Kravliste 521

Eksporter listen til CSV. Se oppskrift for import til Excel. Tilbake til Kravlisteoversikten

Kravliste for gjeldende krav for bok 521 i Teknisk regelverk

 BokKap.Vedl.KravtekstKravtypeKravhensiktKravlokasjon
TRV:00144Tunneler/Prosjektering og bygging10Beskyttelsesjording for portaler: I hvert enkelt tilfelle skal det vurderes om det er nødvendig med spesielle tiltak for å ivareta krav til jording, f.eks. ved seksjonering, jf. Felles elektro/Prosjektering og bygging/Jording og utjevning.FunksjonskravTunneler/Prosjektering og bygging/Portaler og vannsikring#Portaler
TRV:00137Tunneler/Prosjektering og bygging10Behov for portaler: Behov for portal skal vurderes for å eliminere fare for nedfall av blokker eller stein, snøskred, is og hindre at vann renner ut over sporet.
  1. Unntak: Behov for portaler for rømningstunneler og servicetunneler skal vurderes i hvert enkelt tilfelle.
FunksjonskravForhindre nedfall av blokker eller stein, skred og vann i sporet.Tunneler/Prosjektering og bygging/Portaler og vannsikring#Portaler
TRV:00163Tunneler/Prosjektering og bygging10Vannsikring av rømningstunneler/tverrpassasjer/servicetunneler: Rømningstunneler/tverrpassasjer/servicetunneler skal bygges med vannsikring basert på lokal avskjerming og bortleding av lekkasjer over installasjoner på enkleste måte.FunksjonskravSørge for at vannsikringsløsningen som velges i rømningstunneler/tverrpassasjer/servicetunneler er tilstrekkelig og etter "godt nok-prinsippet".Tunneler/Prosjektering og bygging/Portaler og vannsikring#Vannsikringsløsninger for tverrslag/tverrpassasjer/servicetunneler
TRV:00157Tunneler/Prosjektering og bygging10Materialkrav til utjevningslaget:
  • det stilles ikke krav til tidligfasthet eller seighetsegenskaper til utjevningsbetongen. Utjevningsbetongen må imidlertid tilfredsstille krav til sluttfasthet og tetthet/porøsitet/bestandighet identisk med bergsikringssprøytebetongen.
  • for å kunne oppnå tilstrekkelig ruhet skal det benyttes fint tilslag med Dmax< 4 mm.

For øvrige krav gjelder Statens vegvesen håndbok R761, Prosesskode - 1 prosess 33.4.

Dersom utjevningslaget kun er en ren overflatebehandling kan det være uten fiber. Dersom det er behov for en mer omfattende bergsikringssprøytebetong før vanntettingslaget påføres, bør denne sprøytebetongen fiberarmeres og deretter påføres et lag uten fiber før sprøytemembranen legges på.
UtformingskravSørge for tilstrekkelig kvalitet av utjevningslaget for påføring av sprøytbar membran.Tunneler/Prosjektering og bygging/Portaler og vannsikring#Sprøytebetongkledning vanntettet med sprøytbar membran
TRV:00155Tunneler/Prosjektering og bygging10Kontaktstøpt betonghvelv: Betonghvelvet skal ha en minimumstykkelse på 300 mm. Det skal ikke forekomme hulrom eller dårlig utstøpning som reduserer kapasiteten.

For krav til kontaktstøpt betonghvelv med membran gjelder Statens vegvesen håndbok R761, Prosesskode - 1 prosess 34.2.

For å hindre/redusere avskalling av betong ved brann skal betongen tilsettes min. 2 kg/m3 monofilament polypropylenfiber med tykkelse 18 µm og lengde ca. 6 mm.

For krav til fiberduk gjelder følgende:

  • Fiberduken skal være nålefiltet og bestå av 100 % polypropylen.
  • Duken skal ha en flatevekt på minst 1200 g/m2. I tørre områder kan flatevekten reduseres til 900 g/m2.

For krav til utjevningslag, se TRV:00157.

Sprøytebetongen på innsiden av kontaktstøpen vil være drenert i permanent tilstand, det vil si grunnvann vil lekke gjennom riss. For krav til vanntrykk i drenert vannsikringskonstruksjon, se TRV:00083 for borede tunneler og TRV:00085 for sprengte tunneler.		UtførelseskravAngitt tykkelse av betonghvelvet for å unngå punktering av membranen ved oppheng/innfesting av jernbaneteknisk utstyr.

