Vis kilden til 523 2020 Endringsartikkel 2857

= Endringsinformasjon =
{| class="wikitable"
|-
| EndringsID || 2857
|-
| Forslagsdato || 04.12.2020
|-
| Forslagsstiller || Trine Bye Sagen
|-
| Klassifisering || Kravendring
|-
| Bok || 523 Tunneler, vedlikehold
|-
| Kapittel || 4 Generelle tekniske krav
|-
| Avsnitt || 5 Vann- og frostsikring
|-
| Forslagstekst || Risikovurdering (1996) for bruk av ubeskyttet PE-skum, som kravene i regelverket har tatt utgangspunkt i, er oppdatert. Oppdateringen er gjort for å reflektere endringer i grunnlagsdata. Resultatene viser at forbedrede brannegenskaper i moderne togmateriell har redusert risikonivået for brann i tunnel sammenliknet med risikovurderingen utført i 1996. Forbedringene bidrar til redusert frekvens/sannsynlighet for en stor brann i tog, samt at brannutviklingen skjer langsommere. Kravene i regelverket gås igjennom basert på den oppdaterte risikovurdering fra 2020.

Sannsynligheten for at brennende tog må stanse i tunnel er beregnet basert på generisk frekvens for stans av tog i brann i tunnel og sannsynlighet for at hovedsignal er i stopp. I andre tilfeller enn dette antas det at lokfører ved brann vil styre togets nedbremsing og dermed stoppe toget før tunnel, eller rulle/bakke ut av tunnelen. Et brennende tog som må stoppe er antatt å bli stående, og vil med stor sannsynlighet antenne eventuelle ubeskyttet PE-skum som befinner seg ved eller i nærheten av brannstedet. Dersom det ikke er signal i tunnelen, eller det ikke er PE-skum i det området hvor tog står ved stopp for signal, er nytte/kostnadstallene for å sikre evt. PE-skum lavere, og tiltaket er derfor vurdert å ikke være kostnadseffektivt.

Resultatene viser at risiko knyttet til brann som oppstår i tunnelutrustning er høyere enn for brann som oppstår i tog. Dette er som følge av høyere frekvens for brann i tunnelutrustning. I løpet av en 10 års periode har det vært åtte branner i eller ved tunnelutrustning i Norge. Det er knyttet betydelig usikkerhet til konsekvensene av brann i tunnelutrustning med tanke på stans av tog i tunnel og evakuering, og vurderingene er konservative. Uansett er det viktig å se nærmere på krav til avstand til spenningsførende installasjoner som kan føre til antennelse av ubeskyttet PE-skum.
|-
| Referansedokumenter || [https://trv.banenor.no/w/images/1/18/DNV_GL_rapport_2020-0976_-_RA_ubeskyttet_PE-skum_rev1_endelig_versjon.pdf Oppdatert risikovurdering DNV ubeskyttet PE-skum (2020)]
|}

= Systemdefinisjon =
Den oppdaterte risikovurderingen konkluderer med at dagens krav om minimum 100 m avstand mellom felt på 50 m<sup>2</sup> vil være tilstrekkelig. Risikovurderingen konkluderer også med at for tunneler uten signal kortere enn 500 m, er sannsynligheten for at et brennende tog må stoppe i tunnelen så liten at det er mindre hensiktsmessig med restriksjoner på bruk av ubeskyttet PE-skum. Det anbefales likevel at man unngår å benytte ubeskyttet PE-skum i lange, sammenhengende partier. Det vurderes imidlertid dithen at kravene i regelverket beholdes, og at ev. avvik fra regelverket om økt mengde ubeskyttet PE-skum/endret avstand mellom felt, ivaretas gjennom dispensasjonsapplikasjon der risikomodellen fra DNV benyttes. På bakgrunn av antall dispensasjoner vil vi vurdere å endre kravet til feltstørrelse og avstand for korte tunneler.

