning av minste tverrsnitt

2.5.1 Sporrennen

Figur 7: Sporrennen

TRV:00754

a) Bredden av sporrennen skal minimum være:

1. R_b = 70 mm når sporvidden (spv) ≤ 1445 mm
2. R_b = spv - 1375 mm for spv > 1445 mm
3. R_b = 100 mm i planovergang med trelemmer

TRV:00755

b) Konstruksjonsdeler som danner sporrennens indre begrensning (f.eks. planovergangslemmer), skal sikres mot skinnene slik at sporrennens bredde ikke kan reduseres.

Krav til sporrennen i planoverganger med trelemmer er beskrevet i Overbygning/Prosjektering/Planoverganger#Planovergang_av_trelemmer.

TRV:00756

c) For enkelte konstruksjonsdeler kan kravet til R_b reduseres. Dette gjelder:

• ledeskinner/vingeskinner i sporveksler
• sporkryss
• sporbremser
• gummilister i planoverganger

2.5.2 Faste konstruksjoner mellom og utenfor skinnene

TRV:00757

a) Bortsett fra sporrennen skal den nederste begrensningslinjen være sporplanet.

Følgende unntak gjelder:

1. Planovergangslemmer på elektrifiserte strekninger eller i isolerte sporfelt skal ligge minst 5 mm over sporplanet, men ikke mer enn 20 mm (a).
2. Toppen av ledeskinnene i sporveksel kan ha en høyde inntil 20 mm over sporplan (a).
3. På spor innenfor stasjonsområder kan faste konstruksjoner ha en høyde inntil 45 mm over sporplan (b).
4. Toppen av ledeskinnene i sidekryssene for kryssveksler kan ha en høyde inntil 60 mm over sporplan (c).

Figur 8: Begrensninger mellom og utenfor skinnene

• Mellom skinnene gjelder unntakene lenger enn R_b fra kjørekanten.
• Utenfor skinnene gjelder unntakene lenger enn 150 mm fra kjørekanten.
• Unntakene gjelder ikke på steder hvor det forekommer vertikalkurver med R_v ≤ 1500 m.

2.5.3 Hensyn til bruk av sporrenser

TRV:00758

a) I spor hvor det forutsettes bruk av sporrenser skal det være et fritt rom som angitt i Figur 9

Figur 9: Fritt rom for bruk av sporrenser

TRV:00759

b) Der faste konstruksjoner betinger løft av sporrenseren, skal det på fri linje merkes med anvisere for sporrenserkjøring, jf. Signal_75C og Signal 75D

2.6 Fritt profil for strømavtaker

Fritt profil for strømavtaker er et dynamisk profil og angir plassbehovet for passasje av materiellets strømavtaker. I dette profilet skal kun strømavtakeren være. Profilet får ikke kurveutslag.

TRV:00760

a) For elektrifiserte strekninger skal fritt profil for strømavtaker oppfylles.

Profilet er vist på Figur 10 og nærmere beskrevet i Kontaktledning/Prosjektering/Kontaktledningssystemer.

2.7 Tverrsnitt E

Tverrsnitt E er tverrsnittsprofil for strømavtaker og for kontaktledningsanlegg på elektrifiserte strekninger. Målaksen for tverrsnitt E står vinkelrett på sporplanet i spormidt. Tverrsnitt E får ikke kurveutslag.

TRV:00761

a) Mål: Tverrsnitt E skal ha mål som angitt i Figur 10

TRV:00762

b) Komponenter: Innenfor tverrsnitt E skal det kun være komponenter som tilhører kontaktledningsanlegget.

TRV:00763

c) Ikke-elektrifiserte strekninger: På ikke-elektrifiserte strekninger bør konstruksjoner tilpasses til tverrsnitt E slik at eventuell framtidig elektrifisering ikke blir unødvendig kostbar.

