540 2019 Endringsartikkel 2218

1 Endringsinformasjon

EndringsID	2218
Forslagsdato	10.01.2019
Forslagsstiller	Bjørn Ivar Olsen
Klassifisering	Kravendring
Bok	540 Kontaktledning, prosjektering og bygging
Kapittel	Alle
Avsnitt
Forslagstekst	Endringen består i generell omstrukturering av kapitlene i Kontaktledning Prosjektering og Bygging. Omarbeiding av krav, fra løsnings- til funksjonskrav. Tilgjengeliggjøring av bakgrunnsdokumenter og kravkilder. Sammenslåing av kapitler for prosjektering og bygging. Gjennomgang av AT-kapitlet hvor krav er flyttet til de andre kapitlene hvor disse naturlig høre hjemme og AT-kapitlet som sådan fjernes. Alle krav i AT-kapitlet er vurdert og en del krav er fjernet.
Referansedokumenter	Sandkasse, regelverksrevisjon 2018KL

2 Beskrivelse av endringen

2.1 Generelt

I denne revisjonen er gjeldende versjon av alle systemtegninger som inneholder krav eller som skal oppfattes som krav gjort tilgjengelig i regelverket direkte via lenker. I regelverket er det angitt om den enkelte tegningen skal forstås som "skal", "bør", "kan" eller "forslag/prinsipp". Vi håper dette fører til større tydelighet rundt hvilke tegninger som gjelder i hvilke tilfeller.

Ved gjennomføring av endringen kan følgende endringsforslag lukkes som "gjennomført":

• 1126 - Avstand mellom AT-ledere og KL (avstand blir avhengig av strekningens vedlikeholdskonsept)
• 1406 - Avstand mellom PL og NL kabel (avstandskrav fjernes, det er i stedet angitt at konsekvens for termisk strømføringsevne må hensyntas)
• 1709 - Plassering av autotransformatorer i tunnel (krav om at autotransformatorer ikke skal plasseres i tunnel fjernes)
• 2046 - Innføring av Elutforming F
• 2084 - Kontakttrådhøydeendring ved hastighet over 200 km/h. (Referanse til TSI ENE er fjernes for dette kravet)
• 2086 - Feilaktig fotnote - (fotnoten fjernes)
• 2147 - Feilaktig krav til kraft for manøvermaskin (kravet fjernes - det må ivaretas ved prosjektering/innkjøp at manøvermaskin og bryter passer sammen)

Merk: Ved en så stor endring som dette må det forventes at enkelte forhold kan ha falt ut, slik at det må forventes en del feilrettinger og presiseringer i starten.

2.2 Generelle tekniske krav

Kapittelet er skrevet om til å bli generelle krav knyttet til prosess- og dokumentasjonskrav ved prosjektering og bygging av kontaktledning. Krav om direkte avstand til spenningsførende deler er flyttet til er flyttet til kapittel 5: Elektrisk utforming av kontaktledning.

Viktige endringer er:

• Innføring av krav om dokumenterte prosjekteringsforutsetninger (vedlegg A). Dette er allerede krav i EN 50119. Ved å ta dette inn i Teknisk regelverk gjør vi kravet mye tydeligere enn det har vært tidligere.
• Tilgjengeliggjøring av prosjekteringsverktøyene:
  • Candrop (skal brukes ved prosjektering)
  • KL-mast (kan brukes ved prosjektering)
  • Fundamast (kan brukes ved prosjektering)
• Sammenstilling av krav til dokumentasjon som skal utarbeides ved prosjektering og bygging av kontaktledning. Krav om disse dokumentene finnes i dag ulike steder i Teknisk regelverk og i EN 50119. Sammenstillingen sin hensikt er å gi bedre oversikt og ikke å innføre nye krav.
• Detaljering av omfanget av kontroller, der hensikten er å være tydelig på at den som utfører et arbeid også skal gjennomføre dokumentert egenkontroll av eget arbeid opp mot kravene som er stilt slik at feil og mangler blir oppdaget før uavhengig kontroll. Den primære oppgaven til uavhengig kontroll er å etterprøve at egenkontrollen har vært god nok.

2.3 Elektrisk utforming

Generelt

Nytt kapittel som omfatter den elektriske delen av det kapittelet som tidligere het "Kontaktledningsutforming". Krav til beskyttelse mot direkte berøring av spenningsførende deler er også flyttet hit. For krav som gjelder isolasjonsavstander er det henvist til kapittelet i Felles Elektro som omhandler dette.

