Vis kilden til 525 2021 Endringsartikkel 3084

= Endringsinformasjon =
{| class="wikitable"
|-
| EndringsID || 3084
|-
| Forslagsdato || 01.09.2021
|-
| Forslagsstiller || Geir Svanø
|-
| Klassifisering || Kravendring
|-
| Bok || 525 Bruer, prosjektering og bygging
|-
| Kapittel || 6
|-
| Avsnitt || 5 Pelefundamentering
|-
| Forslagstekst || Avsnittet må reviderast
|-
| Referansedokumenter || 
|}

= Systemdefinisjon =
Endringa gjeld reglar prosjektering av pelar. Heile avsnittet er skrive om slik at det først er gjort ei generell henvising til Statens Vegvesens handbok N400, og deretter er det gitt enkelte spesifikke krav som skiller seg frå N400.
= Vurdering av endringen =
''Hjelpetekst: For hver RAMSLØK-parameter gis en selvstendig vurdering, underbygget med argumentasjon, av hvordan endringen vil påvirke aspektene listet nedenfor for den aktuelle parameteren, sammen med eventuelle antakelser, forutsetninger eller kompenserende tiltak.''
== R - pålitelighet ==
Auka pålitelegheit gjennom tydelegare krav.
== A - tilgjengelighet ==
Ikkje relevant - skal ikkje vere tilgjengeleg.
== M - vedlikeholdbarhet ==
Ikkje relevant - skal ikkje vedlikehaldast.
== S - sikkerhet ==
''Hjelpetekst: Systemets evne til å kontrollere farer på overordnet jernbanesystemnivå.''<br>
Påverkar ikkje sikkerhet på jarnbanesystemnivå<br>

''Hjelpetekst: Muligheten for at farer kan oppstå dersom systemet svikter.''<br>
Pelefundament sviktar ikkje brått men ved feildimensjonering vil deformasjonar oppstå gradvis. Tydelegare krav gir mindre risiko for feildimensjonering.<br>

== L - levetid og kapasitet ==
''Hjelpetekst: Systemets forventede levetid.''

Endringa bidrar til riktig dimensjonering av pelefundament og dermed til levetid i samsvar med krav. 

''Hjelpetekst: Relevante kapasitetsfaktorer (antall tog/skift, hastighet, hastighetsprofil, bremsekurver, kryssingstid, punktlighet, toglengde, plattformadkomst, aksellast, sportilgang, fleksibilitet, hensetting, strømforsyning, databehandling, kommunikasjon, kabelføringsveier, menneskelige faktorer, belastningsmotstand, robusthet, arbeid i og ved spor, etc.).''
== Ø - økonomi ==
''Hjelpetekst: Systemets livsløpskostnader.''<br>

Pelefundament skal ikkje vedlikehaldast slik at levetidskostnad er lik investeringskostnad. Investeringskostnaden er avhengig av prosjektert løysing, og tydelege krav bidrar til denne.<br>

== K - klima og miljø ==
''Hjelpetekst: Betingelsene knyttet til klimatiske forhold.''
Klima påverkar dimensjonerande laster for pelefundamentet.

''Hjelpetekst: Miljøbelastninger.''
Regelendringa gir ingen endring av miljøbelastninga frå utbygging.

== Oversikt over dokumenter som er relevante for vurderingen av endringen ==
== Høringskommentarer ==
= Innstilling fra fagansvarlig =

Heile avsnittet om pelefundamentering er foreslått bytta ut og endra til:

<big>'''5 Pelefundamentering<br>'''</big>
<br>

'''5.1 Generelt<br><br>'''

TRV:04565<br><br>

a) Pelefundamentering i forbindelse med jernbanebruer skal prosjekteres og utføres i henhold til NS-EN 1997-1:2004+A1:2013+NA:2020. Krav og retningslinjer i Statens Vegvesens håndbok N400 skal også følges, inkludert dennes henvisninger til standarder og til Peleveiledningen.<br><br>
Kravene i N400 med dennes henvisning til Peleveiledningen gjentas ikke i avsnittene nedenfor. Avsnittene nedenfor definerer ikke avvik fra ovennevnte krav uten at det er spesifisert.<br><br>