Membranen skal hindre at vann trenger ut i tunnelrommet.

TSI SRT stiller krav til motstandsdyktighet mot brann i tunnelstrukturer ved evakuering og redning. Tester utført av Statens vegvesen viser at man hindrer/reduserer avskalling av betong ved brann ved tilsettning av pp-fiber.

Fiberduken skal fungere som drenasje- og beskyttelseslag mellom membranen og avrettingslaget av sprøytebetong. Større flatevekt gir større vannledningsevne.

Det vil være behov for en utjevning av berg- eller bergsikringsoverflaten slik at fiberduk og membran ligger jevnt mot underlaget uten å være spent opp over knøler eller hulrom i overflaten. Dermed unngås revning av membranen forårsaket av trykket fra den ferske, flytende betongen under støping og senere vanntrykk.		Tunneler/Prosjektering og bygging/Portaler og vannsikring#Konstruksjonsdetaljer og krav til materialer
TRV:00145Tunneler/Prosjektering og bygging10Formål med vannsikringsløsning:
  • vannsikringen skal sikre at det unngås direkte drypp, rennende vann og isdannelse som kan treffe jernbanetekniske installasjoner
  • vannlekkasjer skal føres frostsikkert ned i dreneringssystemet
FunksjonskravDirekte drypp og rennende vann som treffer konstruksjonselementer av betong eller stål medfører raskt skader og er ikke ønskelig i jernbanetunneler. Foruten rene drypp på utstyr, er det kombinasjonen fritt vann og frost som skaper de store driftsutfordringene. Oppbygging av is som innsnevrer profilet, danner istapper eller vokser inn i sporet kan forårsake avsporing.Tunneler/Prosjektering og bygging/Portaler og vannsikring#Vannsikringsløsninger for jernbanetunneler
TRV:00138Tunneler/Prosjektering og bygging10Portallengde inn i tunnel: Lengden på kontaktstøpt del av portal inn i tunnelen skal fastsettes på grunnlag av bergmassekvalitet og bergoverdekning, samt behov for vannsikring.FunksjonskravAvhengig av bergmassekvalitet og overdekning kan det være gunstig å forlenge portalstøpen inn i tunnelen. Dette ses i sammenheng med valgt vannsikringsløsning og vurderes også opp mot ev. andre aktuelle stabilitetssikringstiltak.Tunneler/Prosjektering og bygging/Portaler og vannsikring#Portaler
TRV:00158Tunneler/Prosjektering og bygging10Tykkelse: Totaltykkelse av sprøytebetong til utjevningslag og stabilitetssikring skal være 80 mm.
Sprøytebetong i vannsikringsløsningen inngår i den endelige sprøytebetongkonstruksjonen og vil forsterke bergsikringsprøytebetongen.
UtformingskravAv bestandighetshensyn angi totaltykkelse av sprøytebetong.Tunneler/Prosjektering og bygging/Portaler og vannsikring#Sprøytebetongkledning vanntettet med sprøytbar membran
TRV:00148Tunneler/Prosjektering og bygging10Vannsikringsløsninger: En av følgende løsninger skal benyttes:
  1. kontaktstøpt betonghvelv med membran
  2. sprøytebetongkledning vanntettet med sprøytbar membran
  3. betongsegmenter for TBM
I tunneler med svært lite fukt og lekkasje bør det enkelte prosjekt gjøre sine vurderinger om det er tilstrekkelig med vannsikringsløsning kun over spor og tekniske installasjoner, eller om det er nødvendig med gjennomgående vannsikring. Det kan benyttes ulike vannsikringsløsninger for ulike deler av tunnelen.
UtformingskravAngi godkjente vannsikringsløsninger iht. prinsipp om løsninger i direktekontakt med bergsikringen.Tunneler/Prosjektering og bygging/Portaler og vannsikring#Vannsikringsløsninger for jernbanetunneler
TRV:00140Tunneler/Prosjektering og bygging10Forskjæring inn mot portal: Det skal sikres at forskjæring inn mot portalen har tilstrekkelig bredde ut fra plassbehov ved mulig nedfall av is, snø eller stein, og plassbehov for portalstøp.FunksjonskravSørge for tilstrekkelig plass i forskjæringa for mulig nedfall.Tunneler/Prosjektering og bygging/Portaler og vannsikring#Portaler
TRV:00159Tunneler/Prosjektering og bygging10Godkjente sprøytbare vanntettingsmembraner: Sprøytbare vanntettingsmembraner skal godkjennes av Bane NOR. Per i dag er følgende produkter godkjent:
  1. Masterseal 345 (BASF)
