Teknisk regelverk-diskusjon:Sandkasse planoverganger

OBS: Dette kapittelet er ikke gjeldende.
Forslag til ny regelverkstekst 20230201:

1 Hensikt og omfang

Hensikten med kravene og retningslinjene gitt i dette kapittel er å bidra til sikker kryssing av jernbanelinjen i samme plan (kryssing ved planoverganger).

Kapitlet omhandler således krav til sikkerhetstiltak og krav til vedlikehold av planoverganger.

Planoverganger benyttes der vei krysser jernbanelinjen i samme plan. Det skilles mellom private og offentlige planoverganger for henholdsvis privat og offentlig vei.
Beredskapsoverganger er stengt for ferdsel og omfattes ikke av kravene gitt i dette kapittelet.

Ansvar for vedlikehold av planoverganger:

• Offentlig vei: Bane NOR
• Privat vei: Bane NOR

Ansvar for vedlikehold av stengsler:

• Offentlig vei: Bane NOR
• Privat vei: Den/de bruksberettigede

Oversikt over alternative sikringsmetoder og tiltak finnes i vedlegg Veiledning sikringsmetoder og tiltak. Definisjoner av begrep knyttet til planoverganger finnes i Felles bestemmelser/Definisjoner, forkortelser og symboler

2 Sikkerhetstiltak for planoverganger

2.1 Siktlengdekrav

For å sikre at den veifarende gis tid til å krysse planovergangen på en forsvarlig måte, stilles det krav til siktlengde (S) ved planoverganger uten veisikringsanlegg eller bevoktning. Siktlengden er definert i Figur: Definisjon av siktlengde.

Figur: Definisjon av siktlengde (S) og den kjørelengde (L) som kjøretøyet trenger for å komme over planovergangen i løpet av nødvendig passeringstid (t).

Modellene som er benyttet for å beregne siktlengder i dette kapittelet skal ivareta følgende forhold:

• dårlig veidekke
• vinterforhold
• stigningsforhold
• krysningsvinkel

Modellene tar ikke hensyn til ekstremt dårlige kjøreforhold som for eksempel islagt kjørebane, tåke eller kraftig snøfall.
Den tar heller ikke høyde for kjøretøy som er ventet å bruke unormalt lang tid på å passere planovergangen, typisk anleggsmaskiner eller lange spesialkjøretøy (passeringstid som overskrider 15 sekunder). Sikkerheten til disse kjøretøyene må ivaretas gjennom andre sikkerhetstiltak, f. eks. bevoktning.

Siktlengdekravet avhenger av:

• høyeste skiltede toghastighet over planovergangen.
• tiden (t) den veifarende bruker på å krysse planovergangen. Denne passeringstiden innebærer at veifarende som stopper ved planovergangen og ser seg godt for og deretter passerer planovergangen uten unødig tidsbruk, skal kunne gjøre dette uten risiko for å bli påkjørt av toget.

Ved planoverganger med veisikringsanlegg eller bevoktning er det ikke krav til siktlengde, jf. Jernbaneinfrastrukturforskriften §3-6 https://lovdata.no/forskrift/2011-04-11-388/§3-6.

TRV:04389

Vegetasjon (trær, busker, greiner, høyt gress o.l.), brøytekanter, hensatt materiell og annet som reduserer sikten slik at siktlengdekravet ikke lenger oppfylles, skal fjernes.

Innen jernbanens eget område kan vegetasjonen fjernes uten videre. For fjerning av vegetasjon utenfor jernbanens eget område vises til Underbygning/Vedlikehold/Vegetasjonskontroll i sideterreng.

Selv om siktlengdekravet viser til distansen mellom målepunkt og det punktet hvor toget skal være synlig for veifarende, er det viktig å vurdere hele siktsonen. Større objekter i denne sonen kan utgjøre en sikkerhetsrisiko.

Figur: Objekter i siktsonen kan skjule deler av sporet.

TRV:04391
Nødvendig siktlengde fra planovergang uten veisikringsanlegg til tog er gitt i [Tabell: Nødvendig siktlengde [m] ved planoverganger].

