Tunneler/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav

1 Omfang

En jernbanetunnel er en konstruksjon som fører jernbanen i en underjordisk utgravet/utsprengt passasje eller en lukket konstruksjon rundt sporet.

Krav til normalprofil for tunneler gjelder for konstruksjoner lenger enn 20 m, ref. Underbygning/Prosjektering og bygging/Profiler og minste tverrsnitt#Normalprofil ved byggverk over sporet.

Kravene i TSI SRT gjelder for jernbanetunneler lenger enn 100 m, ref. TSI SRT 2019, konsolidert utgave (en) basert på Annex V, se Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak.

Dersom en ny jernbanetunnel har innslag i en annen eksisterende jernbanetunnel, defineres de som én jernbanetunnel. For veiledning til sikkerhetskrav ved forlengelse av en eksisterende tunnel, se Forlengelse av en eksisterende tunnel i Bane NORs veileder for tunnelsikkerhet.

Det skilles mellom jernbanetunneler med togtrafikk og øvrige tunneler. Med øvrige tunneler menes rømningstunneler, tverrpassasjer og servicetunneler. Spesifikke krav til disse angis i det enkelte kapittel.

Kravene i Tunneler/Prosjektering og bygging gjelder for nye tunneler og ved oppgradering av eksisterende tunneler for hastighet V ≤ 250 km/h. Ved fornyelse gjelder regelverket for Tunneler/Vedlikehold, se Felles bestemmelser/Generelle bestemmelser#Hensikt og omfang.

For krav til prosjektering og bygging av løsmassetunneler, kulverter, snø- og rasoverbygg og tunnelportaler se Bruer og konstruksjoner/Prosjektering og bygging.

Dimensjonerende brukstid for tunnelkonstruksjonen (sikret tunnel inkl. vannsikring) settes til 100 år.

2 Kontroll av bergteknisk prosjektering og utførelse

TRV:00029

Omfang: Omfang og nivå av kontroll ved prosjektering og utførelse fastsettes etter regler gitt i NS-EN 1990:2002+A1:2005+NA:2016 (Eurokode 0).

TRV:00030

Kontrollform: Konsekvensklasse (CC) og pålitelighetsklasse (RC) skal fastsettes i tidlig planfase og gjelder både for prosjektering og utførelse. Jernbanetunneler skal som hovedregel klassifiseres i RC3.

1. Unntak: Tunneler uten spesiell vanskelighetsgrad kan klassifiseres helt eller delvis i RC2. Kravet til utvidet kontroll i prosjekteringskontrollklasse PKK2 er mindre strengt enn for PKK3, ref. NS-EN 1990:2002+A1:2005+NA:2016 (Eurokode 0): "Utvidet kontroll i prosjekteringskontrollklasse PKK2 kan begrenses til en kontroll av at egenkontroll og intern systematisk kontroll er gjennomført og dokumentert av det prosjekterende foretaket".

Krav til kontrollform følger av pålitelighetsklasse (RC) og prosjekterings-/utførelseskontrollklasse (PKK/UKK), der:

RC3 → PKK3/UKK3 = Egenkontroll + intern systematisk kontroll (sidemannskontroll) + utvidet kontroll.

Egenkontroll omfatter kontroll av alt arbeid.

Intern systematisk kontroll er en intern, systematisk kvalitetskontroll av prosjektering og utførelse via faste rutiner i foretaket. Intern systematisk kontroll skal i tillegg bekrefte at egenkontroll er gjennomført og dokumentert.

Utvidet kontroll skal bekrefte at egenkontroll og intern systematisk kontroll er gjennomført og dokumentert av det utførende foretaket. Kontrollen skal utføres i et omfang som gir tilstrekkelig tillit til at prosjektering og utførelse er tilfredsstillende. Spesielt kritiske områder skal kontrolleres. For øvrig foretas stikkprøvekontroll.

Den som gjennomfører utvidet kontroll skal ha relevant erfaring og fagkunnskap, og ha tilstrekkelig informasjon til å gjennomføre kontrollen på en hensiktsmessig måte.

Det skal utarbeides skriftlig rapport fra utvidet kontroll. Eventuelle bemerkninger kvitteres ut i egen sjekkliste.

TRV:00032

Krav til uavhengighet ved utvidet kontroll:

• Utvidet kontroll skal utføres i byggherrens regi.
• Kontrollerende skal være uavhengig av foretaket som utfører arbeidet som kontrolleres.
• Vedkommende skal ikke være tilknyttet byggherrens prosjektorganisasjon.

Den som utfører utvidet kontroll skal ikke ha en rolle i den daglige anleggsoppfølgingen.