530 2021 Endringsartikkel 2843

1 Endringsinformasjon

EndringsID 2843
Forslagsdato 25.11.2020
Forslagsstiller Alf Helge Løhren
Klassifisering Nytt krav
Bok 530 Overbygning, prosjektering
Kapittel 8 Helsveist spor
Avsnitt 2.1.2 Minste kurveradius
Forslagstekst Friksjonssvillen BNF 54/60 skal produseres for Follobanen og for bruk i spor med kurver mindre enn 250 m. Konstruksjonen bygger på svillen utviklet på NTNU på 1990-tallet og videreutviklet i 2018 hos Spenncon Rail som øker sidestabiliteten betraktelig. Det vises til

- avhandlingen fra NTNU i 2001 skrevet av Alf Helge Løhren: Økt sidestabilitet i jernbanespor med små kurveradier" - rapport fra Jernbaneverket 21.05.2005: 04/03259 Si 722: "Testing av sidemotstand i spor med friksjonssviller" - masteropppgave av Vegard Bjørntvedt 2018: "Optimalisering av friksjonssville for økt sidemotstand."

Sammen med en Vossloh om muligheter for helsveising av skinner ned i kurveradier på 190 m, er Bane NOR kommet frem til at ved bruka av friksjonssvillen lar dette seg gjøre.

På grunnlag av dette forelås å legge til følgende punkt i teknisk regelverk Overbygning/Prosjektering/Helsveist spor, 2.1.2 Minste kurveradius :

Minste kurveradius for helsveist spor med friksjonssville BNF 54/60 er 190 m.

Referansedokumenter

2 Systemdefinisjon

Krav til minimum kurveradius for helsveist spor skal ivareta sikkerhet mot solslyng. Kritisk knekktemperatur (økning av skinnetemperatur fra nøytraltemperatur som skal til for å utløse solslyng) reduseres med synkende kurveradius.

3 Vurdering av endringen

3.1 R - pålitelighet

Friksjonssvillen øker sidemotstanden og dermed forbedrer sidestabiliteten i sporet, slik at helsveising av spor kan utføres i mindre kurveradier enn i dag. Svillens underside med riller sammen med pukksteinene forskyver skjærplanet ned i pukkballasten og utnytter den store indre friksjonen i ballastmaterialet. I tillegg har friksjonssvillen noe større vekt enn en normal betongsville på 2,4 m, som også virker positivt på sidemotstanden.

3.2 A - tilgjengelighet

Mulighet for å eliminere laskede skjøter i spor med radius under 250 meter, vil redusere feil i skjøter og spor rundt skjøtene, og dermed øke tilgjengelighet.

3.3 M - vedlikeholdbarhet

'Friksjonssvillen vil redusere behovet for sporvedlikehold, fordi man fjerner laskeskjøter, reduserer nedknusingen av pukkballasten og reduserer behovet for utskifting/kapping av skinner pga. nedkjørte skinneender. I tillegg vil sporgeometrien stå lenger, så behovet for sporjustering reduseres.

3.4 S - sikkerhet

Test utført på Rørosbanen i 2003 - 2004 og masteroppgave Vegard Bjørntvedt 2018 viser at bruk av friksjonssville vil gi sporet tilfredsstillende sidestabilitet i spor med kurveradier ned til 190 meter. Svillene kan også brukes i kurver med større radier, noe som da vil øke sikkerhetsmarginer mot solslyng.

3.5 L - levetid og kapasitet

Endringen medfører mulighet for å eliminere laskede skjøter i spor med kurveradius under 250 meter. Dette vil øke levetiden for alle sporkomponenter nær skjøtene.

Kapasiteten økes, fordi punktligheten forbedres ved at færre saktekjøringer er nødvendig i perioder med høye temperaturer og sporet blir mer robust.

3.6 Ø - økonomi

Endringen medfører mulighet for å eliminere laskede skjøter i spor med kurveradius under 250 meter. Dette vil redusere behov for vedlikehold og øke levetiden for alle sporkomponenter nær skjøtene. Dette vil medføre betydelig lavere livsløpskostnader for spor i kurver med radius under 250 meter.

3.7 K - klima og miljø

Endringen har ingen direkte påvirkning for klima eller miljø.

3.8 Oversikt over dokumenter som er relevante for vurderingen av endringen

3.9 Høringskommentarer

4 Innstilling fra fagansvarlig

Test utført på Rørosbanen i 2003 - 2004 viser at en JBV97 (tilsv. JBV54) sville med friksjonsøkende mønster under svillen resulterte i 40% økning i sidemotstand for ubelastet spor i forhold til betongsville NSB Enhetssville i samme kurve. (Ubelastet spor er mest kritisk med hensyn til solslyng pga. lavere normalkraft og dermed friksjon). Med utgangspunkt i det friksjonsøkende mønsteret fra testsviller på Rørosbanen er det utviklet en ny sville som er optimalisert for bruk i kurver med små radier - Friksjonssville test14 ("Optimalisering av friksjonssville for økt sidemotstand" - Masteroppgave Vegard Bjørntvedt 2018). Denne svillen er tilpasset 60 E1 skinneprofil og har vesentlig større masse (339 kg) enn friksjonssvillen som ble testet på Rørosbanen i 2003-2004. Dette er faktorer som gjør at den nye friksjonssvillen vil ha betydelig større sidemotstand enn svillen som ble testet i 2003-2004.

Basert på vesentlig økt sideforskyvningsmotstand anbefales endringen med følgende endring i https://trv.banenor.no/wiki/Overbygning/Prosjektering/Helsveist_spor#Minste_kurveradius:

Nytt krav:

TRV:xxxxx

c) Minste kurveradius for helsveist spor med friksjonssville BNF 54/60 skal være 190 m.

5 Behandling i godkjenningsrådet

5.1 Trafikk

ok--Erik Borgersen (diskusjon) 1. feb. 2021 kl. 13:43 (CET)

5.2 Prosjekter

OK--Jse (diskusjon) 2. feb. 2021 kl. 08:12 (CET) ok--Magheg (diskusjon) 3. feb. 2021 kl. 07:23 (CET)

5.3 Infrastruktureier

Ok--Tbr (diskusjon) 2. feb. 2021 kl. 10:08 (CET)

5.4 Teknologi

OK --Christopher Schive (diskusjon) 2. feb. 2021 kl. 14:44 (CET)

5.5 Konklusjon

Endringen gjennomføres

Hjelpetekst: Husk å endre kategori til \"Endringsartikler til godkjenning\" når forslaget er klart!

Hentet fra «http://trv.banenor.no/w/index.php?title=530_2021_Endringsartikkel_2843&oldid=83480»