  2. Tekflex DS-W (Minova Nordic AB)
Disse produktene oppfyller kravene Bane NOR som stiller til sprøytbare vanntettingsmembraner. For beskrivelse av godkjenningsprosess og krav til tester og fullskala forsøksstrekning i tunnel, se spesifikasjon for sprøytbar vanntettingsmembran.		SystemspesifiktListeføre vanntettingsmembraner som er godkjent i henhold til Bane NORs spesifikasjon for sprøytbar vanntettingsmembran.Tunneler/Prosjektering og bygging/Portaler og vannsikring#Sprøytebetongkledning vanntettet med sprøytbar membran
TRV:00149Tunneler/Prosjektering og bygging10Beskyttelsesjording for vannsikringsløsninger: I hvert enkelt tilfelle skal det vurderes om det er nødvendig med spesielle tiltak for å ivareta krav til jording, f.eks. ved seksjonering, jf. Felles elektro/Prosjektering og bygging/Jording og utjevning.FunksjonskravTunneler/Prosjektering og bygging/Portaler og vannsikring#Vannsikringsløsninger for jernbanetunneler
TRV:00141Tunneler/Prosjektering og bygging10Avslutning av portal:
  • portaler med tilbakefyllingmasser skal avsluttes med en fritt oppstikkende vertikal krage på minimum 300 mm.
  • lengden på frittbærende del utenfor tilbakefyllingsmasser skal være minimum to meter
UtformingskravHindre ansamling og utrasing av snø.Tunneler/Prosjektering og bygging/Portaler og vannsikring#Portaler
TRV:00160Tunneler/Prosjektering og bygging10Utførelse av sprøytbar vanntettingsmembran:
  • produktet skal påføres etter leverandørens anvisning
  • sprøytbar vanntettingsmembran skal ikke utføres direkte på vannlekkasjer og fuktområder uten temporære drenstiltak
  • det skal påføres minimum nominell membrantykkelse på 4 mm, og alltid i henhold til leverandørens anvisning
  • detaljer i utførelsen (sprøyteteknikk, utstyr, mm.) skal være iht. leverandørens anvisninger, og skal fremlegges for godkjenning
  • mengden måles som utført areal (m2)
    		• UtførelseskravSpesifisere krav til utførelse av sprøytbar vanntettingsmembran.Tunneler/Prosjektering og bygging/Portaler og vannsikring#Sprøytebetongkledning vanntettet med sprøytbar membran
    TRV:00150Tunneler/Prosjektering og bygging10Frostdimensjonering av kontaktstøpt betonghvelv: Kontaktstøpt betonghvelv med membran skal ikke dimensjoneres for frostinntrengning.
    Det er ikke kjent at det har forekommet skader i slike konstruksjoner på grunn av frost ved betongtykkelser på minimum 25 cm. Selve membranen vil ikke få varig skade av frysing, men den vil bli mindre elastisk når temperaturen er under null grader. Det forutsettes at ekspandert volum av frosset vann finner minste motstands vei inn i berget og langs med drenssjiktet, og at det derfor vil være et begrenset trykk som bygger seg opp ved ev. frysing av drensjiktet og bakenforliggende vannmettet sprøytebetong.
    		UtførelseskravBasert på erfaringer tydeliggjøre at løsningen ikke skal dimensjoneres for frostinntrengning.Tunneler/Prosjektering og bygging/Portaler og vannsikring#Frostdimensjonering
    TRV:00629Tunneler/Prosjektering og bygging10Tilgang til sikkert område: En av følgende løsninger skal velges for å få tilgang til sikkert område:
    1. Laterale og/eller vertikale nødutganger til friluft. Slike utganger skal finnes minst én gang per 1000 m for dobbelt-/flersporede tunneler.
    2. Tverrpassasjer mellom uavhengige enkeltsporede tunnelløp. Tverrpassasjer skal finnes minst én gang per 500 m.
    		Utformingskrav;SikkerhetskravKorte avstander til nødutganger gjør at passasjerer og personale kan evakuere under røyksjiktet til sikre områder.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Tilgang til sikkert område
    TRV:08253Tunneler/Prosjektering og bygging10Kontroll og godkjenning av vannsikringsløsninger: Det skal utføres prosjekteringskontroll i henhold til NS-EN 1990:2002+A1:2005+NA:2016 (Eurokode 0). Dersom vannsikringsløsningen inngår i stabilitetssikringen skal den også godkjennes iht. Bruer og konstruksjoner/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav#Prosjekteringskontroll og teknisk godkjenning.Sikre at vannsikringsløsninger som inngår i stabilitetssikringen godkjennes på lik linje med bruer og konstruksjoner.Tunneler/Prosjektering og bygging/Portaler og vannsikring#Kontroll og godkjenning