Tabell: Nødvendig siktlengde [m] ved planoverganger

Toghastighet [km/h]	Passeringstid t [s]
	5	10	15
20	28	56	84
30	42	84	125
40	56	112	167
45	63	125	188
50	70	139	209
55	77	153	230
60	84	167	250
65	91	181	271
70	98	195	292
75	105	209	313
80	112	223	334
85	119	237	355
90	125	250	375
95	132	264	396
100	139	278	417
105	146	292	438
110	153	306	459
115	160	320	480
120	167	334	500
125	174	348	521
130	181	362	542

Disse siktlengdekravene baserer seg på et tog som kjører i konstant hastighet, samt passeringstid for veifarende. For planoverganger hvor tog ikke holder konstant hastighet, dvs. hvor fartsgrensen endres, beregnes siktlengdekravet basert på den høyeste av de to hastighetene.

Siktlengdekrav beregnes etter følgende formel: [math]\displaystyle{ S = \frac{V}{3.6}\cdot t }[/math], hvor V er høyeste skiltede toghastighet gitt i kilometer i timen, og t er passeringstid i sekunder.

Valg av passeringstid, t, avgjøres ut fra hvilke trafikanter som benytter planovergangen, se

Tabell: Passeringstid over planoverganger

Trafikant	Passeringstid, t [s]
Myke trafikanter	5 1)
Moped, motorsykkel Snøscooter, ATV Personbil med og uten henger (P) Varebil	5
Lastebiler (inkl. brannbiler med stige) (L)	10 2)
Traktor med og uten henger Andre landbruks- og skogbruksmaskiner Buss Vogntog (VT)	15 2) 3)

¹) Ved fotgjengerovergang med over 50 passeringer per døgn (større arbeidsplasser, idrettsanlegg, badeplasser, pleiehjem, skoler eller lignende) skal det gjøres en særskilt vurdering av om det er behov for økt passeringstid.

²) Innføring av ringerutine krever unntak fra Jernbaneinfrastrukturforskriften §3-6 i hvert enkelt tilfelle. Ringerutinen utformes i henhold til Krav i operativt regelverk for togframføring.

³) Ved dimensjonering for denne klassen skal man i tillegg vurdere følgende forhold knyttet til sikker passering:

• veigeometri (bør være horisontalt lengdeprofil og vinkelrett kryssing, se Utforming av vei ved planovergang)
• behov for ringerutine eller hovedsikkerhetsvakt (siktkrav bortfaller ved ringerutine eller bevoktning. Husk å ivareta sikt for andre trafikantgrupper)
• midlertidig lavere kjørehastighet for tog (siktkrav endres i henhold til ny kjørehastighet for tog).

Tabell: Passeringstid over planoverganger

Trafikant	Passeringstid, t [s]
Myke trafikanter	5 1)
Moped, motorsykkel Snøscooter, ATV Personbil med og uten henger (P) Varebil og mindre lastebil (LL)	5
Lastebiler (inkl. brannbiler med stige) (L)	10 2)
Traktor med og uten henger Andre landbruks- og skogbruksmaskiner Buss Vogntog (VT)	15 2) 3)

¹) Ved fotgjengerovergang med over 50 passeringer per døgn (større arbeidsplasser, idrettsanlegg, badeplasser, pleiehjem, skoler eller lignende) skal det gjøres en særskilt vurdering av om det er behov for økt passeringstid.

²) Innføring av ringerutine krever unntak fra Jernbaneinfrastrukturforskriften §3-6 i hvert enkelt tilfelle. Ringerutinen utformes i henhold til Krav i operativt regelverk for togframføring.

³) Ved dimensjonering for denne klassen skal man i tillegg vurdere følgende forhold knyttet til sikker passering:

• veigeometri (bør være horisontalt lengdeprofil og vinkelrett kryssing, se Utforming av vei ved planovergang)
• behov for ringerutine eller hovedsikkerhetsvakt (siktkrav bortfaller ved ringerutine eller bevoktning. Husk å ivareta sikt for andre trafikantgrupper)
• midlertidig lavere kjørehastighet for tog (siktkrav endres i henhold til ny kjørehastighet for tog)

Det er viktig å påse ved høringer av reguleringsplaner at siktsoner er tegnet inn på reguleringsplaner. Ved utarbeidelse av reguleringsplaner for bolig, næring eller annet nær eksisterende planovergang (eller som innbefatter planovergangen), bør siktsoner for planoverganger tegnes inn på plankartet.

