Semantisk søk

Lav spenning: Spenningen på togs strømavtaker skal være god nok til at togene kan følge ruteplanen uten forsinkelse.

1. Utførelse: Erfaring har vist at en kan anta at tog holder ruta si ved spenning høyere enn 13,5 kV.
2. Verifisering: Vurderingene som legges til grunn skal baseres på målinger eller beregninger og skal dokumenteres.
3. Vurdering: Økt kjøretid på grunn av strømforsyningen kan aksepteres så lenge dette ikke blir et problem for togfremføringen.

Nødfrakobling: Togleder og togekspeditør skal på en enkel måte hurtig kunne koble ut spenningen på kontaktledningsanlegget for å stoppe fremdriften på elektriske tog og forhindre berøring av spenningssatt anlegg på et definert område.

1. Operative tiltak: Nødfrakoblingen kan kun tilstrekkelig stoppe fremdriften på elektriske tog når Trafikkregler for jernbanenettet 7.25 Spenningsløs kontaktledning følges.
2. Utførelse: Inntil videre gjelder Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Nødfrakobling.

Forsyningssikkerhet hensetting: For mest mulig avbruddsfri strømforsyning og minst mulig påvirkning på vedlikehold av banestrekningen skal hensettingsområder iht. (n-1) kunne mates via minimum to uavhengige tilførselsforbindelser, hver med tilstrekkelig spenning, strømføringsevne (se #Dimensjonering) og stabilitet (se #Overharmoniske og dynamiske fenoméner).

1. Vurdering: Behov for antall uavhengige tilførselsforbindelser kan være avhengig av
   • hensettingsområdets størrelse
   • tilførselsforbindelsenes (eks. kontaktledningens) elektriske utforming og behov for frakobling (eks. vedlikehold, verndekning osv.)
   • avstand til matestasjon(er) og koplingsanlegg med mulighet for egen stasjonsavgang
2. Utførelse: Løsning bør velges ut fra tabell.
3. Vurdering: Valg av forsyningsløsning til hensettingsområder er en strategisk beslutning som skal tas i samråd med eier av utredning av banestrømforsyningen (p.t. Energi) og ikke alene av det enkelte prosjekt.
4. Dokumentasjon: Vurdering av forsyningssikkerheten skal dokumenteres.

Koblingsmuligheter: Kraftsystemet skal ha tilstrekkelige hurtige koblingsmuligheter for å sikre tilgjengelig effekt, selektiv vernutkobling, feilsøking og -klarering, tilstrekkelig fleksibilitet i togfremføringen og tilstrekkelig tilgjengelighet for vedlikehold.