Tabellen med de elektriske utformingene er utvidet med mer detaljerte anbefalinger for bruk. Det er angitt at valg av utforming er en strategisk beslutning som skal tas i samråd med de som utreder banestrømforsyning. Valg av elektrisk utforming skal altså ikke bli tatt alene av et prosjekt.

Det har ikke blitt tid til å endre utformingene A-C. Det er tatt inn en grov beskrivelse av utforming D fordi den er i bruk i dag på enkelte strekninger, men den skal ikke bygges nytt. Utforming E har blitt endret som beskrevet under, og ny utforming F er innført.

Tabellen, endringene i utforming E, og nye utforming F, har vært på intern høring i Bane NOR.

Elektrisk utforming E

Beskrivelsen av utforming E har blitt utvidet med anvendelsesbetingelser og mange relevante krav som er overført fra det tidligere kapittelet "Autotransformatorsystem med seksjonert kontaktledning".

• Det er tatt inn beskrivelser av ledergeometri (tverrprofil og lengdeprofil).
• Krav til høyde for mastene er gjort avhengig av vedlikeholdskonsept på strekningen, slik at PL og NL kan henges mye lavere på strekninger der vedlikeholdskonseptet er slik at PL og NL kan frakoples samtidig med KL. Der vedlikeholdskonseptet legger opp til at man skal kunne jobbe på kl mens PL og NL er spenningsførende, må det benyttes tilstrekkelige avstander til at arbeidet kan gjennomføres på en sikker måte.
• Det er nå adgang til å bruke felles autotransformator for sporene ved dobbeltspor, der det brukes koplingskonsept som tillater dette. Det vil si ved bruk av koplingskonsept 2L. Se beskrivelse av koplingskonsepter her: 546_2019_Endringsartikkel_2097
• Angivelse av indusert spenning til parallelle telekabler har blitt forenklet.
• Krav om merking av PL og NL er fjernet. Følgende vurderinger er lagt til grunn:

• Kravet er med i systemgodkjenning av AT-system fra 2007. Systemgodkjenningen angir ikke bakgrunnen for kravet.
• Forskrift og standarder stiller ikke krav om merking av hver enkelt leder. Krav i forskriften er at anlegg skal merkes tilstrekkelig slik at feilbetjening og ulykker unngås. Merking av hver enkelt leder har ingen påvirkning på dette:
  • Ved alt arbeid på PL og NL koples disse inn og ut samtidig (topolte brytere).
  • PL og NL er i umiddelbar nærhet av hverandre og må derfor frakoples og jordes sammen for at det skal være trygt å jobbe på dem.
  • All utførelse for NL og PL er helt lik.
• Den eneste plasseringen der det har noe å si hvilken leder som er PL og hvilken som er NL, er ved sammenkopling mellom PL og KL (det er viktig at KL koples til PL og ikke til NL). Imidlertid må man ved prosjektering og bygging bruke samme prosedyere for å bestemme hvilken leder som skal merkes med PL, som man må bruke for å finne hvilken leder som skal koples til KL. Dermed er krav om varig merking overflødig.
• En sjekk på nett mot merkeinstrukser for nettselskaper tyder på at disse ikke merker hver fase i luftlinjer.
• REN blad 8032 gir anbefalinger om merking.

Elektrisk utforming F

Det er innført en ny elektrisk utforming F. Utformingen har kun negativleder NL og ikke positivleder. Negativlederen henger høyere enn dagens returledere på grunn av krav til avstand til bakken. Vi forventer at utforming F vil ha betydelig lavere kostnad på flere strekninger, spesielt fordi utformingen legger til rette for gjenbruk av eksisterende master (der det er stål- og betongmaster). Vi tror også utformingen vil være svært aktuell ved bygging av nye dobbeltsporstrekninger i kombinasjon med koplingskonsept 2L. Det er også noen ulemper med utforming F som gjør at det i noen tilfeller i stedet bør velges utforming E. Dette er angitt i utkastet til nytt regelverk. Overordnet RAMSLØK-vurdering av utformingen:

• R - Påliteligheten er forbedret sammenliknet med utforming E ved at det er færre komponenter i anlegget.
• A - Tilgjengeligheten for aktuell banestrekning er uendret sammenliknet med elutforming E.
• M - Elutforming F vil føre til behov for å bryte samkjøring ved arbeid/vedlikehold, mens elutforming E ikke har det behovet. Viktigheten av dette vil variere mellom ulike banestrekninger. For strekninger der dette er viktig, er elutforming E anbefalt.
• S - Sikkerhet - Ingen endring - det forutsettes at anlegget uansett utføres i samsvar med FEF, og tilstrekkelig sikkerhet blir da ivaretatt.
• L - Levetid - Ingen endring.
• Ø - Økonomi - Investeringskostnaden antas å bli lavere. Avhengig av forhold på hver konkrete strekning kan reduksjonen variere i intervallet fra mye lavere til marginalt lavere. Drifts- og vedlikeholdskostnad antas uendret fra elutforming E.
• K - Kapasitet - Elutforming F har lavere elektrisk og termisk kapasitet (større spenningsfall og lavere strømføringsevne) enn elutforming E, men fremdeles betydelig bedre enn utforming C (som har vært vanlig før innføring av AT-systemer). Kapasitetsbehovet må uansett være utredet før det tas avgjørelse om hvilken elutforming som skal benyttes slik at utformingen ikke er begrensende for planlagt togtrafikk eller forventede avvik.

2.4 Mekanisk utforming

Nytt kapittel som omfatter den mekaniske delen av det kapittelet som tidligere het "Kontaktledningsutforming". Kravene er omstrukturert og omskrevet, med hensikten å gjøre kravene mer tydelige og lettere å forstå. Den primære hensikten har ikke vært å endre, fjerne eller innføre krav - selv om det også er gjort på noen punkter.

• I defineringen av hastighetsklasser er det også tydeliggjort bedre hvilke hastighetsklasser som finnes.
• For strømavtakerprofil er TSI ENEs kravstilte vippeprofiler og norsk nasjonal vippeprofil sine vitale mål tydeliggjort i tabellform, og kildehevisninger til TSI og standarder er forbedret.
• Krav til kotaktkraft mellom strømavtaker og kontaktledning har fått tilføyet forklarende tekst med utregnede eksempler, samt tilføyet oppdatert innformasjon fra standarden EN50367 sitt pågående revisjonsarbeid som vil være gjeldende fra neste utgivelse i løpet av 2019. Dette er gjort for å være iforkant av selve endrineg internasjonalt også fordi TSI ENE peker på denne standarden som en harmonisert standard som skal benyttes.
• I fritt profil er det ikke gjort noen endringer.
• I klemmefritt rom er figuren justert og det er satt inn en tabell som klargjør disse rommene i forhold til TSI ENEs kravstilte vippeprofiler og norsk nasjonal vippeprofil.
• I krav til vindutblåsning er kravene omformulert, figurene for vindutblåningskurver er rettet (har tidligere inneholdt feil) og fått ett nytt avklarende krav i forbindelse med kontaktledning i tunneler (det skal ikke regnes med vindutblåsning i tunneler).
• Krav til sikksakk og spennlengde har fått tilført lenker til relevant systemdokumentasjon.
• Krav til kontakttrådhøyde og konatkttrådhøydeendring har fått tilføyd bedre kildehenvisning. På sidespor, hensettingsområder og lastespor (med lav toghastighet) tillates det nå større kontakttrådhøydeendring enn tidligere.
• Krav til ledningsføring over sporveksler og i vekslingsfelt er samlet og omformulert for bedre tydlighet.
• Nytt krav om skjøting av kontakttråd, utførelse og begrensning. Innført fordi det kommer hyppige spørsmål om dette fra konsulent- og entreprenørbransjen.
• Nytt avsnitt med krav til utliggere med figur som navngir de mest sentrale delene.
• Nytt avsnitt bevegelig avspenning hvor kravene til bevegelig avspenning er samlet, samt at det er gitt et regneeksempel for å vise sammenhengen mellom endring i ledertemperatur og bevegelse av loddsatser.
• Krav til montasje samlet fra nåværende regelverksbøker prosjektering og bygging. Ingen endring i krav.
• Krav til samspill mellom strømavtaker og kontaktledning har blitt omformulert og tilføyet noen nye krav. Samt at det er innført forklarende tekst, figurer, tabeller og kildehenvisninger.

2.5 Seksjonering

Kapitlene om seksjonering (prosjektering og bygging) har foreløpig ikke blitt gjennomgått. Dette står på planen for neste revisjon.

2.6 Andre elektriske ledere

Nytt kapittel som erstatter eksisterende kapittel "Mate-, forsterknings-, forbigangs- og AT-ledere". Kapittelet er skrevet fullstendig om for å gi bedre veiledning for prosjektering.