Figur 10: Tverrsnitt E

Tabell 4: Symbolforklaring for Figur 10

Symbol	Forklaring
HE	Høyden for tverrsnitt E over skinneoverkantplan (SOK). HE = H0 + C + d1
H0	Kontakttrådhøyde. Krav til kontakttrådhøyde står i Lenke: Mekanisk utforming av kontaktledning. Kort oppsummert angir kravet at nye baner med hastighet over 200 km/t skal ha en kontakttrådhøyde på 5100 mm. For baner med hastighet opp til 200 km/t er normal kontakttrådhøyde 5600 mm, men den kan justeres ned til en minste høyde på 5050 mm under gitte betingelser.
C	Konstruksjonshøyde. Krav til konstruksjonshøyde står i Lenke: Mekanisk utforming av kontaktledning, se minste hengetrådlengde. Ved innfestingspunkt er konstruksjonshøyden lik systemhøyden. I spenn mellom innfestingspunktene henger bærelina ned, og konstruksjonshøyden C blir mindre enn systemhøyden. Minste konstruksjonshøyde er 600, 500 eller 300 mm avhengig av strekningens hastighet. Lavere konstruksjonshøyder enn dette er tillatt etter en vurdering av konsekvensen for hastigheten. Konstruksjonshøyden kan reduseres ytterligere ved bruk av ukonvensjonelle utforminger av kontaktledningen, som Lenke: Dobbel kontakttråd eller Lenke: Strømskinne. Disse utformingene gir også begrensning i hastigheten.
d	Isolasjonsavstand. Krav til isolasjonsavstand står i Lenke: Isolasjonskoordinering og overspenningsbeskyttelse. Det gjelder ulike krav til isolasjonsavstanden avhengig av sannsynlighet for overslag. Derfor er isolasjonsavstanden rundt tverrsnitt E delt inn i d1, d2 og d3. Generelt anbefales det å bruke store marginer for isolasjonsavstand der det er mulig. Avstandene angitt under er minstekrav hentet fra Lenke: Isolasjonskoordinering og overspenningsbeskyttelse. Isolasjonsavstand d1 d1 er klaringen mellom bærelina og overliggende konstruksjoner. Normalt settes denne avstanden til 400 mm for å legge til rette for framtidige justeringer og for å begrense sannsynlighet for at fugler kortslutter mellom kontaktledningen og konstruksjonen. I tilfeller der dette fører til at overliggende konstruksjon blir urimelig kostbar, kan klaringen reduseres ned til 235 mm dersom sannsynligheten for at fugler setter seg der og kortslutter er tilstrekkelig lav. Dette kan for eksempel oppnås ved bruk av tiltak som hindrer at fugler setter seg der. Ytterligere reduksjon ned til 150 mm er tillatt i kombinasjon med ekstra tiltak for å hindre overslag. Vanlige tiltak er bruk av et isolerende lag i underkant av brua og/eller bruk av isolasjon på bærelina. Isolasjonsavstand d2 d2 er sideveis klaring mellom kontaktledningen (kontakttråd, hengetråder og bæreline) og omkringliggende konstruksjoner (beskyttelsesskjermer, tunnelvegger, brukonstruksjoner, etc.) Her er det ikke nødvendig å ta høyde for framtidige justeringsmuligheter eller fugler, og krav til d2 er da 235 mm. Isolasjonsavstand d3 d3 er klaring sideveis og oppover fra strømavtaker. På steder der det er sannsynlig at strømavtaker vil stoppe (på stasjoner, før lyssignaler, etc.) er kravet til d3 150 mm (statisk klaring). På strekninger der det ikke er sannsynlig at strømavtaker vil stoppe, er kravet til d3 100 mm (dynamisk klaring).
SOK	Skinneoverkantplan

3 Spesielle bestemmelser for konstruksjonsprofiler

3.1 Master og andre gjenstander ved siden av sporet

TRV:00764

a) Områder hvor det forekommer skifting: Master og andre gjenstander med stor høyde (bukker for lastekraner, skilter, signaler, barduner, vannstendere o.l.) skal plasseres slik at avstanden til minste tverrsnitt blir minst 400 mm i en høyde mellom 1500 mm og 3500 mm over nærmeste skinne, jf. Figur 11.

