Semantisk søk

Kravliste for gjeldende krav for bok 521 i Teknisk regelverk
 BokKap.Vedl.KravtekstKravtypeKravhensiktKravlokasjon
TRV:00648Tunneler/Prosjektering og bygging11Avstand mellom rømningsskilt: Maksimal avstand mellom rømningsskilt skal være 50 m.Utformingskrav;SikkerhetskravSikre maksimal avstand mellom skiltene for ivaretagelse av selvredningsprinsippet.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Rømningsskilt
TRV:00667Tunneler/Prosjektering og bygging11Strømforsyning til redningstjenestene: Strømfordelingsnettet i tunnelen skal være tilpasset redningstjenestens utstyr i henhold til beredskapsplanen for tunnelen. Enkelte nasjonale redningstjenester kan være selvforsynt med elektrisk kraft. I så tilfelle kan det være hensiktsmessig å ikke stille strømforsyning til rådighet for disse gruppene. En slik beslutning skal imidlertid beskrives i beredskapsplanen for tunnelen.Funksjonskrav;SikkerhetskravSørge for uttak for strømforsyning til redningstjenestens utstyr.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Strømforsyning til redningstjenestene
TRV:00690Tunneler/Prosjektering og bygging11

Branndeteksjon i tekniske rom: Brann i tekniske rom skal detekteres for å varsle infrastrukturforvalter.

For krav til brannvarslingsanlegg i tekniske rom, se Felles elektro/Prosjektering og bygging/Elektrotekniske bygninger og rom#Varsling ved brann

Funksjonskrav;SikkerhetskravFor rask iverksettelse av prosedyrer for å stoppe tog på vei inn i tunnelen, få ut tog som er i tunnelen, samt videre varsling.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Branndeteksjon i tekniske rom
TRV:00643Tunneler/Prosjektering og bygging11Autonomi og pålitelighet: En alternativ strømforsyning skal være tilgjengelig i et passende tidsrom etter at hovedstrømforsyningen har sviktet. Nødvendig tid skal være i samsvar med evakueringsscenarioene og beskrevet i beredskapsplanen.Funksjonskrav;SikkerhetskravSikre redundans av strømforsyning.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Nødbelysning langs rømningsveier
TRV:00659Tunneler/Prosjektering og bygging11Nødkommunikasjon i tunnel: Det skal finnes et system for radiokommunikasjon mellom toget og infrastrukturforvaltningens kontrollsentral ved hjelp av GSM-R.Utformingskrav;SikkerhetskravSikre at fører og ombordansvarlig kan kommunisere med togleder ved hjelp av togradiosystemet.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Nødkommunikasjon
TRV:00681Tunneler/Prosjektering og bygging11

Ansvar og prosedyre for jording: Ansvar og prosedyre for jording av kontaktledningsanlegget skal fastlegges i beredskapsplanen. Det skal være mulig å isolere seksjonen der hendelsen har funnet sted.

For krav til utførelse av jording i tunneler, se vedlegg Kontaktledning/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav/Vedlegg#Jording av kontaktledning i tunneler.

Utførelseskrav;SikkerhetskravSikre at ansvar og prosedyre for jording blir angitt i tunnelens beredskapsplan.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Prosedyrer for utkobling og jording
TRV:00624Tunneler/Prosjektering og bygging11Kapasitet av sikkert område: Et sikkert område skal gjøre det mulig å evakuere tog som bruker tunnelen. Området skal ha en kapasitet som tilsvarer den maksimale kapasiteten for tog som skal trafikkere linjen der tunnelen befinner seg.Funksjonskrav;SikkerhetskravSørge for tilstrekkelig kapasitet for passasjerer og personale som har evakuert.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Sikkert område
TRV:00636Tunneler/Prosjektering og bygging11

Betjening av dører:

  • sidehengslede dører skal ha panikkutgangsbeslag type A eller B i henhold til NS-EN 1125:2008
  • dørene skal være selvlukkende
Utformingskrav;SikkerhetskravSørge for en trygg og effektiv evakuering gjennom en dør ved å bruke så liten innsats som mulig, og uten å ha forhåndskunnskap om panikkutgangsbeslaget.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Tilgang til sikkert område
TRV:00653Tunneler/Prosjektering og bygging11

Håndløper: En ubrutt håndlist skal monteres 0,8–1,1 m over gangbanen og føre til et sikkert område.