Det skal under prosjekteringen sikres:<br><br>

- riktig valg av pelefundamenteringsløsning<br>
- tilstrekkelig kapasitet av pelen<br>
- tilstrekkelig kapasitet av jord og fjell<br>
- tilstrekkelig rambarhet og prosedyrer for installasjon<br>
- tilstrekkelig sikkerhet mot at pelen skades under installasjon, inkludert beregning av rammespenninger og utmattingsbidrag fra peleramming<br><br>
{{lærebokstoff|Spesifikk beregning av utmattingsbidrag fra peleramming er viktigst ved høy utnyttelse av hammerens energi. Ved lav til middels utnyttelse kan beregning av rammespenninger være tilstrekkelig, sammenholdt med tidligere erfaring eller tidligere beregninger for sammenlignbare forhold. Disse kan bli krevd lagt frem.
}}<br><br>
TRV:04566<br>

b) Valg av pelefundamenteringsløsning skal gjøres på et teknisk/økonomisk grunnlag. Det skal optimaliseres mot en best mulig totalløsning.<br><br>

TRV:04567<br>

c) Peler skal dimensjoneres for ytre laster i henhold til Bruer/Prosjektering_og_bygging/Laster. Det skal inkluderes laster som overføres gjennom jorda, som påhengskrefter og effekter fra andre nærliggende pæler og konstruksjoner.<br><br>

TRV:04568<br>

d) Pelens geotekniske vertikale bæreevne i form av sidefriksjon og spissmotstand beregnes med metoder gitt i Peleveiledningen. Den dimensjonerende bæreevnen kontrolleres i samsvar med krav i NS-EN 1997-1:2004+A1:2013+NA:2020, beregningsmetode 2. (Kravene er også gjengitt i Peleveiledningen.)<br><br>

TRV:04569<br>

e) Pelens installerte kapasitet, eller tverrsnittets kapasitet, beregnes etter aktuell prosjekteringsstandard (seriene NS-EN 1992, 1993, 1994). Det skal anvendes en fa faktor i samsvar med Peleveiledningen. For frittstående peler i vann skal det anvendes en fv faktor i samsvar med N400 for hele pelen, unntatt pelespissen hvor det fa-faktor anvendes.<br><br>
For utstøpte stålrørspeler og stålkjernepeler, se avsnittene 5.4 og 5.5 nedenfor om rørets/foringsrørets medvirkning.<br><br>



TRV:04570<br>

f) Ved prosjekteringen skal det tas hensyn til at pelers og pelegruppers form og beliggenhet vil kunne avvike fra det teoretiske. Toleransene skal angis på tegningene. Dersom utførte peler eller pelegrupper etter innmåling har avvik utover toleransene, skal det ved ny beregning kontrolleres om pelefundamentene har tilstrekkelig kapasitet. Dersom kapasiteten ikke er tilstrekkelig, skal nødvendige tiltak treffes, som for eksempel at ekstra peler rammes, og/eller at pelehodet utvides.<br><br>

'''5.2 Betongpeler<br><br>'''
TRV:04571

a) Det skal spesifiseres peler som tilfredsstiller regelverket og krav til:<br>

- betong<br>
- armering<br>
- utforming<br>
- toleranser<br>
- utførelse<br>
- kontroll<br><br>
Se også Bruer/Prosjektering_og_bygging/Betongkonstruksjoner.<br><br>

'''5.3 Stålpeler<br><br>'''
TRV:04573

a) Den prosjekterende skal spesifisere type stålprofil som skal benyttes, og stålets materialegenskaper, inkludert bruddseighets- og duktilitetsegenskaper. For valg av materiale, se Bruer_og_konstruksjoner/Prosjektering_og_bygging/Stålkonstruksjoner Det skal i hvert enkelt tilfelle stilles krav til pelenes retthet og toleranser.<br><br>

