Semantisk søk

Utarbeidelse av tunnelberedskapsplan:

• det skal utarbeides en beredskapsplan under ledelse av infrastrukturforvalter i samarbeid med redningstjenestene og vedkommende myndighet for hver tunnel. Stasjonsforvaltere skal i tilsvarende grad trekkes inn dersom en eller flere stasjoner benyttes som sikkert område eller evakuerings- og redningspunkt.

• ved utarbeidelse av beredskapsplan for en eksisterende tunnel, skal jernbaneforetak som opererer linjen involveres.

• ved utarbeidelse av tunnelberedskapsplan for en ny tunnel, kan jernbaneforetak som har til hensikt å bruke tunnelen involveres i arbeidet med beredskapsplanen.

Branntekniske egenskaper til byggematerialer: Materialene skal tilfredsstille kravene Commision Regulation (EU) 2016/364

1. Byggematerialer i tunneler skal oppfylle kravene for klasse A2.
2. Ikke-bærende paneler og annet utstyr skal oppfylle kravene for klasse B.
3. Eksponerte kabler skal ha lav antennelighet, lav brannspredningsevne, lav giftighet og lav røyktetthet. For krav til elektriske kabler i tunnel, se Felles elektro/Prosjektering og bygging/Kabellegging og kabelkanaler#Kabler i tunneler.
4. Materialer som ikke bidrar vesentlig til en brannbelastning skal listeføres. De behøver ikke oppfylle bestemmelsene ovenfor.

Betjening av dører:

• sidehengslede dører skal ha panikkutgangsbeslag type A eller B i henhold til NS-EN 1125:2008
• dørene skal være selvlukkende

Utforming av rømningsgangbaner: Det skal etableres gangbaner på minst den ene siden av sporet i en enkeltsporstunnel og på begge sider av tunnelen i en flersporstunnel. I tunneler med mer enn to spor skal det være adgang til gangbane fra hvert spor. I tunneler med minst to spor og fastspor, kan det andre sporet brukes som rømningsgangbane.

For gangbaner gjelder følgende krav:

1. Gangbanens bredde skal være minst 0,8 m.
2. Fri høyde over gangbanen skal være minst 2,25 m.
3. Gangbanen skal ligge i høyde med skinneunderkant eller høyere.
4. Lokale innsnevringer på grunn av hindringer i rømningsområdet skal unngås. Eventuelle hindringer skal ikke redusere minstebredden til under 0,7 m, og hindringens lengde skal ikke være over 2 m.

Overlevelse i sikkert område: I det sikre området skal det være mulig å overleve for passasjerer og personale til evakuering til et endelig sikkert sted er gjennomført.

Et endelig sikkert sted er et sted hvor passasjerer og personale ikke lenger kan bli påvirket av virkninger fra hendelsen (f.eks. røykgass, giftighet, temperatur), og er endestedet for evakueringen (ref. TSI SRT:2019).

Styring av nødbelysning: Dersom nødbelysningen er slokket under normale driftsforhold, skal den kunne tennes på på begge følgende måter:

• manuelt, med brytere plassert med 250 meters mellomrom inne i tunnelen,
• av driftsansvarlig for tunnelen ved hjelp av fjernstyring.

Lavspenning og 22 kV/Prosjektering/Belysning#Tunnelbelysning, TRV:01686: Normal tilstand på ledelys: Ledelys i tunnelløpet skal være slukket.

For skilt som markerer hvor bryter for nødlys er plassert, se Skilt/Plassering av skilt langs sporet/Skiltoversikt#Markering av bryter til nødlys

Ansvar og prosedyre for jording: Ansvar og prosedyre for jording av kontaktledningsanlegget skal fastlegges i beredskapsplanen. Det skal være mulig å isolere seksjonen der hendelsen har funnet sted.

For krav til utførelse av jording i tunneler, se vedlegg Kontaktledning/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav/Vedlegg#Jording av kontaktledning i tunneler.

Skilt for markering av nødutgang: Alle dører som fører til sikre områder skal være merket. Skiltene skal vise plassering av nødutgangen slik at fører (fra førerhus) kan stanse ved denne og slik at evakuerende kan se en nødutgang ved en hendelse.

