Semantisk søk

Avvikshåndtering: Avvik mellom forventet og faktisk informasjon eller status skal automatisk detekteres, varsles leder for kobling og registreres i hendelsesloggen, for eksempel:

• endret indikering uten forutgående kommando,
• manglende respons i indikering etter kommando innen rimelig tid,
• manglende kontakt med underliggende driftskontrollnivå eller prosessen.

1. Utførelse: Objekter uten (oppdatert) informasjon skal merkes som ugyldig informasjon («gammelmerkes»).
2. Utførelse: Rimelig tid for manglende respons på kommando bør være innstillbar.
3. Utførelse: Informasjon (f.eks. indikering og måleverdier) som sendes til høyere driftskontrollnivå, skal mellomlagres av sender ved sambandsavbrudd og automatisk overføres når sambandet fungerer igjen, slik at informasjon ikke går tapt.
4. Utførelse: Kommandoer som sendes til lavere driftskontrollnivå, skal overvåkes, slik at sambandsavbrudd identifiseres, men uten automatisk overføring når sambandet fungerer igjen.
5. Operative tiltak: Det skal finnes operative regler for håndtering av slike avvik.

Ekstern tilkobling: For effektiv detaljert feilsøking, oppdatering (for eksempel parameterendring og konfigurering), datainnsamling og lignende, skal lokalkontrollanlegg ha mulighet for ekstern tilkobling lokalt i forsyningsanlegget og bør ha mulighet for ekstern tilkobling via nettforbindelse.

1. Utførelse: Ekstern tilkobling skal sikres i samsvar kbf §7 og Bane NORs retningslinjer.
2. Utførelse: Tilkoblingen bør være USB, RJ45, RS232 eller RS485.

Hendelseslogg: Alle endringer og hendelser i driftskontrollsystemet skal automatisk føres i Hendelseslogg. Det omfatter:

• manuelle endringer (f.eks. kommando)
• automatiske hendelser, f.eks.:

• endring av binære signaler,
• passering av grenseverdier,
• aktivering av begrenser- og vernfunksjoner,
• manglende kontakt med underliggende driftskontrollnivå,
• melding fra selvovervåking.

• endringer i alarmoversikt.

1. Utførelse: Hendelsesloggen skal være tilstrekkelig og tilgjengelig for henholdsvis fjernkontroll og lokalkontroll.
2. Utførelse: Hendelsesloggen skal være en historisk rapport som lagres i minimum 10 år.
3. Utførelse: Alle hendelser skal være tidfestet med angivelse av komponenten, anleggsdelen, alarmen, funksjonen, signalet eller brukeren som har skapt hendelsen.

Elektromagnetisk sameksistens: Driftskontrollsystemer skal oppfylle EN 50121, mer spesifikt del 4 eller del 5, som er produktfamiliestandard for jernbane til henholdsvis signal- og teleapparater og elkraftinstallasjoner og -apparater.

1. Utførelse, vurdering og dokumentasjon: Se Felles elektro/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav#Elektromagnetisk miljø.
2. Utførelse: I mangel av andre spesifikke krav i EN 50121 og Teknisk regelverk skal det i EMC-planen etter del 1 tas hensyn til emisjon fra høyspentledere for banestrømmen som kan føre til en induksjon i nærliggende kabler for driftskontroll på 1,0 V/km ved 16 2/3 Hz og 0,3 V/km ved høyere frekvenser dersom det ikke utføres tiltak for å begrense påvirkningen.
3. Unntak: Enkeltkomponenter kan, for å øke antallet mulige leverandører, oppfylle EN 61000-6-2 og EN 61000-6-4 som er generelle industristandarder, eller IEC 60870-2-1 som er produktfamiliestandard for fjernkontroll, forutsatt at det gjøres tiltak i installasjonen som gjør at kravene til nødvendig immunitet i jernbaneomgivelser likevel oppfylles.

a) Dimensjonerende kortslutningsstrøm I_k: Dimensjonerende kortslutningsstrøm I_k skal fastsettes i henhold til Tabell: Beregnede verdier for kortslutningsstrøm.

1. Utførelse: Ved endring i banestrømforsyningen skal angitt dimensjonerende kortslutningsstrøm ikke overskrides.
2. Utførelse: Ved prosjektering og bygging av ny og fornyet jernbaneinfrastruktur skal infrastrukturen dimensjoneres for angitt dimensjonerende kortslutningsstrøm.
   1. Mulig bruk av kortslutningsstrøm for beregninger er listet opp i starten av avsnittet.
   2. Se Felles elektro/Prosjektering og bygging/Jording og utjevning#Dimensjonering, for dimensjoneringskriterier for forbindelser og komponenter tilknyttet returkretsen.

a) Forlegning: Kabelkanaler skal forlegges på formasjonsplanet som beskrevet i Underbygning, Prosjektering og bygging, Profiler og minste tverrsnitt, Plassering og legging av kabelkanal.

1. Unntak: Andre forlegningsmetoder kan benyttes der det ikke er tilstrekkelig plass på formasjonsplanet. Eksempler er bruer, tunneler, skjæringer og andre trange partier, da spesielt langs eksisterende baner.

b) Krav til kompetanse: Oppdragsgiver skal sikre at utførende enheter har den nødvendige kompetanse i henhold til det oppdraget som skal utføres.

1. Prosjekterende og utførende enheter skal overfor oppdragsgiver kunne dokumentere at de oppfyller kravene til kompetanse.

b) Varigheter: Varigheten for kortslutninger skal ligge til grunn for valg av kortslutningsdimensjonering.

