Overbygning/Prosjektering/Sporets trasé

1 Hensikt og omfang

Kapittelet fastlegger prosjekteringsregler for

  • kilometrering
  • horisontalkurvatur
  • vertikalkurvatur
  • tillatt hastighet
  • sporavstander


Krav som står i tabell i hovedkapitlet er å regne som skal-krav dersom ikke annet er oppgitt. Se forøvrig generelle bestemmelser.

For prosjektering av nye baner er det "normale krav" som betegner Bane NORs standardkrav. Unntaksvis kan man likevel tillate en lavere traséstandard for å unngå uforholdsmessig store investeringer. Det er da mulighet for å benytte "minste krav". Det er prosjektet (hovedplan) som avgjør om og i tilfelle hvor det er nødvendig å benytte "minste krav". Dispensasjon utover "minste krav" må søkes om på samme måte som for skal-krav.

2 Kilometrering

2.1 Profil

Profil er et lengdemål for et definert spor målt i kartplanet langs senterlinjen. Hvert spor har en slik profillinje. I forbindelse med sporveksler, parsellinndeling under bygging eller ved endring av et spors lengde pga. ombygning, kan det oppstå et brudd i profillinjen. Dette bruddet benevnes profilbrudd.

TRV:02341

Profil: Profil skal angis i meter med en desimal.

2.2 Kilometer

Kilometer (km) er en posisjonsangivelse langs en banes trasé og benyttes til å stedfeste objekter langs denne. Kilometer øker fra kilometreringens utgangspunkt. Der en ny eller ombygget bane møter en eksisterende bane eller der to baner med ulik kilometer samles, kan det oppstå et brudd i kilometreringen. Dette bruddet benevnes kjedebrudd.

TRV:02407

Kilometerangivelse: Kilometer skal angis i km med fire desimaler, det vil si på nærmeste hele desimeter.

TRV:02408

Kilometerangivelse for objekter: Kilometer for objekter bør bestemmes ved å trekke normalen på bestemmende spors senterlinje og å tilordne samme kilometer for alt langs normalen.

TRV:02409

Felles kilometer: For å forhindre at kilometer oppgis galt i drifts- og avvikssituasjoner skal kilometer være felles når baner ligger i rimelig nærhet til hverandre.

Det utøves skjønn i fastsettelse av minste avstand mellom spor på baner der ulik kilometrering benyttes. I slike situasjoner tas det hensyn til blant annet at
  • vogner kan spore av og stille seg på tvers av begge baner
  • faste konstruksjoner som forhindrer sammenstøt kan skille banene
  • banene kan gå i forskjellige horisontalplan
  • kjedebrudd helst assosieres med et godt synlig fastmerke

Det tas ikke hensyn til

  • støyskjermer, gjerder eller andre lettere konstruksjoner mellom banene
  • vegetasjon
  • rullende materiell utover det som normalt trafikkerer banene

TRV:02410

Kilometreringsreferanse: Kilometerverdier skal refereres til bestemmende spor.

  1. Utførelse: Ved flersporet bane skal utgående hovedspor benyttes som bestemmende spor.
  2. Utførelse: Dersom to eller flere baner er parallellført i samme trasé, skal normalt det lengste spor benyttes som det bestemmende spor.

For skilting av kilometer og trasépunkter, se kilometerskilt (se også underavsnittene), kilometerskilt for tunneler og skilt for trasépunkt

2.2.1 Kjedebrudd

Kjedebrudd er brudd i kilometreringen. Kjedebruddet har positiv verdi hvis kilometerverdien øker over bruddet.

TRV:02411

Negative kjedebrudd:Det skal ikke etableres negative kjedebrudd med større bruddlengde enn 50 meter.

Negative kjedebrudd medfører tvetydige kilometerverdier, noe som er uønsket.

TRV:02412

Plassering av kjedebrudd: Kjedebrudd skal plasseres utenfor ytterste sporveksel på stasjon.

Utførelse:

  1. Bruddet skal plasseres på hel meter ved laveste kilometerverdi.
  2. Bruddet skal ikke plasseres i vertikalkurver eller overgangskurver.
  3. Der to baner samles uten at det ligger noen stasjon der, skal kjedebruddet legges ved første passende anledning på den siden av samlingsstedet som har lavest kilometer.
  4. Der en bane opphører for å samles med en kortere bane (lavere kilometer), skal bruddet legges rett foran første sporveksel på stasjonen.
  5. Kjedebruddet skal plasseres slik at en unngår misforståelser vedr. objekters kilometerangivelse, se eksempler.
Eksempel 1: Unngå å plassere kjedebrudd på samme kilometer som et punktobjekt (f.eks. mast, signal), da dette vil medføre usikkerhet om hvorvidt det er kilometerverdi før eller etter bruddet som er gjeldende.
Eksempel 2: Unngå å plassere kjedebrudd der det er konstruksjoner med utstrekning, (f.eks. bru eller tunnel). Det er en fordel at objekts lengde samsvarer med differansen mellom objektets start- og sluttkilometer.

For skilting av kjedebrudd, se kjedebrudd og eksakt kjedebrudd

TRV:07816

Angivelse av kjedebrudd på tegninger og annen teknisk dokumentasjon

Utførelse:

Kjedebruddet skal angis i tekst som:

km.<Verdi1>=km.<Verdi2> (<Fortegn><Differanse>m)

  • Verdi1 = kilometerverdi nærmest Oslo
  • Verdi2 = kilometerverdi lengst fra Oslo
  • Differanse = (Verdi2 - Verdi1)
  • Fortegnet vises eksplisitt som "+" dersom differansen er positiv
  • Verdiene og differansen skal angis med seks desimaler (millimeter presisjon) i sportegninger og tegninger for elektro høyspenning
  • Verdiene og differansen skal angis med tre desimaler (meter presisjon) i signaltegninger
Eksempel 1: "km.16,720113=km.19,836792 (+3116,679m)" (på sportegning og tegninger for elektro høyspenning)

Eksempel 2: "km.16,720=km.19,836 (+3116m)" (på signaltegning)

Eksempel 3: "km.65,200=km.63,086(HB) (-2114m)" (på signaltegning)

3 Horisontaltrasé

TRV:02413

Hastighetsprofil: Hastig­hetspr­ofilet bør i størst mulig grad tilpasses hastighet/vei-dia­gram­mene for de raskeste tog.