    TRV:00142Tunneler/Prosjektering og bygging10Fuktisolering: For vanntett utførelse av portal i det fri gjelder:
    • det skal benyttes utvendig membran på frittbærende del
    • ved risiko for nedfall og skred på portal vurderes behov for beskyttelse/støtpute i hvert enkelt tilfelle
    		UtformingskravBarriere for å vanntett utførelse av portal.Tunneler/Prosjektering og bygging/Portaler og vannsikring#Portaler
    TRV:00161Tunneler/Prosjektering og bygging10Sprøytebetong til dekksjikt:
  • for krav til sprøytebetong gjelder Statens vegvesen håndbok R761, Prosesskode - 1 prosess 33.4, fiberarmert sprøytebetong, energiabsorpsjonsklasse E1000
  • for å hindre/redusere avskalling ved en brann skal sprøytebetongen tilsettes min. 2 kg/m3 monofilament polypropylenfiber med tykkelse 18 µm og lengde ca. 6 mm.
  • utførelsen skal være i henhold til membranleverandørs anvisning
  • minimumstykkelse skal være 60 mm
  • dekksjiktet kan påføres når membranen har nådd en herdetilstand tilsvarende overflatehardhet Shore A = 45, eller minimum 50 % av membranens endelige herdetilstand
    		• UtformingskravSpesifisere krav til dekksjikt.Tunneler/Prosjektering og bygging/Portaler og vannsikring#Sprøytebetongkledning vanntettet med sprøytbar membran
    TRV:00151Tunneler/Prosjektering og bygging10Frostdimensjonering av sprøytebetongkledning vanntettet med sprøytbar membran: Det skal vurderes frostinntrengning for hver enkelt tunnel basert på analyser av temperaturforløp der følgende parametere skal legges til grunn:
  • laveste gjennomsnittlige utelufttemperatur over 4 døgn
  • tunneltverrsnitt
  • togbevegelser
  • tunnelens lengdeprofil
  • bergtemperatur
  • membranens laveste ytelsestemperatur. De godkjente vanntettingsmembranene angitt i TRV:00159 har en laveste ytelsestemperatur på -5°C
    • Membranens elastisitetsegenskaper svekkes dersom den utsettes for syklisk frysing/tining ved temperaturer lavere enn -5 °C. Det gir imidlertid ingen svekkelse av membranens in-situ strekkfasthet til grenseflatene mot sprøytebetongen.
    		UtførelseskravMembranens egenskaper blir svekket dersom den utsettes for syklisk frysing/tining ved temperaturer lavere enn -5 °C. Det må derfor utføres en analyse av temperaturforløpet i tunnelen.Tunneler/Prosjektering og bygging/Portaler og vannsikring#Frostdimensjonering
    TRV:00675Tunneler/Prosjektering og bygging11Samsvar mellom tunnelberedskapsplan og utstyr: Beredskapsplanen skal være i tråd med tilgjengelig utstyr og anlegg til selvredning, evakuering, brannslokking og redning.Utførelseskrav;SikkerhetskravSikre at beredskapsplanen hensyntar spesifikke forhold ved tunnelen.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Tunnelberedskapsplan
    TRV:00625Tunneler/Prosjektering og bygging11Overlevelse i sikkert område: I det sikre området skal det være mulig å overleve for passasjerer og personale til evakuering til et endelig sikkert sted er gjennomført. Et endelig sikkert sted er et sted hvor passasjerer og personale ikke lenger kan bli påvirket av virkninger fra hendelsen (f.eks. røykgass, giftighet, temperatur), og er endestedet for evakueringen (ref. TSI SRT:2019).Funksjonskrav;SikkerhetskravGjøre det mulig for passasjerer og personale å overleve frem til evakuering til endelig sikkert sted er gjennomført.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Sikkert område
    TRV:00644Tunneler/Prosjektering og bygging11Styring av nødbelysning: Dersom nødbelysningen er slokket under normale driftsforhold, skal den kunne tennes på på begge følgende måter:
    • manuelt, med brytere plassert med 250 meters mellomrom inne i tunnelen,
    • av driftsansvarlig for tunnelen ved hjelp av fjernstyring.

