Semantisk søk

Kravliste for gjeldende krav for bok 520 i Teknisk regelverk
 BokKap.Vedl.KravtekstKravtypeKravlokasjon
TRV:02137Underbygning/Prosjektering og bygging11c) Rørene kan være profilerte utvendige eller dobbeltveggede med dimensjoner opp til 1200 mm.Kravlokasjon
TRV:02086Underbygning/Prosjektering og bygging11

c) I rennebunnen kan det anvendes

  • halvrør lagt i betong
  • betong støpt på stedet, eventuelt med naturstein innstøpt som hastighetsbremser
  • steinsetting
  1. Utførelse: Betongen skal armeres for å motvirke skadelig oppsprekking, se Figur: Frostfritt fundamentert renne.
Figur: Frostfritt fundamentert renne
Kravlokasjon
TRV:02153Underbygning/Prosjektering og bygging11

e) På middels fast grunn fundamenteres stikkrennen på pute av grus eller singel, se Figur: Fundamentering av stikkrenne med d mindre enn 1 m.

  1. Utførelse: Putens tykkelse skal være 0,3 - 0,5 m.
  2. Utførelse: Putens bredde skal være minst 1,0 m bredere enn største tverrmål av røret.
Figur: Fundamentering av stikkrenne med d < 1,0 m på middels fast grunn
Kravlokasjon
TRV:02103Underbygning/Prosjektering og bygging11

a) Det skal anvendes mufferør i betong som minst tilfredsstiller kravene i [NS 3121].

  1. Utførelse: Rørene skal legges uten gummiringpakninger, i det dreneringen skjer gjennom åpne skjøter.
  2. Utførelse: Ved leggingen skal det graves ut for muffene slik at rørstammen får jevnt anlegg mot fundamentet.
  3. Utførelse: Rør med muffe og spissende skal legges med spissenden i grøftens fallretning.
  4. Utførelse: En 4 mm avstandspinne kan benyttes for å sikre avstanden mellom rørene og muffekant.
  5. Utførelse: Under sure vannforhold (pH < 5) skal det benyttes rør av sulfatresistent sement.
Kravlokasjon
TRV:02121Underbygning/Prosjektering og bygging11c) Det skal anlegges inspeksjons-/spylekummer for hver 50 - 100 m (tilsvarende mellomrom som for drensledninger).Kravlokasjon
TRV:02132Underbygning/Prosjektering og bygging11

a) En stikkrenne skal ha nominell diameter ≥ 600 mm (N600).

Dimensjonerende last beregnes som for kulverter og større rørkrysninger, ref. Underbygning/Prosjektering_og_bygging/Generelle_tekniske_krav#Dimensjonerende_laster, se spesielt TRV:00006

Kravlokasjon
TRV:02081Underbygning/Prosjektering og bygging11

Ved dimensjonering av vannføring skal i tillegg ekstra tiltak vurderes ved

  1. kapasitetsproblemer for stikkrenner
  2. problemer med mye sedimenttransport
  3. isproblemer
Kravlokasjon
TRV:02148Underbygning/Prosjektering og bygging11

d) Stikkrennen bør gjøres så lang at endene helt blir liggende utenfor fyllingsskråningen.

  1. Utførelse: Ved bruk av skrå endestykker skal stikkrennen bygges så lang at ca. 150 mm stikker utenfor skråningen.
  2. Unntak: Det kan anlegges frontmur der kravet ikke er hensiktsmessig.
Kravlokasjon
TRV:02098Underbygning/Prosjektering og bygging11a) I drenssonen skal grøften være fylt av permeable masser, som enten i seg selv har filtrerende egenskaper eller som beskyttes med egnet filter.Kravlokasjon
TRV:02114Underbygning/Prosjektering og bygging11

b) En av følgende løsninger skal benyttes:

  • prefabrikerte kumelementer med tett bunnseksjon
  • plasstøpte kummer
  1. Utførelse: Kummen bør utstyres med stige.
Kravlokasjon
TRV:02143Underbygning/Prosjektering og bygging11Stikkrenner skal legges med tilstrekkelig fall for å være selvrensende som vist i Tabell: Krav til diameter og fall for selvrensende stikkrenner. (Hentet fra VA miljøblad nr. 64).Funksjonskrav;UtformingskravKravlokasjon
TRV:02093Underbygning/Prosjektering og bygging11

a) Ved bruk av lukket linjegrøft over korte partier skal det legges rør forbi "hinderet" for å sikre kontinuiteten i linjegrøften.

