Forskjell mellom versjoner av «Underbygning/Prosjektering og bygging/Snø»

[ukontrollert revisjon][kontrollert revisjon]
(Snøskjerm)
(kravskjema)
 
(34 mellomliggende revisjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 2: Linje 2:
 
=Hensikt og omfang=
 
=Hensikt og omfang=
  
Dette kapitlet omfatter tiltak og sikring for å hindre driftsavvik pga. snø.
+
Dette kapittelet omfatter tiltak og sikring for å hindre driftsavvik pga. snø.
  
Fokksnø, drivsnø og snøskred kan føre til betydelige driftsavvik. I verste fall kan drivsnø og snøskred eller stor skredfare føre til at banestrekninger må stenges, trass i omfattende snørydding. Avbøtende tiltak er vanligvis snøskjermer og snøoverbygg, evt. terrenginngrep som gjør linjen mindre utsatt for snøavlagring.
+
{{lærebokstoff|Fokksnø, drivsnø og snøskred kan føre til betydelige driftsavvik. I verste fall kan drivsnø og snøskred eller stor skredfare føre til at banestrekninger må stenges, trass i omfattende snørydding. Avbøtende tiltak er vanligvis snøskjermer og snøoverbygg, evt. terrenginngrep som gjør linjen mindre utsatt for snøavlagring.}}
  
 
=Snøskjerm=
 
=Snøskjerm=
 
{{lærebokstoff|Snøskjermer har vært laget av tre, aluminium, ­stål og plast, eller en kombinasjon av disse materialene. Plast har hittil vist seg ikke å holde mål. Tradisjonelle treskjermer med stendere av rundtømmer og horisontal bordkledning (5/4" x 5") er nærmest enerådende. Snøskjermene bygges enten som samleskjermer eller ledeskjermer.}}
 
{{lærebokstoff|Snøskjermer har vært laget av tre, aluminium, ­stål og plast, eller en kombinasjon av disse materialene. Plast har hittil vist seg ikke å holde mål. Tradisjonelle treskjermer med stendere av rundtømmer og horisontal bordkledning (5/4" x 5") er nærmest enerådende. Snøskjermene bygges enten som samleskjermer eller ledeskjermer.}}
  
'''Samleskjermen''' skal stå mest mulig vinkelrett på dominerende vindretning. {{lærebokstoff|Skjermen reduserer vindhastigheten slik at det meste av drivsnøen avlagres før den når sporet. Lengden av fonna bak skjermen er avhengig av hvor åpen bordkledningen er. Tettere skjerm gir kortere og høyere skavl. Avstanden fra samleskjermen til sporet bør være 10 - 15 ganger skjermhøyden. Det nederste partiet på skjermen (0,5 - 1,5 m) skal være åpent. Dermed vil vinden få økt hastighet under skjermen, og dette motvirker at skjermen snør ned.}}
+
[[TRV:01196|'''''TRV:01196''''']]<br /><br />{{:TRV:01196}}
 +
 +
{{lærebokstoff|Skjermen reduserer vindhastigheten slik at det meste av drivsnøen avlagres før den når sporet. Lengden av fonna bak skjermen er avhengig av hvor åpen bordkledningen er. Tettere skjerm gir kortere og høyere skavl. Avstanden fra samleskjermen til sporet bør være 10 - 15 ganger skjermhøyden. Det nederste partiet på skjermen (0,5 - 1,5 m) skal være åpent. Dermed vil vinden få økt hastighet under skjermen, og dette motvirker at skjermen snør ned.}}
  
'''Ledeskjermen''' skal bøye av vinden slik at skavlen ikke når sporet. Derfor settes den opp med en spiss vinkel (25 - 30°) i forhold til framherskende vindretning.
+
[[TRV:01197|'''''TRV:01197''''']]<br /><br />{{:TRV:01197}}
 