    Lavspenning og 22 kV/Prosjektering/Belysning#Tunnelbelysning, TRV:01686: Normal tilstand på ledelys: Ledelys i tunnelløpet skal være slukket.

    For skilt som markerer hvor bryter for nødlys er plassert, se Skilt/Plassering av skilt langs sporet/Skiltoversikt#Markering av bryter til nødlys    		Utformingskrav;SikkerhetskravSørge for at nødbelysningen kan tennes på ulike måter ved en nødsituasjon.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Nødbelysning langs rømningsveier
    TRV:00652Tunneler/Prosjektering og bygging11Utforming av rømningsgangbaner: Det skal etableres gangbaner på minst den ene siden av sporet i en enkeltsporstunnel og på begge sider av tunnelen i en flersporstunnel. I tunneler med mer enn to spor skal det være adgang til gangbane fra hvert spor. I tunneler med minst to spor og fastspor, kan det andre sporet brukes som rømningsgangbane.

    For gangbaner gjelder følgende krav:

    1. Gangbanens bredde skal være minst 0,8 m.
    2. Fri høyde over gangbanen skal være minst 2,25 m.
    3. Gangbanen skal ligge i høyde med skinneunderkant eller høyere.
    4. Lokale innsnevringer på grunn av hindringer i rømningsområdet skal unngås. Eventuelle hindringer skal ikke redusere minstebredden til under 0,7 m, og hindringens lengde skal ikke være over 2 m.
    		Utformingskrav;SikkerhetskravSikre effektiv evakuering til sikkert område.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Rømningsgangbaner
    TRV:00667Tunneler/Prosjektering og bygging11Strømforsyning til redningstjenestene: Strømfordelingsnettet i tunnelen skal være tilpasset redningstjenestens utstyr i henhold til beredskapsplanen for tunnelen. Enkelte nasjonale redningstjenester kan være selvforsynt med elektrisk kraft. I så tilfelle kan det være hensiktsmessig å ikke stille strømforsyning til rådighet for disse gruppene. En slik beslutning skal imidlertid beskrives i beredskapsplanen for tunnelen.Funksjonskrav;SikkerhetskravSørge for uttak for strømforsyning til redningstjenestens utstyr.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Strømforsyning til redningstjenestene
    TRV:00690Tunneler/Prosjektering og bygging11Branndeteksjon i tekniske rom: Brann i tekniske rom skal detekteres for å varsle infrastrukturforvalter. For krav til brannvarslingsanlegg i tekniske rom, se Felles elektro/Prosjektering og bygging/Elektrotekniske bygninger og rom#Varsling ved brannFunksjonskrav;SikkerhetskravFor rask iverksettelse av prosedyrer for å stoppe tog på vei inn i tunnelen, få ut tog som er i tunnelen, samt videre varsling.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Branndeteksjon i tekniske rom
    TRV:00638Tunneler/Prosjektering og bygging11Åpningskraft og laster for dører: Åpningskraft skal ikke overstige 100 N. For krav til laster, se Tunneler/Prosjektering og bygging/Laster.Utformingskrav;SikkerhetskravSørge for at dørene kan åpnes av alle personer med overkommelig kraft.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Tilgang til sikkert område
    TRV:00659Tunneler/Prosjektering og bygging11Nødkommunikasjon i tunnel: Det skal finnes et system for radiokommunikasjon mellom toget og infrastrukturforvaltningens kontrollsentral ved hjelp av GSM-R.Utformingskrav;SikkerhetskravSikre at fører og ombordansvarlig kan kommunisere med togleder ved hjelp av togradiosystemet.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Nødkommunikasjon
    TRV:00681Tunneler/Prosjektering og bygging11Ansvar og prosedyre for jording: Ansvar og prosedyre for jording av kontaktledningsanlegget skal fastlegges i beredskapsplanen. Det skal være mulig å isolere seksjonen der hendelsen har funnet sted. For krav til utførelse av jording i tunneler, se vedlegg Kontaktledning/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav/Vedlegg#Jording av kontaktledning i tunneler.Utførelseskrav;SikkerhetskravSikre at ansvar og prosedyre for jording blir angitt i tunnelens beredskapsplan.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Prosedyrer for utkobling og jording