Det finnes flere historiske hendelser der utstyr for banestrømforsyning/kontaktledning har antent PE-skum. Kjente årsaker har vært: (1) serielysbue som er antent ved brudd i kabelterminering, (2) ledende deler i tunneltaket som har falt ned på kontaktledningsanlegget, (3) kort avstand til spenningsførende del. Reduksjon av risiko knyttet til slike forhold vil være (1) å sikre tilstrekkelig avstand mellom PE-skum og kabeltermineringer og andre mulige bruddsteder i kontaktledningsanlegget, og (2) å unngå montasje av ledende deler i tunneltaket over kontaktledningen, eventuelt etablere rutiner som sikrer at delene er godt nok festet og jordet. For (3) er det usikkert konkret hvordan PE-skummet har blitt antent, men det antas at det enten har oppstått direkte kontakt eller overslag gjennom luft til overflaten av PE-skummet, eller at det har oppstått overslag til en jordet del nær PE-skummet der varmen fra overslaget har antent PE-skummet. Det beste tiltaket anses å være styrket isolasjonskoordinering slik at sannsynligheten for overslag fra kontaktledningen rett i nærheten av PE-skummet begrenses.

Tilstrekkelig avstand mellom felter med ubeskyttet PE-skum og spenningsførende deler i kontaktledningen vil bidra til lavere sannsynlighet for at det elektriske anlegget kan antenne PE-skummet ved feilhendelser. Imidlertid er mange av Bane NOR sine tunneler svært trange og det vil uansett være nødvendig å bygge deler av anleggene med svært korte isolasjonsavstander.

Isolasjonsavstander (klaringer) i kontaktledningsanlegget er definert ut ifra hvor stor impulsspenning i kontaktledningen som med høy sannsynlighet ikke vil tenne lysbue over isolasjonsavstanden. De definerte isolasjonsavstandene har liten innvirkning på sannsynligheten for å antenne PE-skum under ulike typer (mekaniske) feilhendelser som (1) og (2) over. Det vil eventuelt være nødvendig med andre tiltak for å begrense sannsynlighet for brann under slike hendelser.

Vi vurderer det uansett slik at et bevisst forhold til isolasjonsavstander i nærheten av uisolert PE-skum vil ha en effekt i å begrense risiko knyttet til lett brennbart PE-skum i nærheten av spenningssatt kontaktledning. Nedenstående endring i Felles elektro, Prosjektering og bygging, Isolasjonskoordinering og overspenningsbeskyttelse, har til hensikt å reflektere det.

== Eksisterende krav ==
TRV:02926

a)  '''Impulsholdespenning:''' Impulsholdespenning skal være U<sub>Ni</sub> = 125 kV.
#  Utførelse: For spesielt sårbare anleggsdeler kan impulsholdespenningen økes til 170 kV for å redusere sannsynlighet for overslag.

TRV:02928

c) '''Klaringer i luft:''' Minste klaring mot jord i luft skal i samsvar med EN 50124-1 settes lik:
* 235 mm ved impulsholdespenning U<sub>Ni</sub> = 125 kV,
* 270 mm ved impulsholdespenning U<sub>Ni</sub> = 145 kV og
* 310 mm ved impulsholdespenning U<sub>Ni</sub> = 170 kV.
#  '''Verifikasjon:''' Verifikasjon av tilstrekkelig klaring skal gjennomføres ved måling av klaringen, eller ved test.
#  '''Verifikasjon:''' Der tilstrekkelig klaring for komponenter verifiseres med test, skal lynimpulstest i henhold til EN 50124-1 utføres som typetest hos produsent eller tredjepart, og kraftfrekvenstest i henhold til EN 50124-1 utføres som rutinetest.
#  '''Verifikasjon:''' Der tilstrekkelig klaring for et sammensatt anlegg verifiseres med test, skal testen utføres som en kraftfrekvenstest i henhold til EN 50124-1.