1. Utførelse: Koblingsmulighetene i kraftsystemet skal koordineres med sporplan, signalanlegg og matestasjoner for sikker og effektiv drift, vedlikehold og håndtering av avvikssituasjoner.
2. Utførelse: Matestasjoner skal kobles til kontaktledningsanlegget ved hjelp av koblingsanlegg som beskrevet i Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Koblingsanlegg
3. Utførelse: Ved sammenkobling av flere baner, linjer eller hovedspor skal eget koblingsanlegg som beskrevet i Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Koblingsanlegg vurderes.
4. Utførelse: På strekninger der det forventes faseulikhet på grunn av brudd i samkjøringen i overliggende trefasenett skal det etableres faseskilleseksjoner (nøytralseksjon) som beskrevet i Kontaktledning/Prosjektering og Bygging/Seksjonering#Nøytralseksjon for å tillate togpassering uten å kortslutte faseulikheten og bør det etableres sonegrensebryter som beskrevet i Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Sonegrensebryter for enkel betjening.
5. Utførelse: Se forøvrig krav i
   1. Kontaktledning/Prosjektering og Bygging/Seksjonering
   2. Kontaktledning/Prosjektering og Bygging/Elektrisk utforming/Vedlegg/Elutforming-E#Seksjonering av kontaktledningsnettet
   3. Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Sonegrensebryter
6. Utførelse: Konsept for plassering av brytere i koblingsanlegg og kontaktledningsanlegg skal velges i henhold til tabell.
7. Vurdering: Valg av koblingskonsept for den enkelte matestrekning er en strategisk beslutning som skal tas i samråd med eier av utredning av banestrømforsyningen (p.t. Energi) og ikke alene av det enkelte prosjekt.
8. Dokumentasjon: Det bør utføres en systematisk oversikt som beskriver mulige og lovlige koblingssituasjoner, verninnstillinger, nødfrakoblingsstrekninger, eventuelle operative tiltak, etablering av arbeidsområder, mulige korridorer gjennom store stasjoner og restriksjoner basert på tilgjengelighetsanalyse og risikoanalyse for et større område (eksempel Oslo-området, Stavangerområdet etc.) som input til retningslinjer for leder for kobling.
9. Operative tiltak: Det bør utarbeides beskrivelse av operative tiltak (for eksempel tiltakskort) til bruk for leder for kobling for mulige og lovlige koblingssituasjoner.
10. Utførelse: På strekninger hvor det kan oppstå faseulikhet mellom mateenheter skal det etableres rutine for kommunikasjon mellom leder for kobling på elkraftsentralog Energis driftsentral for å unngå å sammenkoble deler av kontaktledningsanlegget som ikke er i fase.
11. Utførelse: På strekninger hvor det kan oppstå faseulikhet mellom mateenheter kan det i tillegg vurderes fjernstyrt skillebryter med fasesperre for å hindre sammenkobling av deler av kontaktledningsanlegget som ikke er i fase. Behovet for en slik seksjonering av strekningen skal komme frem i kapasitetsvurderingen for strekningen.

THD_i: Påregnelig total harmonisk strømforvrengning (THD_i) bør på grunn av stor andel (eldre) kraftelektronikklaster, diodelikeretting ved hensatt materiell og statiske omformere som går i strømgrense være 96 %.

1. Betingelse: De enkelte ulike overharmoniske størrelser kan antas å se ut som vist i tabell (overharmoniske vist i pu, ref I_s) og strømmen kan ha flere (observert opp til fem) nullgjennomganger.
2. Betingelse: Likestrømmer i enfasenettet kan i tillegg gi metning av transformatorer med tilhørende generering av like harmoniske strømmer.
3. Unntak: Matestasjoner kan redusere ytelsen ved overharmonisk belastning for å hindre utkobling pga. overbelastning, se Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Matestasjoner#Overharmoniske.
4. Verifikasjon: En teoretisk studie skal beskrive hvordan komponenten fungerer under den påregnelige påkjenningen.
5. Verifikasjon: Test tilpasset komponenten skal gjennomføres så langt praktisk mulig og bør baseres på konklusjonen fra de teoretiske analysene.

Energimåling i grensesnitt: For å tillate energiavregning mellom nettområder og mellom Bane NOR og andre eiere av enfasenett skal det installeres elektrisitetsmålere i disse grensesnittene.

1. Unntak: Elektrisitetsmåler kan utelates dersom det andre enfasenettet er av begrenset størrelse, ikke har egen innmating og at forbruket på området enkelt kan avregnes ved hjelp av andre metoder (for eksempel driftsområder tilhørende et togselskap).
2. Utførelse: Se krav til elektrisitetsmålere i Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav#Elektrisitetsmålere.

Kompatibilitetsstudie: Kraftsystemet skal iht. ENE TSI punkt 4.2.8 på en tilfredsstillende måte tillate samspill mellom kraftsystemkomponentene uten at bl.a. problemer som beskrevet i NEK EN 50388-1:2022 avsnitt 10 oppstår.