    TRV:00631Tunneler/Prosjektering og bygging11Utforming av rømningstunnel: Etter passasje gjennom dørene skal fri bredde fortsatt være minst 1,5 m og fri høyde minst 2,25 m.Utformingskrav;SikkerhetskravSikre effektiv evakuering gjennom rømningstunneler.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Tilgang til sikkert område
    TRV:00650Tunneler/Prosjektering og bygging11Skilt for markering av nødutgang: Alle dører som fører til sikre områder skal være merket. Skiltene skal vise plassering av nødutgangen slik at fører (fra førerhus) kan stanse ved denne og slik at evakuerende kan se en nødutgang ved en hendelse.
    1. Utførelse: Dersom nødutgangen har direkte utgang fra tunnelrommet (nødutgangen er ikke plassert i en nisje), er det tilstrekkelig med merking over utgangen.
    2. Utførelse: Dersom nødutgangen er trukket inn i en nisje må den markers slik at fører, fra førerhus, kan stanse ved denne. Dette kan oppnås ved å montere strobelys og/eller markering med farge på hjørnet av nisjen, slik at nødutgangen er synlig fra tunnelrommet.
    3. Utførelse: Skiltene skal være lesbare i en tidsperiode som samsvarer med beredskapsplanen.
    For utforming av skilt for markering av nødutgang, se Skilt/Plassering av skilt langs sporet/Skiltoversikt/#Rømningsskilt for tunneler, markering av nødutgang.    		Utformingskrav;SikkerhetskravVise hvor nødutgangene i tunnelen befinner seg.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Rømningsskilt
    TRV:00676Tunneler/Prosjektering og bygging11Innhold i tunnelberedskapsplan: Beredskapsplanen skal inneholde detaljerte, særlige hendelsesscenarioer for tunneler som er tilpasset lokale tunnelforhold.Utførelseskrav;SikkerhetskravSikre at beredskapsplanen tilpasses lokale tunnelforhold.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Tunnelberedskapsplan
    TRV:00626Tunneler/Prosjektering og bygging11Evakuering fra sikkert område: Det skal være mulig å ta seg fra sikkert område til friluft uten å måtte returnere til det berørte tunnelløpet.Funksjonskrav;SikkerhetskravSørge for tilgang til endelig sikkert sted fra sikkert område uten å måtte returnere til det berørte tunnelløpet.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Sikkert område
    TRV:00645Tunneler/Prosjektering og bygging11Informasjon på rømningsskilt: Rømningsskiltene skal vise nødutganger, og avstand og retning til sikkert område i hver rømningsretning. For utforming av rømningsskilt, se Skilt/plassering av skilt langs sporet/Skiltoversikt#Rømningsskilt for nye tunneler.Utformingskrav;SikkerhetskravIvaretagelse av selvredningsprinsippet og beslutningsgrunnlag for valg av rømningsretning ved en nødsituasjon.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Rømningsskilt
    TRV:00653Tunneler/Prosjektering og bygging11Håndløper: En ubrutt håndlist skal monteres 0,8–1,1 m over gangbanen og føre til et sikkert område.
    1. Håndløperen skal plasseres utenfor gangbanens minstebredde.
    2. Før og etter en hindring skal håndløperen vinkles 30-40° på tunnelens lengderetning.
    Elektrisk sikkerhet for håndløper av et ledende/isolert materiale er beskrevet i Felles elektro/Prosjektering og bygging/Jording og utjevning#Tunneler, kulverter og snøoverbygg.    		Utførelseskrav;SikkerhetskravSikre effektiv evakuering til sikkert område.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Rømningsgangbaner
    TRV:00668Tunneler/Prosjektering og bygging11Opprettholdelse av elektriske systemer: Elektriske systemer identifisert av infrastrukturforvalter som viktige for passasjerenes sikkerhet i tunnelen, skal opprettholdes så lenge det er nødvendig i henhold til evakueringsscenarioer beskrevet i beredskapsplanen.