Figur 11: Avstand til master og andre gjenstander for A-85, A-96 og A-C

${\begin{array}{lcl}a_{i}&=&2520+K_{i}+2,3\cdot h\\a_{y}&=&2520+K_{y}-h\end{array}}$   (5)

TRV:00765

b) Områder hvor det ikke forekommer skifting: Faste gjenstander (bukker for lastekraner, skilter, signaler, barduner, vannstendere o.l.) skal plasseres utenfor minste tverrsnitt.

1. Utførelse: Avstanden til minste tverrsnitt skal minst tilfredsstille sportoleranser gitt i Tabell 5.
2. Unntak: Ved plassering av gjenstander med lavere høyde over sporplan enn 1120 mm, kan toleransen for baksing reduseres til 30 mm.

Tabell 5: Sportoleranser

Baksing	100 mm
Løft	50 mm
Senking	20 mm
Forandring av overhøyden	20 mm

3.2 Portåpninger

Figur 12: Portåpning i kurve

TRV:00766

a) Minste bredde (= normalbredde) for portåpninger i rettlinjet spor skal være 3700 mm. Ligger sporet gjennom porten i eller i nærheten av kurve, økes bredden med kurveutslagene.

1. Unntak: I bestemte tilfeller kreves minste tverrsnitt i portåpninger:
   1. Når sporet gjennom bygningen danner den eneste forbindelse til sporanlegg på den andre siden av bygningen.
   2. I bygninger hvor det skal kunne mottas transporter med overskridelse av lasteprofilet.

TRV:00767

b) Høyden for porter skal være minst 5600 mm.

1. Unntak: Høyden kan reduseres til 4800 mm i bygninger der elektrifisering ikke er aktuelt.

3.3 Sporets middel

Med sporets middel menes det punkt hvor avstanden mellom to spor er tilstrekkelig stor til at rullende materiell farefritt kan passere hverandre.

TRV:00768

a) Sporavstanden ved middel skal være så stor at det mellom lasteprofilet anbrakt på det ene spor og minste tverrsnitt på det andre spor skal være 100 mm klaring.

1. Utførelse: Sporets middel skal markeres med middelmerke.
2. Utførelse: Hele middelmerket skal være innenfor middel, slik at langs hele middelmerket skal sporavstanden tilfredsstille kravet i punkt a).
3. Utførelse: Sporets middel skal beregnes ut fra et lasteprofil med bredde 3400 mm, og som minste tverrsnitt skal A-85, A-96 og A-C benyttes, også for nye baner.
4. Utførelse: Både for lasteprofilet og for minste tverrsnitt skal det regnes med kurveutslag og tillegg for eventuell overhøyde i sporene.
5. Utførelse: For nye baner der minst ett av sporene er togspor skal sporavstanden ved middel, beregnet etter ovennevnte regler, ikke understige 4000 mm.
6. Unntak: Dersom ingen av sporene er togspor, kan det tillates at de ovennevnte profiler går inntil 100 mm inn i hverandre.

	Beregning av middel
	S
	S + Ky
	S + Ki + 2,3*h
	S + Ki + Ky + 2,3*abs(h2-h1)
	S + 2*Ky

3.4 Lasteinstallasjoner

TRV:00769

a) Det kan tillates at deler av faste lasteinstallasjoner (f.eks. klaffer for flisramper) rager inn i minste tverrsnitt under følgende betingelser:

• Disse deler bringes i sikret stilling utenfor minste tverrsnitt etter at lasteoperasjonen er fullført.
• Disse deler sikres når lastearrangementet befinner seg mot et togspor.

TRV:00770

b) I spor som bare brukes til bestemte lasteoperasjoner kan det tillates at deler av lasteinstallasjoner permanent rager inn i minste tverrsnitt.

