Semantisk søk

Kravliste for gjeldende krav for bok 520 i Teknisk regelverk
 BokKap.Vedl.KravtekstKravtypeKravhensiktKravlokasjon
TRV:02097Underbygning/Prosjektering og bygging11

Lukket drensgrøft kan legges i høyde noe over traubunn, men ikke høyere enn bunn av forsterkningslag.

  1. Unntak: Når XPS-plater, skumglass eller lettklinker benyttes som frostsikring skal denne ligge drenert; det vil si minimum 35 cm over grøftebunn.
Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Lukket drensgrøft
TRV:02108Underbygning/Prosjektering og bygging11

Det skal anvendes dobbeltveggede rør med korrugert yttervegg og glatt innervegg.

  1. Utførelse: Rørene legges i rette lengder med kontrollert fall.
  2. Utførelse: Rørene legges med normallengder 6 m med muffeskjøt/skjøtemuffer.
Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Lukket drensgrøft
TRV:02126Underbygning/Prosjektering og bygging11Materiell til skjøter skal ha mål, toleranser og materialegenskaper som sikrer at tetthetskravene etter gjeldende norsk standard kan oppfylles.Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Overvannsledning
TRV:02142Underbygning/Prosjektering og bygging11Det skal benyttes rør med dimensjoner som vist i Tabell: Tillatt rørdiameter for stikkrenner av stål.Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Stikkrenner
TRV:02089Underbygning/Prosjektering og bygging11Der hvor skjæring med linjegrøft går over i fylling, skal overflatevannet føres kontrollert til stikkrenne eller utløp i terreng.Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Åpen linjegrøft
TRV:02103Underbygning/Prosjektering og bygging11

Det skal anvendes mufferør i betong som minst tilfredsstiller kravene i [NS 3121].

  1. Utførelse: Rørene skal legges uten gummiringpakninger, i det dreneringen skjer gjennom åpne skjøter.
  2. Utførelse: Ved leggingen skal det graves ut for muffene slik at rørstammen får jevnt anlegg mot fundamentet.
  3. Utførelse: Rør med muffe og spissende skal legges med spissenden i grøftens fallretning.
  4. Utførelse: En 4 mm avstandspinne kan benyttes for å sikre avstanden mellom rørene og muffekant.
  5. Utførelse: Under sure vannforhold (pH < 5) skal det benyttes rør av sulfatresistent sement.
Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Lukket drensgrøft
TRV:02121Underbygning/Prosjektering og bygging11Det skal anlegges inspeksjons-/spylekummer for hver 50 - 100 m (tilsvarende mellomrom som for drensledninger).Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Overvannsledning
TRV:02137Underbygning/Prosjektering og bygging11Rørene kan være profilerte utvendige eller dobbeltveggede med dimensjoner opp til 1200 mm.Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Stikkrenner
TRV:02084Underbygning/Prosjektering og bygging11På steder med telefarlig grunn, stor vannføring og/eller sterkt fall, skal rennen bygges solid og fundamenteres frostfritt.Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Terreng- og skråningsgrøfter
TRV:02153Underbygning/Prosjektering og bygging11

På middels fast grunn fundamenteres stikkrennen på pute av grus eller singel, se Figur: Fundamentering av stikkrenne med d mindre enn 1 m.

  1. Utførelse: Putens tykkelse skal være 0,3 - 0,5 m.
  2. Utførelse: Putens bredde skal være minst 1,0 m bredere enn største tverrmål av røret.
Figur: Fundamentering av stikkrenne med d < 1,0 m på middels fast grunn
Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Stikkrenner
TRV:02114Underbygning/Prosjektering og bygging11

En av følgende løsninger skal benyttes:

  • prefabrikerte kumelementer med tett bunnseksjon
  • plasstøpte kummer
  1. Utførelse: Kummen bør utstyres med stige.
Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Lukket drensgrøft
TRV:02132Underbygning/Prosjektering og bygging11

En stikkrenne skal ha nominell diameter ≥ 600 mm (N600).