+
En ledeskjerm skal ha forholdsvis tett bordkledning. Den vil i varierende grad også fungere som samleskjerm, tilsvarende vil en samleskjerm ha ledene effekt når vinden blåser skrått mot den.
+
{{lærebokstoff|Hensikten med en ledeskjerm er å bøye av vinden slik at skavlen ikke når sporet. Ledeskjermen vil i varierende grad også fungere som samleskjerm, tilsvarende vil en samleskjerm ha ledende effekt når vinden blåser skrått mot den. Ved å plassere ledeskjermen et høydedrag i terrenget er det mindre sannsynlig at den snør ned. Dermed kan skjermen fungere hele vinteren, og den utsettes ikke for snøens sigekrefter. Tettere bordkledning medfører også mindre fare for nedsnøing, pga. økt vindhastighet under skjermen. Hvis skjermen kan snø ned, Må den dimensjoneres for tilleggslastene som vil oppstå. Ellers må skjermene dimensjoneres for vindlast ifølge NS-EN 1991 "Laster på konstruksjoner". Skjermen må være minst like høy som ventet snødybde på stedet. Faste skjermer er det normale, løsskjermer brukes ikke.­}}
 
 
{{lærebokstoff|Hvis mulig, bør skjermen plasseres på høydedrag i terrenget. Da er det mindre sannsynlig at den snør ned. Dermed kan skjermen fungere hele vinteren, og den utsettes ikke for snøens sigekrefter. Tettere bordkledning medfører også mindre fare for nedsnøing, pga. økt vindhastighet under skjermen. Hvis skjermen kan snø ned, Må den dimensjoneres for tilleggslastene som vil oppstå. Ellers må skjermene dimensjoneres for vindlast ifølge NS 3491 "Prosjektering av bygningskonstruksjoner. Dimensjonerende laster". Skjermen må være minst like høy som ventet snødybde på stedet.
 
 
 
Faste skjermer er det normale, løsskjermer brukes ikke.­}}
 
 
 
=Snøoverbygg=
 
Den dominerende typen snøoverbygg er en treleddsramme i limtre, med langsgående spikerslagtre og kledning med aluminiumsplater. Se <xr id="fig:Snøoverbygg med treleddsramme i limtre" />. Takvinkelen er liten for at snøen i størst mulig grad skal blåse av. Veggene skråner utover, slik at snøen slipper fra veggen når den begynner å tine, og den samtidig er tyngst. Normalt fundamenteres bygget på en sammenhengende fundamentmur av betong, med topp fundament i nivå med skinnetopp.
 
 
 
<figure id="fig:Snøoverbygg med treleddsramme i limtre">
 
[[Bilde:JD520 10 fig001.png|thumb|center|350px|<caption>Snøoverbygg med treleddsramme i limtre</caption>]]
 
</figure>
 
 
 
Der det kan ventes særlig store snølaster, brukes spesielt dimensjonerte betongkonstruksjoner. Snøoverbygg i stål er brukt i mindre omfang.
 
 
 
For å gi passasjerene utsikt, kan det settes inn luker som åpnes om sommeren. Vindusfelt kan også være en løsning.
 
  
 
=Terrengforming=
 
=Terrengforming=
Primært må siktemålet ved nyanlegg være å tilstrebe selvrensende linjestrekk ved hjelp av terrengforming og riktig trasévalg. Man kan ofte ved enkle midler og relativt liten kostnad fjerne årsaken til dannelsen av snøfonner i linjen ved f.eks.
+
{{lærebokstoff|Primært må siktemålet ved nyanlegg være å tilstrebe selvrensende linjestrekk ved hjelp av terrengforming og riktig trasévalg. Man kan ofte ved enkle midler og relativt liten kostnad fjerne årsaken til dannelsen av snøfonner i linjen ved f.eks.
 
*utvidelse av skjæring
 
*utvidelse av skjæring
 
*fjerne gjenstående jord-/fjellskalk
 
*fjerne gjenstående jord-/fjellskalk
 
*utslaking av skråning
 
*utslaking av skråning
 
*løfte spor
 
*løfte spor
*senke terreng
+
*senke terreng}}
  
For å slippe fonndannelser ved utslaking av skråning bør helningen ikke være brattere enn 1:6.
+
[[TRV:01198|'''''TRV:01198''''']]<br /><br />{{:TRV:01198}}
  