3.5 Plassering og legging av kabelkanal

TRV:00771

a) Kabelkanalen skal plasseres iht. krav gitt i Felles_elektro/Prosjektering_og_bygging/Kabellegging_og_kabelkanaler#Kabelfritt_profil.

1. Utførelse: Kabelkanalen skal normalt monteres på formasjonsplanet.
2. Utførelse: Når kabelkanalen legges på formasjonsplanet skal den legges oppå formasjonsplanet på et fundament av pukk innenfor fraksjonen 8-20 mm.
3. Utførelse: Fundamentet for kabelkanalen kan legges oppå formasjonsplanet.
4. Utførelse: Kabelkanalen bør plasseres innenfor mastefundamenter. Dette medfører at mastefundamenter bør plasseres i tilstrekkelig avstand fra spormidt, slik at framtidige plassbehov for kabelkanal ivaretas.
5. Utførelse: Kabelkanalen skal ha tilstrekkelig støtte på begge sider slik at den ikke forskyver seg ved f.eks. arbeider i ballastlaget. Oppfylling av pukk skal ikke fylles høyere opp enn 50 mm under lokk kabelkanal.
6. Utførelse: Kabelkanalen skal legges slik at setninger i underlaget ikke medfører vertikale forskyvninger mellom elementer.

For kabelkanaler i tunneler der kanalen skal benyttes som gangbane, vises til TSI-krav Gangbaner for rømning i Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak.

4 Normalprofiler

4.1 Normalprofil for daglinje

Byggverk langs sporet på fri linje består av en rekke konstruksjoner og elementer. Tabell 5 viser en nummerert grovoversikt over de ulike konstruksjoner og elementer samt henvisninger til de deler av regelverket disse er beskrevet nærmere. Numrene er benyttet for figurene 13 og 14.

Tabell 6: Normalprofil daglinje, enkeltspor

Del	Konstruksjon/element	Henvisning
1	Minste tverrsnitt for tog og tverrsnitt E	Avsnitt 2
2	Kontaktledningsmast	Kontaktledning/Prosjektering/Konstruksjoner
3	Ballastprofil	Overbygning/Prosjektering/Ballast
4	Signalmast	Signal/Prosjektering/Lyssignal
5	Kabelkanal	Felles_elektro/Prosjektering_og_bygging/Kabellegging_og_kabelkanaler#Kabelfritt_profil
6	Støyskjerm	Underbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer
7	Formasjonsplan	Underbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme
8	Traubunn	Underbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme
9	Åpen linjegrøft	Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering
10	Lukket linjegrøft	Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering
11	Skråningshelning	Underbygning/Prosjektering og bygging/Stabilitet

Figur 13: Normalprofil daglinje, enkeltspor

Figur 14: Normalprofil daglinje, dobbeltspor

4.2 Normalprofil for tunneler

TRV:00772

a) Normalprofilene skal tilpasses det enkelte prosjekt.

Ved utforming av nødvendig tverrsnitt for tunnelprofilet er følgende forhold bestemmende:

• Krav til minste tverrsnitt
• Plassbehov for kontaktledning
• Plassbehov pga. sikkerhetskrav
• Plassbehov pga. komfort, og trykk- og sugkrefter, se Laster
• Plassbehov pga. ev. andre konstruksjoner/installasjoner

Følgende parametere er styrende for utforming av profil:

• Hastighet
• Rullende materiell
• Tunnelens lengde
• Komfortkriterier

TRV:00773

b) Minimumskrav til komfort:

• 3 kPa/4s for enkeltsporstunnel
• 4,5 kPa/4s for dobbeltsporstunnel.