Dimensjonerende last beregnes som for kulverter og større rørkrysninger, ref. Underbygning/Prosjektering_og_bygging/Generelle_tekniske_krav#Dimensjonerende_laster, se spesielt TRV:00006

Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Stikkrenner
TRV:02079Underbygning/Prosjektering og bygging11

Overflatevann skal ledes bort

  • i åpne grøfter langs linjen
  • i stikkrenner
  • i kulverter
  • under åpne bruer.
Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Dimensjonerende vannføring
TRV:02148Underbygning/Prosjektering og bygging11

Stikkrennen bør gjøres så lang at endene helt blir liggende utenfor fyllingsskråningen.

  1. Utførelse: Ved bruk av skrå endestykker skal stikkrennen bygges så lang at ca. 150 mm stikker utenfor skråningen.
  2. Unntak: Det kan anlegges frontmur der kravet ikke er hensiktsmessig.
Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Stikkrenner
TRV:02098Underbygning/Prosjektering og bygging11I drenssonen skal grøften være fylt av permeable masser, som enten i seg selv har filtrerende egenskaper eller som beskyttes med egnet filter.Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Lukket drensgrøft
TRV:02109Underbygning/Prosjektering og bygging11Til enklere og mer sekundære drensformål i terrenget utenfor planeringen kan eventuelt anvendes mindre dimensjoner av korrugerte rør som kan fås i store lengder på kveil.Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Lukket drensgrøft
TRV:02127Underbygning/Prosjektering og bygging11Det skal benyttes rør som tilfredsstiller krav og spesifikasjoner i henhold til [NS 3121] (uarmerte mufferør, tilgjengelige dimensjoner 100 - 250 mm og armerte falsrør, tilgjengelige dimensjoner 300 - 2000 mm).Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Overvannsledning
TRV:02143Underbygning/Prosjektering og bygging11Stikkrenner skal legges med tilstrekkelig fall for å være selvrensende som vist i Tabell: Krav til diameter og fall for selvrensende stikkrenner. (Hentet fra VA miljøblad nr. 64).Funksjonskrav;UtformingskravKravet skal sørge for selvrensing av stikkrennerUnderbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Stikkrenner
TRV:02090Underbygning/Prosjektering og bygging11Utløpet langs fyllingsskråningen skal i likhet med linjegrøften, være sikret mot at overflatevannet trenger inn i fyllmassene.Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Åpen linjegrøft
TRV:02104Underbygning/Prosjektering og bygging11I drensledninger av plast skal det benyttes rør som tilfredsstiller krav og spesifikasjoner i [NS 3065].Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Lukket drensgrøft
TRV:02122Underbygning/Prosjektering og bygging11Ledningsfallet skal på ethvert punkt være minimum 5 ‰.Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Overvannsledning
TRV:02138Underbygning/Prosjektering og bygging11Rørene skal ha stivhetsklasse minst kl. C.Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Stikkrenner
TRV:02085Underbygning/Prosjektering og bygging11Frostfundamentet skal beregnes til en tykkelse = 0,5 • Z under rennebunnen, se figur i Underbygning/Prosjektering_og_bygging/Frost#Dimensjonering_av_frostsikringslag_av_grus.Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Terreng- og skråningsgrøfter
TRV:02154Underbygning/Prosjektering og bygging11Omfylling og overfylling skal utføres i henhold til gjeldende forskrifter og etter rørleverandørens monterings og leggeanvisninger.Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Stikkrenner
TRV:02115Underbygning/Prosjektering og bygging11

I bergskjæringer skal drensgrøften legges på laveste side, idet planeringen legges i fall 1:20.

  1. Utførelse: Grøftebredden skal være minimum 0,5 m og dybden avpasses etter linjens fall.
  2. Utførelse: Grøftens fall i lengderetningen skal hele veien minst være 3,0 ‰.
  3. Utførelse: Drensrørene legges i et avrettingslag og overfylles med ballastpukk.
  4. Utførelse: For bergskjæringer med lengde under 100 m kan grøften anlegges uten drensrør.
UtførelseskravUnderbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Drenering i bergskjæring
TRV:02133Underbygning/Prosjektering og bygging11

Følgende rørmaterialer kan benyttes:

  • betong
  • plast
  • stål
Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Stikkrenner
TRV:02080Underbygning/Prosjektering og bygging11Dimensjoneringsberegninger: For dimensjonering av stikkrenner og bruer (som krysser vassdrag), skal 200-års returperiode for hhv. nedbør og flom brukes. Det skal legges til et klimapåslag på den dimensjonerende vannføringen. Klimapåslaget settes på bakgrunn av Norsk Klimaservicesenter sine gjeldende anbefalinger. For stikkrenner brukes klimapåslag for nedbør, og for bruer brukes klimapåslag for flom.UtførelseskravUnderbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Dimensjonerende vannføring
TRV:02149Underbygning/Prosjektering og bygging11

Før stikkrennen legges skal det graves en grøft som er så bred at det blir minst 0,75 m fritt rom mellom stikkrennen og grøfteveggen.