1. Utførelse: Det skal gjennomføres en kompatibilitetsstudie iht. beste praksis beskrevet i NEK EN 50388-1:2022 punkt 10.3 ved relevant nybygging og endringer av jernbaneinfrastrukturen.
2. Unntak (til 1): Studien kan avbrytes i steg 1 som beskrevet i NEK EN 50388-1:2022 punkt 10.3.
3. Utførelse: Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Kraftsystem/Vedlegg/Kompatibilitetsstudie steg 1-7 (Informativt) kan brukes som utgangspunkt, men bør tilpasses endringen av jernbaneinfrastrukturen som skal vurderes.
4. Utførelse: En god praksis kan være å dele kompatibilitetsstudien i to deler:
   1. Del 1 som utføres (internt i Bane NOR) som en del av risikovurderingene allerede på hovedplannivå og som gir input til tekniske spesifikasjoner og tilpasning og eventuell oppdatering av Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Kraftsystem/Vedlegg/Kompatibilitetsstudie steg 1-7 (Informativt) og
   2. Del 2 som gjennomføres (sammen med leverandør) etter at teknisk løsning er valgt og som gir input til endelig design av anlegget.

Serieutfall: Ingen hendelser som resulterer i utfall av en eller flere komponenter eller anlegg med normal feilrettingstid eller kortslutninger med forsinket innkobling (blokkert bryter eller feil på vern) skal kunne forårsake serieutfall eller manglende systemstabilitet.

1. Utførelse: I tilfelle store systemforstyrrelser slik som utfall av to eller flere komponenter eller anlegg kan kontrollert bortkobling eller reduksjon av last aksepteres for at grenser for spenning og termisk belastning på gjenværende komponenter skal overholdes.
2. Verifikasjon: Risikoen ved (dvs. sannsynligheten for og konsekvensen av) ekstreme hendelser slik som utfall/stans av matestasjon og overføringslinje skal undersøkes.
3. Operative tiltak: Det bør utarbeides beskrivelse av operative tiltak (for eksempel tiltakskort) til bruk på elkraftsentralen for påregnelige systemforstyrrelser.

Driftskontroll: Kraftsystemet skal i tillegg til FEF §2-11 kunne overvåkes og styres på en effektiv, sikkerhetsmessig og hensiktsmessig måte.

1. Utførelse: Alle stasjonsanlegg og viktige brytere skal kunne fjernstyres og blokkeres fra elkraftsentral i tillegg til å kunne frigis for lokal betjening på stedet.
2. Utførelse: Leder for kobling skal presenteres informasjon om status, hendelser og måleverdier i systemet til kunne styre, regulere og overvåke kraftsystemet samt utføre feilsøking (dvs. identifisere feilbefengt anleggsdel).
3. Utførelse: Driftskontrollsystemet skal minimum lagre informasjon presentert leder for koblingsamt eventuelle ytterligere hendelser og måleverdier som gjør det mulig å grovt kunne etablere årsaksforhold ved feil og alvorlige feil, ta ut feil- og belastningsstatistikk og lage kjøre/driftsplaner.
4. Utførelse: All lagret informasjon skal være lett tilgjengelig for eksport til et åpent filformat for effektiv videre analyse.
5. Utførelse: Det skal være funksjonell redundans iht.i samsvar med NEK EN 50562:2018 7.3.1 c) slik at leder for kobling kan bryte banestrømmen selv om normal kommando eller bryter svikter
6. Utførelse: Se nærmere krav i Felles elektro/Prosjektering og bygging/Driftskontrollsystemer for elektriske forsyningsanlegg.

THD_u: Påregnelig total harmonisk spenningsforvrengning (THD_u) kan på grunn av stor andel (eldre) kraftelektronikklaster være 30 % .

1. Betingelse: Andel av enkelte lavere overharmoniske kan antas å være 24 %, 16 % og 5 % av grunntonen for henholdsvis 3., 5. og 7. harmoniske.
2. Unntak: THD_u kan antas å være lavere nær matestasjoner som mater.
3. Verifikasjon: En teoretisk studie skal beskrive hvordan komponenten fungerer under den påregnelige påkjenningen.
4. Verifikasjon: Test tilpasset komponenten skal gjennomføres så langt praktisk mulig og bør baseres på konklusjonen fra de teoretiske analysene.