Det er av den grunn ikke nødvendig at strekningshastig­het tillates i ak­selerasjons- og retardasjonsområ­dene nær steder hvor de raskeste tog likevel stopper.
  1. Utførelse: Store lokale innsnevringer av profilet for streknings­hastigheten bør unngås.

TRV:02414

Minste lengde for avsnitt med konstant krumning: Sirkelkurver og rette avsnitt på linjen skal ha lengde i henhold til Tabell: Minste lengde for avsnitt med konstant krumning.


Tabell: Minste lengde for avsnitt med konstant krumning
Normale krav [m] Minste krav [m]
0,5 V 0,25 V
  1. Unntak: For linjeoptimalisering mht. krengetog anvendes minste krav der V er krengetogshastigheten.

TRV:02415

Overhøyde ved lave hastigheter: Ved hastighet mindre enn eller lik 40 km/h skal det ikke legges inn overhøyde.

  1. Unntak: Om særskilte forhold tilsier bruk av overhøyde skal denne maksimalt være 60 mm. Unntaket gjelder ikke for hensettingsspor eller ved sporsperrer.


3.1 Dimensjonerende parametre - Nye baner og linjeomlegginger

Krav til Nye baner og linjeomlegginger skal legges til grunn for strekninger og spor som nybygges eller er bygget etter 1 januar 1990. Av hensyn til sikkerhet, komfort og vedlikeholdsbehov er oppgaven å takle de topografiske situasjoner på en fornuftig måte. Et generelt prinsipp er at traséen utformes slik at vedlikeholdsbehovet blir lavt og komforten høy.

TRV:02416

Minste horisontalkurveradius for nye baner og linjeomlegginger: Følgende parametere skal benyttes:

  1. Normale krav: [math]\displaystyle{ R_\text{min} }[/math] = 250 m
  2. Minste krav: [math]\displaystyle{ R_\text{min} }[/math] = 190 m
  3. For helsveist spor er krav til minste horisontalkurveradius gitt i Helsveist spor#Minste kurveradius

TRV:02417

Maksimal verdi for overhøyde for nye baner og linjeomlegginger: Følgende parametere skal benyttes:

  1. Maksimal verdi for over­hø­yden: [math]\displaystyle{ h_{maks}\, }[/math] = 150 mm
  2. For rene persontrafikkbaner gjelder [math]\displaystyle{ h_{maks}\, }[/math] = 160 mm (normale krav) og [math]\displaystyle{ h_{maks}\, }[/math] = 180 mm (minste krav).

TRV:02418

Maksimal grense for overhøyde pga. avsporingsfaren ved lave hastigheter for nye baner og linjeomlegginger: Følgende parameter skal benyttes:

  1. Grense: [math]\displaystyle{ h_{avsp}\, }[/math] = [math]\displaystyle{ \tfrac{R-100}{2} }[/math] mm


TRV:02419

Grenseverdi for rampestigning for nye baner og linjeomlegginger: Følgende parameter skal benyttes:

  1. Grenseverdi: [math]\displaystyle{ \left(\tfrac{\Delta h}{L}\right)_{maks} }[/math] = 1:400


TRV:02420

Grenseverdi for manglende overhøyde for nye baner og linjeomlegginger: Følgende parametere skal benyttes:

  1. R ≤ 600: [math]\displaystyle{ I_{maks}\, }[/math] = 100 mm
  2. R > 600: [math]\displaystyle{ I_{maks}\, }[/math] = 130 mm
  3. I kurve med kurveveksel gjelder [math]\displaystyle{ I_{maks}\, }[/math] = 80 mm for R ≤ 600 og [math]\displaystyle{ I_{maks}\, }[/math] = 100 mm for R > 600.


TRV:02421

Grenseverdi for variasjon av den manglende overhøyde for nye baner og linjeomlegginger: Følgende parametere skal benyttes:

  1. Normale krav: [math]\displaystyle{ \left(\tfrac{\mathrm{d}I}{\mathrm{d}t}\right)_{maks} }[/math] = 50 mm/s (tilsv. ψ = 0,33 m/s3)
  2. Minste krav: [math]\displaystyle{ \left(\tfrac{\mathrm{d}I}{\mathrm{d}t}\right)_{maks} }[/math] = 70 mm/s (tilsv. ψ = 0,46 m/s3)


TRV:02422

Grenseverdi for rampestigningshastighet for nye baner og linjeomlegginger: Følgende parametere skal benyttes:

  1. Normale krav: [math]\displaystyle{ \left(\tfrac{\mathrm{d}h}{\mathrm{d}t}\right)_{maks} }[/math] = 35 mm/s (tilsv. 1:8 V)
  2. Minste krav: [math]\displaystyle{ \left(\tfrac{\mathrm{d}h}{\mathrm{d}t}\right)_{maks} }[/math] = 46 mm/s (tilsv. 1:6 V)


TRV:02423

Grenseverdi for overskuddshøyde for nye baner og linjeomlegginger: Følgende parametere skal benyttes:

  1. Normale krav: [math]\displaystyle{ E_{maks}\, }[/math] = 70 mm
  2. Minste krav: [math]\displaystyle{ E_{maks}\, }[/math] = 100 mm
  3. For rene persontrafikkbaner gjelder ikke kravene TRV:02423 og TRV:02424


TRV:02424

Hastighet for de langsomtgående tog for nye baner og linjeomlegginger: Følgende parameter skal benyttes:

  1. Hastighet: [math]\displaystyle{ V_g \, }[/math] = 80 km/h
  2. For rene persontrafikkbaner gjelder ikke kravene TRV:02423 og TRV:02424


Av komforthensyn er det en fordel om overhøyden begrenses til 80 mm i kurver hvor toget ofte stopper, for eksempel foran signaler hvor det er planlagt stopp (områder med køkjøring).