  1. Håndløperen skal plasseres utenfor gangbanens minstebredde.
  2. Før og etter en hindring skal håndløperen vinkles 30-40° på tunnelens lengderetning.

Elektrisk sikkerhet for håndløper av et ledende/isolert materiale er beskrevet i Felles elektro/Prosjektering og bygging/Jording og utjevning#Tunneler, kulverter og snøoverbygg.

Utførelseskrav;SikkerhetskravSikre effektiv evakuering til sikkert område.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Rømningsgangbaner
TRV:00676Tunneler/Prosjektering og bygging11Innhold i tunnelberedskapsplan: Beredskapsplanen skal inneholde detaljerte, særlige hendelsesscenarioer for tunneler som er tilpasset lokale tunnelforhold.Utførelseskrav;SikkerhetskravSikre at beredskapsplanen tilpasses lokale tunnelforhold.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Tunnelberedskapsplan
TRV:00630Tunneler/Prosjektering og bygging11Dører fra rømningsgangbaner: Dørene fra rømningsgangbanen til det sikre området skal som et minimum ha en fri åpning som er 1,4 m bred og 2,0 m høy. Alternativt er det tillatt å bruke flere smalere dører ved siden av hverandre, så lenge det er påvist at persongjennomstrømningen er like god eller bedre.Utformingskrav;SikkerhetskravSørge for tilstrekkelig plass og takhøyde slik at to personer kan passere gjennom døra samtidig, og gi mulighet for at redningstjenesten kan komme inn i berørt tunnelløp og benytte utstyret sitt.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Tilgang til sikkert område
TRV:00649Tunneler/Prosjektering og bygging11

Markering av nødutstyr: Dersom det finnes nødutstyr i tunnelen skal det være skilt som viser hvor dette er plassert.

For krav til brannslukking i elektrotekniske bygninger og rom, se Felles elektro/Prosjektering og bygging/Elektrotekniske bygninger og rom#Brannslukking.

Utformingskrav;SikkerhetskravSørge for skilt som viser plassering av nødutstyr i tunnelen som er tilgjengelig for passasjerer, personale og redningstjenesten.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Rømningsskilt
TRV:00668Tunneler/Prosjektering og bygging11

Opprettholdelse av elektriske systemer: Elektriske systemer identifisert av infrastrukturforvalter som viktige for passasjerenes sikkerhet i tunnelen, skal opprettholdes så lenge det er nødvendig i henhold til evakueringsscenarioer beskrevet i beredskapsplanen.

For krav til redundans av nødbelysning, se TRV:01684 i Lavspenning og 22 kV/Prosjektering/Belysning#Tunnelbelysning.

For krav til nødkommunikasjon, se Ekom/Prosjektering og bygging/Radiosystemer#Tunneler.

Funksjonskrav;SikkerhetskravSørge for opprettholdelse av elektriske systemer ved evakuering.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Pålitelighet for elektriske anlegg
TRV:00644Tunneler/Prosjektering og bygging11

Styring av nødbelysning: Dersom nødbelysningen er slokket under normale driftsforhold, skal den kunne tennes på på begge følgende måter:

  • manuelt, med brytere plassert med 250 meters mellomrom inne i tunnelen,
  • av driftsansvarlig for tunnelen ved hjelp av fjernstyring.

Lavspenning og 22 kV/Prosjektering/Belysning#Tunnelbelysning, TRV:01686: Normal tilstand på ledelys: Ledelys i tunnelløpet skal være slukket.

