Forskjell mellom versjoner av «Overbygning/Ballast»
| [ukontrollert revisjon] | [ukontrollert revisjon] |
(→Geometriske krav) |
(→Kjemiske krav =) |
||
| Linje 59: | Linje 59: | ||
| − | = | + | == Kjemiske krav == |
Krav til innhold av arsen og tungmetaller i avfall fra ballastrensing (ballastrensemasser) omfattes ikke av denne spesifikasjonen. | Krav til innhold av arsen og tungmetaller i avfall fra ballastrensing (ballastrensemasser) omfattes ikke av denne spesifikasjonen. | ||
Revisjonen fra 11. des. 2013 kl. 15:08
Innhold
[skjul]1 Innledning
- Denne spesifikasjonen erstatter tidligere spesifikasjon datert 01.03.2008.
- Spesifikasjonen omfatter naturlig og resirkulert jernbaneballast levert til Jernbaneverket. Med naturlig menes tilslag for jernbaneballast av mineralsk opprinnelse som bare har vært bearbeidet mekanisk. Med resirkulert menes tilslag som kommer fra bearbeiding av tidligere brukt jernbaneballast.
- Spesifikasjonen bygger på standarden NS-EN 13450 "Tilslag for Jernbaneballast"
- Spesifikasjonen skal sikre at ballastpukken oppfyller kravene i forurensningsforskriften kapittel 2, vedlegg 1
NS-EN 13450 har lagt opp til at hoveddelen av kontroll og dokumentasjon geometriske, fysiske og kjemiske egenskaper påligger produsenten gjennom såkalt CE-merking av produktene. Kjøper av produktene kan i tillegg utføre stikkprøver eller kreve dokumentasjon utført av et nøytralt laboratorium. I Norge er produksjon av jernbaneballast underlagt sertifiseringsklasse 2+ som innebærer at typetesting og kvalitetssikringssystemer skal inspiseres og godkjennes av en uhildet tredjepart.
Jernbaneverket stiller følgende krav utover det som kreves i NS-EN 13450:
- Tabell 1 Kategorier for kornstørrelsefordeling s 6 i NS-EN 13450. Krav i tabellen gjelder for utkjørt og planert, men ikke pakket og justert jernbaneballast. Merknad 1 i tabell 1 bortfaller.
- Tabell 2 Kategorier for innhold av finkorn s 7 i NS-EN 13450. Krav i tabellen gjelder for utkjørt og planert, men ikke pakket og justert jernbaneballast. Merknad 1 i tabell 2 bortfaller.
Kontroll og dokumentasjon av kjemiske egenskaper (innhold av arsen og tungmetaller) skjer etter en prosedyre laget etter anbefalinger fra Norges geologiske undersøkelse.
2 Prøvetaking
2.1 Innledende typeprøving
- Ved innledende typeprøving bør antall prøver stå i forhold til kjent variabilitet i forekomsten og i forhold til produsentens krav om sikker bestemmelse av egenskaper etter NS-EN 13450 og Klima- og forurensningsdirektoratet sine retningslinjer.
- Det er produsentens ansvar at den innledende typeprøvingen gir et godt bilde av egenskapene ved ballasttilslaget.
2.2 Produksjonskontroll
- Prøvetaking skal utføres i samsvar med NS-EN 932-1.
- Produsenten skal utføre produksjonskontroll beskrevet i NS-EN 13450, Annex A (minste prøvehyppighet for de ulike materialkrav).
- Jernbaneverket kan utføre stikkprøvekontroll.
- Ved produksjonskontroll skal materiale til bestemmelse av kornstørrelsesfordeling tas fra transportkjeden eller fra ferdig utlagt og planert, men ikke pakket og justert jernbaneballast i spor.
- Materiale til bestemmelse av mekanisk styrke (Los Angeles og micro-Deval) skal tas fra ferdig produsert materiale i transportkjeden eller fra ferdig utlagt og planert, men ikke pakket og justert jernbaneballast i spor.