Vedlegget traseringstabeller for nye baner og linjeomlegginger angir utfra hastighet og radius verdier for h og L som tilfredsstiller kravene ovenfor for baner med blandet trafikk. For rene persontrafikkbaner benyttes traseringstabeller for nye persontrafikkbaner.

For å bedre komforten er det en fordel at det velges en lengre overgangskurve enn i traseringstabellene der det er mulig. Forlengelse utover 50 % av opprinnelig lengde er unødvendig.

3.2 Dimensjonerende parametre - eksisterende baner

Krav til eksisterende baner kan legges til grunn for baner og spor som er bygget før 1990

TRV:02425

Minste horisontalkurveradius for eksisterende baner - konvensjonelt materiell: Følgende parametere skal benyttes:

  1. Minste radius: [math]\displaystyle{ R_\text{min} }[/math] = 190 m


TRV:02426

Maksimal verdi for overhøyde for eksisterende baner - konvensjonelt materiell: Følgende parametere skal benyttes:

  1. Maksimal verdi for over­hø­yden: [math]\displaystyle{ h_{maks}\, }[/math] = 150 mm
  2. I kurver hvor toget ofte stopper gjelder hmaks = 130 mm. Eksempelvis ved plattform eller 500 m foran innkjørs- eller blokksignal.

TRV:02427

Maksimal grense for overhøyde pga. avsporingsfaren ved lave hastigheter for eksisterende baner - konvensjonelt materiell: Følgende parameter skal benyttes:

  1. Grense: [math]\displaystyle{ h_{avsp}\, }[/math] = [math]\displaystyle{ \tfrac{R-50}{1,5} }[/math] mm

TRV:02428

Grenseverdi for rampestigning for eksisterende baner - konvensjonelt materiell: Følgende parameter skal benyttes:

  1. Grenseverdi: [math]\displaystyle{ \left(\tfrac{\Delta h}{L}\right)_{maks} }[/math] = 1:400


TRV:02429

Grenseverdi for manglende overhøyde for eksisterende baner - konvensjonelt materiell: Følgende parametere skal benyttes:

  1. R < 290: [math]\displaystyle{ I_{maks}\, }[/math] = 100 mm
  2. 290 ≤ R ≤ 600: [math]\displaystyle{ I_{maks}\, }[/math] = 130 mm
  3. R > 600: [math]\displaystyle{ I_{maks}\, }[/math] = 150 mm
  4. For overbygningsklasse b gjelder Imaks = 100 mm.
  5. I kurve med kurveveksel eller på bro uten gjennomgående ballast gjelder Imaks = 100 mm for R ≤ 350 og Imaks = 130 mm for R > 350.


TRV:02430

Grenseverdi for variasjon av den manglende overhøyde for eksisterende baner - konvensjonelt materiell: Følgende parametere skal benyttes:

  1. Grenseverdi: [math]\displaystyle{ \left(\tfrac{\mathrm{d}I}{\mathrm{d}t}\right)_{maks} }[/math] = 80 mm/s (tilsv. ψ = 0,52 m/s3)


TRV:02431

Grenseverdi for rampestigningshastighet for eksisterende baner - konvensjonelt materiell: Følgende parametere skal benyttes:

  1. Grenseverdi: [math]\displaystyle{ \left(\tfrac{\mathrm{d}h}{\mathrm{d}t}\right)_{maks} }[/math] = 55 mm/s (tilsv. 1:5 V)


TRV:02432

Grenseverdi for overskuddshøyde for eksisterende baner - konvensjonelt materiell: Følgende parametere skal benyttes:

  1. Grenseverdi: [math]\displaystyle{ E_{maks}\, }[/math] R ≤ 600 = 90 mm
  2. Grenseverdi: [math]\displaystyle{ E_{maks}\, }[/math] R > 600 = 110 mm
  3. For rene persontrafikkbaner gjelder ikke kravet TRV:02432


TRV:02433

Hastighet for de langsomtgående tog for eksisterende baner - konvensjonelt materiell: Følgende parameter skal benyttes:

  1. Hastighet: [math]\displaystyle{ V_g \, }[/math] = 80 km/h
  2. Hastighet for langsomtgående tog (80 km/h) er grunnlag for beregning av overskuddsoverhøyde i TRV:02432


For krav om overhøyde ved stasjoner, se Plattformer og spor på stasjoner#Spor mot plattformer.

Vedlegget traseringstabeller for eksisterende baner angir utfra hastighet og radius verdier for h og L som tilfredsstiller kravene ovenfor for eksisterende baner med blandet trafikk.

Konvensjonelt materiell er hovedsaklig godstog og arbeidsmaskiner. Plussmateriell er persontog som er godkjent for å kjøre etter plusshastigheter (persontog som ikke er godkjent for dette regnes som konvensjonelt materiell). Persontog med krengeanordning er omfattet under krengetogsmateriell.

