Teknisk regelverk:Årsrapport 2019
Innhold
1 Regelverksarbeid
I året som har gått har Teknologi og regelverk forbedret krav og veiledninger i teknisk regelverk. Vi har lagt til klima og miljø som en eget vurdering når vi vurdere kravendringer. Dette for å øke fokus på både klima og miljø. Vi må ivareta begge deler.
Internasjonalt samarbeid, forskning og erfaringer fra drift og prosjekter er en svært viktig del av underlaget for endringer som gjøres i teknisk regelverk. Viktig er også den årlige gjennomgangen av alle innkomne dispensasjonssøknader. Statistikk som gir oss grunnlag for å vurdere om krav er uklart formulert, unødvendig.
Vi ser frem til å ytterligere å forbedre teknisk regelverkt i 2020. Vi ønsker å være med å bidra til at vi får "mer jernbane for pengene" samtidig som den er sikker, robust og miljøvennlig.
1.1 Organisering av arbeidet
Arbeidet med teknisk regelverk er organisert som et internt arbeid i Bane NOR, Infrastruktur, Teknisk avdeling, Teknologi og Regelverk, hvor leder Regelverk og godkjenning er ansvarlig utgiver av Teknisk regelverk. Det er oppnevnt fagansvarlige som har ansvar for det faglige arbeidet med sin respektive fagdel av regelverket. Arbeidet koordineres av regelverkskoordinator for Teknisk regelverk. Drift og vedlikehold av den tekniske plattformen til Teknisk regelverk administreres av systemansvarlig for Teknisk regelverk.
1.1.1 Teknisk regelverk organisasjon 2019
Godkjenner: Christopher Schive
Regelverkskoordinator: Helén Helland
Systemansvarlig: Daniel Wik Raknes
1.2 Møter
I 2019 ble det avholdt 7 oppfølgingsmøter møter med de fagansvarlige og ? møter med godkjenningsrådet.
1.3 Viktige aktiviteter i 2019
1.3.1 Felles bestemmelser
- Gjennomført presiseringer og feilrettinger
1.3.2 Felles elektro
- Avsnitt om kabelkanaler i kapittelet "kabellegging og kabelkanaler" er omarbeidet på bakgrunn av endringsforslag. Det viktigste formålet var å beskrive krav til beskyttelse av kabler mot vegetasjonsbrann for kabelkanaler i andre materialer enn betong. Det er nå tydelig at det er anledning til å benytte kabelkanaler i andre materialer enn betong.
1.3.3 Skilt
- Merking av planoverganger ble innført i henhold til anbefaling fra Statens havarikommisjon for transport. I tillegg til dette ble det gjennomført presiseringer og feilrettinger.
1.3.4 Overbygning
Regler for prosjektering:
- Differensiert krav til maks. sprang i manglende overhøyde for fri linje og stasjoner. Endringen differensierer mellom krav relatert til sporveksler og fri linje hvor anbefalinger i EN 13803 følges.
- Tilføyd krav til isolerte skjøter ved levering og montering (minimum elektrisk motstand 150 kΩ)
- Tilføyd krav om at overgang mellom ulike sporkonstruksjoner ikke skal ligge i kurve med R<1500 m.
- Tilføyd unntak til krav om automatisk bomanlegg i gult område for stasjoner med samtidige togbevegelser (dersom alle tog stopper ikke mindre enn 10, og ikke mer enn 35 meter foran overgangen)
- Tilføyd nye standard løsninger for 60E1 sporsløyfer med sporkryss. 1:9 med sporavstand 4700 mm og 1:12 med sporavstand 4700 mm
- Konstruksjonskrav for ballastfritt spor er tilføyd i regler for Overbygning/Prosjektering med henvisning til ny EN standard. Her er det er nå åpnet for at det kan bygges ballastfritt spor også i dagsoner og ikke bare i tunnel og på bruer.
Regelverk for vedlikehold:
- Tilføyd krav til preventiv reprofilering av skinner for å hindre kontaktutmatting.
- Tilføyd krav om måleavstand for sikt ved usikrede planoverganger der traktorer er dimensjonerende kjøretøy
- Tilføyd nødnummermerke i oversikt over fysiske sikringstiltak i veiledning for sikringstiltak for planoverganger
- Krav til bruk av dynamisk sporstabilisator er endret i Overbygning/Vedlikehold. Det er nå åpnet for økt bruk av sporstabilisator gjennom sporveksler, i tunneler, ved bygninger og på bruer etter utført analyse. Dette vil kunne redusere bruken av saktekjøring.