  1. Unntak: For rør med d < 1,0 m kan avstanden reduseres til 0,5 m.
Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Stikkrenner
TRV:02099Underbygning/Prosjektering og bygging11

Rundt drensrørene skal det fylles materialer som slipper vannet lett igjennom og som samtidig har de nødvendige filteregenskaper for å beskytte mot inntrengning av finkornet jordmateriale.

  1. Utførelse: Filterlaget skal være minimum 100 mm tykt
  2. Utførelse: Filterlaget skal tilfredsstille visse krav til korngradering i forhold til rørenes drensåpninger (NS 3420-del H).
  3. Utførelse: Filtermassene skal ikke være telefarlige.
  4. Utførelse: Filtermassene skal ha maksimal kornstørrelse 22 mm for plastrør og 63 mm for betongrør.
  5. Utførelse: Gjenfyllingsmasser over ledningssonen skal ikke være telefarlige.
  6. Utførelse: Gjenfyllingsmasser skal tilfredsstille filterkriteriene mot tilstøtende jordmasser.
Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Lukket drensgrøft
TRV:02110Underbygning/Prosjektering og bygging11

I lengre drensledninger skal det tilrettelegges for inspeksjon.

  1. Utførelse: Ved bruk av kummer bør avstanden mellom kummene være 50-100 m avhengig av geometri og stedlige forhold.
  2. Utførelse: Ved bruk av kummer bør disse ha sandfang.
Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Lukket drensgrøft
TRV:02128Underbygning/Prosjektering og bygging11

Ved bruk av betongmufferør skal muffene legges i nedstrømsretning.

  1. Utførelse: Det skal anvendes tetningsring av gummi i skjøtene.
Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Overvannsledning
TRV:02144Underbygning/Prosjektering og bygging11Ved fall større enn "Maks (2)" gitt i TRV:02143 må det erosjonssikres dersom det er erosjonsutsatte masser ved utløpet.Funksjonskrav;UtformingskravKravet skal føre til at det erosjonsikres nedstrøms ved behovUnderbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Stikkrenner
TRV:02091Underbygning/Prosjektering og bygging11Det skal ikke prosjekteres dypere linjegrøfter enn nødvendig ut fra rådende forhold.Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Åpen linjegrøft
TRV:02176Underbygning/Prosjektering og bygging12

Skjermelementer og bruas lengdeprofil: Skjermelementene bør følge bruas lengdeprofil.

  1. Utførelse: På de tilsluttende banefyllingene skal det over en passende strekning etableres en god overgang mellom skjermelementer som følger bruas formspråk og lengdeprofil, og skjermelementer som følger banens formspråk og lengdeprofil.
UtformingskravSørge for at skjermen har en utforming som estetisk og arkitektonisk er tilpasset omgivelsene.Underbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Estetiske krav
TRV:02194Underbygning/Prosjektering og bygging12

Vindlast: Vindlasten (q) skal bestemmes for hver enkelt skjermstrekning over ca. 1 kilometers lengde ut fra strekningens høyeste skjermpunkt over terreng, samt strekningens laveste terrengpunkt ved skjerm.