3.2.1 Dimensjonerende parametre for plussmateriell

For bestemte togsett, såkalt plussmateriell, gjelder Dimensjonerende parametre - eksisterende baner, med unntak av parameterene gitt i kravene under:

TRV:02434

Grenseverdi for manglende overhøyde for eksisterende baner - plussmateriell: Følgende parametere skal benyttes:

  1. R < 250: [math]\displaystyle{ I_{maks}\, }[/math] = 130 mm
  2. 250 ≤ R < 290: [math]\displaystyle{ I_{maks}\, }[/math] = (0,575R-13,75) mm
  3. R ≥ 290: [math]\displaystyle{ I_{maks}\, }[/math] = 153 mm
  4. For overbygningsklasse b gjelder Imaks = 130 mm


TRV:02435

Grenseverdi for variasjon av den manglende overhøyde for eksisterende baner - plussmateriell: Følgende parametere skal benyttes:

  1. Grenseverdi: [math]\displaystyle{ \left(\tfrac{\mathrm{d}I}{\mathrm{d}t}\right)_{maks} }[/math] = 100 mm/s (tilsv. ψ = 0,65 m/s3)


TRV:02436

Grenseverdi for rampestigningshastighet for eksisterende baner - plussmateriell: Følgende parametere skal benyttes:

  1. Grenseverdi: [math]\displaystyle{ \left(\tfrac{\mathrm{d}h}{\mathrm{d}t}\right)_{maks} }[/math] = 69 mm/s (tilsv. 1:4 V)


3.2.2 Dimensjonerende parametre for krengetogsmateriell

For krengetog gjelder Dimensjonerende parametre - eksisterende baner, med unntak av parametrene gitt i kravene under:

TRV:02437

Grenseverdi for manglende overhøyde for eksisterende baner - krengetogsmateriell: Følgende parametere skal benyttes:

  1. R < 250: [math]\displaystyle{ I_{maks}\, }[/math] = 160 mm
  2. 250 ≤ R ≤ 300: [math]\displaystyle{ I_{maks}\, }[/math] = (1,7R-265) mm
  3. R > 300: [math]\displaystyle{ I_{maks}\, }[/math] = 245 mm
  4. For kurve med kurveveksel eller på bro uten gjennomgående ballast skal Imaks ikke overstige 180 mm.

TRV:02438

Grenseverdi for variasjon av den manglende overhøyde for eksisterende baner - krengetogsmateriell: Følgende parametere skal benyttes:

  1. Grenseverdi: [math]\displaystyle{ \left(\tfrac{\mathrm{d}I}{\mathrm{d}t}\right)_{maks} }[/math] = 122,5 mm/s (tilsv. ψ = 0,80 m/s3)


TRV:02439

Grenseverdi for rampestigningshastighet for eksisterende baner - krengetogsmateriell: Følgende parametere skal benyttes:

  1. Grenseverdi: [math]\displaystyle{ \left(\tfrac{\mathrm{d}h}{\mathrm{d}t}\right)_{maks} }[/math] = 75 mm/s (tilsv. 1:3.7 V)


Av hensyn til konvensjonelt materiell bør overgangskurvene ikke være dimensjonerende for krengetogshastighetene.

3.3 Dimensjonerende parametre - sidespor og skiftespor på stasjoner

For stasjonsspor, sidespor og skiftespor gjelder parametrene i Dimensjonerende parametre - nye baner og linjeomlegginger (for nye spor) og Dimensjonerende parametre - eksisterende baner (for eksisterende spor) med unntak av parametrene gitt i kravene under:

TRV:02440

Minste horisontalkurveradius for sidespor og skiftespor på stasjoner: Følgende parametere skal benyttes:

  1. Normale krav: [math]\displaystyle{ R_\text{min} }[/math] = 190 m
  2. Minste krav: [math]\displaystyle{ R_\text{min} }[/math] = 150 m


TRV:02441

Grenseverdi for rampestigning for sidespor og skiftespor på stasjoner: Følgende parameter skal benyttes:

  1. Grenseverdi: [math]\displaystyle{ \left(\tfrac{\Delta h}{L}\right)_{maks} }[/math] = 1:300


TRV:02442

Grenseverdi for rampestigningshastighet for sidespor og skiftespor på stasjoner: Følgende parametere skal benyttes:

  1. Grenseverdi: [math]\displaystyle{ \left(\tfrac{\mathrm{d}h}{\mathrm{d}t}\right)_{maks} }[/math] = 46 mm/s (tilsv. 1:6 V)


3.4 Kombinasjonskurver og motsattrettede overgangskurver

TRV:02443

Kombinasjonskurver: Kombinasjonskurver bør unngås.

Det stilles samme traseringskrav for kom­binasjonskurver som for vanlige kurver.

Pilhøydediagram for kombinasjonskurve
Ved kombinasjonskurver bestemmes lengden av overgangskurven [math]\displaystyle{ L_{12} }[/math] slik:
  1. Beregn den fiktive radi­us [math]\displaystyle{ R_{12} }[/math]
    [math]\displaystyle{ R_{12} = \frac{R_1 R_2}{R_1 - R_2}, }[/math]   (5)
    der begge radiene er positive med R1 > R2.
  2. Finn deretter h12 og L12 ved å bruke R12 som inng­angsverdi i traseringstabell for nye baner og linjeomlegginger eller traseringstabell for eksisterende baner. Hvis h12 er ulik differansen mellom h1 og h2 finnes følgende alternativer:
    • Endre lengdene av L1 og L2 (kan maksimalt økes med 50% i forhold til verdiene i tabell) og dermed h1 og h2.
    • Øke overhøyden h12 og dermed L12 etter følgende kriterier:
[math]\displaystyle{ h_{12} \leq 100 \cdot\tfrac{L_{12}}{V} }[/math]  (normale krav)
[math]\displaystyle{ h_{12} \leq 126 \cdot\tfrac{L_{12}}{V} }[/math]  (minste krav når V > 120)
[math]\displaystyle{ h_{12} \leq 166 \cdot\tfrac{L_{12}}{V} }[/math]  (minste krav når V ≤ 120)
[math]\displaystyle{ h_{12} \leq 198 \cdot\tfrac{L_{12}}{V} }[/math]  (eksisterende baner)

TRV:02444

Motsattrettede overgangskurver: Felles begynnerpunkt for motsattrettede overgangskurver (FOB) bør unngås. Et rettlinjet parti bør legges inn mellom kontrakurver.

3.5 Kurver uten overgangskurver

Kravene i dette avsnittet gjelder kun for togspor, hovedspor og sidespor .

Der det ikke er mulig å legge inn overgangskurver mellom rettlinje og sirkelkurve eller mellom to sirkelkurver, vil det oppstå et sprang i den manglende overhøyden (ΔI).

