Semantisk søk

Bryterstatus: Det sentrale kontrollanlegget skal føre løpende oversikt over brytere med kommandosperre og blokkering i de elektriske forsyningsanleggene, blant annet for sikring mot innkobling i samsvar med fse.

1. Utførelse: Kravet gjelder både fjernstyrte og ikke-fjernstyrte brytere.

Fjernkontroll: Elektriske forsyningsanlegg skal kunne fjernkontrolleres fra en døgnbemannet driftssentral med leder for kobling.

1. Utførelse: Fjernkontroll skal være tilstrekkelig for daglig drift av forsyningsanleggene uten lokalt tilsyn. Det omfatter:
   1. styring (med regulering og parameterendring) og overvåking for å sikre at anleggene driftes etter forutsetningene,
   2. håndtering av alarmer og ekstraordinære hendelser,
   3. feilsøking på overordnet nivå, slik som identifisering og frakobling av feilbefengt anleggsdel.
2. Utførelse: Teknisk regelverk for aktuell anleggstype bør angi hvilke anleggsdeler og funksjoner som normalt skal fjernkontrolleres, og omfanget av tilhørende signaler og alarmer. Hensikten er å forenkle anskaffelser og idriftsettelse samt å redusere sannsynligheten for feilkonfigurasjon og feilbetjening.
3. Utførelse: Fjernkontroll av funksjoner og omfanget av tilhørende signaler og alarmer utover det som angis som normalt i Teknisk regelverk, skal angis for det enkelte forsyningsanlegget (for eksempel av anleggets eier, av prosjektet som bygger det, eller av leverandøren som leverer det).
4. Dokumentasjon: Hvilke anleggsdeler og funksjoner som fjernkontrolleres for det enkelte forsyningsanlegget, skal dokumenteres med begrunnelse og spesifiseres i en liste over fjernstyrte funksjoner (se mal i vedlegg) for utarbeidelse av operative tiltak og korrekt konfigurasjon.
5. Operative tiltak: Det skal finnes operative regler for fjernkontroll av elektriske forsyningsanlegg, samt tiltak ved svikt i forsyningsanlegget eller driftskontrollsystemet, og hvilke tiltak som forventes av leder for kobling for de ulike alarmene.
6. Verifikasjon: Korrekt funksjon skal verifiseres med individuell test for hver funksjon fra ende til ende.

Dokumentasjon av akseptansetest: Dokumentasjon av akseptansetest skal minimum inneholde komplette testplaner, testprosedyrer og testprotokoller for typetest, FAT og SAT.

1. Utførelse: Det skal dokumenteres full sporbarhet og etterprøvbarhet i forhold til gitte krav. Se verifikasjonskrav i krav om fjernkontroll og lokalkontroll.

Vedlikeholdbarhet: Driftskontrollsystemer skal for effektivt vedlikehold kunne oppdateres, konfigureres og repareres i levetiden, for eksempel legge til, endre og fjerne hensiktsmessige moduler i utstyr, objekter med styring og overvåking, parametere, sertifikater, rapporter og skjermbilder.

1. Utførelse: Aktiviteter som forventes oftere enn minimum hvert 10. år, skal kunne utføres av Bane NOR eller den leverandør av drift og vedlikehold som Bane NOR velger.
2. Utførelse: Vedlikehold og feilretting på enkeltmoduler skal være mulig uten at driftskontrollsystemet mister sin funksjon. Kravet er ofte dekket ved redundans, eller at driftskontrollnivåer er uavhengige.
3. Utførelse: Nødvendig dokumentasjon, veiledning og programvare med lisens for vedlikeholdet skal leveres sammen med og følge driftskontrollsystemet.
4. Utførelse: Det skal være et konfigurasjonsstyringssystem som sikrer versjonshåndtering og sporbarhet på all programvare og dokumentasjon.

a) Risikovurdering: Elektriske forsyningsanlegg og elektriske lavspenningsanlegg skal prosjekteres og bygges på grunnlag av en risikovurdering i samsvar med henholdsvis FEF § 2-2 og FEL § 16.

1. Utførelse: Risikovurderingen skal dokumenteres i en rapport og følge det elektriske anlegget fra prosjektering, via bygging til videre drift og vedlikehold.

d) Termisk kortslutningsstrøm: Komponenter og ledere skal dimensjoneres for den termiske strømbelastningen I_th for kortslutningsforløpet.