  1. Utørelse: Anbefalt rørdimensjon i slike tilfeller er 400 mm.
Kravlokasjon
TRV:02109Underbygning/Prosjektering og bygging11f) Til enklere og mer sekundære drensformål i terrenget utenfor planeringen kan eventuelt anvendes mindre dimensjoner av korrugerte rør som kan fås i store lengder på kveil.Kravlokasjon
TRV:02127Underbygning/Prosjektering og bygging11a) Det skal benyttes rør som tilfredsstiller krav og spesifikasjoner i henhold til [NS 3121] (uarmerte mufferør, tilgjengelige dimensjoner 100 - 250 mm og armerte falsrør, tilgjengelige dimensjoner 300 - 2000 mm).Kravlokasjon
TRV:02138Underbygning/Prosjektering og bygging11d) Rørene skal ha stivhetsklasse minst kl. C.Kravlokasjon
TRV:02087Underbygning/Prosjektering og bygging11

d) Ved sterkt fall og/eller stor vannføring, bør det bygges renne utført som trappeløp.

  1. Utførelse: Rennen fundamenteres frostfritt på samme måte som frostfri renne.
Kravlokasjon
TRV:02154Underbygning/Prosjektering og bygging11a) Omfylling og overfylling skal utføres i henhold til gjeldende forskrifter og etter rørleverandørens monterings og leggeanvisninger.Kravlokasjon
TRV:02104Underbygning/Prosjektering og bygging11a) I drensledninger av plast skal det benyttes rør som tilfredsstiller krav og spesifikasjoner i [NS 3065].Kravlokasjon
TRV:02122Underbygning/Prosjektering og bygging11d) Ledningsfallet skal på ethvert punkt være minimum 5 ‰.Kravlokasjon
TRV:02133Underbygning/Prosjektering og bygging11

a) Følgende rørmaterialer kan benyttes:

  • betong
  • plast
  • stål
Kravlokasjon
TRV:02082Underbygning/Prosjektering og bygging11

a) Overvannsgrøften skal tilpasses de stedlige forhold, både når det gjelder utforming og plassering.

  1. Utførelse: Grøften bør plasseres like innenfor skjæringstoppen.
  2. Utførelse: Ved plassering innenfor skjæringstoppen bør avstanden til kanten være minst 1,0 m.

TRV illustrasjon terrenggroft.png

Kravlokasjon
TRV:02149Underbygning/Prosjektering og bygging11

a) Før stikkrennen legges skal det graves en grøft som er så bred at det blir minst 0,75 m fritt rom mellom stikkrennen og grøfteveggen.

  1. Unntak: For rør med d < 1,0 m kan avstanden reduseres til 0,5 m.
Kravlokasjon
TRV:02099Underbygning/Prosjektering og bygging11

a) Rundt drensrørene skal det fylles materialer som slipper vannet lett igjennom og som samtidig har de nødvendige filteregenskaper for å beskytte mot inntrengning av finkornet jordmateriale.

  1. Utførelse: Filterlaget skal være minimum 100 mm tykt
  2. Utførelse: Filterlaget skal tilfredsstille visse krav til korngradering i forhold til rørenes drensåpninger (NS 3420-del H).
  3. Utførelse: Filtermassene skal ikke være telefarlige.
  4. Utførelse: Filtermassene skal ha maksimal kornstørrelse 22 mm for plastrør og 63 mm for betongrør.
  5. Utførelse: Gjenfyllingsmasser over ledningssonen skal ikke være telefarlige.
  6. Utførelse: Gjenfyllingsmasser skal tilfredsstille filterkriteriene mot tilstøtende jordmasser.
Kravlokasjon
TRV:02115Underbygning/Prosjektering og bygging11

a) I fjellskjæringer skal drensgrøften legges på laveste side, idet planeringen legges i fall 1:20.