- Ved bestemmelse av hhv. kornstørrelsesfordeling (gradering), motstand mot knusing (LARB), og motstand mot slitasje (MDERB), skal mengden av innlevert prøvemateriale være minimum 75 kg som er tilstrekkelig for utførelse av alle de nevnte analysene.
- Prøvetaking for bestemmelse av innhold av arsen og tungmetaller skal utføres i henhold til "Veileder for prøvetaking og kjemiske analyser av pukk" (NGU Rapport 2007.009).
3 Krav til materialegenskaper til jernbaneballast
Kravene til materialegenskaper er delt inn i tre grupper: Geometriske, fysiske og kjemiske krav. Geometriske og fysiske krav er regulert av NS-EN 13450, mens de kjemiske kravene er regulert av SFTs normverdier for arsen og tungmetaller. Ved høyere verdier er det Jernbaneverket som bestemmer om pukken kan brukes ut fra kunnskap om hva som er naturlige bakgrunnsverdier langs jernbanesporet i det aktuelle området.
3.1 Geometriske krav
| Egenskap | Krav | Referanse | Prøvemetode | Merknad |
|---|---|---|---|---|
| Knuste overflater | 100 % av flatene fra knusing | NS-EN 13450, pkt. 3.2 | ||
| Nominell kornstørrelse | D = 63 mm, d = 31,5 | NS-EN 13450, pkt. 6.2 | ||
| Gradering | Kategori E | NS-EN 13450, pkt. 6.3 | NS-EN 933-1 | Gjelder for jernbaneballast som er utkjørt og planert, men ikke pakket og justert i spor. |
| Finkorn | Kategori A | NS-EN 13450, pkt. 6.4 | NS-EN 933-1 | Gjelder for jernbaneballast som er utkjørt og planert, men ikke pakket og justert i spor. |
| Finstoff | Kategori D | NS-EN 13450, pkt. 6.5 | NS-EN 933-1 | |
| Flisighetsindeks | Kategori FIIK | NS-EN 13450, pkt. 6.6.1 | NS-EN 933-3 | |
| Formindeks | Kategori SI20 | NS-EN 13450, pkt. 6.6.2 | NS-EN 933-4 | |
| Kornlengde | Kategori E | NS-EN 13450, pkt. 6.7 |
3.2 Fysiske krav
3.3 Kjemiske krav
Krav til innhold av arsen og tungmetaller i avfall fra ballastrensing (ballastrensemasser) omfattes ikke av denne spesifikasjonen.
Tabell 1: Jernbaneverkets krav til materialegenskaper for jernbaneballast
| Materialegenskap | Krav | Referanse | Metode |
|---|---|---|---|
| Geometriske krav | |||
| Knuste overflater | 100 % av flatene fra knusing | NS-EN 13450, pkt. 3.2 | |
| Nominell kornstørrelse | D = 63 mm, d = 31,5 | NS-EN 13450, pkt. 6.2 | |
| Gradering | Kategori E, unntaksvis A 1 | NS-EN 13450, pkt. 6.3 | NS-EN 933-1 |
| Finkorn | Kategori A | NS-EN 13450, pkt. 6.4 | NS-EN 933-1 |
| Finstoff | Kategori D (ingen krav) | NS-EN 13450, pkt. 6.5 | NS-EN 933-1 |
| Flisighetsindeks | Kategori FIIK (ingen krav) | NS-EN 13450, pkt. 6.6.1 | NS-EN 933-3 |
| Formindeks | Kategori SI20 | NS-EN 13450, pkt. 6.6.2 | NS-EN 933-4 |
| Kornlengde | Kategori E (ingen krav) | NS-EN 13450, pkt. 6.7 | |
| Fysiske krav | |||
| Motstand mot knusing | Kategori LARB 24 | NS-EN 13450, pkt. 7.2, tabell 7 | NS-EN 1097-2: 1999 pkt.5, NS-EN 13450 Tillegg C |