1. Utførelse: Termisk kortslutningsstrøm for 0,1 og 0,3 sekunder angitt i Tabell: Beregnede verdier for kortslutningsstrøm kan legges til grunn. Verdiene er beregnet effektivverdi for en kortslutning som vist i Figur: Typisk forløp for en kortslutning nær en matestasjon ved tosidig mating, med parametre t₁=0,1 s, t₂=0,3 s , I₁=I_k og I₂=0,33·I_k.
2. Utførelse: Der det dokumenteres andre forutsetninger enn de som er lagt til grunn ved beregning av termisk kortslutningsstrøm i Tabell: Beregnede verdier for kortslutningsstrøm, kan ny dimensjonerende termisk kortslutningsstrøm beregnes og legges til grunn. For eksempel:
   1. For mange koblingsanlegg kan det dokumenteres raskere frakoblingstid enn 0,1 s ved store strømmer. I slike tilfeller kan termisk kortslutningsstrøm beregnes på nytt for den aktuelle frakoblingstiden.
   2. I mange tilfeller kan det dokumenteres lavere strøm I₂ enn 0,33·I_k, som lagt til grunn i Tabell: Beregnede verdier for kortslutningsstrøm. I slike tilfeller kan I_th0,3 beregnes på nytt med den lavere strømmen.

b) Erklæring om samsvar: Ansvarlig for prosjektering, bygging og endring av elektriske forsyningsanlegg og elektriske lavspenningsanlegg skal utstede erklæring om samsvar med aktuell forskrift i henhold til FEF § 3-1 og FEL § 12.

1. Utførelse: Samsvarserklæringen skal inneholde en entydig identifikasjon og avgrensning av anlegget eller anleggene den gjelder for.
2. Utførelse: Samsvarserklæringen skal inneholde angivelse om arbeidet omfatter prosjektering, bygging eller endring.

e) Berøringsspenning: Ved beregning av berøringsspenning under kortslutning skal effektivverdien til vekselstrømskomponenten I_rms under kortslutningsforløpet legges til grunn.

1. Vurdering: Effektivverdien i t₁ eller t₂ sekunder kan være dimensjonerende - og begge strømmer/tider skal derfor kontrolleres.

a) Dimensjonerende kortslutningsstrøm I_k: Dimensjonerende kortslutningsstrøm I_k skal fastsettes i henhold til Tabell: Beregnede verdier for kortslutningsstrøm.

1. Utførelse: Ved endring i banestrømforsyningen skal angitt dimensjonerende kortslutningsstrøm ikke overskrides.
2. Utførelse: Ved prosjektering og bygging av ny og fornyet jernbaneinfrastruktur skal infrastrukturen dimensjoneres for angitt dimensjonerende kortslutningsstrøm.
   1. Mulig bruk av kortslutningsstrøm for beregninger er listet opp i starten av avsnittet.
   2. Se Felles elektro/Prosjektering og bygging/Jording og utjevning#Dimensjonering, for dimensjoneringskriterier for forbindelser og komponenter tilknyttet returkretsen.

a) Klima og miljø: For utstyr og komponenter som lagres eller installeres i jernbaneanlegg, skal krav for lagring og drift være i overensstemmelse med:

1. EN 50125-2: Railway applications - Environmental conditions for equipment -- Part 2: Fixed electrical installations.
2. EN 50125-3: Railway applications - Environmental conditions for equipment -- Part 3: Equipment for signalling and telecommunications.

b) Varigheter: Varigheten for kortslutninger skal ligge til grunn for valg av kortslutningsdimensjonering.

1. Utførelse: Varighet på t₁=0,1 s og t₂ = 0,3 s kan legges til grunn som de mest konservative verdiene i kontaktledningsnettet.
2. Utførelse: Mindre konservative verdier kan legges til grunn der det dokumenteres raskere frakobling.

c) Fagkompetanse: Det skal benyttes fagfolk med kvalifikasjon i henhold til [FEK] og autorisasjonsforskriften (Ekom).

1. Utførelse: Den som prosjekterer elektriske anlegg for elektrisk jernbane skal i tillegg til å oppfylle kravene i [FEK] ha eller tilegne seg kjennskap til særlige forhold ved elektrisk jernbane som er relevant for anlegget som skal prosjekteres.

a) Valg av metaller for elektriske kontaktflater: I mekaniske sammenføyninger med direkte elektrisk kontakt bør metallene tilpasses slik at forskjellen i galvaniske spenninger ikke er større enn 300 mV.

1. Utførelse: Dersom forskjellen i galvaniske spenninger for to metallflater er større enn 300 mV, bør det settes inn et elektrisk ledende mellomlegg (f.eks. en skive av et annet metall) mellom de to metallflatene, slik at forskjellen i galvanisk spenning mellom hver metallflate og mellomlegget er mindre enn 300 mV.
2. Utførelse: Dersom to metalldeler sammenføyes, og forskjellen i galvanisk spenning er stor, blir skadeomfanget minst når det mest edle metallet, se Figur: Galvanisk spenning for metaller, har en forholdsvis mindre overflate enn det mindre edle metallet.

c) Omgivelsestemperatur: Utgangspunktet for omgivelsestemperatur er gitt i EN 50125-serien.

1. Vurdering: Returtid for maksimal- og minimaltemperatur kan vurderes opp mot konsekvensen ved over/underskridelse. Det nasjonale tillegget i NS-EN 1991-1-5:2003/NA:2008 angir isotermkart for maksimal- og minimaltemperatur i Norge i skyggen, med returtid på 50 år.