Beskyttelse mot brann: Matestasjoner skal prosjekteres og bygges slik at personskader, materielle skader og utetid som følge av brann begrenses.

1. Utførelse: Redundante enheter, og for øvrig komponenter med høyt brannpotensial, stor kostnad, lang reparasjonstid, eller liknende, skal plasseres i ulike brannseksjoner
2. Utførelse: Brannseksjonene skal utføres slik at brann og røyk i en branncelle ikke sprer seg til andre brannceller.
3. Dokumentasjon: Det skal gjennomføres en risikoanalyse som skal ligge til grunn for valg av brannsikringstiltak. Risikoanalysen bør etter tidligere praksis legge til grunn at alle matestasjonsanlegg er særskilte brannobjekter.

Tilstrekkelig og forutsigbart kortslutningsbidrag: Matestasjonen skal gi et tilstrekkelig og forutsigbart kortslutningsbidrag både i amplitude, fase og kontinuitet til at separate eksterne verneenheter skal kunne detektere de feil de er ment å detektere.

1. Utførelse: Statiske omformerenheter bør etterligne oppførselen til synkronmaskiner ved at
   1. umiddelbar kortslutningsstrøm er høyere enn maksimal belastningsstrøm
   2. kortslutningsstrømmens grunnharmoniske fase er tilpasset parallelle omformeraggregater.
2. Utførelse: Bidraget skal kunne beregnes ved hjelp av stasjonære modeller.
3. Operative tiltak: Tilstrekkelig informasjon til modellering skal leveres Bane NOR forut for releplanlegging.
4. Verifikasjon: Tilstrekkelig kortslutningsbidrag skal testes før idriftsettelse.

Nøytral oppførsel: Matestasjonen skal være nøytral, det vil si ikke forsterke lavfrekvente pendlinger eller resonanser som initieres av eller tilhører andre komponenter i kraftsystemet, og kan være dempende.

1. Verifikasjon: Teoretiske undersøkelser som viser hvordan matestasjonen reagerer på pendlinger i strøm eller spenning på frekvenser i området 0,1…16,0 Hz
2. Verifikasjon: Egenskapene skal undersøkes spesielt med tanke på roterende omformere sin elektromekaniske egenfrekvens på 1,4…2,0 Hz, for eksempel ved hjelp av simuleringsmodell for roterende omformere, se eget vedlegg (under utarbeidelse).
3. Verifikasjon: Oppfyllelse av kravet skal minimum verifiseres ved test sammen med omkringliggende matestasjoner.

Lavfrekvente sporfelt (95/105 Hz) - vern: For å sikre at det ikke mates ut strømmer som fører til sikkerhetsfeil og driftsfeil for lavfrekvente sporfelt skal matestasjoner med statiske mateenheter, og bør matestasjoner med andre typer mateenheter, utstyres med vern som kobler bort banestrømmen ved for stort innhold av 95 eller 105 Hz-komponenter.

1. Betingelse: Kravet skal kun gjelde når mateenheten kan mate ut til en strekning der disse sporfeltene benyttes.
2. Utførelse: Vernet bør monteres på utgående linjeavganger for selektiv utkobling og automatisk gjeninnkobling.
3. Utførelse: Vernet skal beregne støystrømmen i henhold til evalueringsmetoden gitt i CLC/TS 50238-2:2020.
4. Utførelse: Se Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Vern#Vern av sporfelt for nærmere innstilling.
5. Verifikasjon: Korrekt funksjon skal verifiseres med minimum laboratorietest som viser at vernet løser for frekvenser i angitt frekvensområde og ikke løser for frekvenser utenfor.
6. Dokumentasjon: Verifikasjonen skal dokumenteres i en testrapport.

Redundant hjelpekraftforsyning: Matestasjonen skal kunne starte opp, operere og stoppe uavhengig av enkeltfeil i ekstern strømforsyning, for eksempel bortfall av lokalstrømforsyning (“bygdestrøm”), eller kort dipp i trefaseforsyningen til omformerstasjoner.