2.1.1 Siktlengdekrav for planoverganger over flere spor

Nytt krav

Dersom planovergangen krysser over flere spor skal siktlengdekravet vurderes i risikoanalyse. Denne vurderingen bør ta høyde for:

• Brukere over planovergangen
• Avstand mellom sporene som skal krysses (kan trafikanten stoppe mellom sporene uten at dette utgjør noen fare)
• Togenes kjøremønster i de forskjellige sporene (kryssingsinstruks på stasjon)

2.1.2 Måling av sikt

TRV:04398

Det skal måles sikt fra veien i alle fire siktsoner, fra midt i veien på hver side av planovergangen mot sporet i begge retninger.

Siktsoner ved planovergang

I forbindelse med siktmåling benyttes følgende begreper, der referansen er i retning av stigende kilometer for sporet:

HH: Til høyre for sporet, ser mot høyre
HV: Til høyre for sporet, ser mot venstre
VH: Til venstre for sporet, ser mot høyre
VV: Til venstre for sporet, ser mot venstre

Avhengig av hvilke trafikanter som benytter planovergangen, måles sikten inn fra forskjellige målepunkter.

TRV:04397

Ved måling av sikt for målekategori A

• Myke trafikanter

skal sikt måles i avstand 2,5 m fra spormidt og i høyde 1,5 m (ved planovergangen), og mot et siktepunkt 2,0 m over skinnetopp.

TRV:04393

Ved måling av sikt for målekategori B

• Moped, motorsykkel
• Snøscooter, ATV
• Personbil med og uten henger
• Varebil

skal sikt måles i avstand 6,0 m fra spormidt (~ 5,25 fra nærmeste skinne) i det aktuelle kjørefeltet. Hvis sikthinder (bygning, fjellskjæring eller lignende) eller veigeometri tilsier at man stopper nærmere sporet for å oppnå sikt, skal det måles sikt herfra. Sikt skal ikke måles nærmere enn 4,0 m fra spormidt. Sikt skal måles i høyde 1,1 m over veibanen (ved planovergangen) og mot et siktepunkt 2,0 m over skinnetopp.

TRV:04394

Ved måling av sikt for målekategori C

• Mindre lastebil (LL)
• Lastebil (inkl. brannbil med stige) (L)
• Buss
• Vogntog (VT)

skal sikt måles i avstand 6,0 m fra spormidt (~ 5,25 fra nærmeste skinne) i det aktuelle kjørefeltet. Hvis sikthinder (bygning, fjellskjæring eller lignende) eller veigeometri tilsier at man stopper nærmere sporet for å oppnå sikt, skal det måles sikt herfra. Sikt skal ikke måles nærmere enn 4,0 m fra spormidt. Sikt skal måles 2,0 m over veibanen (ved planovergangen), og mot et siktepunkt 2,0 m over skinnetopp.

TRV:04396

Ved måling av sikt for målekategori D

• Traktor med og uten henger
• Landbruk- og skogbruksmaskiner

skal sikt måles i avstand 7,8 m fra spormidt (~ 7,05 m fra nærmeste skinne) i det aktuelle kjørefeltet. Sikt skal måles i høyde 2,0 m over veibanen (ved planovergangen), og mot et siktepunkt 2,0 m over skinnetopp.

Målepunkter og passeringstid er oppsummert i tabell (ref: tabell).

Målekategori	Trafikanter	Målepunkt		Passeringstid [s]
		Avstand fra spormidt [m]	Høyde over veibane [m]
A	Myke trafikanter	2,5	1,5	5
B	Moped	6,0	1,1	5
	Motorsykkel
	Snøscooter
	Personbil med og uten henger
	Varebil
C	Liten lastebil	6,0	2,0	10
	Lastebil
	Buss	6,0	2,0	15
	Vogntog
D	Traktor med og uten henger	7,8	2,0	15
	Andre landbruks- og skogbruksmaskiner

2.1.3 Kontroll av sikt

Nytt krav

Ved kontroll av sikt ved planoverganger uten teknisk sikring kan det benyttes siktmerker. Bruk av siktmerker er beskrevet i Veiledning siktmerker.