Kapittelet omhandler krav vedrørende framføring som luftledning og som kabel - krav til ledertype, ledningsføring, montasje og avspenning, forlegning, termisk dimensjonering.

2.7 Fundamenter, master og åk

Nytt kapittel som erstatter eksisterende kapittel Konstruksjoner i både prosjekterings- og byggeregelverket. Kapittelet er skrevet fullstendig om for å gi bedre veiledning.

• Det er laget et eget kapittel for dimensjoneringskriterier.
• Ett kapittel for master med underkapitler for:
  • Mastetype og dimensjonering
  • Avstiving
  • Identifikasjon og dokumentasjon
• Ett kapittel for åk, som inneholder henvining til åktegninger i tillegg til bruken.
• Ett kapittel for fundamenter, hvor kravene er fornyet og omarbeidet fra tidligere

2.8 Komponenter

Nytt kapittel som samler krav til komponenter i kontaktledningen. Kravkilder er funnet både ulike steder i eksisterende regelverk, i eksisterende tekniske spesifikasjoner og i EN 50119.

Det er ett kapittel med generelle krav til komponenter, og ett kapittel med spesifikke krav for ulike typer komponenter, som også inneholder krav og anbefalinger til montasje. Følgende komponenttyper er per nå tilgjengelig (det er aktuelt å utvide senere):

• Liner og tråder (lenker til andre steder i Teknisk regelverk der kravene står)
• Kabler (lenker til andre steder i Teknisk regelverk der kravene står)
• Kontaktledningsbrytere (eget vedlegg)
• Isolatorer - uendret fra eksisterende regelverk. Gjennomgang er planlagt til neste regelverksrevisjon.
• Transformatorer - krav til autotransformatorer, sugetransformatorer og reservestrømstransformatorer. Kravene til autotransformatorer er til en stor grad overført fra eksisterende regelverkeskapittel "AT-system med seksjonert kontaktledning" (eget vedlegg).

Krav til filterimpedanser er planlagt men ikke ferdigstilt.

2.9 Autotransformatorsystem med seksjonert kontaktledning

Dette kapitlet er fjernet, alle krav er vurdert og flyttet, omarbeidet eller fjernet.

Her er samsvarsliste som viser hvordan hvert enkelt krav i eksisterende regelverk er behandlet.

Samsvarsliste - Autotransformatorsystem med seksjonert kontaktledning

4 Innstilling fra fagansvarlig

Revisjon av regelverket for kontaktledning prosjektering og bygging er klar til kontroll. Revisjonen anbefales gjennomført, men ønsker innspill til forbedringer før selve gjennomføring av revisjonen. --Bjørn Ivar Olsen (diskusjon) 14. jan. 2019 kl. 14:26 (CET)

5 Behandling i godkjenningsrådet

5.1 Trafikk

ok--Erik Borgersen (diskusjon) 30. jan. 2019 kl. 11:03 (CET)

5.2 Prosjekter

Siden dette er en større endring av regelverket bør det gjennomføres en høring.--Magheg (diskusjon) 25. jan. 2019 kl. 09:50 (CET) Det er gjennomført høring på de viktigste delene av denne endringen, de andre kapitlene er godt beskrevet i endringsartikkelen og etter min vurdering er det gjort en god jobb med å rydde og sortere kravene i de "nye" kapitlene. Jeg innstiller på godkjenning--Jse (diskusjon) 29. jan. 2019 kl. 09:48 (CET)

5.3 Infrastruktureier

På bakgrunn av kommentarene til fagansvarlig og forbehold i teksten, synes det ikke som at endringene er riktig klare for godkjenning. Burde slike større endringer også vært forankret gjennom høringsmøter? --Nerbre (diskusjon) 24. jan. 2019 kl. 16:20 (CET) Ok etter at planlagt høring med eventuelle korrigeringer er gjennomført --Nerbre (diskusjon) 30. jan. 2019 kl. 11:02 (CET)

5.4 Teknologi

Ok, under forutsetning av at IC og Jernbaneteknikk/Elkraft blir presentert for endringene som ikke har vært høring og at de samtykker.--Tore Telstad (diskusjon) 30. jan. 2019 kl. 11:07 (CET)

5.5 Konklusjon

Endringen gjennomføres --Christopher Schive (diskusjon) 5. feb. 2019 kl. 14:56 (CET)

-- Husk å endre kategori til \"Endringsartikler til godkjenning\" når forslaget er klart! --