1.3.5 Underbygning
- Prosjektering og bygging/Profiler og minste tverrsnitt: Det er definert klarare korleis middelmerket skal påførast, slik at langs heile middelmerket skal sporavstanden tilfredsstille kravet i 3.3 pkt a)
- Prosjektering og bygging/Drenering/Dimensjonerende vannføring: Kravet for klimapåslag på dimensjonerande vassføring er endra og det er no vist til referanse frå Norsk Klimaservicesenter
- Underbygning/Prosjektering og bygging/Gjerder: Det er gjort endring i avsnitt 2.2 og 3.3 for krav til gjerde rundt hensettingsområder og godsterminalar o.l.
- Underbygning/Prosjektering og bygging/Stabilitet: Det er gjort endringar i krav for å ta omsyn til at skumglas har lav mekanisk styrke. Endringa er også gjort gjeldande i kapittel "Banelegeme" slik at på hensettingsområder, sidespor osv må det dokumenterast at skumglas kan tole redusert tykkelse av forsterkingslaget.
- Underbygning/Prosjektering og bygging/Frost: Kartet med dimensjonerande frostmengde er tatt ut av kapitlet, og er erstatta med referanse til anbefalte verdiar frå Statens Vegvesens handbok N200
- Underbygning/Prosjektering og bygging/Setninger: Det er lagt inn eit nytt avsnitt med krav til maksimale setningar for ballastfritt spor i dagsone
1.3.6 Tunneler
- Kapittel for "Stabilitetssikring" endret til "Arbeider foran stuff og stabilitetssikring".
- Omstrukturering av kapitlet ved ny oppbygging for å få et mer oversiktlig og brukervennlig regelverk.
- Krav til stabilitetssikring med bergnær vannsikringskledning er endret. Endringen er basert på anbefalinger fra NGI.
- Krav til vannsikringskonstruksjoner som lå i teknisk spesifikasjon er flyttet tilbake til regelverket.
- Presisering av krav til frostdimensjonering for de ulike vannsikringskonstruksjoner.
- Generelt en gjennomgang av krav tilsvarende Statens vegvesens håndbøker. Disse gjentas ikke, det legges inn henvisninger.
- TSI SRT er utgitt i ny versjon. Denne er ennå ikke gyldig i norsk rett, men det er lagt inn en lenke til den nye versjonen samt en oversikt over endringer fra 2014-versjonen og ny versjon.
1.3.7 Bruer og konstruksjoner
- Oppdatert godkjenningsordning med mulighet for modellbasert godkjenning
- Fjernet utisolering av seksjoner av rekkverket for bruer lengre enn 300 m
- Ny krav til overhøyde over vassdrag
- Ny krav til tillatt setninger mellom bruakser
1.3.8 Kontaktledning
- Kapitlet om seksjonering omarbeidet og sammenslått til ett samlet for både prosjektering og bygging.
- Fjernet krav til termografering av AT-anlegg
- Noen mindre justeringer av tekst for tydeliggjøring av krav.
1.3.9 Lavspenning og 22 kV
For sporvekselvarme er det kravene til regulering justert, og det er nye krav til varmeelementer - også på sporkryss.
Det er også tatt inn endringer på anbefalt systemutforming for parallell forsyning med 22 kV.
1.3.10 Banestrømforsyning
- Gjennomgang av krav til sonegrensebryter og sammenslått tidligere prosjekterings- og byggekapitler.
- Kravene til vedlikehold av jordingsanlegg i banestrømforsyningen er gjennomgått og tydeliggjort basert på risiko og kostnad. En viktig presisering er at man ikke nødvendigvis trenger en egen jordelektrode dersom det finnes en utjevning til returkretsen.
1.3.11 Signal
- I 2019 ble det ferdigstilt et større arbeid med å beregne sikkerhetsavstander etter sluttpunkt for togveier. Resultatet er implementert i regler for prosjektering.
- Ett sikkerhetsrelatert krav i forbindelse med resetting av akseltelleravsnitt ble introdusert utenom de fastsatte revisjonene.
1.3.12 Tele og KV-IKT systemer
Kabelanlegg: Krav for kabelanlegg som primært gjelder skjøting, avtapping og terminering av fiberkabel er endret. For banestrekninger som må re-etablere langlinjekabel midlertidig skal kost-nytte vurderes opp mot sikkerhet og funksjon. Kravendring styrer mot Bane NOR's strategiske mål om utfasing av Langlinjekabel.