  1. Utførelse: Formfaktoren (c) settes til 1,2 for skjermer på fylling og 2,0 for skjermer på bruer.
  2. Utførelse: Vindtrykket (c x q) regnes virkende på skjermens fulle høyde over terreng og regnes virkende vinkelrett på skjermlinjen, så vel mot som bort fra sporet, jf. Bruer og konstruksjoner/Prosjektering og bygging/Laster.
UtførelseskravSikre at støyskjermene blir dimensjonert for å håndtere aktuelle vindlaster.Underbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Konstruksjonsmessige krav
TRV:02171Underbygning/Prosjektering og bygging12Overkant av skjerm: Skjermer som «hører til» sporet, bør utformes med ikke oppbrutt overkant.UtformingskravSørge for at skjermen har en utforming som estetisk og arkitektonisk er tilpasset omgivelsene.Underbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Estetiske krav
TRV:02188Underbygning/Prosjektering og bygging12Drenerende materialer: Støyskjermer bør utføres med drenerende materialer omkring skjermelementdeler under terreng.UtførelseskravHindre at støyskjermen får negativ innvirkning på dreneringen av sporet.Underbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Drenering av sporarealet
TRV:02182Underbygning/Prosjektering og bygging12

Etablering: Ved bruer, tunneler, overbygg, signalhytter og ved eksisterende adgangsstier til sporet, skal det etableres en gjennomgangsåpning i skjermen med en bredde på min. 1 m (lysåpning min. 0,8 m).

  1. Utførelse: Gjennomgangsåpningen skal der det er nødvendig, utføres med trapper, reposer o.l.
  2. Utførelse: Settes det opp en port i forbindelse med adgangsveien, skal låsesystem for firkantnøkkel anvendes.
UtformingskravSikre tilgang til jernbanetekniske installasjoner for jernbanepersonale/vedlikeholdspersonaleUnderbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Gjennomgangsåpninger
TRV:02200Underbygning/Prosjektering og bygging12Lengdebegrensinger: Lave støyskjermer bør ikke plasseres på lengre strekninger enn ca. 500 m da de i stor grad forverrer snørydding og andre typer av sporvedlikehold slik som ballastrensing m.m.UtførelseskravHindre at støyskjermene får negative konsekvenser for sporvedlikeholdet.Underbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Plassering
TRV:02166Underbygning/Prosjektering og bygging12List i skjermoverkant: Skjermen kan ha en sammenhengende list i overkant, både som et estetisk tiltak og som et forebyggende tiltak mot eventuell skade ved avsporing.UtformingskravSikre at lydtransmisjonen gjennom skjermen og lyden som kastes over skjermen, ikke gir betydelig bidrag til det samlede lydnivå.Underbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Akustiske krav
TRV:02177Underbygning/Prosjektering og bygging12

Fri sikt: Støyskjermer skal ikke redusere nødvendig fri sikt.

  1. Utførelse: Siktavstanden til signaler skal være i henhold til Signal/Prosjektering/Lyssignal, avsnitt 2.
Funksjonskrav;UtførelseskravSikre tilstrekkelig sikt til signalerUnderbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Oversiktsforhold
TRV:02195Underbygning/Prosjektering og bygging12Trykk- og sugkrefter: Trykk/sugets karakteristiske verdi skal bestemmes av Bruer og konstruksjoner/Prosjektering og bygging/Laster ut fra dimensjonerende hastighet og skjermens avstand fra spormidt.UtførelseskravSikre at støyskjermene blir dimensjonert for å håndtere aktuelle trafikklaster.Underbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Konstruksjonsmessige krav
TRV:02161Underbygning/Prosjektering og bygging12Skjermmaterialets masse: Skjermmaterialet skal ha en masse på minst 15 kg/m2.UtformingskravSikre at lydtransmisjonen gjennom skjermen og lyden som kastes over skjermen, ikke gir betydelig bidrag til det samlede lydnivå.Underbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Akustiske krav
TRV:02172Underbygning/Prosjektering og bygging12Avslutning av skjerm: Skjermer bør ha et avslutningselement i endene.UtformingskravSørge for at skjermen har en utforming som estetisk og arkitektonisk er tilpasset omgivelsene.Underbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Estetiske krav
TRV:02189Underbygning/Prosjektering og bygging12Plasseringshøyde: Støyskjermer bør utføres med et minimum av nederste skjermelementdel under terreng.UtførelseskravHindre at støyskjermen får negativ innvirkning på dreneringen av sporet.Underbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Drenering av sporarealet
TRV:02183Underbygning/Prosjektering og bygging12

Mellomliggende avstand: Avstand mellom gjennomgangsåpninger skal ikke overstige 300 m.