 
=Sikring mot snøskred=
 
=Sikring mot snøskred=
Det finnes to typer snøskred, løssnøskred og flakskred. Et flakskred fører ofte med seg større snømasser og opptrer i slakere skråninger enn løssnøskred. Det er flere muligheter for å beskytte linjen mot store skadevirkninger fra snøskred
+
{{lærebokstoff|Det finnes to typer snøskred, løssnøskred og flakskred. Et flakskred fører ofte med seg større snømasser og opptrer i slakere skråninger enn løssnøskred. Det er flere muligheter for å beskytte linjen mot store skadevirkninger fra snøskred
 
*hindre skredet i å løsne
 
*hindre skredet i å løsne
 
*forandre skredretningen
 
*forandre skredretningen
Linje 47: Linje 34:
 
*legge linjen i et sikkert overbygg
 
*legge linjen i et sikkert overbygg
 
*kunstig skredutløsning
 
*kunstig skredutløsning
 +
}}
  
 
==Hindre skredet i å løsne==
 
==Hindre skredet i å løsne==
Det er flere måter som kan benyttes. I åpent terreng kan man sette opp tverrgående forbygninger slik som mur eller snøgjerde. Utførelsen av gjerde er vist i figur .2. Snøgjerdene settes opp i rekker over hele det kritiske området på langs av skråningen. Avstanden mellom rekkene skal ikke være større enn at man høyst får en helling på 1:1,75. (Se figur .1). Gjerdene må fundamenteres godt.
+
{{lærebokstoff|Det er flere måter som kan benyttes. I åpent terreng kan man sette opp tverrgående forbygninger slik som mur eller snøgjerde. Utførelsen av gjerde er vist i figur 2. Snøgjerdene settes opp i rekker over hele det kritiske området på langs av skråningen.}}
  
<figure id="fig:Systemoversikt signalanlegg">
+
[[TRV:01199|'''''TRV:01199''''']]<br /><br />{{:TRV:01199}}
[[Bilde:JD520 10 fig002.png|thumb|center|350px|<caption>Systemoversikt signalanlegg</caption>]]
+
</figure>
 
  
Der hvor snøskred oppstår pga. fokksnø som legger seg opp som snøfonner i bratte skråninger eller som hengeskavler på toppen av skråningen, kan samleskjermer settes opp på platået foran skråningen.
+
[[TRV:01200|'''''TRV:01200''''']]<br /><br />{{:TRV:01200}}
  
 
==Forandre skredretning==
 
==Forandre skredretning==
For å forandre retningen på skredet slik at det gjør minst mulig skade, kan det settes opp ledemur eller ledevoll for å tvinge skredet til siden. Disse byggverkene må være tilstrekkelig høye og må være satt opp i spiss vinkel med den opprinnelige skredretningen.
+
[[TRV:01201|'''''TRV:01201''''']]<br /><br />{{:TRV:01201}}
  
 
==Stoppe eller bremse skredet==
 
==Stoppe eller bremse skredet==
For å stoppe, bremse opp eller redusere skredet, kan det bygges opp fangmurer/-voller på tvers av skredretningen
+
[[TRV:01202|'''''TRV:01202''''']]<br /><br />{{:TRV:01202}}

Nåværende revisjon fra 14. des. 2020 kl. 10:30



1 Hensikt og omfang

Dette kapittelet omfatter tiltak og sikring for å hindre driftsavvik pga. snø.

Fokksnø, drivsnø og snøskred kan føre til betydelige driftsavvik. I verste fall kan drivsnø og snøskred eller stor skredfare føre til at banestrekninger må stenges, trass i omfattende snørydding. Avbøtende tiltak er vanligvis snøskjermer og snøoverbygg, evt. terrenginngrep som gjør linjen mindre utsatt for snøavlagring.

2 Snøskjerm

Snøskjermer har vært laget av tre, aluminium, ­stål og plast, eller en kombinasjon av disse materialene. Plast har hittil vist seg ikke å holde mål. Tradisjonelle treskjermer med stendere av rundtømmer og horisontal bordkledning (5/4" x 5") er nærmest enerådende. Snøskjermene bygges enten som samleskjermer eller ledeskjermer.

TRV:01196

a) Samleskjermen skal stå tilnærmet vinkelrett på dominerende vindretning.