Tunnelsikkerhet: Krav som skal dekke kommunikasjonsbehov som utløses av TSI SRT (tunnel) er oppdatert i forhold til bla. brannslokkingspunkter.
Vedlikehold:Generelle føringer for vedlikehold av KV-IKT systemer som ikke har Generiske Vedlikeholdsrutiner er lagt til med henvisning til ITIL prosesser og leverandørenes føringer for løpende og forebyggende vedlikehold. Et økende antall KV-IKT systemer har ikke tradisjonelle generiske vedlikeholdsrutiner. Det er lagt vekt på at disse skal innplasseres i Bane NOR sin sonemodell,følge retningslinjer for CyberSikkerhet og, dersom systemet innehar sikkerhetsrelaterte funksjoner, utføres en vurdering om EN50126 -1 Fase 11 – kommer til anvendelse.
1.3.13 Rolling stock
2 Endringer i Teknisk regelverk 2019
2.1 Behandling av endringer
Endringer i Teknisk regelverk behandles i henhold til gjeldende instruks i Bane NORs styringssystem.
Endringer godkjennes av et godkjenningsråd som består av dedikerte personer fra Digitalisering og teknologi, Utbygging, Infrastruktur og Trafikk og marked.
Godkjenningsrådet i 2019 har bestått av:
Godkjenningsrådet består av:
Avdelingsleder Regelverk: Christopher Schive
Avdelingsleder Baneteknikk: Juan Barrera
Avdelingsleder Elkraft: Tore Telstad
Avdelingsleder Rullende materiell: Bjørn Ukkestad
Prosjekter: Johan Seljås og Hege Magnussen
Infrastruktureier: Brede Nermoen
Trafikk: Erik Borgersen
2.2 Forslag til endringer
Gjennom forslagsapplikasjonen er det mottatt 316 forslag til endring av Teknisk regelverk hvorav ??? er ferdig behandlet. Av disse ble ?? forkastet. "Forkastede forslag" inneholder også forslag som er sendt tilbake til forslagsstiller med anmodning om mer informasjon/dokumentasjon. Tabellen viser de regelverksbøkene som har fått høyest antall innkomne endringsforslag:
| Bok | Innkomne forslag |
|---|---|
| Bruer/Prosjektering og bygging | 42 |
| Signal/Prosjektering | 31 |
| Overbygning/Vedlikehold | 30 |
| Overbygning/Prosjektering | 26 |
| Felles elektro | 24 |
| Underbygning/prosjektering og bygging | 20 |
| Kontaktledning/prosjektering og bygging | 19 |
| Tele/prosjektering og bygging | 19 |
| Skilt | 18 |
| Tele/prosjektering og bygging | 18 |
2.2.1 Hvor kommer forslagene fra
Tabellen under gir en oversikt over hvem som har sendt inn forslag til endring av Teknisk regelverk.
| Bok | Interne forslag fra Teknologi og regelverk | Forslag fra andre i Bane NOR | Forslag fra eksterne konsulenter/entrepenører | Pålegg fra SJT | Endring av lov/forskrift |
|---|---|---|---|---|---|
| Felles bestemmelser | 22 | 11 | 1 | 1 | |
| Felles elektro | 20 | 1 | 3 | ||
| Skilt | 2 | 6 | |||
| Underbygning, prosjektering og bygging | 8 | 1 | |||
| Tunneler, prosjektering og bygging | 7 | ||||
| Underbygning, vedlikehold | 1 | ||||
| Tunneler, vedlikehold | 0 | ||||
| Bruer og konstruksjoner, prosjektering og bygging | 7 | 1 | |||
| Bruer og konstruksjoner, vedlikehold | 2 | ||||
| Overbygning, prosjektering | 11 | 3 | 2 | 1 | |
| Overbygning, bygging | 3 | 2 | 3 | ||
| Overbygning, vedlikehold | 10 | 4 | 1 | ||
| Kontaktledning, prosjektering og bygging | 13 | 3 | 3 | ||
| Kontaktledning, vedlikehold | 2 | ||||
| Lavspenning og 22 kV, prosjektering | 5 | 1 | |||
| Lavspenning og 22 kV, vedlikehold | 1 | ||||
| Banestrømforsyning, prosjektering og bygging | 4 | 1 | |||
| Banestrømforsyning, vedlikehold | 1 | ||||
| Signal, prosjektering | 24 | 17 | 2 | ||
| Signal, bygging | 3 | 2 | |||