For skilt som markerer hvor bryter for nødlys er plassert, se Skilt/Plassering av skilt langs sporet/Skiltoversikt#Markering av bryter til nødlys

Utformingskrav;SikkerhetskravSørge for at nødbelysningen kan tennes på ulike måter ved en nødsituasjon.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Nødbelysning langs rømningsveier
TRV:00660Tunneler/Prosjektering og bygging11Kommunikasjon med redningstjenesten: Det skal være stabil radiodekning som sørger for at redningstjenestene kan kommunisere med sine kommandoposter på stedet. Systemet skal være slik at redningstjenestene kan benytte sitt eget kommunikasjonsutstyr.Funksjonskrav;SikkerhetskravSikre at et kommunikasjonssystem er tilgjengelig for nødetatene i jernbanetunneler.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Nødkommunikasjon
TRV:00682Tunneler/Prosjektering og bygging11Nød- og sikkerhetsprosedyrer: Jernbaneforetakene skal informere passasjerene om togets nød- og sikkerhestprosedyrer i tunneler. Når slik informasjon er i skriftlig eller muntlig form, skal den som et minimum gis på språket i det landet der toget kjører, i tillegg til engelsk.Utførelseskrav;SikkerhetskravSørge for informasjon til passasjerer om togets nød- og sikkerhetsprosedyrer i tunneler.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Informasjon til passasjerene om togets sikkerhets- og nødprosedyrer
TRV:00625Tunneler/Prosjektering og bygging11

Overlevelse i sikkert område: I det sikre området skal det være mulig å overleve for passasjerer og personale til evakuering til et endelig sikkert sted er gjennomført.

Et endelig sikkert sted er et sted hvor passasjerer og personale ikke lenger kan bli påvirket av virkninger fra hendelsen (f.eks. røykgass, giftighet, temperatur), og er endestedet for evakueringen (ref. TSI SRT:2019).

Funksjonskrav;SikkerhetskravGjøre det mulig for passasjerer og personale å overleve frem til evakuering til endelig sikkert sted er gjennomført.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Sikkert område
TRV:00638Tunneler/Prosjektering og bygging11

Åpningskraft og laster for dører: Åpningskraft skal ikke overstige 100 N.

For krav til laster, se Tunneler/Prosjektering og bygging/Laster.

Utformingskrav;SikkerhetskravSørge for at dørene kan åpnes av alle personer med overkommelig kraft.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Tilgang til sikkert område
TRV:00655Tunneler/Prosjektering og bygging11

Etablering av evakuerings- og redningspunkter: Det skal etableres evakuerings- og redningspunkter:

  1. Utenfor begge portaler for tunneler > 1000 m og
  2. inne i tunnelen for tunneler i samsvar med kategori av rullende materiell som skal trafikkere tunnelen, i henhold til Tabell: Maksimal avstand mellom evakuerings- og redningspunkt.
Utformingskrav;Sikkerhetskrav

Etablere dedikerte stoppunkt for toget som kan benyttes for evakuering av passasjerer og personal om bord. Det er også et bestemt sted der redningstjenesten kan benytte sitt utstyr.

Ved en hendelse skal man ved et evakuerings- og redningspunkt administrere nødssituasjonen, evakuere toget og utføre eventuell redning og bekjempelse.

Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Evakuerings- og redningspunkter
TRV:00677Tunneler/Prosjektering og bygging11Fullskalaøvelse: Før en tunnel eller en serie tunneler åpnes for trafikk, skal det gjennomføres en fullskalaøvelse som omfatter evakuerings- og redningsprosedyrer og alle personalkategorier som er angitt i beredskapsplanen.Utførelseskrav;SikkerhetskravSikre at det gjennomføres en fullskala øvelse før tunnelen åpnes for trafikk.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Øvelser
TRV:00631Tunneler/Prosjektering og bygging11Utforming av rømningstunnel: Etter passasje gjennom dørene skal fri bredde fortsatt være minst 1,5 m og fri høyde minst 2,25 m.Utformingskrav;SikkerhetskravSikre effektiv evakuering gjennom rømningstunneler.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Tilgang til sikkert område
TRV:00650Tunneler/Prosjektering og bygging11

Skilt for markering av nødutgang: Alle dører som fører til sikre områder skal være merket. Skiltene skal vise plassering av nødutgangen slik at fører (fra førerhus) kan stanse ved denne og slik at evakuerende kan se en nødutgang ved en hendelse.