2.2 Skilting av vei ved planoverganger

Det er utarbeidet en egen veileder for skilting av vei ved planoverganger i samarbeid med bl.a. Statens vegvesen og Vegdirektoratet. Denne veilederen er tatt inn som Vedlegg/Skilting av planoverganger.

2.3 Skilting for tog

2.3.1 Orienteringssignal for tog

TRV:04399

I tillegg til skilt beskrevet i Vedlegg/Skilting av planoverganger, stilles det også krav til at ett av følgende orienteringssignaler benyttes ved usikrede planoverganger:

• Signal 67B "Orienteringssignal for planovergang"
• Signal 67D "Orienteringssignal for planovergang og holdeplass"

Begge skiltene kan ha underskilt Signal 67E "Orienteringssignal dagtid".

For plassering, inspeksjonsrutiner og vedlikehold, se Skilt/Plassering av skilt langs sporet.

2.3.2 Skilting for tog ved nedsatt hastighet

TRV:07865

I de tilfellene hvor eksisterende siktlengde ikke oppfyller siktkravet med skiltet toghastighet, skal toghastigheten reduseres. Ny tillatt hastighet bestemmes fra <tabell-referanse> og hvor mye sikt som kan oppnås ved planovergangen.

TRV:07866

Nedsatt hastighet skal gjelde fra enden av eksisterende siktlengde, dvs. fra det punktet hvor toget først blir synlig for den veifarende.

Dersom signalanlegget tillater det, kan toget øke hastigheten med en gang togfronten har passert planovergangen.

2.4 Bruk av speil ved planovergang

Det er ønskelig å måle sikt til tog direkte fremfor via speil. Dette skyldes både at det er vanskeligere å anslå avstander via et speil og at speilets funksjon kan være svekket (is, dugg, hærverk). Tiltaket benyttes derfor kun i situasjoner hvor utbedring av siktforholdene er uforholdsmessig kostbart (f. eks. sprengning av store fjellmasser eler fjerning av boliger).

For bruk av speil ved planovergang, se Veiledning speil

2.5 Grinder

2.5.1 Bruk av grinder

Grinder benyttes som veistengsler der vei krysser jernbane (planovergangsgrinder).

Grinder deles i hengslet grind og båsgrind.

Nytt krav

Grinder i elektrisk ledende materiale skal utføres i tråd med krav i TRV:01041.

2.5.2 Hengslet grind

Nytt krav

Dersom det benyttes grind, er eier ansvarlig for å holde grinda lukket når kryssing ikke finner sted, i henhold til Jernbaneloven §9.

Nytt krav

Grinda skal ivareta gjerdets funksjon.

Nytt krav

Grinda skal kunne stenges og låses.

Nytt krav

Krav til utforming:

1. En grindstolpe skal ikke tjene som endestolpe for gjerdet.
2. Gjerdet inn mot grinda skal avsluttes med en egen gjerdestolpe plassert tett inntil grindstolpen.
3. Det skal ikke være passasje mellom grindstolpen og gjerdestolpen.
4. Grinda skal ikke komme inn i minste tverrsnitt i åpen posisjon.

Nytt krav

Grinda skal være utstyrt med skilt: Lukk grinda.

2.5.2.1 Låst grind

Låst grind benyttes for å begrense bruken av en planovergang.

Nytt krav

Jernbaneinfrastruktureier skal ha mulighet til å åpne låst grind.

2.5.2.2 Ulåst grind

Ulåst grind benyttes ved planoverganger der beitende dyr kan komme seg ut i sporet. Ved avvikling av dyrehold, kan grinda fjernes.

2.5.3 Båsgrind

Båsgrinder benyttes ved planoverganger som utelukkende benyttes av myke trafikanter, eller ved siden av ordinære grinder med høy gangtrafikk. Båsgrindas utforming øker trafikantens oppmerksomhet ved kryssing av planovergangen. Grinda har også som funksjon å bremse trafikanter med høy fart, f. eks. syklister.

Nytt krav

Utforming:

1. Båsgrinda skal plasseres så nær sporet at grindas bremsende funksjon ivaretas.
2. Sperrene i båsgrinda skal overlappe.
3. Gangbredde i båsgrind skal være minimum 1,0 m (Bredde på barnevogner, sykkel med vogn, rullestol fra V129).

Nytt krav

Båsgrind skal benyttes på begge sider av sporet.