| Signal, vedlikehold | 3 | 1 | 3 | ||
| Signal, kontroll | 7 | 8 | 1 | ||
| Tele, prosjektering og bygging | 19 | ||||
| Tele, vedlikehold | 1 |
3 Dispensasjoner fra krav i teknisk regelverk
3.1 Behandling av dispensasjonssøknader
Dispensasjonssøknader behandles i henhold til Instruks for søknad og behandling av dispensasjon fra Teknisk regelverk Dispensasjonssøknader behandles gjennom Teknisk regelverk, dispensasjonssøknader
3.2 Dispensasjonssøknader i 2019
I 2019 er det behandlet 235 dispensasjonssøknader. 30 av dispensasjonene ble avslått. Tabellen under gir oversikt over hvilke kravbøker som har flest dispensasjonssøknader:
| Bok | Mottatte søknader |
|---|---|
| Signal/Prosjektering | 71 |
| Overbygning/Prosjektering | 46 |
| Kontaktledning/Prosjektering og bygging | 34 |
| Felles elektro | 20 |
| Overbygning/Bygging | 11 |
| Underbygning/Prosjektering og bygging | 11 |
| Øvrige bøker | 42 |
3.3 Krav det ofte søkes om dispensasjon fra
Noen krav i Teknisk regelverk blir det søkt om dispensasjon fra gjentatte ganger. Tabellen under viser hvilke regelverkskrav det oftest er søkt dispensasjon fra i 2019. Vi benytter disse tallene i vår vurdering av om kravet er godt nok formulert eller om kravet fortsatt er relevant.
| Bok | Kapittel | Avsnitt | Krav | Antall |
|---|---|---|---|---|
| Kontaktledning/Prosjektering og Bygging | Fundamenter, master og åk | Mastetype og dimensjonering | a) | 2 |
| Kontaktledning/Prosjektering og Bygging | Kontaktledningsutforming | Ledningsføring over sporveksler | a), b) og c) | 3 |
| Kontaktledning/Prosjektering og Bygging | Kontaktledningsutforming | Kontakttrådhøyder og kontakttrådhøydeendring | b) og c) | 3 |
| Kontaktledning/Prosjektering og Bygging | Kontaktledningsutforming | Vedlegg, Mekanisk utforming System 20B | a) og c) | 3 |
| Kontaktledning/Prosjektering og Bygging | Mekanisk utforming kontaktledningsanlegg | Kontakttrådhøyder og kontakttrådhøydeendring | a) og b) | 6 |
| Kontaktledning/Prosjektering og Bygging | Seksjonering | Flytting av hovedsignal som står sammen med et seksjonsfelt | a) | 3 |
| Felles elektro/Prosjektering og Bygging | Kabellegging og kabelkanaler | Kabelfritt profil | a) | 6 |
| Overbygning/Prosjektering | Helsveist spor | Overgang mellom skinneprofiler | f) | 8 |
| Overbygning/Prosjektering | Helsveist spor | Overgang mellom skinneprofiler | g) | 6 |
| Overbygning/Prosjektering | Plattformer_og_spor_på_stasjoner | Atkomst_til_plattform | d) | 6 |
| Overbygning/Prosjektering | Plattformer_og_spor_på_stasjoner | Spor mot plattformer | a) | 5 |
| Overbygning/Bygging | Sporveksler | Montering av drivanordninger / boring i sporvekseltunger | b) | 3 |
4 Forbedringsorienterte kvalitetskontroller
For å kontrollere etterlevelse av teknisk regelverk, og få tilbakemeldinger om hvordan krav oppfattes utføres det forbedringsorienterte kvalitetskontroller. Det ble utført 2 forbedringsorienterte kvalitetskontroller i 2019.
| Prosjekt/Bane | Tema / del av regelverk | Rapport |
|---|---|---|
| Infrastruktur/Banesjeforg. Signal/Hamar | Kontrollere etterlevelse og at krav vedrørende kontroll av signalanlegg i Teknisk regelverk og styringsdokumenter er hensiktsmessige og forståelige | Forbedringsorientert kvalitetskontroll 2019-01 |
| Follobanen | Kontrollere etterlevelse av krav i Teknisk regelverk for kontaktledningsanlegg samt i styringsdokumenter. | Forbedringsorientert kvalitetskontroll 2019-02 |