TRV:02445

Maksimalt sprang i manglende overhøyde (ΔImaks): Sprang i manglende overhøyde skal ikke overstige verdier gitt i Tabell: Maksimalt sprang i manglende overhøyde.


Tabell: Maksimalt sprang i manglende overhøyde
Hastighetsintervall Hovedspor Hovedtogspor og alle andre spor
Normale krav Minste krav
V ≤ 60 km/h 50 mm 110 mm 130 mm
60 km/h < V ≤ 200 km/h 40 mm 100 mm 125 mm
200 km/h < V ≤ 230 km/h 30 mm 85 mm
V > 230 km/h 25 mm -
Når grenseverdier for sprang i manglende overhøyde for hovedtogspor og andre spor utnyttes fullt ut, kan dette medføre nedsatt komfort for passasjerer. Dette bør vurderes med hensyn til fastsetting av hastighet.

Kombinasjoner av kurver uten overgangskurver kan være (jamfør Figur: Kombinasjoner av kurveelementer uten overgangskurver): - motsattrettede kurver uten rettlinjet avsnitt - ensrettede kurver uten rettlinjet avsnitt - motsattrettede kurver med rettlinjet avsnitt - ensrettede kurver med rettlinjet avnsitt

Figur: Kombinasjoner av kurveelementer uten overgangskurver

R1 er radius i kurve 1
R2 er radius i kurve 2
I1 er manglende overhøyde i kurve 1
I2 er manglende overhøyde i kurve 2
Ls er rettlinjet avsnitt mellom to kurver uten overgangskurver

TRV:02446

Rettlinjet avsnitt mellom to kurver uten overgangskurver (Ls): For å betrakte to sprang i den manglende overhøyden som separate, skal det være et rettlinjet avsnitt (Ls) mellom kurvene etter følgende regler:

Ls ≥ 0,1 V [m] for 40 ≤ V < 65 km/h
Ls ≥ 0,15 V [m] for 65 ≤ V ≤ 100 km/h     (4)
Ls ≥ 0,25 V [m] for V > 100 km/h,

der V er skiltet hastighet over kurvene. Ved pluss-/krengetoghastighet skal den største hastigheten benyttes.

Ved mindre rettlinjet avsnitt enn Ls, skal sprangene i manglende overhøyde betraktes som ett: ΔI = I1+I2 ved motsattrettede kurver og ΔI = max{I1,I2} ved ensrettede kurver.

TRV:02447

Rampestigningshastighet i ramper uten overgangskurve: Rampestigningshastighet i ramper uten overgangskurve skal ikke være større enn 46 mm/s.

  1. Utførelse: For nye baner skal overhøyderampen sammenfalle med en overgangskurve.

3.6 Bufferoverdekning i S-kurve

TRV:02448

Bufferoverdekning: For å sikre ønsket bufferoverdekning i sirkelkurver som krummer i forskjellig retning, skal det enten velges tilstrekkelig store radier eller det skal anlegges en rettlinje mellom kurvene.

  1. Utførelse: Hvis [math]\displaystyle{ \tfrac{R_1 R_2}{R_1 + R_2} }[/math] ≥ 120 anlegges ingen rettlinje.
  2. Utførelse: Hvis 100 ≤ [math]\displaystyle{ \tfrac{R_1 R_2}{R_1 + R_2} }[/math] < 120 anlegges en rettlinje på 7 meter i spor som skal trafikkeres av personvogner og ingen rettlinje i spor som bare skal trafikkeres med godsvogner.
  3. Utførelse: Hvis [math]\displaystyle{ \tfrac{R_1 R_2}{R_1 + R_2} }[/math] < 100 anlegges en rettlinje på 10 meter i spor som skal trafikkeres av personvogner og 7 meter i spor som bare skal trafikkeres med godsvogner.
  4. Utførelse: Begge radiene skal være større enn eller lik 150 meter. Det antas at radiene er positive i de ovenstående formler.

For sirkelkurver som krummer i forskjellig retning og som har mellomliggende rettlinje under 7 meter skal ikke sporvidden overstige grenseverdier i TRV:05030 og TRV:05031, Overbygning/Vedlikehold/Sporets geometri, beliggenhet og kvalitet#Sporvidder i kontrakurver

3.7 Sporveksler og sporforbindelser

TRV:02449

Plassering av sporveksler 1: Sporveksler bør ligge i rette avsnitt. Ved aksellast større enn 25 tonn skal sporveksler ligge i rette avsnitt.

TRV:02450

Plassering av sporveksler 2: Sporveksler skal ikke plasseres i overgangskurver eller i sirkelkurver med større overhøyde enn 100 mm 1).

  1. Unntak: Ved håndbetjent sporveksel til sidespor skal overhøyden ikke overstige 80 mm.

For plassering av sporveksler i forhold til bruer gjelder krav i Spor på bruer

Kurveveksler kan medføre økt vedlikeholdsbehov i forhold til rette sporveksler. I kurveveksler i spor med overhøyde kan tyngdekraften medføre et behov for økt omleggingskraft. Tyngdekraften vil også påvirke fraliggende tunges posisjon i forhold til stokkskinnen. Disse forholdene kan i noen tilfeller medføre behov for en ekstra drivmaskin for å sikre at minimumsavstand mellom fraliggende tunge og stokkskinne overholdes. Det er krav om en kost/nytte-analyse ved krumming av sporveksler, jf. punkt TRV:02710 i Sporveksler#Minste kurveradius for kurveveksler.

TRV:02451

Avstand mellom sporveksel og overgangskurve/sirkelkurve/bru/sporveksel: Avstanden M mellom sporveksel og overgangskurve, sirkelkurve, bru eller annen motstående sporveksel skal ikke være mindre enn avstanden Ls gitt i Kurver uten overgangskurver, TRV:02446, beregnet ut fra hastighet over sporvekselens avvikespor. M skal imidlertid ikke være kortere enn 6 m.