    For krav til redundans av nødbelysning, se TRV:01684 i Lavspenning og 22 kV/Prosjektering/Belysning#Tunnelbelysning.

    For krav til nødkommunikasjon, se Ekom/Prosjektering og bygging/Radiosystemer#Tunneler.    		Funksjonskrav;SikkerhetskravSørge for opprettholdelse av elektriske systemer ved evakuering.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Pålitelighet for elektriske anlegg
    TRV:00617Tunneler/Prosjektering og bygging11Adgang til tekniske rom: Det skal ikke være adgang til tekniske rom for uautorisert personell. For krav til adgangskontroll til tekniske rom, se Felles elektro/Prosjektering og bygging/Elektrotekniske bygninger og rom/AdgangskontrollFunksjonskrav;SikkerhetskravHindre uvedkommende adkomst til tekniske rom i tunnelen.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Ingen adgang for uvedkommende til nødutganger og tekniske rom
    TRV:00640Tunneler/Prosjektering og bygging11Kommunikasjon i sikre områder: Det skal være mulig å kommunisere med infrastrukturforvaltningens kontrollsentral fra sikre områder i tunnelen via en mobiltelefon eller en fast forbindelse. Retningslinjer for prosjektering og oppgradering av kommunikasjonsløsninger i jernbanetunneler er gitt i Ekom/Prosjektering og bygging/Radiosystemer#Tunneler.Funksjonskrav;SikkerhetskravSikre mulighet for kommunikasjon til togledersentral fra tunnelens sikre områder.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Kommunikasjonsmidler i sikre områder
    TRV:00660Tunneler/Prosjektering og bygging11Kommunikasjon med redningstjenesten: Det skal være stabil radiodekning som sørger for at redningstjenestene kan kommunisere med sine kommandoposter på stedet. Systemet skal være slik at redningstjenestene kan benytte sitt eget kommunikasjonsutstyr.Funksjonskrav;SikkerhetskravSikre at et kommunikasjonssystem er tilgjengelig for nødetatene i jernbanetunneler.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Nødkommunikasjon
    TRV:00682Tunneler/Prosjektering og bygging11Nød- og sikkerhetsprosedyrer: Jernbaneforetakene skal informere passasjerene om togets nød- og sikkerhestprosedyrer i tunneler. Når slik informasjon er i skriftlig eller muntlig form, skal den som et minimum gis på språket i det landet der toget kjører, i tillegg til engelsk.Utførelseskrav;SikkerhetskravSørge for informasjon til passasjerer om togets nød- og sikkerhetsprosedyrer i tunneler.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Informasjon til passasjerene om togets sikkerhets- og nødprosedyrer
    TRV:00632Tunneler/Prosjektering og bygging11Tilgang til sikkert området for redningstjenesten: Det skal beskrives i beredskapsplanen hvordan redningstjenestene skal ta seg til det sikre området.Funksjonskrav;SikkerhetskravSikre involvering og informasjon til redningstjenesten.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Tilgang til sikkert område
    TRV:00651Tunneler/Prosjektering og bygging11Rømningsskilt i eksisterende enkeltsporstunneler: Rømningsskiltene skal vise:
    • Avstand til nærmeste nødutgang
    • Retningsbetegnelse, A og B
    • Stigningsretning for tunnelen

    For utforming av rømningsskilt, se Skilt/Plassering av skilt langs sporet/Skiltoversikt#Rømningsskilt for eksisterende tunneler.