Krav til båsgrind

2.6 Andre tiltak som gir økt sikkerhet

Tiltak som kan øke sikkerheten utover kravene gitt i avsnitt 2.1 - 2.4 er blant annet:

• Nedleggelse/fjerning av planovergangen
• Forbedring av veikvalitet/veigeometri
• Utbedring av siktforhold
• Avtale om bruksbegrensninger
• Reduksjon av toghastighet
• Ringerutine
• Varsellampe
• Montering av veisikringsanlegg ved planoverganger som kun benyttes av fotgjenger og syklister

Under er noen av de mulige tiltakene beskrevet nærmere. Det vises for øvrig til Vedlegg/Veiledning sikringsmetoder og tiltak hvor veiledende oversikt over sikringsmetoder og tiltak er beskrevet. Videre vises det til Vedlegg/Veileder: Snøbrøyting og Vedlegg/Veileder: Orienteringssignal.

2.6.1 Forbedring av veikvalitet

• Utbedring/omlegging av vei (både horisontal og vertikal linjeføring)
• Økt vedlikehold av kryssende veier (inkludert planovergangselementer)
• Strøkasser

For anbefalt veigeometri, se Utforming av vei ved planoverganger.

2.6.2 Utbedring av siktforhold

Utbedrede siktforhold i form av økt siktlengde for de veifarende vil kunne bedre sikkerheten.

2.6.3 Avtale om bruksbegrensninger

Avtale om bruksbegrensninger med bruksberettiget vil kunne bedre sikkerheten ved den enkelte planovergang. Dette kan være bruksbegrensninger knyttet til forhold som:

• avtale om redusert bruk
• bruker varsler Bane NOR om kjøring over planovergang
• låsing av grind
• låsbar bom
• fjerning av lemmer utenom sesong (typisk jordbruk)
• bruksbegrensning for spesifikke kjøretøy (redusert behov for sikt)
• parkeringsplass på "riktig side" av sporet, kryssing av spor til fots
• vakt etter avtale (hovedsikkerhetsvakt har kontakt med togleder)

TRV:04403
Ved avtale om bruksendringer, settes krav til sikkerhetstiltak ut fra avtalt / ny tilstand.

2.6.4 Reduksjon av toghastighet

TRV:04404
Ved bruk av hastighetsreduksjon, skal siktkrav beregnes ut fra ny toghastighet.

2.6.5 Ringerutine

Ringerutine for store og tunge kjøretøy benyttes unntaksvis for å kompensere for manglende sikt. Sikkerhetstiltaket består i at førere av store og tunge kjøretøy ringer et nummer oppgitt ved planovergangen. Vedkommende settes da i kontakt med togleder som gir tillatelse til å krysse sporet dersom det vurderes som trygt.

Nytt krav

Planovergang med ringerutine skal skiltes i henhold til krav i Skiltoversikt/Opplysningsskilt for lange eller tunge kjøretøy.

Nytt krav

På planoverganger med ringerutine skal sikten være ivaretatt for trafikanter som ikke omfattes av rutinen.

2.6.6 Varsellampe

Varsellampe benyttes unntaksvis for å kompensere for manglende sikt. Dette forutsetter at planovergangen har få brukere, og at de som krysser sporet er kjent med lampens funksjon. Det er ikke tillatt å sette opp nye varsellamper, og de eksisterende lampene erstattes ved overgang til ERTMS.

Nytt krav

Varsellampe skal skiltes i henhold til krav i Skiltoversikt/Varsellampe.

Nytt krav

Siktlengden fra planovergang med varsellampe til tog skal aldri være mindre enn 50 m.

2.7 Sidespor

For planoverganger på sidespor gjelder Trafikkregler for jernbanenettet (TJN), kapittel 3 Skifting og Strekningsbeskrivelse for jernbanenettet (SJN), Særbestemmelser. Egne regler for skifting er beskrevet i SJN for den enkelte banestrekning og sidespor.

Aktuelle krav for sidespor kan være:

• maks hastighet (ofte 40 km/h)
• stopp foran planovergang
• flaggmann foran tog på særlige steder

3 Vedlegg

Veiledning sikringsmetoder og tiltak

Skilting av planoverganger

Visitasjonsrutiner

Veiledning siktmerker

Veiledning snøbrøyting

Veiledning speil