  1. Unntak: Kravet gjelder ikke der skjermene danner gjerde mot offentlige tilgjengelige områder eller naboer.
UtformingskravSikre tilgang til jernbanetekniske installasjoner for jernbanepersonale/vedlikeholdspersonaleUnderbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Gjennomgangsåpninger
TRV:02201Underbygning/Prosjektering og bygging12

Fritt rom: Fritt rom skal finnes minst til den ene siden av sporet.

Med fritt rom menes at ingen langstrakte hinder (høyere enn 0,6 m over skinnetopp og lengre enn 30 m) får finnes nærmere spormidt enn 5 m på motstående side av sporet.
  1. Unntak: Dersom grinder eller trapper bygges for min. hver 30 m kan langstrakte hinder plasseres 3,5 m fra spormidt på motstående side av sporet.
UtformingskravUnderbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Plassering
TRV:02167Underbygning/Prosjektering og bygging12

Overgang mellom skjermelementer: Overgangen mellom skjermelementer skal være tett ved overlapping.

  1. Unntak: I overlappingen kan det aksepteres avstander på noen få millimeter, når lengden på overlappingen er minst ti ganger avstanden mellom skjermene.
  2. Utførelse: Overgangen mellom skjerm og terreng skal være tett ved at skjerm, eventuelt tettelist, føres ned under terrengoverflaten.
  3. Utførelse: Overgangen mellom skjermer plassert i forskjellig avstand fra spormidt skal utføres med overlapp på minst to ganger avstanden mellom skjermene.
UtførelseskravSikre at lydtransmisjonen gjennom skjermen og lyden som kastes over skjermen, ikke gir betydelig bidrag til det samlede lydnivå.Underbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Akustiske krav
TRV:02178Underbygning/Prosjektering og bygging12

Avstand til spor: Avstanden mellom skjermelementenes innerside og spormidt skal være minimum 4 m målt ved terreng.

  1. Unntak: På strekninger hvor hastigheten er høyere enn 200 km/h, skal avstanden fra spormidt til skjerm være minimum 4,4 m.
Avstanden på 4 m/4,4 m er valgt for bl.a. å tilgodese:
  • minste tverrsnitt
  • arbeidssikkerhet
  • sporvedlikehold og snørydding
  • el-master, signaler og kabler i standardutforming og med normal plassering
  1. Utførelse: Hvis skjermen skrår innover, skal topp skjerm ha minimum avstand på 3,4 m fra spormidt.
  2. Utførelse: Der det uten problemer og uten endring av den støydempende virkning er mulig å plassere støyskjermen i større avstand fra spormidt enn 4 m, skal så stor avstand som mulig velges.
  3. Unntak: Støyskjermen kan plasseres nærmere spormidt i følgende tilfeller:
  • ved støttemurer o.l. med murliv mindre enn 4 m fra spormidt
  • langs eiendomsgrense mindre enn 4 m fra spormidt
  • mellom spor med mindre innbyrdes avstand enn 8 m
  • langs industrispor med begrenset trafikk
  1. Utførelse: Hvis det unntaksvis er mindre avstand til skjerm enn 4 meter, skal skjermen påføres en sikkerhetsmarkering på sporsiden, jf. Arbeidstilsynet – forskrift nr. 972 «Sikkerhetsskilting og signalgiving på arbeidsplassen».
  2. Utførelse: På strekninger hvor skjermen skal stå i normal avstand fra spor, 4 meter, men blir stående i fyllingsskråningen, skal det fylles opp med pukk eller grus mellom spor og skjerm slik at personale kan ferdes på plant terreng.
Utformingskrav

Sikre tilstrekkelig plass til

  • minste tverrsnitt
  • arbeid i spor inkl. maskinelt vedlikehold
  • snørydding
  • master, signaler, kabler og andre spornære installasjoner
  • evakuering/ferdsel langs spor
Underbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Avstand mellom skjermer og spor
TRV:02196Underbygning/Prosjektering og bygging12

Aktuelle plasseringer: Lave støyskjermer kan benyttes

  • ved høye fyllinger
  • der det er trangt om plassen
  • der miljøpåvirkningen blir urimelig stor om konvensjonelle skjermer settes opp
UtførelseskravAngi steder langs jernbanen der det er hensiktsmessige å bygge lave støyskjermer.Underbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Beslutning om lave støyskjermer nær sporet