    Skiltene kan vise telefonnummer til togledersentral, og de kan være etterlysende eller internt belyst. Etterlysende skilt er et viktigere poeng i eksisterende tunneler der reservestrøm i mindre grad er dimensjonert. Markering av stigningsretning er et tiltak for å kunne hjelpe til med beslutning om evakueringsretning i eksisterende jernbanetunneler. Evakueringsretning bestemmes initialt av de som har ansvar for evakueringen (togpersonalet), og stigningsviseren er, sammen med avstand til sikkert sted, togets kjøreretning, hendelsesomfang og hvilken del av toget som er berørt, viktige parametere for beslutning av evakueringsretning.
    		Utformingskrav;SikkerhetskravSikre rask og effektiv evakuering ved beredskapshendelser i tunnel.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Rømningsskilt
    TRV:00677Tunneler/Prosjektering og bygging11Fullskalaøvelse: Før en tunnel eller en serie tunneler åpnes for trafikk, skal det gjennomføres en fullskalaøvelse som omfatter evakuerings- og redningsprosedyrer og alle personalkategorier som er angitt i beredskapsplanen.Utførelseskrav;SikkerhetskravSikre at det gjennomføres en fullskala øvelse før tunnelen åpnes for trafikk.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Øvelser
    TRV:00627Tunneler/Prosjektering og bygging11Røykkontroll i sikkert område: I utformingen av et sikkert område skal det tas høyde for røykkontroll, framfor alt for å beskytte personer som benytter anlegget til å evakuere seg selv.Funksjonskrav;SikkerhetskravSørge for røykkontroll i sikkert område for å beskytte personer som har evakuert.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Sikkert område
    TRV:00646Tunneler/Prosjektering og bygging11Synlighet og utforming: Skiltene skal være i samsvar med krav i direktiv 92/58/EF av 24.juni 1992 (Minimumskrav til sikkerhets- og/eller helseskilting på arbeidsplassen) og ISO 3864-1:2011 (Del 1: Prinsipper for utforming av sikkerhetsskilter og sikkerhetsmerking).

    For utforming av rømningsskilt, se Skilt/plassering av skilt langs sporet/Skiltoversikt#Rømningsskilt for nye tunneler.

    For krav til synlighet av rømningsskilt, se TRV:01688 i Lavspenning og 22kV/Prosjektering/Belysning#Tunnelbelysning.    		Utformingskrav;SikkerhetskravIvaretagelse av selvredningsprinsippet og beslutningsgrunnlag for valg av rømningsretning ved en nødsituasjon.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Rømningsskilt
    TRV:00655Tunneler/Prosjektering og bygging11Etablering av evakuerings- og redningspunkter: Det skal etableres evakuerings- og redningspunkter:
    1. Utenfor begge portaler for tunneler > 1000 m og
    2. inne i tunnelen for tunneler i samsvar med kategori av rullende materiell som skal trafikkere tunnelen, i henhold til Tabell: Maksimal avstand mellom evakuerings- og redningspunkt.
    		Utformingskrav;SikkerhetskravEtablere dedikerte stoppunkt for toget som kan benyttes for evakuering av passasjerer og personal om bord. Det er også et bestemt sted der redningstjenesten kan benytte sitt utstyr. Ved en hendelse skal man ved et evakuerings- og redningspunkt administrere nødssituasjonen, evakuere toget og utføre eventuell redning og bekjempelse.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Evakuerings- og redningspunkter
    TRV:00670Tunneler/Prosjektering og bygging11Autonomi og pålitelighet: En alternativ strømforsyning skal være tilgjengelig i et passende tidsrom etter at hovedstrømforsyningen har sviktet. Nødvendig tid skal være i samsvar med evakueringsscenarioene som er omhandlet i beredskapsplanen og inngår der.Funksjonskrav;SikkerhetskravSørge for redundant strømforsyning.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Pålitelighet for elektriske anlegg
    TRV:00618Tunneler/Prosjektering og bygging11Adgang til nødutganger: Nødutganger som er låst av hensyn til sikkerheten, skal alltid kunne åpnes fra innsiden.Funksjonskrav;SikkerhetskravSikre at passasjerer og personale som evakuerer fra tunnelen får tilgang til sikre områder.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Ingen adgang for uvedkommende til nødutganger og tekniske rom
    TRV:07915Tunneler/Prosjektering og bygging11Kommunikasjon og belysning ved brytere: Dersom kontaktledningen er inndelt i seksjoner med manuell betjening, skal det finnes kommunikasjonsmidler og belysning ved bryterne.Utformingskrav;SikkerhetskravSikre mulighet til å betjene seksjonsbrytere ved hendelser i tunnel.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Kommunikasjon og belysning ved brytere
    TRV:00641Tunneler/Prosjektering og bygging11Nødbelysning langs rømningsgangbaner: Det skal etableres nødbelysning som viser vei for passasjerer og personale til sikkert område i en nødssituasjon.Funksjonskrav;SikkerhetskravLegge til rette for sikker evakuering ved å lede passasjerer og togpersonalet til et sikkert område ved evakuering til fots i en tunnel i en nødsituasjon.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Nødbelysning langs rømningsveier
    … flere resultater
    Hentet fra «http://trv.banenor.no/w/index.php?title=Kravliste_521&oldid=104559»