  1. Utførelse: Grøftebredden skal være minimum 0,5 m og dybden avpasses etter linjens fall.
  2. Utførelse: Grøftens fall i lengderetningen skal hele veien minst være 3,0 ‰.
  3. Utførelse: Drensrørene legges i et avrettingslag og overfylles med ballastpukk.
  4. Utførelse: For fjellskjæringer med lengde under 100 m, kan grøften anlegges uten drensrør.
Kravlokasjon
TRV:02144Underbygning/Prosjektering og bygging11Ved fall større enn "Maks (2)" gitt i TRV:02143 må det erosjonssikres dersom det er erosjonsutsatte masser ved utløpet.Funksjonskrav;UtformingskravKravlokasjon
TRV:02094Underbygning/Prosjektering og bygging11

b) Ved bruk av lukket linjegrøft over lengre strekninger (f.eks. i forbindelse med stasjonsanlegg/ holdeplasser, bygging av plattformer i dype skjæringer m.m.) skal denne utføres som en lukket grøft med drensledning eller en kombinert drens-/overvannsgrøft.

  1. Utførelse: Dimensjonen på drensledningen skal være minimum 150 mm.
  2. Utførelse: Grøften skal fylles med åpne, vanngjennomtrengelige (permeable) masser helt opp slik at overflatevann lett kan slippe ned til ledningen.
  3. Utførelse: Det skal legges fiberduk mot bunn og sider av grøften for å redusere faren for inntrengning av jordmaterialer.
Kravlokasjon
TRV:02110Underbygning/Prosjektering og bygging11

a) I lengre drensledninger skal det tilrettelegges for inspeksjon.

  1. Utførelse: Ved bruk av kummer bør avstanden mellom kummene være 50-100 m avhengig av geometri og stedlige forhold.
  2. Utførelse: Ved bruk av kummer bør disse ha sandfang.
Kravlokasjon
TRV:02128Underbygning/Prosjektering og bygging11

b) Ved bruk av betongmufferør skal muffene legges i nedstrømsretning.

  1. Utførelse: Det skal anvendes tetningsring av gummi i skjøtene.
Kravlokasjon
TRV:02139Underbygning/Prosjektering og bygging11e) Rørene skal være sertifisert enten etter Norsk Standard eller etter [NPF Produktnorm 8001].Kravlokasjon
TRV:02088Underbygning/Prosjektering og bygging11

a) Linjegrøfter skal utformes som angitt i Tabell: Største tillatte skråningshelning ved ulike jordarter.

  1. Utførelse: Grøftebunn skal være minst 0,5 m under formasjonsplanet
  2. Utførelse: Bunnbredde skal minst være 0,5 m.
  3. Utførelse: Grøftefallet skal på ethvert punkt være min. 5 ‰ (1:200).
  4. Utførelse: Der hvor fallet på linjen går i motsatt retning av hensiktsmessig grøftefall, kan overflatevannet i linjegrøften føres ned i kummer og bortledes i lukkede ledninger.
  5. Utførelse: Linjegrøftene bør ha tett bunn
  6. Utførelse: Linjgrøftene skal tettes opp til 0,2 m under formasjonsplanet.
Tette grøfter vil hindre frostnedtrengning. Dype linjegrøfter vil gjøre banelegemet mer utsatt for inntrengning av frost fra siden.
Kravlokasjon
TRV:02155Underbygning/Prosjektering og bygging11

b) Felles for alle aktuelle rørtyper er at ved lave fyllinger og moderate rørdimensjoner, kan leggingen skje med omfylling av materialer i grus/pukkfraksjonen.