TRV:04574<br>

b) Korrosjonsproblematikken skal ivaretas evt. ved krav om bestemte tiltak som katodisk beskyttelse eller tillegg i tykkelse for korrosjonsmonn. Korrosjon uten tiltak vurderes i samsvar med klausul NA.4.4 "Korrosjonshastighet for dimensjonering" i NS-EN 1993-5:2007+NA:2010<br><br>

TRV:04575<br>

c) For peler som rammes til spissbæring i morene eller til fjell skal det beskrives utforming av pelespiss. På samme måte skal krav til skjøting beskrives der hvor dette er aktuelt.<br><br>

TRV:04576

d) For slanke peler skal det vises at sikkerheten mot knekking er tilstrekkelig med metode som gitt i Peleveiledningen.<br><br>

5.4 Utstøpte stålrørspeler<br><br>
TRV:04578

a) Det skal for peler utstøpt i bakken spesielt legges vekt på krav som går på utførelse og kontroll av utførelsen.<br><br>

b) Avvik fra N400 (2015): For utstøpte stålrørpeler tillates det at stålrøret tas med i beregningen av installert kapasitet av tverrsnittet dersom tverrsnittet er i tverrsnittsklasse 3 eller lavere etter reduksjon for korrosjon, slik tverrsnittsklasser er definert i NS-EN 1993-1-1:2005+A1:2014+NA:2015. Dersom korrosjon eller andre prosesser kan bringe tverrsnittet til tverrsnittsklasse 4 skal stålrøret ikke medregnes.<br><br>

TRV:04580

c) Kapasitet av utstøpte stålrørspeler og tilstøtende konstruksjoner skal kontrolleres for lastvirkninger beregnet for to ulike tilstander:<br><br>
. Stålrørets stivhet er medregnet med fullt, ikke-korrodert tverrsnitt<br>
. Stålrørets stivhet er medregnet med redusert, korrodert tverrsnitt, eller stålrøret er sett bort fra dersom krav i punkt b) (ovenfor) tilsier at stålet ikke skal medregnes i installert kapasitet.<br><br>

TRV:04581<br>

d) Utstøping av stålrørspeler kan utføres som tørrstøp eller som undervannsstøp. Undervannsstøp skal kun anvendes når stedlige forhold og konstruksjonens utforming ikke muliggjør lensing av stålrøret. For undervannsstøp henvises det Bruer/Prosjektering_og_bygging/Betongkonstruksjoner.<br><br>
<br>

'''5.5 Stålkjernepeler<br><br>'''
a) Stålkjernepeler prosjekteres og utføres i samsvar med krav i N400 og dennes henvisninger til Peleveiledningen.<br><br>

b) Krav utover N400: For tilfeller der det er nødvendig at foringsrøret tas med i beregning av bøyestivhet og momentkapasitet skal sveiser ha dokumentert kapasitet og være utført i henhold til kontrollklasse 2 (se Bruer_og_konstruksjoner/Prosjektering_og_bygging/Stålkonstruksjoner). Sikkerhet mot lokal knekking av røret skal vurderes dersom påkrevd etter klausul 6.7.1(9) i NS-EN 1994-2:2005+NA:2009.<br><br>


'''5.6 Pelegrupper<br><br>'''
{{lærebokstoff|Bæreevne for en pelegruppe bestående av spissbærende pæler tilsvarer summen av de enkelte pelenes bæreevne.}}<br><br>
TRV:04591<br>

a) Bæreevne for en pelegruppe av friksjonspeler skal i sand beregnes som summen av de enkelte pelers bæreevne, mens den i leire skal beregnes som det minste av summerte enkeltpeler og bæreevne beregnet som for et dypt fundament.<br><br>