1. Utførelse: Kravet kan tilfredsstilles ved hjelp av batterianlegg, prioritering av laster, dublering av anlegg som en er avhengig av eller et anlegg per redundant mateenhet med omkoblingsmulighet.
2. Verifikasjon: Overholdelse skal verifiseres ved realistisk test basert på en enkel risikovurdering.

Samkjøring: En mateenhet skal kunne starte opp mot, fase inn mot, mate ut effekt til og tilbakemate effekt fra resten av kraftsystemet med forbindelse til andre mateenheter.

1. Betingelse: Det skal forventes samkjøring med matestasjoner som ligger minst to matestrekninger fra tiltenkt plassering ved utfall av mating fra mellomliggende matestasjoner.
2. Utførelse: Dersom stasjonens 16,7 Hz-samleskinne er spenningssatt, skal omformerenheter ved oppstart synkronisere mot samleskinnespenningen.
3. Unntak: Transformatorer (som mateenheter) kan i stedet for synkroniseringfunksjonalitet utstyres med fasesperre for å hindre innkopling i feil fase.
4. Verifikasjon: Funksjonen skal undersøkes teoretisk på forhånd og skal verifiseres ved test.

Tilbakemating: For å tilfredsstille krav i ENE TSI om tilbakemating og redusere driftsproblemer/-begrensninger skal mateeneheter kunne håndtere tilbakematet effekt fra togene både i samkjøring og øydrift.

1. Utførelse: Omformerstasjoner bør mate tilbakematet effekt tilbake til trefasenettet på samme måte som eksisterende roterende omformerstasjoner dersom kraftsystemet forøvrig ikke kan motta effekten, det vil si gjennom fasevinkelkarakteristikken.
2. Verifikasjon: Funksjonaliteten og virkemåten skal beskrives i en teknisk rapport samt verifiseres med test.

Driftsmerking: For å bedre oversikten over matestasjoner og forhindre feilbetjening skal matestasjoner ha enhetlig og logisk driftsmerking.

1. Utførelse: Merkingen skal utføres som angitt i Felles elektro/Prosjektering og bygging/Driftskontrollsystemer for elektriske forsyningsanlegg/Vedlegg/Driftsmerking

Matestasjon som koblingshus: For å sikre samkjøring dersom en matestasjon midlertidig mister sin matefunksjon på grunn av manglende innkommende forsyning, brann i mateenhet etc. skal matestasjonen fremdeles kunne driftes som koblingshus.

1. Utførelse: Funksjonaliteten skal være som for koblingshus.
2. Utførelse: Se også krav vedrørende fasekompensering.
3. Verifikasjon: Funksjonaliteten skal testes under realistiske forhold mtp. hendelse, tid osv.

Øydrift: En mateenehet skal kunne starte opp mot, spenningssette, mate ut effekt til og tilbakemate effekt fra resten av kraftsystemet uten forbindelse med andre mateeneheter

1. Verifikasjon: Funksjonen skal verifiseres ved test.

Start-/stoppautomatikk: Matestasjoner skal automatisk kunne starte og stoppe egne mateenheter etter lastbehov i kraftsystemet ut fra en overordnet styring for tilstrekkelig kapasitet til lavest mulig tap.

1. Unntak: Ved tilsvarende overordnet automatisk styring på kraftsystemnivå, for eksempel fra elkraftsentral, kan stasjonens start/-stoppautomatikk som beskrevet her utelates.
2. Utførelse: Automatikken skal tilpasses mateenhetens starttid og risikoen for overbelastning av andre mateenheter i nærheten før mateenheten starter.
3. Utførelse: Automatikken skal automatisk starte alternativ ledig mateenhet dersom en enhet i drift faller ut.
4. Verifikasjon: Automatikken skal testes og innjusteres i prøvedriftsperioden.
5. Dokumentasjon: Det skal beskrives hvordan automatikken fungerer og kan justeres.