| Kategori SZRB IK (ingen krav) | NS-EN 13450, pkt. 7.2, tabell 8 | NS-EN 1097-2: 1999 pkt.6, NS-EN 13450 Tillegg D | |
| Motstand mot slitasje | Kategori MDE RB 15 | NS-EN 13450, pkt. 7.3 | NS-EN 1097-1, NS-EN 13450 Tillegg E |
| Motstand mot frysing og tining | Ingen krav | NS-EN 13450, pkt. 7.4.1 | NS-EN 1367-1 eller 1367-2 |
| Korndensitet | Ingen krav | NS-EN 13450, pkt. 7.4.2 | NS-EN 1097-6: 2000 Tillegg B |
| Vannabsorpsjon | Ingen krav | NS-EN 13450, pkt. 7.4.3 | NS-EN 1097-6: 2000 Tillegg B |
| Sonnenbrand | Undersøkes hvis kjent fra før | NS-EN 13450, pkt. 7.5 | NS-EN 1367-3 |
| Kjemiske normverdier (maksimum for mest følsomt arealbruk) | |||
| Arsen | 2 mg/kg | SFT Veiledning 99:01a | |
| Krom | 25 mg/kg | SFT Veiledning 99:01a | |
| Kobber | 100 mg/kg | SFT Veiledning 99:01a | |
| Nikkel | 50 mg/kg | SFT Veiledning 99:01a | |
| Bly | 60 mg/kg | SFT Veiledning 99:01a | |
| Sink | 100 mg/kg | SFT Veiledning 99:01a | |
| PAH | 2 mg/kg 2 | SFT Veiledning 99:01a | |
1 For Ofotbanen kan gradering være i kategori A (31,5-50 mm). Dette begrunnes i liten ballasttykkelse. For andre delstrekninger kan kategori A brukes etter søknad om unntak fra regelverket.
2 Ikke nødvendig å teste for innhold av PAH i ny ballast. Kun aktuelt for gjenbrukt ballast.
4 Referanser
- CEN, TC 154: NS-EN 13450 Tilslag for jernbaneballast, utgitt 2002. (Norsk oversettelse)
- Hoff, Inge: Krav til jernbaneballast i henhold til NS-EN 13450. Underlag til ny Teknisk spesifikasjon. SINTEF rapport SBF53 A06007, datert 13.03.2007.
- SFT: Veiledning om risikovurdering av forurenset grunn, Veiledning 99:01a, 1999.
- Eggen, O.A. et al: Undersøkelse av kjemisk sammensetning i pukk og krav til prøvetaking og kjemiske analyser. NGU Rapport 2007.008
- Eggen, O.A. et al: Veileder for prøvetaking og kjemiske analyser av pukk. NGU Rapport 2007.009
- Eggen, O.A.et al: Naturlige forekomster av arsen og tungmetaller langs jernbanenettet. NGU Rapport 2007.010
- Schoenborg, B. og Savukoski, M.: Utvärdering av skillnader mellan provning av makadamballast enligt BVF 585.52 och EN 13450 – Underlag till ny svensk standard. SP Sveriges Provnings- och Forskningsinstitut. SP Rapport 2004:16.
- Banverket: Makadamballast för järnväg. Standard BVS 585.52. Datert 01.09.2004
- Banedanmark: Ballast og underballast. Banenorm BN2-19-1. Godkjent 01.07.2004
5 Endringslogg
Versjon 01.03.08 (erstatter versjon 01.06.07):
- Avsn. 2: Anbefalt mengde prøvemateriale er økt fra 50 til 75 kg for å sikre nok materiale i de ønskede fraksjoner.
- Avsn. 2: Er tatt inn ei anbefaling ang. antall prøver ved typegodkjenning og produsentens ansvar ved dette.
- Avsn. 3, tabell 1: Gradering: Det er åpnet for at Ofotbanen kan bruke kategori A. Også andre på andre delstrekninger kan kategori A brukes, men da etter søknad.
- Avsn. 3, tabell 1: Motstand mot slitasje: Krav til micro-Deval-koeffisient er endret fra kategori ’MDE RB Deklarert’ til ’MDE RB 15’.