TRV:04592<br>

b) Påhengslaster skal tas med som et bidrag til den dimensjonerende lastvirkning (med lastfaktor 1,0).<br><br>

TRV:04593<br>

c) Setninger av en pelegruppe skal beregnes som fundament med ev. forenklet spenningsfordeling og influensdybde.<br><br>

TRV:04594<br>

d) Anbefalinger gitt i Peleveiledningen gjelder som krav til minsteavstand mellom peler i en pelegruppe.<br><br>

e) For pelegrupper med fire eller flere peler med fri lengde i vann skal det utføres en risikoanalyse for å vurdere om det skal regnes bortfall av en vilkårlig pel. (Dette kravet avviker fra N400)<br><br>

Utførelse: Risikoanalysen skal baseres på erfaringer fra det europeiske jernbanenettet med hensyn til hvilke hendelser som kan forårsake skade, og hvilken frekvens slike hendelser kan forventes å ha.<br>
Utførelse: Dersom det kan forutsettes at trafikken kan stoppes inntil pelefundamentene er inspisert etter en hendelse kan bortfall av en pel regnes som en ulykkessituasjon etter Eurokoden. Kombinasjonsfaktoren for islast kan settes lik ψ2=0  når islasten er drevet av vindkrefter.<br><br>

'''5.7 Peleinstallasjon<br><br>'''
TRV:04596<br>

a) Utførelse og kontroll av pelearbeider skal gjennomføres i henhold til NS-EN 1997 og krav gitt i relevante utførelsesstandarder. I de følgende avsnitt gis noen generelle krav, utover det skal retningslinjer og råd gitt i Peleveiledningen følges.<br><br>

TRV:04597<br>

b) Omfang av kontroll og evt. instrumentering/måling for dokumentasjon av for eksempel bæreevne skal planlegges under prosjektering.<br><br>

TRV:04598<br>

c) Prosjekteringen skal ta hensyn til forhold som under installasjonen påvirker de nære omgivelser, f.eks. rystelser og setninger.<br><br>

TRV:04599<br>

d) Det skal gis generelle anbefalinger med hensyn til valg av utstyr for installasjon. Spesielle krav til rammeutstyret skal spesifiseres, både med hensyn til type og tilført energi, for å oppnå tilstrekkelig bæreevne for pelene. Forut for pelearbeidene utarbeides en rammeinstruks som angir krav til utførelse og kontroll. Instruksen skal tilpasses resultatene og ev. målingene fra innledende ramming for å sikre tilfredsstillende bæreevne, samtidig som skader pga. rammingen skal unngås.<br><br>

TRV:04600<br>

e) Rambarheten (synk pr. slag) skal beregnes evt. forhåndsvurderes og sammenholdes med praktiske grenseverdier. Spenninger i pelen under installasjon skal beregnes og påvises å ligge innenfor pelens kapasitet for gjentatt belastning. Ved nedramming i løsmasser, innmeisling og kriterieramming skal det i tillegg til synkkriterium spesifiseres krav til tilført netto energi eller fallhøyde knyttet direkte til et bestemt rammeutstyr. Pelens karakteristiske bæreevne skal også dokumenteres for spissbærende peler under ramming. De tilhørende rammespenninger skal kunne opptas av pæletverrsnittet, og valgt rammeutstyr skal ha tilstrekkelig kapasitet.<br><br>

TRV:04601<br>

f) Det skal stilles krav til protokoll og kontroll under installasjonen. Der hvor det er aktuelt skal det gis kriterier for stopp, innmeisling og etterramming. Krav til setting av pel skal spesifiseres dersom dette vurderes som nødvendig ut fra hensyn som f.eks. topografi, terrengoverflatens beskaffenhet, etc.<br><br><br>

'''5.8 Strekkpeler<br><br>'''
TRV:07812<br>

a) (Teksten i dette avsnittet avviker noe fra N400). Der de generelle kravene under ikke er oppfylt, beregnes pelegrupper uten bidrag fra strekkpeler. Lastvirkning beregnes inkludert neddykket tyngde av pel.<br><br>