  1. Unntak: Ved sirkelkurver med lik, ensrettet krumning bortfaller kravet til mellomparti M.
  2. Unntak: For sporsløyfer med klotoideveksler bortfaller kravet til mellomparti M.
  3. Utførelse: Avstanden M måles fra stokkskinneskjøt (SS)/bakkant (BK) på sporvekselen til overgangskurvens begynnelse (OB)/ende (OE), bruens start-/sluttpunkt eller sirkelkurvens kurvepunkt (KP).
I alle tilfeller bør felles stokkskinneskjøt unngås av hensyn til plassering av akseltellere og fremtidig behov for utskifting av tungeanordninger. Hvis felles stokkskinneskjøt ikke kan unngås, må man ta hensyn til plassering av eventuelle akseltellere i forhold til stokkskinneskjøt
Figur: Bortfall av M ved sirkelkurver med lik, ensrettet krumning
Figur: Krav til rettlinje M mellom to motstående sporveksler og sporveksel og kurve
Figur: Krav til rettlinje M ved linjedelende sporveksel
Figur: Sporsløyfe

TRV:02452

Plassering av sporsløyfer: Sporsløyfer skal plasseres på rettlinje eller i kurver uten overhøyde.

Ved plassering av sporsløyfer bør det tas hensyn til plass for framtidig ny sporveksel med mindre stigning.

TRV:02453

Overhøyderamper til utjevning av falsk overhøyde: Overhøyderamper til utjevning av overhøyden ("falsk overhøyde") bak kurveveksler skal ikke ha større rampestigningshastighet enn 35 mm/s (tilsv. 1:8 V).

Ved små radier kan det i alle tilfeller være nødvendig med en rettlinje jamfør Bufferoverdekning i S-kurve.

For sporveksler i vertikalkurver, se Vertikalkurver.

TRV:02454

Avstand mellom etterfølgende sporveksler: Dersom bakkant sporveksel (BK) i hovedspor møter en tilstøtende sporveksel i stokkskinneskjøten (SS), skal det legges inn en rettlinje M(BK-SS) med lengde som angitt i Tabell: Minste rettlinje M mellom bakkant sporveksel (BK) i hovedspor og påfølgende stokkskinneskjøt.

Figur 1: Krav til rettlinje M mellom to etterfølgende sporveksler


Tabell: Minste rettlinje M BK-SS mellom bakkant sporveksel (BK) i hovedspor og påfølgende stokkskinneskjøt
tgα 1) M BK-SS [m]
1:9 6
1:12 9
1:14 12
1:18,4 15
1:26,1 18
  1. Henviser til første sporveksel i Figur: Krav til rettlinje M mellom to etterfølgende sporveksler.

TRV:02455

Gjennomkjøring av avvikespor: Ved gjennomkjøring av avvikespor skal følgende hastigheter ikke overskrides:

  • For sporveksel 1:7/ R = 190 m: 35 km/h 1)
  • For sporveksel 1:9/ R = 190 m: 35 km/h 1)
  • For sporveksel 1:9/ R = 300 m: 40 km/h 2)
  • For sporveksel 1:12/ R = 500 m: 60 km/h
  1. Unntak: Gjelder ikke driftsbanegårder, skifteområder og andre spor uten persontrafikk. Her tillates hastigheten økt til 40 km/h.
  2. Unntak: Ved behov for å øke hastigheten til 50 km/h, skal de lokale tekniske og driftsmessige forhold for hver enkelt sporveksel vurderes spesielt.

For alle andre sporveksler uten klotoide gjelder krav a) fra avsnittet Kurver uten overgangskurver.


Kontaktledningsanlegget stiller også krav til avstand mellom sporveksler, se Kontaktledning/Prosjektering og Bygging/Mekanisk utforming#Ledningsføring over sporveksler og i vekslingsfelt.

Minste avstand mellom sveiste skjøter kan i noen tilfeller sette begrensninger i hvor nærme hverandre sporveksler kan plasseres.

4 Vertikaltrasé

Vertikalkurvaturen har kun to elementer: rettlinjer (stigning/fall) og sirkelkurver.

TRV:02458

Elementlengder: Alle elementlengder i vertikalkurvaturen i hovedspor skal være minst 20 m.

Selv om krav a) ovenfor ikke gjelder spor på stasjoner (jf. definisjon av hovedspor i Togframføringsforskriften) er det en fordel om gjennomgående spor på stasjoner prosjekteres med lange elementlengder.

4.1 Fall og stigninger

Bestemmende stigning/fall er det fall i promille som beregnes ved å forbinde to punkter i strekningens lengdeprofil med innbyrdes avstand lik 1000 m med en rett linje. For en lengre strekning er det bestemmende fall/stigning den største verdien som fremkommer på en vilkårlig kilometer langs strekningen med denne beregningen. Bestemmende stigning/fall er av betydning for fremføring av tog og er derfor ikke relevant for sidespor.

TRV:02459

Fall og stigning: For nye baner skal bestemmende og absolutt fall/stigning ikke være større enn som gitt i Tabell: Største bestemmende stigning/fall og Tabell: Største absolutte stigning/fall.


Tabell: Største bestemmende stigning/fall
  Største bestemmende stigning/fall [o/oo]
  Baner med blandet trafikk Persontrafikkbaner
Normale krav 12,5 20
Minste krav 201) 25
  1. Tillates i en lengde opp til 3 km etter en inngående vurdering av stigningsforholdene på vedkommende banestrekning.


Tabell: Største absolutte stigning/fall
  Største absolutte stigning/fall [o/oo]
  Baner med blandet trafikk Persontrafikkbaner Sidespor
Normale krav 20 25 30
Minste krav 301) 35 35
  1. For å hindre at et helt godstog blir stående i maksimal stigning tillates ikke stigning over 20 ‰ i sammenhengende lengde på mer enn 300 meter
Strekningen i punkt 1 under Tabell: Største absolutte stigning fall måles fra den profilen hvor stigning/fall overstiger 20 ‰ inntil profilen hvor den faller under 20 ‰ igjen.