  1. Utførelse: Dersom nødutgangen har direkte utgang fra tunnelrommet (nødutgangen er ikke plassert i en nisje), er det tilstrekkelig med merking over utgangen.
  2. Utførelse: Dersom nødutgangen er trukket inn i en nisje må den markers slik at fører, fra førerhus, kan stanse ved denne. Dette kan oppnås ved å montere strobelys og/eller markering med farge på hjørnet av nisjen, slik at nødutgangen er synlig fra tunnelrommet.
  3. Utførelse: Skiltene skal være lesbare i en tidsperiode som samsvarer med beredskapsplanen.

For utforming av skilt for markering av nødutgang, se Skilt/Plassering av skilt langs sporet/Skiltoversikt/#Rømningsskilt for tunneler, markering av nødutgang.

Utformingskrav;SikkerhetskravVise hvor nødutgangene i tunnelen befinner seg.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Rømningsskilt
TRV:00670Tunneler/Prosjektering og bygging11Autonomi og pålitelighet: En alternativ strømforsyning skal være tilgjengelig i et passende tidsrom etter at hovedstrømforsyningen har sviktet. Nødvendig tid skal være i samsvar med evakueringsscenarioene som er omhandlet i beredskapsplanen og inngår der.Funksjonskrav;SikkerhetskravSørge for redundant strømforsyning.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Pålitelighet for elektriske anlegg
TRV:07915Tunneler/Prosjektering og bygging11Kommunikasjon og belysning ved brytere: Dersom kontaktledningen er inndelt i seksjoner med manuell betjening, skal det finnes kommunikasjonsmidler og belysning ved bryterne.Utformingskrav;SikkerhetskravSikre mulighet til å betjene seksjonsbrytere ved hendelser i tunnel.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Kommunikasjon og belysning ved brytere
TRV:00645Tunneler/Prosjektering og bygging11

Informasjon på rømningsskilt: Rømningsskiltene skal vise nødutganger, og avstand og retning til sikkert område i hver rømningsretning.

For utforming av rømningsskilt, se Skilt/plassering av skilt langs sporet/Skiltoversikt#Rømningsskilt for nye tunneler.

Utformingskrav;SikkerhetskravIvaretagelse av selvredningsprinsippet og beslutningsgrunnlag for valg av rømningsretning ved en nødsituasjon.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Rømningsskilt
TRV:00661Tunneler/Prosjektering og bygging11Seksjonering av kontaktledning: Systemet som forsyner toget med trekkraft i tunneler kan være delt opp i seksjoner. I slike tilfeller skal det være mulig å koble ut hver seksjon av kontaktledningen, enten lokalt eller ved fjernstyring.Funksjonskrav;SikkerhetskravSikre mulighet for at andre tog kan kjøre ut av tunnelen dersom en seksjon blir strømløs.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Seksjonering av kontaktledning
TRV:00684Tunneler/Prosjektering og bygging11Driftsregler for evakuering av toget: Det skal finnes en driftsregel som beskriver hvordan togpersonalet sikrer full evakuering av toget når det er nødvendig, herunder evakuering av personer med nedsatt hørselsevne som kan befinne seg i lukkede områder.Utførelseskrav;SikkerhetskravSørge for at det etableres driftsregler for evakuering av tog.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Informasjon til passasjerene om togets sikkerhets- og nødprosedyrer
TRV:00626Tunneler/Prosjektering og bygging11Evakuering fra sikkert område: Det skal være mulig å ta seg fra sikkert område til friluft uten å måtte returnere til det berørte tunnelløpet.Funksjonskrav;SikkerhetskravSørge for tilgang til endelig sikkert sted fra sikkert område uten å måtte returnere til det berørte tunnelløpet.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Sikkert område
TRV:00030Tunneler/Prosjektering og bygging4

Kontrollform: Konsekvensklasse (CC) og pålitelighetsklasse (RC) skal fastsettes i tidlig planfase og gjelder både for prosjektering og utførelse. Jernbanetunneler skal som hovedregel klassifiseres i RC3.