  1. Utførelse: Omfyllingen skal foregå samtidig og likt på begge sider av røret.
  2. Utførelse: Omfyllingen utføres lagvis under god, men forsiktig komprimering.
  3. Utførelse: Fyllmassene rundt nedre halvdel av røret skal pakkes godt.
  4. Utførelse: Overfyllingen legges ut i jevntykke lag og komprimeres iht. regler for dette.
  5. Utførelse: Nærmest over røret skal det kun pakkes med lett utstyr. Tyngre maskinell komprimering tillates først når overdekningen er minimum 0,5 m.
Kravlokasjon
TRV:02105Underbygning/Prosjektering og bygging11

b) En av følgende materialtyper skal benyttes:

  • PVC
  • PP Kopolymer
  • PE
Kravlokasjon
TRV:02123Underbygning/Prosjektering og bygging11

a) Masser til ledningsfundament og omfylling i ledningssonen til 0,25 m over topp rør, kan bestå av:

  • velgradert grus, sand eller knuste steinmaterialer av tilsvarende gradering, maksimal kornstørrelser som gitt for drensrør i drensmaterialer
  • ensgraderte knuste steinmaterialer i singel/finpukkfraksjonen 8 - 16 mm
Kravlokasjon
TRV:02198Underbygning/Prosjektering og bygging12

Dokumentasjon: Følgende dokumentasjon og vurderinger skal foreligge før en beslutning om oppsetting av lave støyskjermer kan tas:

  • En konsekvensbeskrivelse av lave støyskjermer kontra alternativ støybeskyttelse.
Konsekvensbeskrivelsen skal inneholde en vurdering av ulike aktuelle støybeskyttelser som ordinære støyskjermer, voller, bygningsmessige tiltak, tiltak i sporet etc. Vurderingen skal i tillegg inneholde estimert effekt og kostnader for de ulike støybeskyttelser.
  • En beskrivelse vedr. arbeidsbeskyttelse, rømningsmuligheter etc. I beslutningsunderlaget skal det finnes forslag til stedlig sikkerhetsreglement.
Det skal være avstengt spor ved arbeide ved siden av lave støyskjermer i dobbeltspor og i spor der det ikke finnes fri rømning til den andre siden (>4 m). I de stedlige sikkerhetsreglementene skal spørsmål som gjelder type arbeid som krever avstengt spor samt rømningsveier m.m. ivaretas.
  • En vurdering av konsekvenser for sporvedlikehold.
En gjennomgang og vurdering av problemene rundt vedlikeholdstiltak slik som ballastrensing, pløying, feiing, sporjustering, ballastsupplering, skinnebytte, snørydding samt kabelvedlikehold skal inngå i prosjekteringen og veies mot nytten av lave støyskjermer.
  • En vurdering av konsekvenser for spesialtransporter.
De transporter som kan være et problem, er høye og brede laster som må lastes på spesialvogner.
UtførelseskravUnderbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Beslutning om lave støyskjermer nær sporet
TRV:02171Underbygning/Prosjektering og bygging12Overkant av skjerm: Skjermer som «hører til» sporet, bør utformes med ikke oppbrutt overkant.UtformingskravUnderbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Estetiske krav
TRV:02181Underbygning/Prosjektering og bygging12Avstanden til spenningsførende deler: Avstanden fra spenningsførende deler til nærmeste del av skjermene skal overalt være min. 1 m, og for øvrig i følge Beskyttelse mot direkte berøring av spenningsførende deler.Utformingskrav;SikkerhetskravUnderbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Avstand mellom skjermer og spor
TRV:02166Underbygning/Prosjektering og bygging12List i skjermoverkant: Skjermen kan ha en sammenhengende list i overkant, både som et estetisk tiltak og som et forebyggende tiltak mot eventuell skade ved avsporing.UtformingskravUnderbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Akustiske krav
TRV:02193Underbygning/Prosjektering og bygging12Dimensjonerende laster: Belastninger skal bestemmes i overensstemmelse med [NS 3479] «Prosjektering av bygnings-konstruksjoner. Dimensjonerende laster», og Bruer og konstruksjoner/Prosjektering og bygging/Laster.UtførelseskravUnderbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Konstruksjonsmessige krav
TRV:02161Underbygning/Prosjektering og bygging12Skjermmaterialets masse: Skjermmaterialet skal ha en masse på minst 15 kg/m2.UtformingskravUnderbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Akustiske krav
TRV:02177Underbygning/Prosjektering og bygging12

Fri sikt: Støyskjermer skal ikke redusere nødvendig fri sikt.

