Semantisk søk

Tilstrekkelige koblingsmuligheter: Strømforsyningen skal ha tilstrekkelig antall fjernstyrte koblingsmuligheter for å sikre forsyning til tog i kritiske situasjoner.

1. Utførelse: Kritiske steder (for eksempel jernbanetunneler over 5 km og utsatte og vanskelig tilgjengelige fjelloverganger hvor evakuering kan være vanskelig) bør ha redundant (for eksempel tosidig) mating.
2. Verifikasjon: Enkel risikoanalyse skal gjennomføres som en del av kraftsystemplanleggingen, se forklaringen over.

Forsyningssikkerhet hensetting: For mest mulig avbruddsfri strømforsyning og minst mulig påvirkning på vedlikehold av banestrekningen skal hensettingsområder iht. (n-1) kunne mates via minimum to uavhengige tilførselsforbindelser, hver med tilstrekkelig spenning, strømføringsevne (se #Dimensjonering) og stabilitet (se #Overharmoniske og dynamiske fenoméner).

1. Vurdering: Behov for antall uavhengige tilførselsforbindelser kan være avhengig av
   • hensettingsområdets størrelse
   • tilførselsforbindelsenes (eks. kontaktledningens) elektriske utforming og behov for frakobling (eks. vedlikehold, verndekning osv.)
   • avstand til matestasjon(er) og koplingsanlegg med mulighet for egen stasjonsavgang
2. Utførelse: Løsning bør velges ut fra tabell.
3. Vurdering: Valg av forsyningsløsning til hensettingsområder er en strategisk beslutning som skal tas i samråd med eier av utredning av banestrømforsyningen (p.t. Energi) og ikke alene av det enkelte prosjekt.
4. Dokumentasjon: Vurdering av forsyningssikkerheten skal dokumenteres.

Energimåling av uttak: For bidrag til korrekt avregning og nødvendig informasjon til styring av eget strømforbruk skal uttak på 8000 kWh per kalenderår skal måles og avleses iht. Bane NOR standardvilkår for avregning av 16 2/3 Hz energi og prinsippene i Forskrift om kraftomsetning og nettjenester.

1. Utførelse: Se krav til elektrisitetsmålere i Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav#Elektrisitetsmålere med unntak fra kravene om fjernavlesning og tidsoppløsning.

Håndtering av feiltilstander: Alle komponenter i kraftsystemet skal være vernet slik at skade som følge av feil eller overbelastning begrenses i størst mulig grad.

1. Utførelse: Vernutrustningen skal for å påvirke togtrafikken i minst mulig grad være oppbygd selektivt slik at bare den feilbefengte delen av anlegget blir satt ut av drift.
2. Utførelse: Vern skal prosjekteres, bygges og innstilles som angitt Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Vern.

Demping av resonanser: Eventuelle lavfrekvente resonanser i kraftsystemet skal være godt dempet.

1. Unntak: For samspill med roterende omformer skal dempingen ikke være mindre enn omformerens egen demping i tomgang (se lærebokstekst)
2. Verifikasjon: Dempingen av eventuelle lavfrekvente resonanser skal undersøkes ved hjelp av teoretiske analyser og bør bekreftes ved praktiske tester så langt mulig.
3. Vurdering:”Føre-var” prinsippet skal legges til grunn.

Lavfrekvente pendlinger: Påregnelige lavfrekvente effektpendlinger kan forårsake spenningsvariasjoner på opp til 2 kV og frekvensvariasjoner på opp til +/- 2 % fra nominell frekvens.

Generell robusthet: Strømforsyningen til tog skal være robust mot endringer som ofte kan forventes og bør være robust mot unormale driftsituasjoner.

1. Utførelse: Se mer spesifikke krav i etterfølgende avsnitt samt kapittel om spesifikk dimensjonering.
2. Verifikasjon: Vurderingene som legges til grunn skal dokumenteres.

Maksimal kortslutningsstrøm: Kortslutningsstrømmen i kraftsystemet skal ikke overskride dimensjoneringsverdiene i Felles elektro/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav#Dimensjonerende kortslutnings-strømmer og varigheter for 15 kV-anlegget og skal ikke overskride verdiene gitt i ENE TSI punkt 4.2.7.

1. Verifikasjon: Beregnede maksimale kortslutningsstrømmer skal dokumenteres i en teknisk rapport.

Krav vedrørende egenskapene robusthet, dimmensjonering og overharmoniske og dynamiske fenomener er gitt i de etterfølgende underkapitlene med samme tittel.

Teknisk regelverk Kontaktledning/Prosjektering og Bygging/Elektrisk utforming#Elektrisk utforming regulerer valg av elektrisk uforming av kontaktledningen på matestrekninger.

Fremtidsprognose: Dimensjonering for fremtiden skal forankres i strategiske infrastrukturplaner og strategiske trafikkprognoser.

1. Utførelse: Prognosene og planene bør være så robuste at de omfatter forsinkelser samt bytte av trekkraftmateriell, ekstratog og endret togvekt.
2. Verifikasjon: Vurderingene som legges til grunn skal dokumenteres.