TRV:02460

Forlengelse av eksisterende bane: Når en ny bane driftsmessig betraktes som en forlengelse av en eksisterende bane eller når prosjektet gjelder en linjeomlegging skal bestemmende fall ikke være større enn for den eksisterende bane.

  1. Unntak: Dersom kravet er svært kostbart å gjennomfør skal bestemmende fall velges slik at de forutsatte togtyper kan kjøre i stigning og fall med de tilsiktede hastigheter.

TRV:02461

c) Stasjonsområder: Gjennomsnittlig stigning/fall skal ikke overstige 20 ‰ mellom innkjørshovedsignal og utkjørshovedsignal. For spor mot plattformer er kravene gitt her

For stasjoner med samtidig innkjør er kravet flyttet til Signal/Prosjektering/Forriglingsutrustning#Sikkerhetsavstand.

TRV:02462

d) Forlengelse av krysningsspor: Ved kryssingssporforlengelse skal det tas hensyn til lokale forhold, herunder igangsetting og avbremsing av de tyngste togene på strekningen.

TRV:02463

e) Hensettingsspor: Spor der materiell hensettes skal normalt anlegges horisontalt. Største stigning/fall er 2 ‰ (normale krav) og 5 ‰ (minste krav).

TRV:02464

Dekningsgivende objekt: Sidespor på linjen og andre spor på stasjoner skal ha et dekningsgivende objekt som hindrer at rullende materiell kommer inn på sikret område.

  1. Utførelse:
  • Dersom fall mot dekningsgivende objekt overstiger 2 ‰ skal sporveksel eller avsporingstunger brukes for å gi dekning.
  • Dersom hastigheten i området det gis dekning for er større enn 40 km/h skal sporveksel eller avsporingstunger brukes for å gi dekning.
  • I øvrige tilfeller kan sporsperre brukes for å gi dekning.
Prosjekteringen må sørge for at dekningsgivende objekt plasseres slik at avsporing av materiell gir minst mulig risiko. Avsporingstunge og sporsperre gir mindre kontroll på avsporet materiell enn hva sporveksel gjør.
Dekningsgivende objekt

For avsporingstunger anvendes KO-800184

For krav til sporsperre, se Sporsperreutrustning - tekniske krav

For skilting av fall og stigning, se fallviser og stigningsviser. Se også NSB-trykk 302 bilag 11 som viser to eksempler på hvor og hvordan fall/stigningsvisere plasseres.

Se også Trafikkregler for Jernbaneverkets nett, kap. 3 Skifting som stiller krav til stigning/fall der materiell gjensettes og krav til stigning/fall på spor ved plattform i Overbygning/Prosjektering/Plattformer og spor på stasjoner#Spor mot plattformer.

4.2 Vertikalkurver

TRV:07991

Ved stigningsendring mindre enn 1 ‰ skal det ikke legges inn vertikalkurve.


TRV:02465

Minste vertikalkurveradier: Vertikalkurver (RV) skal ikke være mindre enn som gitt i Tabell: Krav til vertikalkurver for nye baner eller Tabell: Krav til vertikalkurver for eksisterende baner.

Vertikalkurver i sidespor skal ikke ha mindre radius enn 1500 m (normale krav) / 900 m (minste krav) i høybrekk og 500 m (minste krav) i lavbrekk.


Tabell: Krav til vertikalkurver for nye baner
Normale krav Minste krav
Rv = V2/2,6 [m]

Minste Rv = 4000 m

Rv = V2/3,9 [m]

Minste Rv = 2500 m


Tabell: Krav til vertikalkurver for eksisterende baner
V ≤ 130 km/h V > 130 km/h
Rv = 20 V + 500 [m] Rv = 100 V - 10000 [m]
  1. Unntak: I lavbrekk kan Rv = 500 m benyttes uavhengig av hastighet.

TRV:02466

Overgangskurver og sporveksler: Vertikalkurver med radius mindre enn 10 000 meter skal ikke falle sammen med overgangskurver eller sporveksler. Det skal være en avstand på minst 15 meter1) mellom overgangskurve/sporveksel og vertikalkurve med radius mindre enn 10 000 meter. SE bør ikke ligge i sporveksler, selv om Rv ≥ 10 000 m.

  1. Unntak: For hastigheter mindre enn eller lik 50 km/h kan det tillates kortere avstander.


TRV:08457

Brekkpunktet som oppstår ved stigningsendring mindre enn 1 ‰, skal ikke legges til en overgangskurve eller en sporveksel.

5 Største hastighet på grunn av sporets geometri

Maksimalhastigheter for hver overbygningsklasse er beskrevet i Overbygning/Prosjektering/Generelle_tekniske_krav#Overbygningsklasser. Her er også de enkelte overbygningsklasser beskre­vet.

TRV:02498

Hastighet i kurver: Hastigheten i en kurve skal ikke være større enn:

[math]\displaystyle{ V = 0,291 \cdot\sqrt{R\left(h +I_{\text{maks}}\right)} }[/math]  [km/h]   (5)

  1. Hvis ligning 5 i tilfeller med falsk overhøyde gir lavere verdi enn 20 km/h gjelder V = 20 km/h.

TRV:02499

Hastighet i overgangskurver: Hastigheten i en overgangskurve skal ikke være større enn den minste av hastighetene gitt av rampestignings­hastighet (formel 6) og rykk (formel 7):

Største hastighet av hensyn til rampestigningshastighet:

[math]\displaystyle{ V =\frac{\left(\frac{{\text{d}I}}{\text{d}t}\right)_{\text{maks}}\cdot 3,6\cdot L}{I_2-I_1} }[/math]  [km/h],   (7)

Merk at ligning 7 ikke kan anvendes direkte, siden den manglende overhøyden I er avhengig av hastigheten. Det må derfor itereres.