TRV:02929

d) '''Klaringer i luft for bevegelig innspente liner:''' For bevegelig innspente liner i kontaktledningsanlegget kan klaringene som er angitt i punkt c) (fra EN 50124-1) mot jord i luft, reduseres til:
* 150 mm (statisk klaring) og
* 100 mm (dynamisk klaring).
#  '''Utførelse:''' Ved seksjonering med bruk av seksjonsisolator skal isolasjonsavstanden mellom spenningssatt del og frakoblet/jordet del i henhold til veiledningen til FEF §8-3 være minst 150 mm.
#  '''Utførelse:''' Krav til dynamisk klaring skal overholdes ved en kraft på 200 N mellom strømavtaker og kontakttråd.
#  '''Utførelse:''' For å begrense risiko for overslag ved bruk av mindre klaringer enn spesifisert i EN 50124-1, bør det benyttes tilleggsbeskyttelse, for eksempel overspenningsavleder eller isolert leder.

== Forslag til endringer ==
TRV:02926

a)  '''Impulsholdespenning:''' Impulsholdespenning skal være U<sub>Ni</sub> = 125 kV.
#  '''Utførelse:''' For spesielt sårbare anleggsdeler bør impulsholdespenningen settes til 170 kV, eller minst ett nivå høyere enn overspenningsavlederens restspenning for å oppnå margin, med referanse til de opplistede nivåene i krav c) (TRV:02928).
#  '''Utførelse:''' Krav til impulsholdespenning for en anleggsdel kan reduseres ved bruk av overspenningsavleder som begrenser restspenningen til et definert nivå.

{{lærebokstoff|Spesielt sårbare anleggsdeler omfatter transformatorer, kabler og områder med brannfarlige omgivelser. Ubeskyttet PE-skum i tunneler anses å utgjøre brannfarlige omgivelser.}}

TRV:02928

c) '''Klaringer i luft:''' Minste klaring mot jord i luft skal i samsvar med EN 50124-1 settes lik:
* 150 mm ved impulsholdespenning U<sub>Ni</sub> = 75 kV,
* 180 mm ved impulsholdespenning U<sub>Ni</sub> = 95 kV,
* 235 mm ved impulsholdespenning U<sub>Ni</sub> = 125 kV,
* 270 mm ved impulsholdespenning U<sub>Ni</sub> = 145 kV,
* 310 mm ved impulsholdespenning U<sub>Ni</sub> = 170 kV, og
* 380 mm ved impulsholdespenning U<sub>Ni</sub> = 200 kV.
#  '''Utførelse:''' Der tilstrekkelig klaring ikke kan oppnås, kan det benyttes tilleggsbeskyttelse for å hindre lysbuedannelse.
#  '''Verifikasjon:''' Verifikasjon av tilstrekkelig klaring skal gjennomføres ved måling av klaringen, eller ved test.
#  '''Verifikasjon:''' Der tilstrekkelig klaring for komponenter verifiseres med test, skal lynimpulstest i henhold til EN 50124-1 utføres som typetest hos produsent eller tredjepart, og kraftfrekvenstest i henhold til EN 50124-1 utføres som rutinetest.
#  '''Verifikasjon:''' Der tilstrekkelig klaring for et sammensatt anlegg verifiseres med test, skal testen utføres som en kraftfrekvenstest i henhold til EN 50124-1.

{{lærebokstoff|Overslag i luft oppstår der det elektriske feltet er høyere enn luftens dielektriske holdfasthet. Eventuell tilleggsbskyttelse må etableres slik at det elektriske feltet i luft ikke blir så sterkt at det oppstår overslag. Tilleggsisolasjon vil også kunne føre til at et eventuelt overslag i luft vil føre så lav strøm at overslaget blir ufarlig.}}

TRV:02929

d) '''Klaringer i luft for bevegelig avspente liner:''' For bevegelig avspente liner i kontaktledningsanlegget kan følgende klaringer benyttes, i henhold til EN 50119:
* 150 mm (statisk klaring) og
* 100 mm (dynamisk klaring).
#  '''Betingelse:''' Disse klaringene tillates ikke benyttet uten tilleggsbeskyttelse i brannfarlige omgivelser.
#  '''Utførelse:''' Ved seksjonering med bruk av seksjonsisolator skal isolasjonsavstanden mellom spenningssatt del og frakoblet/jordet del i henhold til veiledningen til FEF §8-3 være minst 150 mm.
#  '''Utførelse:''' Krav til dynamisk klaring skal overholdes ved en kraft på 200 N mellom strømavtaker og kontakttråd.