Selvstendige matenheter: Hver enkelt mateenhet i en matestasjon skal kunne fortsette å mate selvstendig dersom kommunikasjonsforbindelsen til stasjonens overordnede styring (eks. stasjonsdatamaskin) brytes eller andre mateenheter i stasjonen faller ut.

1. Utførelse: Enkeltfeil i lokale hjelpesystemer som kontrollanlegg, kjøleanlegg, ventilasjonsanlegg, strømforsyningsanlegg, alarmanlegg, automatisk eller manuell nødstopp etc. skal ikke påvirke mer enn en mateenhet.
2. Operative tiltak: Det skal være rutiner for ettersyn av mateenheter dersom forbindelsen til lokalkontroll brytes.
3. Verifikasjon: Overholdelse skal verifiseres ved realistisk test i drift.

Fasekompensering: Matestasjoner kan gå som fasekompensatorer (kun levere/motta reaktiv effekt) ved manglende innkommende forsyning dersom det er anbefalt av lastflytanalyse og nyttig for systemstabiliteten.

1. Verifikasjon: Ved bruk av fasekompensering skal dette undersøkes teoretisk på forhånd.

Fjernovervåkning: Matestasjoner skal overføre driftsstatus og samlemeldinger ved hendelser til elkraftsentral for hver mateenhet og -stasjon.

1. Utførelse: Driftsstatus bør for enkel og standardisert informasjon til leder for kobling omfatte I drift, Startklar eller Ikke i drift samt eventuelle spesielle driftsmoder som Lokalkontroll, VAR-kompensering, Termografering etc.
2. Utførelse: For å bidra til rask og riktig prioritering av meldinger bør det legges stor vekt på utforming av samlemeldinger som leder for kobling kan videreformidle til kompetent personale for nærmere undersøkelse, for eksempel gjennom servicetilgang.

Samkjøring: En mateenhet skal kunne starte opp mot, fase inn mot, mate ut effekt til og tilbakemate effekt fra resten av kraftsystemet med forbindelse til andre mateenheter.

1. Betingelse: Det skal forventes samkjøring med matestasjoner som ligger minst to matestrekninger fra tiltenkt plassering ved utfall av mating fra mellomliggende matestasjoner.
2. Utførelse: Dersom stasjonens 16,7 Hz-samleskinne er spenningssatt, skal omformerenheter ved oppstart synkronisere mot samleskinnespenningen.
3. Unntak: Transformatorer (som mateenheter) kan i stedet for synkroniseringfunksjonalitet utstyres med fasesperre for å hindre innkopling i feil fase.
4. Verifikasjon: Funksjonen skal undersøkes teoretisk på forhånd og skal verifiseres ved test.

c) Regulatordynamikk: For å bidra til rask regulering og samtidig redusere bidrag til pendlinger og oversving i kraftsystemet skal spennings- og fasevinkelreguleringen designes slik at utspenningen under påregnelige påkjenninger (se Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Kraftsystem#Påregnelige påkjenninger) er iht. NEK EN 50163:2004/AC:2013 (inklusive Annex A).

1. Utførelse: Regulatorer bør utformes slik at de ikke går i begrensning for påregnelige dynamiske påkjenninger uten at risikoen er vurdert særskilt.
2. Utførelse: Regulatorer bør ha et dempeforhold på 0,5…1,0.
3. Verifikasjon: Regulatorresponsen skal verifiseres med teoretisk studie og måles/testes så langt praktisk mulig.

Termograferingsfunksjon: For å muliggjøre termofotografering og impedansmåling av kontaktledningsanlegget med mer skal det i hver matestasjon være mulig å regulere utspenningen fra 0,0 til 17,3 kV i steg av maksimalt 0,1 kV og utstrømmen mellom 0 og 50 % av kontaktledningsanleggets strømføringsevne (se Kontaktledning/Prosjektering og Bygging/Elektrisk utforming) i steg av maksimalt 0,01 kA.

1. Unntak: Kravet gjelder ikke transformatorstasjoner.
2. Utførelse: Både maksimal innstilt spenning og strøm bør være aktiv som begrensning samtidig, og mateenheten bør rampe opp utspenningen fra 0 til den begrensningen som inntreffer først.
3. Verifikasjon: Funksjonen skal verifiseres ved test og bør koordineres med en reell impedansmåling for verifisering av input til releplanen.

Lavfrekvente sporfelt (95/105 Hz) – selvgenerering: Matestasjonen skal for å redusere antall vernutkoblinger selv ikke generere mer støystrøm enn i størrelsesorden 1 A i 1 s etter samme evalueringsmetode som for vernet i krav a).

1. Verifikasjon: Overholdelse bør verifiseres med teoretiske undersøkelser, simuleringer eller målinger under relevante feilmoder i stasjonen og påregnelige påkjenninger, se Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Kraftsystem#Dimensjonering/Påregnelige påkjenninger.