Skjermen reduserer vindhastigheten slik at det meste av drivsnøen avlagres før den når sporet. Lengden av fonna bak skjermen er avhengig av hvor åpen bordkledningen er. Tettere skjerm gir kortere og høyere skavl. Avstanden fra samleskjermen til sporet bør være 10 - 15 ganger skjermhøyden. Det nederste partiet på skjermen (0,5 - 1,5 m) skal være åpent. Dermed vil vinden få økt hastighet under skjermen, og dette motvirker at skjermen snør ned.

TRV:01197

b) Ledeskjermen skal settes opp med en spiss vinkel (25 - 30°) i forhold til framherskende vindretning.

  1. Utførelse: En ledeskjerm skal ha forholdsvis tett bordkledning.
  2. Utførelse: Hvis mulig, bør skjermen plasseres på høydedrag i terrenget.
Hensikten med en ledeskjerm er å bøye av vinden slik at skavlen ikke når sporet. Ledeskjermen vil i varierende grad også fungere som samleskjerm, tilsvarende vil en samleskjerm ha ledende effekt når vinden blåser skrått mot den. Ved å plassere ledeskjermen på et høydedrag i terrenget er det mindre sannsynlig at den snør ned. Dermed kan skjermen fungere hele vinteren, og den utsettes ikke for snøens sigekrefter. Tettere bordkledning medfører også mindre fare for nedsnøing, pga. økt vindhastighet under skjermen. Hvis skjermen kan snø ned, Må den dimensjoneres for tilleggslastene som vil oppstå. Ellers må skjermene dimensjoneres for vindlast ifølge NS-EN 1991 "Laster på konstruksjoner". Skjermen må være minst like høy som ventet snødybde på stedet. Faste skjermer er det normale, løsskjermer brukes ikke.­

3 Terrengforming

Primært må siktemålet ved nyanlegg være å tilstrebe selvrensende linjestrekk ved hjelp av terrengforming og riktig trasévalg. Man kan ofte ved enkle midler og relativt liten kostnad fjerne årsaken til dannelsen av snøfonner i linjen ved f.eks.
  • utvidelse av skjæring
  • fjerne gjenstående jord-/fjellskalk
  • utslaking av skråning
  • løfte spor
  • senke terreng

TRV:01198

a) For å slippe fonndannelser ved utslaking av skråning bør helningen ikke være brattere enn 1:6.

4 Sikring mot snøskred

Det finnes to typer snøskred, løssnøskred og flakskred. Et flakskred fører ofte med seg større snømasser og opptrer i slakere skråninger enn løssnøskred. Det er flere muligheter for å beskytte linjen mot store skadevirkninger fra snøskred
  • hindre skredet i å løsne
  • forandre skredretningen
  • stoppe eller bremse skredet
  • legge linjen i et sikkert overbygg
  • kunstig skredutløsning

4.1 Hindre skredet i å løsne

Det er flere måter som kan benyttes. I åpent terreng kan man sette opp tverrgående forbygninger slik som mur eller snøgjerde. Utførelsen av gjerde er vist i figur 2. Snøgjerdene settes opp i rekker over hele det kritiske området på langs av skråningen.

TRV:01199

a) Avstanden mellom rekkene skal ikke være større enn at man høyst får en helling på 1:1,75, se Figur 1.

  1. Utforming: Gjerdene må fundamenteres godt.
Figur 1: Utførelse av gjerde


TRV:01200

b) Der hvor snøskred oppstår pga. fokksnø som legger seg opp som snøfonner i bratte skråninger eller som hengeskavler på toppen av skråningen, kan samleskjermer settes opp på platået foran skråningen.

4.2 Forandre skredretning

TRV:01201

a) For å forandre retningen på skredet slik at det gjør minst mulig skade, kan det settes opp ledemur eller ledevoll for å tvinge skredet til siden.

  1. Utførelse: Ledemuren eller -vollen skal ha tilstrekkelig høyde.
  2. Utførelse: Ledemuren eller -vollenog skal settes opp i spiss vinkel med den opprinnelige skredretningen.

4.3 Stoppe eller bremse skredet

TRV:01202

a) For å stoppe, bremse opp eller redusere skredet, kan det bygges opp fangmurer/-voller på tvers av skredretningen.