{{lærebokstoff|Med disse klaringene unngår man overslag ved sannsynlige koplingsoverspenninger. Det forventes likevel at lynspenninger kan gi overslag. I brannfarlige omgivelser må klaringene økes og koordineres med bruk av overspenningsavleder og/eller tilleggsisolasjon som angitt i krav a) og c). En praktisk tilnærming vil være å etablere overspenningsavleder ved hver tunnelmunning i tilfeller med kort avstand til ubeskyttet PE-skum.}}

--

Det legges inn en lenke til disse kravene fra 523 Tunneler/Vedlikehold/Generelle tekniske krav

= Vurdering av endringen =

== R - pålitelighet ==
Endringen forbedrer påliteligheten ved at sannsynligheten for at høyspenningsanleggene antenner omkringliggende PE-skum reduseres noe.

== A - tilgjengelighet ==
Endringen forbedrer tilgjengeligheten for jernbanen ved at det er mindre sannsynlighet for at banen må stenges som følge av en hendelse, se "Pålitelighet".

== M - vedlikeholdbarhet ==
Endringen påvirker ikke vedlikeholdbarheten.

== S - sikkerhet ==
Endringen kan ha en positiv påvirkning på sikkerheten ved at sannsynligheten for at kontaktledningsanlegget kan antenne brann i PE-skum i tunneler blir noe redusert. Det finnes imidlertid mange barrierer mot at en slik brann kan føre til sikkerhetskonsekvenser for personer, slik at påvirkningen på sikkerhet blir liten.

== L - levetid og kapasitet ==
Endringen påvirker ikke banens levetid og kapasitet.

== Ø - økonomi ==
Økonomi vurderes som den største risikoen med endringen. PE-skum brukes hovedsakelig i trange tunneler. Med større avstandskrav til kontaktledningen i nærheten av PE-skum kan kravet i flere eksisterende tunneler bli utfordrende å oppfylle ved fornyelse av kontaktledningen og ved innføring av nye felter med PE-skum. Metoder for å løse slike utfordringer uten å måtte øke tunnelprofilet kan være:
* Bruk av overspenningsavleder som reduserer den største overspenningen i tunnelen
* Isolasjon rundt bæreline ved nærføringen
* Bruk av konstruksjoner for kontaktledning med lav byggehøyde

== K - klima og miljø ==
Endringen påvirker ikke klima og miljø.

== Oversikt over dokumenter som er relevante for vurderingen av endringen ==

== Høringskommentarer ==

= Innstilling fra fagansvarlig =
Innstiller på endringen.
--[[Bruker:Stoy|Stoy]] ([[Brukerdiskusjon:Stoy|diskusjon]]) 27. jan. 2021 kl. 13:22 (CET)

--[[Bruker:Sagtri|Trine Bye Sagen]] ([[Brukerdiskusjon:Sagtri|diskusjon]]) 27. jan. 2021 kl. 13:22 (CET)

= Behandling i godkjenningsrådet =
== Trafikk ==
ok--[[Bruker:Boer|Erik Borgersen]] ([[Brukerdiskusjon:Boer|diskusjon]]) 1. feb. 2021 kl. 12:38 (CET)

== Prosjekter ==
OK--[[Bruker:Jse|Jse]] ([[Brukerdiskusjon:Jse|diskusjon]]) 1. feb. 2021 kl. 14:46 (CET)
ok--[[Bruker:Magheg|Magheg]] ([[Brukerdiskusjon:Magheg|diskusjon]]) 3. feb. 2021 kl. 07:07 (CET)

== Infrastruktureier ==
Ok--[[Bruker:Tbr|Tbr]] ([[Brukerdiskusjon:Tbr|diskusjon]]) 1. feb. 2021 kl. 22:16 (CET)

== Teknologi ==
OK --[[Bruker:Jcs|Christopher Schive]] ([[Brukerdiskusjon:Jcs|diskusjon]]) 2. feb. 2021 kl. 14:37 (CET)

== Konklusjon ==
Endringen gjennomføres
[[Kategori:Behandlede endringsartikler]]