  1. Unntak: Tunneler uten spesiell vanskelighetsgrad kan klassifiseres helt eller delvis i RC2. Kravet til utvidet kontroll i prosjekteringskontrollklasse PKK2 er mindre strengt enn for PKK3, ref. NS-EN 1990:2002+A1:2005+NA:2016 (Eurokode 0): "Utvidet kontroll i prosjekteringskontrollklasse PKK2 kan begrenses til en kontroll av at egenkontroll og intern systematisk kontroll er gjennomført og dokumentert av det prosjekterende foretaket".

Krav til kontrollform følger av pålitelighetsklasse (RC) og prosjekterings-/utførelseskontrollklasse (PKK/UKK), der:

RC3 → PKK3/UKK3 = Egenkontroll + intern systematisk kontroll (sidemannskontroll) + utvidet kontroll.

Egenkontroll omfatter kontroll av alt arbeid.

Intern systematisk kontroll er en intern, systematisk kvalitetskontroll av prosjektering og utførelse via faste rutiner i foretaket. Intern systematisk kontroll skal i tillegg bekrefte at egenkontroll er gjennomført og dokumentert.

Utvidet kontroll skal bekrefte at egenkontroll og intern systematisk kontroll er gjennomført og dokumentert av det utførende foretaket. Kontrollen skal utføres i et omfang som gir tilstrekkelig tillit til at prosjektering og utførelse er tilfredsstillende. Spesielt kritiske områder skal kontrolleres. For øvrig foretas stikkprøvekontroll.

Den som gjennomfører utvidet kontroll skal ha relevant erfaring og fagkunnskap, og ha tilstrekkelig informasjon til å gjennomføre kontrollen på en hensiktsmessig måte.

Det skal utarbeides skriftlig rapport fra utvidet kontroll. Eventuelle bemerkninger kvitteres ut i egen sjekkliste.
FunksjonskravSørge for at jernbanetunneler klassifiseres i riktig pålitelighetsklasse, og vise sammenhengen mellom pålitelighetsklasse og kontrollform.Tunneler/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav#Kontroll av bergteknisk prosjektering og utførelse
TRV:00032Tunneler/Prosjektering og bygging4

Krav til uavhengighet ved utvidet kontroll:

  • Utvidet kontroll skal utføres i byggherrens regi.
  • Kontrollerende skal være uavhengig av foretaket som utfører arbeidet som kontrolleres.
  • Vedkommende skal ikke være tilknyttet byggherrens prosjektorganisasjon.

Den som utfører utvidet kontroll skal ikke ha en rolle i den daglige anleggsoppfølgingen.

FunksjonskravSpesifisere hvilke krav som stilles til uavhengighet ved utvidet kontroll.Tunneler/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav#Kontroll av bergteknisk prosjektering og utførelse
TRV:00029Tunneler/Prosjektering og bygging4Omfang: Omfang og nivå av kontroll ved prosjektering og utførelse fastsettes etter regler gitt i NS-EN 1990:2002+A1:2005+NA:2016 (Eurokode 0).FunksjonskravSikre at kontroll av prosjektering og utførelse av bergtekniske arbeider utføres i henhold til Eurokode 0.Tunneler/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav#Kontroll av bergteknisk prosjektering og utførelse
TRV:08223Tunneler/Prosjektering og bygging5Arkivering i offentlige databaser: Resultater fra forundersøkelsene skal registreres i nasjonale databaser.UtførelseskravSikre at resultater fra forundersøkelser registreres i relevante databaser.Tunneler/Prosjektering og bygging/Forundersøkelser#Rapportering og dokumentasjon
TRV:00039Tunneler/Prosjektering og bygging5Bergmasseklassifisering: Bergmasseklassifisering fra feltkartlegging og estimerte bergklasser i tunnelnivå skal presenteres langs trasé. Sikringsestimat skal baseres på Tunneler/Prosjektering og bygging/Arbeider foran stuff og stabilitetssikring#Stabilitetssikring.UtførelseskravSørge for bergmasseklassifisering langs trasé og sikringsestimat basert på regelverk for stabilitetssikring.Tunneler/Prosjektering og bygging/Forundersøkelser#Rapportering og dokumentasjon
TRV:00036Tunneler/Prosjektering og bygging5