1. Utførelse: Dersom nødutgangen har direkte utgang fra tunnelrommet (nødutgangen er ikke plassert i en nisje), er det tilstrekkelig med merking over utgangen.
2. Utførelse: Dersom nødutgangen er trukket inn i en nisje må den markers slik at fører, fra førerhus, kan stanse ved denne. Dette kan oppnås ved å montere strobelys og/eller markering med farge på hjørnet av nisjen, slik at nødutgangen er synlig fra tunnelrommet.
3. Utførelse: Skiltene skal være lesbare i en tidsperiode som samsvarer med beredskapsplanen.

For utforming av skilt for markering av nødutgang, se Skilt/Plassering av skilt langs sporet/Skiltoversikt/#Rømningsskilt for tunneler, markering av nødutgang.

Opprettholdelse av elektriske systemer: Elektriske systemer identifisert av infrastrukturforvalter som viktige for passasjerenes sikkerhet i tunnelen, skal opprettholdes så lenge det er nødvendig i henhold til evakueringsscenarioer beskrevet i beredskapsplanen.

For krav til redundans av nødbelysning, se TRV:01684 i Lavspenning og 22 kV/Prosjektering/Belysning#Tunnelbelysning.

For krav til nødkommunikasjon, se Ekom/Prosjektering og bygging/Radiosystemer#Tunneler.

Kontrollform: Konsekvensklasse (CC) og pålitelighetsklasse (RC) skal fastsettes i tidlig planfase og gjelder både for prosjektering og utførelse. Jernbanetunneler skal som hovedregel klassifiseres i RC3.

1. Unntak: Tunneler uten spesiell vanskelighetsgrad kan klassifiseres helt eller delvis i RC2. Kravet til utvidet kontroll i prosjekteringskontrollklasse PKK2 er mindre strengt enn for PKK3, ref. NS-EN 1990:2002+A1:2005+NA:2016 (Eurokode 0): "Utvidet kontroll i prosjekteringskontrollklasse PKK2 kan begrenses til en kontroll av at egenkontroll og intern systematisk kontroll er gjennomført og dokumentert av det prosjekterende foretaket".

Krav til kontrollform følger av pålitelighetsklasse (RC) og prosjekterings-/utførelseskontrollklasse (PKK/UKK), der:

RC3 → PKK3/UKK3 = Egenkontroll + intern systematisk kontroll (sidemannskontroll) + utvidet kontroll.

Rapportering og kartlegging: Rapportering og kartlegging skal utføres iht.:

• Statens vegvesen vegnormal N500 Vegtunneler (januar 2024), kap. 2
• Statens vegvesen N-V521 Geologi og bergsikring i tunnel (februar 2023), kap. 2.7

Fagområder som skal inkluderes: Forundersøkelser for jernbanetunneler skal omfatte følgende:

• Ingeniørgeologisk kartlegging

• Hydrogeologisk kartlegging

• Geoteknisk kartlegging

• Miljøkartlegging

Vertikal høydeforskjell: Vertikal høydeforskjell mellom laveste og høyeste utsprengte punkt på tunnelsålen ved ballastspor angitt på Figur: Høydeforskjell mellom laveste og høyeste punkt på tunnelsålen, skal ikke overstige høyden h, der h for hastighet V er gitt ved :

• For V ≤ 160 km/h: h ≤ 0,5 m

• For 160 km/h < V ≤ 250 km/h: h ≤ 0,25 m

1. Unntak: Ved at ballasttykkelsen økes med minst 20 cm over de høyeste punktene bortfaller kravet til vertikal høydeforskjell. For krav til maksimal ballasthøyde, se TRV:07923.

2. Unntak: Ved at massene under formasjonsplanet økes med minst 20 cm over de høyeste punktene bortfaller kravet til vertikal høydeforskjell. For krav til oppbygging, se Tunneler/Prosjektering og bygging/Underbygning i tunnel#Oppbygging opp til formasjonsplan (FP)

Figur: Høydeforskjell mellom laveste og høyeste punkt på tunnelsålen