  1. Utførelse: Siktavstanden til signaler skal være i henhold til Signal/Prosjektering/Lyssignal, avsnitt 2.
Funksjonskrav;UtførelseskravUnderbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Oversiktsforhold
TRV:02187Underbygning/Prosjektering og bygging12Fundamentering: Støyskjermer bør fundamenteres på enkeltfundament (f.eks. pæler) og ikke på stripefundament.UtformingskravUnderbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Drenering av sporarealet
TRV:02199Underbygning/Prosjektering og bygging12

Høyde og avstand: For plassering med hensyn på høyde og avstand fra sporet skal avstanden for høy plattform gjelde iht. TRV:03949.

  1. Utførelse: Sporet skal måles inn geodetisk og bakses til fastlagt nivå innen montering av støyskjermen skjer. Hensyn skal også tas til eventuelle framtidige overhøyde-justeringer.
Utførelseskrav;UtformingskravUnderbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Plassering
TRV:02172Underbygning/Prosjektering og bygging12Avslutning av skjerm: Skjermer bør ha et avslutningselement i endene.UtformingskravUnderbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Estetiske krav
TRV:02182Underbygning/Prosjektering og bygging12

Etablering: Ved bruer, tunneler, overbygg, signalhytter og ved eksisterende adgangsstier til sporet, skal det etableres en gjennomgangsåpning i skjermen med en bredde på min. 1 m (lysåpning min. 0,8 m).

  1. Utførelse: Gjennomgangsåpningen skal der det er nødvendig, utføres med trapper, reposer o.l.
  2. Utførelse: Settes det opp en port i forbindelse med adgangsveien, skal låsesystem for firkantnøkkel anvendes.
UtformingskravUnderbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Gjennomgangsåpninger
TRV:02167Underbygning/Prosjektering og bygging12

Overgang mellom skjermelementer: Overgangen mellom skjermelementer skal være tett ved overlapping.

  1. Unntak: I overlappingen kan det aksepteres avstander på noen få millimeter, når lengden på overlappingen er minst ti ganger avstanden mellom skjermene.
  2. Utførelse: Overgangen mellom skjerm og terreng skal være tett ved at skjerm, eventuelt tettelist, føres ned under terrengoverflaten.
  3. Utførelse: Overgangen mellom skjermer plassert i forskjellig avstand fra spormidt skal utføres med overlapp på minst to ganger avstanden mellom skjermene.
UtførelseskravUnderbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Akustiske krav
TRV:02194Underbygning/Prosjektering og bygging12

Vindlast: Vindlasten (q) skal bestemmes for hver enkelt skjermstrekning over ca. 1 kilometers lengde ut fra strekningens høyeste skjermpunkt over terreng, samt strekningens laveste terrengpunkt ved skjerm.

  1. Utførelse: Formfaktoren (c) settes til 1,2 for skjermer på fylling og 2,0 for skjermer på bruer.
  2. Utførelse: Vindtrykket (c x q) regnes virkende på skjermens fulle høyde over terreng og regnes virkende vinkelrett på skjermlinjen, så vel mot som bort fra sporet, jf. Bruer og konstruksjoner/Prosjektering og bygging/Laster.
UtførelseskravUnderbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Konstruksjonsmessige krav
TRV:02162Underbygning/Prosjektering og bygging12Absorberende skjermmateriale: Skjermmaterialet bør være absorberende (f.eks. mineralull).FunksjonskravUnderbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Akustiske krav
TRV:02188Underbygning/Prosjektering og bygging12Drenerende materialer: Støyskjermer bør utføres med drenerende materialer omkring skjermelementdeler under terreng.UtførelseskravUnderbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Drenering av sporarealet
TRV:02200Underbygning/Prosjektering og bygging12Lengdebegrensinger: Lave støyskjermer bør ikke plasseres på lengre strekninger enn ca. 500 m da de i stor grad forverrer snørydding og andre typer av sporvedlikehold slik som ballastrensing m.m.UtførelseskravUnderbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Plassering
TRV:02173Underbygning/Prosjektering og bygging12Skjermutforming på bru: Skjermen bør utformes så bruas utseende bevares mest mulig.FunksjonskravUnderbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer#Estetiske krav