Rapportering og kartlegging: Rapportering og kartlegging skal utføres iht.:

Bane NOR sine planfaser er definert i prosjektmodellen og er knyttet opp til offentlige planprosesser.
FunksjonskravSikre tilsvarende nivå på rapportering og kartlegging som Statens vegvesen.Tunneler/Prosjektering og bygging/Forundersøkelser#Rapportering og dokumentasjon
TRV:08221Tunneler/Prosjektering og bygging5

Fagområder som skal inkluderes: Forundersøkelser for jernbanetunneler skal omfatte følgende:

  • Ingeniørgeologisk kartlegging
Vurdering av forhold som påvirker bl.a. stabilitet, tunneldriving, bergmassekvalitet og håndtering og etterbruk av overskuddsmasser.
  • Hydrogeologisk kartlegging
Vurdering av forhold som påvirker grunnvannsendringer, innlekkasje i tunnel m.m.
  • Geoteknisk kartlegging
Vurdering av løsmassesoner og forhold som påvirker bl.a. setningsutvikling og områdestabilitet
  • Miljøkartlegging
Vurdering av forhold som påvirker bl.a. naturmiljø, kulturminner og geologisk mangfold. I tillegg vurdering av påvirkning på eksisterende infrastruktur og bebyggelse som følge av tunneldrivingen.
FunksjonskravSikre riktig omfang av forundersøkelser.Tunneler/Prosjektering og bygging/Forundersøkelser#Hensikt og omfang
TRV:00037Tunneler/Prosjektering og bygging5

Usikkerhet: Usikkerheten i resultatene fra forundersøkelsene og tolkningen av disse, skal beskrives.

Det anbefales at usikkerheten beskrives både gjennom tekst, tegninger og ev. modell. Dette gjelder både usikkerhet tilknyttet metoden og områder som ikke er tilstrekkelig undersøkt.
FunksjonskravSikre at usikkerhet i resultatene beskrives.Tunneler/Prosjektering og bygging/Forundersøkelser#Rapportering og dokumentasjon
TRV:08222Tunneler/Prosjektering og bygging5Forundersøkelser for neste fase: Anbefalte forundersøkelser til neste planfase og supplerende undersøkelser under bygging skal beskrives.FunksjonskravSikre at det synliggjøres hvilke supplerende undersøkelser som må gjøres i senere planfaser og under bygging.Tunneler/Prosjektering og bygging/Forundersøkelser#Rapportering og dokumentasjon
TRV:00038Tunneler/Prosjektering og bygging5Influensområder: Avgrensingen av områder som er utsatt for skadelig påvirkning av tunnelen gjennom grunnvannsendringer, setninger og vibrasjoner, skal begrunnes og dokumenteres i alle planfaser.FunksjonskravSikre at influensområder blir hensyntatt ved tunneldriving.Tunneler/Prosjektering og bygging/Forundersøkelser#Rapportering og dokumentasjon
TRV:00044Tunneler/Prosjektering og bygging6Plass til stabilitetssikring og vannsikring: Mellom omgrensingen for teoretisk sprengningsprofil og normalprofil skal det være avsatt plass for stabilitetssikring inkludert vannsikring. Denne avstanden skal vurderes i hvert enkelt tilfelle, men ligger normalt i området 400-600 mm.UtformingskravSikre at det settes av tilstrekkelig plass i profilet til stabilitetssikring.Tunneler/Prosjektering og bygging/Profil#Teoretisk sprengningsprofil
TRV:00046Tunneler/Prosjektering og bygging6Tverrfall: Råsprengt såle skal ha et tverrfall på minst 5 % mot hovedgrøft.UtformingskravSikre tilstrekkelig tverrfall mot grøft.Tunneler/Prosjektering og bygging/Profil#Teoretisk sprengningsprofil
TRV:00047Tunneler/Prosjektering og bygging6