1. Utførelse: Varighet på t₁=0,1 s og t₂ = 0,3 s kan legges til grunn som de mest konservative verdiene i kontaktledningsnettet.
2. Utførelse: Mindre konservative verdier kan legges til grunn der det dokumenteres raskere frakobling.

c) Fagkompetanse: Det skal benyttes fagfolk med kvalifikasjon i henhold til [FEK] og autorisasjonsforskriften (Ekom).

1. Utførelse: Den som prosjekterer elektriske anlegg for elektrisk jernbane skal i tillegg til å oppfylle kravene i [FEK] ha eller tilegne seg kjennskap til særlige forhold ved elektrisk jernbane som er relevant for anlegget som skal prosjekteres.

d) Tetting av rørender: Rørgjennomføring i kabelkum, trekkekum og innføring i bygninger, med eller uten kabel, skal tettes mot gnagere og mot vanninntrengning.

1. Utførelse: Rør uten inntrekt kabel kan tettest med ettersittende lokk eller propp.
2. Utførelse: Rør med inntrekt kabel kan tettest med diffusjonstett tettemasse, eventuelt supplert med annet fyll/fyllmasse.
3. Utførelse: Ettersittende lokk eller propp som fjernes ved inntrekking av kabel, kan gjenbrukes andre steder i infrastrukturen (miljøvennlig forvaltning av ressurser).
4. Utførelse: Ekspanderende byggeskum er uegnet og skal ikke benyttes.

c) Omgivelsestemperatur: Utgangspunktet for omgivelsestemperatur er gitt i EN 50125-serien.

1. Vurdering: Returtid for maksimal- og minimaltemperatur kan vurderes opp mot konsekvensen ved over/underskridelse. Det nasjonale tillegget i NS-EN 1991-1-5:2003/NA:2008 angir isotermkart for maksimal- og minimaltemperatur i Norge i skyggen, med returtid på 50 år.

e) Merking av høyspenningsanlegg: Høyspenningsanlegg skal merkes med høyspenningsskilt ("HØYSPENNING LIVSFARE").

1. Utførelse: Anlegg for togvarme der sekundærsiden av transformatoren har linjespenning på 1730 V (1000 V mellom fase og nullpunkt), skal ha slik merking for de deler av anlegget der det er mulig å berøre to faser samtidig (innenfor 2,5 m) - for eksempel ved inn-/utkopling av sikringer.

d) Termisk kortslutningsstrøm: Komponenter og ledere skal dimensjoneres for den termiske strømbelastningen I_th for kortslutningsforløpet.

1. Utførelse: Termisk kortslutningsstrøm for 0,1 og 0,3 sekunder angitt i Tabell: Beregnede verdier for kortslutningsstrøm kan legges til grunn. Verdiene er beregnet effektivverdi for en kortslutning som vist i Figur: Typisk forløp for en kortslutning nær en matestasjon ved tosidig mating, med parametre t₁=0,1 s, t₂=0,3 s , I₁=I_k og I₂=0,33·I_k.
2. Utførelse: Der det dokumenteres andre forutsetninger enn de som er lagt til grunn ved beregning av termisk kortslutningsstrøm i Tabell: Beregnede verdier for kortslutningsstrøm, kan ny dimensjonerende termisk kortslutningsstrøm beregnes og legges til grunn. For eksempel:
   1. For mange koblingsanlegg kan det dokumenteres raskere frakoblingstid enn 0,1 s ved store strømmer. I slike tilfeller kan termisk kortslutningsstrøm beregnes på nytt for den aktuelle frakoblingstiden.
   2. I mange tilfeller kan det dokumenteres lavere strøm I₂ enn 0,33·I_k, som lagt til grunn i Tabell: Beregnede verdier for kortslutningsstrøm. I slike tilfeller kan I_th0,3 beregnes på nytt med den lavere strømmen.

b) Alternativt klima og miljø: For utstyr og komponenter som ikke installeres i et jernbanemiljø (f.eks. basestasjon plassert langt fra jernbaneanlegg), kan andre relevante standarder benyttes, f.eks.:

1. NEK 440 - EN 61936-1: Stasjonsanlegg over 1 kV, avsnitt 4.4: Klimatiske og miljømessige påkjenninger.
2. EN 62271-1: High-voltage switchgear and controlgear -- Part 1: Common specifications for alternating current switchgear and controlgear, avsnitt 4: Normal and special service conditions.
3. ETSI EN 300 019-serien, Environmental Engineering (EE); Environmental conditions and environmental tests for telecommunications equipment.

e) Kjennskap til arbeidsforhold: Den utførende enhet skal sette seg inn i og følge Bane NORs regelverk for arbeider på Bane NORs grunn.

• Forskrifter fra DSB og Nkom.
• Bane NORs Teknisk regelverk

Meldeplikt om luftfartshinder: Luftfartshinder skal være rapportert, registrert og merket iht. "Forskrift om rapportering registrering og merking av luftfartshinder"

a) Elektromagnetisk sameksistens: Eltekniske anlegg for jernbane skal utformes i samsvar med EN 50121-serien.

1. Vurdering: I EMC-planen som kreves i EN 50121-1, bør det legges til grunn en vurdering av kritikalitet for aktuelle systemer og apparater ved fastsettelse av EMC-krav til apparater.
2. Utførelse: Systemer og apparater med store konsekvenser for tilgjengelighet og sikkerhet i jernbanen skal være testet og fungere i henhold til EN 50121-serien.
3. Utførelse: Komponenter som ikke er testet etter EN 50121-serien, skal være testet i henhold til egne produktstandarder eller EN 61000-serien.
4. Verifikasjon: Nødvendige tester i henhold til normene, skal utføres av en akkreditert testinstitusjon – så fremt leverandøren ikke selv er sertifisert til å utføre disse.