Generelt gjelder:<br>

Utførelse: Det tillates ikke peler med veksling mellom trykk og strekk for sykliske laster, herunder trafikklaster<br>
Utførelse: Det kan tillates peler i strekk ved ulykkeslaster<br>
Utførelse: Det kan tillates stålkjernepeler til berg i permanent strekk, se avsnitt 5.8.1<br>
Utførelse: Strekkapasitet i eventuelle skjøter skal dokumenteres<br><br><br>
'''5.8.1 Strekkpeler til berg<br><br>'''
{{lærebokstoff|For stålkjernepeler i permanent strekk, som mothold til oppløftskrefter fra vanntrykk, vil belastning fra trafikklast på en bunnplate gi en syklisk last på peler. Størrelsen på trafikklaster i pel vil variere blant annet med platetykkelse, avstand mellom peler og nærhet til dilatasjonsskjøter. Størrelsen på variabel last må beregnes fra gjeldene standarder. Kapasiteten mot syklisk last i forankringssone og utmatting i peler og eventuelle peleskjøter skal dokumenteres. Bane NOR har utarbeidet en prosjekteringsveileder med anbefalt fremgangsmetode for prosjektering og utførelse.}}<br><br>
TRV:07813<br>

a) For stålkjernepeler til berg i permanent strekk skal det minst dokumenteres:<br>

Utførelse: Bergets egnethet.<br>
Utførelse: Beregnet utrivningsvolum og kapasitet mot utriving. Kun bergvolum medregnes, ikke overliggende løsmasser. Det benyttes utrivingskjegle med vinkel 30 grader, med mindre andre verdier er dokumentert.<br>
Utførelse: Dimensjonerende verdier for heft stål/mørtel og mørtel/berg skal dokumenteres, og de angitte verdier skal dokumenteres med egnethetsprøving på anleggsstedet.<br>
Utførelse: Kapasitet for syklisk last i forankringssone.<br>
Utførelse: Kapasitet for utmatting i peler og peleskjøter.<br>
Utførelse: Kapasitet ved bortfall av enkeltpel.<br><br>

Prosjekteringsveileder: '''Veiledning til prosjektering og utførelse av strekkpeler for jernbanekonstruksjoner'''<br>
https://trv.banenor.no/w/images/0/0a/Veiledning_til_prosjektering_og_utf%C3%B8relse_av_strekkforankring.pdf

= Behandling i godkjenningsrådet =
== Trafikk ==
ok--[[Bruker:Boer|Erik Borgersen]] ([[Brukerdiskusjon:Boer|diskusjon]]) 7. sep. 2021 kl. 15:13 (CEST)

== Prosjekter ==
ok --[[Bruker:Nerbre|Nerbre]] ([[Brukerdiskusjon:Nerbre|diskusjon]]) 7. sep. 2021 kl. 16:17 (CEST)
OK--[[Bruker:Jse|Jse]] ([[Brukerdiskusjon:Jse|diskusjon]]) 7. sep. 2021 kl. 23:06 (CEST)
ok--[[Bruker:Magheg|Magheg]] ([[Brukerdiskusjon:Magheg|diskusjon]]) 8. sep. 2021 kl. 09:11 (CEST)

== Infrastruktureier ==
ok--[[Bruker:Tbr|Tbr]] ([[Brukerdiskusjon:Tbr|diskusjon]]) 7. sep. 2021 kl. 17:23 (CEST)

== Teknologi ==
OK --[[Bruker:Jcs|Christopher Schive]] ([[Brukerdiskusjon:Jcs|diskusjon]]) 8. sep. 2021 kl. 07:47 (CEST)

== Konklusjon ==
Endringen gjennomføres
[[Kategori:Behandlede endringsartikler]]

''Hjelpetekst: Husk å endre kategori til \"Endringsartikler til godkjenning\" når forslaget er klart!''