Vertikal høydeforskjell: Vertikal høydeforskjell mellom laveste og høyeste utsprengte punkt på tunnelsålen ved ballastspor angitt på Figur: Høydeforskjell mellom laveste og høyeste punkt på tunnelsålen, skal ikke overstige høyden h, der h for hastighet V er gitt ved :

  • For V ≤ 160 km/h: h ≤ 0,5 m
  • For 160 km/h < V ≤ 250 km/h: h ≤ 0,25 m

1. Unntak: Ved at ballasttykkelsen økes med minst 20 cm over de høyeste punktene bortfaller kravet til vertikal høydeforskjell. For krav til maksimal ballasthøyde, se TRV:07923.

2. Unntak: Ved at massene under formasjonsplanet økes med minst 20 cm over de høyeste punktene bortfaller kravet til vertikal høydeforskjell. For krav til oppbygging, se Tunneler/Prosjektering og bygging/Underbygning i tunnel#Oppbygging opp til formasjonsplan (FP)

Figur: Høydeforskjell mellom laveste og høyeste punkt på tunnelsålen
Kravet til begrensning av høyde er relatert til at det faktum at det kan oppstå bølgelengder i skinnene med amplitudehøyder. I konvensjonell drivmetode er opparbeidelsen av stuff ca. 5,50 m. Dersom høydeforskjellen blir for stor vil, på grunn av variasjon av elastisiteten for sporet i tunnelsåle, amplitudehøyden i bølgelengden til skinnene kunne bli for stor. Dette kan gi heftige resonansbevegelser på tog (også vognkasse) i høy hastighet og også føre til hurtigere nedbrytning av sporet. Aspektet gjelder ved normal høyde på ballastlaget under sville.

Vertikal høydeforskjell kan reduseres ved at fjellknølene sprenges/pigges bort, og/eller at gropene støpes igjen.

Verdiene for høydene gjelder for alle fjellknøler, og måles over hele tunnelens lengde. Dette betyr at kravet skal overholdes mellom alle naboknøler på hvert sted i tunnelen, og dermed også mellom hver vilkårlig valgt knøl i tunnelens lengde.

For å få dette til, og for at kravet blir overholdt, kan det ut fra stedlige forhold velges en egnet referanselinje (kan være svilleunderkant, svilleoverkant, topp skinnehode).
UtformingskravSørge for begrensninger i høydeforskjell for å hindre resonansbevegelser og nedbryting av sporet.Tunneler/Prosjektering og bygging/Profil#Teoretisk sprengningsprofil
TRV:00094Tunneler/Prosjektering og bygging7Lufthastighet: Lufthastigheten i tverretning skal settes lik 30 % av toghastigheten. Dette gjelder uavhengig av avstanden mellom tog og tekniske installasjoner.UtformingskravTunneler/Prosjektering og bygging/Laster#Lufthastighet i tunnelens tverretning
TRV:00078Tunneler/Prosjektering og bygging7Fordeling av last: Lasten skal regnes som en jevnt fordelt last virkende på horisontal- og/eller vertikalprojeksjonen av konstruksjonen.UtformingskravTunneler/Prosjektering og bygging/Laster#Variable laster
TRV:00089Tunneler/Prosjektering og bygging7Dimensjonering: Alt utstyr som monteres i tunneler skal dimensjoneres for egenlast og nyttelast fra de vindlaster som oppstår ved passering av tog.UtformingskravTunneler/Prosjektering og bygging/Laster#Tekniske installasjoner, vindlast på frittstående utstyr
TRV:00073Tunneler/Prosjektering og bygging7