Øydrift: En mateenehet skal kunne starte opp mot, spenningssette, mate ut effekt til og tilbakemate effekt fra resten av kraftsystemet uten forbindelse med andre mateeneheter

1. Verifikasjon: Funksjonen skal verifiseres ved test.

Demping av roterende omformeres egenfrekvens: For ikke å forringe dynamikken og stabiliteten i kraftsystemet skal ikke endringer i eksisterende roterende omformere medføre redusert demping av den elektromekaniske egenfrekvensen, men bør i stedet bidra til å øke dempingen.

1. Utførelse: Magnetiseringssystemet skal forberedes for PSS (power system stabiliser) med mindre en slik funksjon implementeres og idriftsettes.
2. Utførelse: Kravspesifikasjon for nye magnetiseringssystemer bør ta hensyn til krav ut i utført generisk kompatibilitetsstudie, se EB.800126.
3. Verifikasjon: Eventuell endring kan verifiseres med enkel vurdering eller teoretisk studie i forkant av endringen og eventuelt måling eller test i etterkant for kontroll.

Minimering av konsekvens ved utfall: Matestasjoner skal designes og utrustes for å minimere konsekvens av feil, utfall og unormale driftssituasjoner

1. Utførelse: Det skal ikke være fellesfunksjoner som kan ramme flere parallelle komponenter utover det som er absolutt nødvendig, det vil si at redundante komponenter skal være uavhengige.
2. Utførelse: Anlegg og komponenter skal i størst mulig grad være autonome enheter som kan operere uten avhengighet til overordnet styring og som kan beskytte seg selv.
3. Utførelse: Konsekvensen av utfall av en mateenhet kan minimeres ved bruk av tekniske løsninger som automatisk gjeninnkobling, automatisk start-/stoppautomatikk, mateenhet i kald eller varm reserve, reduksjon av oppstartstid, lastbegrensning osv. se egne krav.
4. Verifikasjon: Robustheten skal testes før idriftsettelse under mest mulig realistiske forhold.

Audiofrekvente sporfelt: For å redusere sannsynligheten for driftsforstyrrelse for audiofrekvente sporfelt skal overharmonisk spenning fra en matestasjon med statiske mateenheter ikke føre til overharmoniske strømmer gjennom kjøreskinnene i et sporavsnitt som overskrider 10 % av tillatte grenseverdier for “influencing unit” i CLC/TS 50238-2:2020.

1. Betingelse: Kravet skal kun gjelde når mateenheten kan mate ut til en strekning der disse sporfeltene benyttes: TI21 (avsnitt A.17), FTGS 46 og FTGS 917 (avsnitt A.7).
2. Verifikasjon: Overholdelse skal verifiseres ved teoretisk beregning gitt kraftsystemet matestasjonen skal plasseres i sammen med et for strekningen representativt togsett plassert nært og fjernt fra matestasjonen.
3. Verifikasjon: En detaljert modell av kraftsystemet som påkrevd i verifikasjon 2 kan erstattes av en antatt og forenklet worst-case modell i vedlegg Forenklet beregningsmodell (informativt) (med tilhørende tog) dersom denne antas å være representativ.
4. Verifisering: Oppfyllelse av kravet skal verifiseres ved måling i 15-20 sekunder etter at transienter er dødd ut og for alle driftsmodi av mateenheten (variasjon av modulasjonsindeks, ulike kontrollstrategier, filterkonfigurasjoner, mateenheter i drift osv.)
5. Utførelse av verifikasjon: Ved bruk av typisk og kjent svitsjeteknologi med filterkonfigurasjon LC eller LCL, tog (“influencing unit”) som beskrevet i NEK CLC/TS 50617-1:2015 punkt F.3 og verste tilfelle med ensidig mating kan verdier gitt i EH-900127-000 mtp. audiofrekvente sporfelt benyttes som veiledning til krav til matestasjonens 15 kV-samleskinnespenning i tomgang når alle utgående linjebrytere er utkoblet.
6. Vurdering: Vurdering av overholdelse skal gjøres hjelp av evalueringsmetoden (båndpassfilter og integrasjonstid) som er angitt i CLC/TS 50238-2:2020.
7. Vurdering: I tilfelle det er betydelige økonomiske gevinster ved økt emisjon fra mateenheten, kan tillatt emmisjon økes med en faktor på maksimalt 2…3 forutsatt at det overordnede kravet i Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Kraftsystem#EMC fremdeles overholdes.

Start-/stoppautomatikk: Matestasjoner skal automatisk kunne starte og stoppe egne mateenheter etter lastbehov i kraftsystemet ut fra en overordnet styring for tilstrekkelig kapasitet til lavest mulig tap.

1. Unntak: Ved tilsvarende overordnet automatisk styring på kraftsystemnivå, for eksempel fra elkraftsentral, kan stasjonens start/-stoppautomatikk som beskrevet her utelates.
2. Utførelse: Automatikken skal tilpasses mateenhetens starttid og risikoen for overbelastning av andre mateenheter i nærheten før mateenheten starter.
3. Utførelse: Automatikken skal automatisk starte alternativ ledig mateenhet dersom en enhet i drift faller ut.
4. Verifikasjon: Automatikken skal testes og innjusteres i prøvedriftsperioden.
5. Dokumentasjon: Det skal beskrives hvordan automatikken fungerer og kan justeres.