Verdier for Imaks, (dI/dt)maks og (dh/dt)maks er gitt i avsnittene Dimensjonerende parametre - nye baner og linjeomlegginger og Dimensjonerende parametre - eksisterende baner. For pluss- og krengetogmateriell på eksisterende baner benyttes Dimensjonerende parametre for plussmateriell og Dimensjonerende_parametre_for_krengetogsmateriell.

Største hastighet i sporveksler er gitt i kapittel 7 Sporveksler. Se for øvrig avsnittet om sporveksler og sporforbindelser (dette kap.) vedrørende spesielle bestemmelser for sporveksel 1:9 R190 m og 1:9/R = 300 m.

5.1 Hastighet i kurver uten overgangskurver

Kurver uten overgangskurver forekommer både i vanlige spor og i sporforgreninger, hvor sporvekslenes avvikende spor tilstøter rettlinjet spor eller kurve.

Dette avsnittet inneholder ikke krav, kun metoder for å oppfylle kravene gitt i avsnittet kurver uten overgangskurver.

Rettlinje - sirkelkurve:

Hastigheten i sirkelkurve som tilstøter rettlinje beregnes med formel 5 der Imaks ikke overstiger verdien gitt i krav a) i kurver uten overgangskurver.

Sirkelkurver med felles kurvepunkt:

  • Hastighet i sirkelkurven) beregnes med formel 5 uten noen spesielle restriksjoner.
  • Sprang til manglende overhøyde som oppstår pga. ikke-eksisterende overgangskurve skal hensyntas.

Sirkelkurver med mellomliggende rettlinje:

  • Dersom lengden av den mellomliggende rettlinjen oppfyller krav b) i kurver uten overgangskurver betraktes sirkelkurvene hver for seg og metoden for Rettlinje - sirkelkurve (ovenfor) benyttes.
  • Dersom lengden ikke oppfyller avstandskravet, benyttes metoden for Sirkelkurver med felles kurvepunkt (ovenfor).
Det er uheldig dersom ensrettede sirkelkurver har mellomliggende rettlinje mindre enn krav b) i kurver uten overgangskurver. I dette tilfellet er det bedre å ikke ha noen rettlinje.

5.2 Hastighet i stigning/fall og vertikalkurver

Største tillatte hastighet i fall er beskrevet i Strekningsbeskrivelse for jernbanenettet (SJN).


Største tillatte hastighet i høybrekk på grunn av vertikalkurvaturens radius bestem­mes av Tabell: Krav til vertikalkurver for eksisterende baner (krav a) i avsnitt Vertikalkurver). Omforming av formlene i tabellen gir:

[math]\displaystyle{ V = \frac{R_v}{20}-25 \;\; }[/math] [km/h] når Rv < 3125 meter

[math]\displaystyle{ V = \frac{R_v}{100}+100 }[/math] [km/h] når Rv > 3125 meter

6 Sporavstander

6.1 Sporavstand på linjen

TRV:02507

a) Sporavstand på dobbelt- eller flersporede strekninger: Sporavstanden (Sp) på dobbeltsporede eller flersporede strekninger skal ikke være mindre enn som gitt i Tabell: Minste sporavstander på linjen, nye baner eller, for eksisterende baner, Tabell: Minste sporavstander på linjen, eksisterende baner.


Tabell: Minste sporavstander1) på linjen, nye baner
Radius [m] Sp [m]
R ≤ 350 4,70
350 < R ≤ 500 4,68
500 < R ≤ 600 4,66
600 < R ≤ 1000 4,64
1000 < R ≤ 4000 4,60
4000 < R ≤ 5000 4,56
R > 5000 4,40
  1. Kurveutslag er inkludert i sporavstanden.


Tabell: Minste sporavstander på linjen, eksisterende baner
Radius [m] Sp [m]
R < 250 3,95 + 75/R
R ≥ 250 4,25

For sporavstander på linjen, eksisterende baner kommer kurveutslaget i tillegg.

For hastigheter mellom 200 og 250 km/h i dobbeltsporet tunnel bestemmes sporavstanden i henhold til Underbygning/Prosjektering og bygging/Profiler og minste tverrsnitt#Normalprofil for tunneler

6.2 Sporavstand på stasjoner

TRV:02508

a) Sporavstand på stasjoner: Sporavstanden (Sp) der rullende materiell hensettes og der drifts­oppgaver i forbindelse med det rullende materiell utføres skal være minst 4,70 meter. Det regnes ikke med kurveutslag.

  1. Der det skal tas hensyn til plassering av master, gjerder o.l. er det behov for større sporavstander, jamfør Underbygning/Prosjektering_og_bygging/Profiler_og_minste_tverrsnitt#Master_og_andre_gjenstander_ved_siden_av_sporet.
  2. Der det er to eller flere spor mellom to plattformer skal sporavstanden legge til rette for å plassere gjerde 50 m forbi plattform i situasjoner der dette ikke kommer i konflikt med sporveksler eller annet.
  3. Behov for større sporavstander kan også oppstå på grunn av objekter som kabelkanaler, kummer o.l., jamfør Felles_elektro/Prosjektering_og_bygging/Kabellegging_og_kabelkanaler.
Pkt 2 i krav TRV:02508 skal tilrettelegge for at det er tilstrekkelig plass dersom gjerde mellom spor må settes opp. Krav til gjerde er gitt i Underbygning/Prosjektering og bygging/Gjerder#Gjerde til vern mot alminnelig ferdsel

TRV:08056

b) For stasjonsområder der det ikke hensettes rullende materiell eller utføres driftsoppgaver mht. rullende materiell gjelder Tabell: Minste sporavstander på linjen, nye baner eller, for eksisterende baner, Tabell: Minste sporavstander på linjen, eksisterende baner.

7 Vedlegg

Traseringstabeller for nye baner og linjeomlegginger

Traseringstabeller for eksisterende baner

Traseringstabeller for nye persontrafikkbaner

Hentet fra «http://trv.banenor.no/w/index.php?title=Overbygning/Prosjektering/Sporets_trasé&oldid=127252»