Lastvurderinger: Det skal i hvert tilfelle vurderes om det kan opptre andre laster, eller om høyere karakteristiske verdier for angitte laster skal benyttes. Følgende laster skal alltid vurderes:

1. Permanente laster

  • Egenlast
  • Egenlast i midlertidige faser (produksjon, transport og montasje)
  • Innhengt last (laster fra utstyr som skal henges opp i konstruksjonen)

2. Variable laster

  • Trykk- og suglaster
  • Generell variabel last
  • Temperaturendringer
  • Laster i midlertidige faser (produksjon, transport og montasje)
  • Vanntrykk i udrenerte tunneler

3. Deformasjonslaster

  • Svinn og kryp
  • Setninger

4. Ulykkeslaster

  • Brannlast
  • Vanntrykk i drenerte tunneler
  • Påkjøringslast

5. Seismisk påvirkning

For vurdering av seismisk påvirkning, se Statens vegvesen N-V521 Geologi og bergsikring i tunnel (februar 2023), avsnitt 2.6 Seismisk påvirkning.

UtformingskravTunneler/Prosjektering og bygging/Laster#Generelt
TRV:00084Tunneler/Prosjektering og bygging7Vanntrykk i drenert tunnel og udrenert vannsikringskonstruksjon i borede tunneler: For udrenerte vannsikringskonstruksjoner (f.eks. sprøytebetongkledning vanntettet med sprøytbar membran) skal det i utgangspunktet dimensjoneres for fullt statisk vanntrykk. For tekniske løsninger med selektive drenstiltak (f.eks. drenskanaler, drensstriper, drenshull o.l.) skal en analyse av vanntrykkssituasjonen legges til grunn for dimensjoneringen.UtformingskravI borede tunneler er det ingen sprengningsskadesone og vannsikringskonstruksjonen må derfor dimensjoneres for fullt statisk vanntrykk.Tunneler/Prosjektering og bygging/Laster#Variable laster
TRV:00095Tunneler/Prosjektering og bygging7Vindlast: Vindlasten skal regnes virkende over en lengde på 10 m i hver ende av toget, som trykk ut fra toget ved front og sug inn mot toget ved togets ende. Antall lastvekslinger tas ut fra Tabell: Lastvekslinger for vindlast på tekniske installasjoner.UtformingskravTunneler/Prosjektering og bygging/Laster#Lufthastighet i tunnelens tverretning
TRV:00079Tunneler/Prosjektering og bygging7Lastpåføring: Lasten påføres symmetrisk, eller kun på den ene halvdelen av tverrsnittet.UtformingskravTunneler/Prosjektering og bygging/Laster#Variable laster
TRV:00090Tunneler/Prosjektering og bygging7Vurderinger: I hvert enkelt tilfelle skal det vurderes om det opptrer andre nyttelaster.FunksjonskravTunneler/Prosjektering og bygging/Laster#Tekniske installasjoner, vindlast på frittstående utstyr
TRV:00074Tunneler/Prosjektering og bygging7Lastvekslinger for enkeltsporede tunneler: For enkeltsporet tunnel skal konstruksjonen dimensjoneres for det antall lastvekslinger som er gitt i Tabell: Lastvekslinger for enkeltsporet tunnel.UtformingskravTunneler/Prosjektering og bygging/Laster#Dimensjonerende lastvirkninger
Hentet fra «http://trv.banenor.no/wiki/Spesial:Spør/-5B-5BBok::521-5D-5D-20-5B-5BStatus::Gjeldende-5D-5D/-3FBok/-3FKapittel%3DKap./-3FVedlegg%3DVedl./-3FKravtekst/-3FKravtype/-3FKravhensikt/-3FKravlokasjon/mainlabel%3D/limit%3D50/order%3Dasc/sort%3DKapittel/offset%3D50/format%3Dtable/headers%3Dplain/intro%3D-27-27%27Kravliste-27-27%27-20for-20gjeldende-20krav-20for-20bok-20521-20i-20Teknisk-20regelverk/class%3Dsortable-20smwtable-2Dclean/sep%3D-3B»