Idet et tog kjører inn gjennom en tunnelmunning skapes det en rask trykkendring. I tillegg til denne effekten av entringen vil togets følgetrykk skape et undertrykk langs sidene av toget mens det går gjennom tunnelen. Slike trykkendringer kan påvirke komforten inne i togene. Store trykkendringer på innsiden av en vogn kan føre til ubehag og i ekstreme tilfeller skader på passasjerer og ansatte. Man kan treffe ulike tiltak for å tilfredsstille komfortkravet slik som tiltak på rullende materiell, hastighetsnedsettelse i tunnel, økning av tunneltverrsnitt, utforming av portal, trykkavlastningssjakter o.l.)

TSI-helsekriterium:

Den europeiske spesifikasjonen for samtrafikkevne for høyhastighetstog stiller krav til at trykkendringer ikke må overskride 10 kPa. Denne verdien gjelder selv for en fullstendig svikt i togets tetting (f.eks brutt vindu) og passering av to høyhastighetstog. En trykkendring på 10 kPa skjer kun ved svært høye hastigheter over 300 km/h, og spesielt uheldige superponeringer av trykkbølger. Helsekriteriet kan betraktes som en absolutt grenseverdi, og ikke en verdi man primært dimensjonerer etter. For lavere trykkendringer er komfortkriterier knyttet til individuell oppfatning.

TRV:00774

c) For hastigheter mellom 200 og 250 km/h skal det benyttes minimum sporavstand 4,7 m mellom spormidt i dobbeltsporet tunnel.

Skjematisk tunnelprofil for dobbeltspor

Eksempel på normalprofil enkeltspor ved dim. hastighet 200-250 km/h

Anvisninger for normalprofil enkeltspor

Eksempel på TBM-profil ved dim. hastighet 200-250 km/h

Kontaktledningssystemet krever også plass til:

• utligger og utliggerfeste.
• vekslings- og seksjonsfelt.
• loddavspenning av kontaktledningsanlegget.

TRV:00775

e) Kontakttråden skal plasseres i en høyde, h₀, avhengig av type kontaktledningssystem, se Kontaktledning/Prosjektering_og_Bygging/Kontaktledningsutforming#Kontakttrådhøyder_og_kontakttrådhøydeendring.

TRV:00776

f) Plassering av radioutstyr (repeatere) for GSM-R og MIT er behandlet i Felles elektro/Prosjektering og bygging/Elektrotekniske bygninger og rom.

4.3 Normalprofil over sporet der sporets kurvatur endres

På strekninger hvor sporets kurvatur endres forandres også tunnelens bredde- og høydemål.

TRV:00777

a) Overgangen mellom forskjellige sporgeometriske elementer gjøres slik at største (profil)verdi videreføres inntil 20 m forbi nærmeste OB, FOB eller KP.

1. Utførelse: Overgangen skal utjevnes lineært.

4.4 Normalprofil ved byggverk over sporet

Slike byggverk kan være tunneler, snøoverbygg og andre overbygg (konstruksjoner som bærer hus, parkeringsanlegg osv.).

TRV:00778

a) Normalprofil for byggverk over sporet skal anvendes når byggverkets lengde over sporets lengderetning er mindre enn 20 m.

Figur 15: Normalprofil ved byggverk over sporet, enkeltspor

Figur 16: Normalprofil ved byggverk over sporet, dobbeltspor

Tabell 7: Nødvendig bredde under byggverk med lengde ≤ 20 m

Radius R [m]	a [m]
< 1000	3,240
1000-1500	3,190
1500-2000	3,150
2000-2500	3,140
2500-5000	3,090
> 5000	3,000

TRV:00779

b) Normalprofiler for tunneler skal anvendes når byggverkets lengde over sporets lengderetning er større enn 20 m.

TRV:00780

c) For overgangsbruer skal Bruer/Prosjektering_og_bygging/Overgangsbruer anvendes.

Nødvendig høyde under byggverk beregnes som høyden av tverrsnitt E + statisk isolasjonsavstand. Det benyttes verdi for systemhøyde C, tilsvarende dimensjonerende hastighet under byggverket.

5 Vedlegg

Vedlegg a: Profiler i Bane NOR