Vis kilden til 540 2018 Endringsartikkel 2138

= Endringsinformasjon =
{| class="wikitable"
|-
| EndringsID || 2138
|-
| Forslagsdato || 30.08.2018
|-
| Forslagsstiller || Frank Martinsen
|-
| Klassifisering || Kravendring
|-
| Bok || 540 Kontaktledning, prosjektering og bygging
|-
| Kapittel || 9 Autotransformatorsystem med seksjonert kontaktledning
|-
| Avsnitt || 2.1.1 Luftledninger
|-
| Forslagstekst || Dagens tekst om AT-ledere som blanke ledere i tunneler er slik:

i) Fremføring av AT-ledere i tunneler: Så langt mulig skal uisolerte ledere benyttes i tunneler.
# Utførelse: Uisolerte ledere kan settes opp på isolatorer i passende høyde på tunnelens vegg eller i tak (heng).
# Betingelse: Krav til avstander mellom ledere, samt mellom ledere og omgivelser skal tilfredsstilles kravene i Felles elektro, Prosjektering og bygging, 
# Isolasjonskoordinering og overspenningsbeskyttelse, Isolasjonsnivå i kontaktledningsanlegget, 15 kV.
# Unntak: I tunneler vil kravet om avstand mellom AT-ledere og kontaktledning på minst 2,0 m ikke gjelde.
# Vurdering: Blanke ledere vil kunne resultere i at spenningen på AT-ledere alltid må frakobles ved arbeid i kontaktledningsanlegget, det skal vurderes om slike tilfeller reelt sett gir uakseptabel påvirkning på trafikkavvikling.

Det er behov for at kravene til uisolerte ledere i tunneler gir noen flere veiledende tekniske krav til utførelse og plassering, men fortsatt holder alternativene åpne (strømskinne, liner).


De nye kravene settes inn som et eget avsnitt etter avsnittet '''2.1.1 Luftledninger'''.

=== AT-ledere som uisolerte ledere i ettløps tunneler ===
[[Fil:Skisse for plassering av uisolerte AT-ledere i tunnel.jpg|mini|Skisse som viser tiltenkt plassering av AT-ledere. Diagonal avstand mellom AT-lederne ved opphenget er her 0,65 m og vertikal avstand 0,55 m. Alle påsatte mål må oppfattes som veiledende.]]

I ettløps tunneler med tilstrekkeloig plass innstalleres AT-lederne fortrinsvis som uisolerte ledere av samme type som på fri linje. Ved arbeid på kontaktledningen må tilhørende AT-ledere frakobles. På enkeltsporet jernbane vil dette få betydning for tilgang til vedliekehold på kl-anlegget. Dette fordi frekoblet AT-ledere gir enisidig mating og redusert trafikkapasitet. Egne analyser og trafikksimuleringer må gjøres for å avdekke dette. Om tilgang til vedliekhold fører til problemer brukes heller høyspentkabler for AT-ledere i tunneler.

På dobbeltsporet jernbane med ettløpstunnel er trafikk i nabosporet mulig for flere arbeidsoperasjoner, forutsatt at sikkerhet relatert til arbeid nær ved spenningssatte deler, samt generell sikkerhet, er ivaretatt. Med generell sikkerhet menes her alle farer relatert til passerende tog i nabosporet, samt sikkerhet ved arbeid i høyden. Spesielt forebyggende og korrektivt vedlikehold (beskrevet i generiske arbeidsrutiner) vil kunne utføres med spenning på kl-anlegg og trafikk i nabospor, om relevante sikkerhetstiltak etableres.

a) '''Uisolerte AT-ledere''': AT-ledere i tunneler skal utføres som uisolerte ledere om krav til isolasjonsavstander oppfylles.
# Utførelse: Ledere i tunneler kan utføres som liner eller strømskinner, og med samme strømføringsevne som AT-ledere på fri linje.

b) '''Plassering av fester for liner''': For å sikre tilstrekkelige isolasjonsavstander mellom liner for AT-ledere og omgivelsene, kan AT-ledere festes i tunneltaket ved tilhørende kl-master.
* Valg av linetype, innspenningskraft, innspenningsmetode, spennlengde og maksimal pilhøyde må ses i sammenheng og vil være en del av konseptet. Pilhøyden er i neste omgang en vesentlig parameter for å tilfredsstille krav til isolasjonsavstander, isolasjonsavstanden er også avhengig av kontaktledningens sikksakk.
* Liner monteres i utgangspunktet over tilhørende kontaktledning, fortrinnsvis med positivleder rett over kontaktledningen og negativleder vekk fra mast. Dette fordi denne delen av tverrsnittet vanligvis tilbyr størst plass.
* Ved valg av andre ledere enn liner vil andre plasseringer kunne være hensiktsmessig.

{{lærebokstoff|Minste vertikale avstand mellom kontakttråd og AT-ledere ved største pilhøyde må ikke være mindre enn 250 mm. Denne avstanden omfatter:
* dynamisk klaring mellom NL og strømavtaker (200 mm), og 
* dynamisk løft av kontaktledningen ved strømavtakerpassasje (50 mm).}}

d) '''Isolasjonsavstand''': AT-ledere kan være nærmere hverandre og ha kortere avstand til omgivelsene enn på fri linje, for krav til klaringer, isolasjonsnivå og krypstrømsavstand henvises det til [[Felles elektro/Prosjektering_og_bygging/Isolasjonskoordinering og overspenningsbeskyttelse#Isolasjonsnivå i kontaktledningsnettet og tilhørende anlegg med nominell spenning på 15 kV|<u>Felles elektro, Isolasjonskoordinering og overspenningsbeskyttelse, Isolasjonsnivå i kontaktledningsnettet og tilhørende anlegg med nominell spenning på 15 kV.</u>]]

|-
| Referansedokumenter || 
|}

= Vurdering av endringen =
== R - pålitelighet ==
Pålitelighet forventes å være minst like god eller bedre enn for høyspentkabler, som blant annet er (noe) mer utsatt for isolasjonsfeil. Dessuten har stort innslag av kabler i kraftsystemet den ulempe at høyfrekvente overharmoniske spenninger kan ha høye toppverdier og skade/ødelegge isolasjonssystemer. Kravene som settes frem skal gi mer konkrete veiledninger for utførelsen, blant annet sikre at det ikke oppstår konflikt mellom AT-ledere og togenes strømavtaker(e) i anleggets levetid.

Det åpnes for bruk av strømskinner, noe som ikke er like mye brukt som liner. Når det åpnes for strømskinner representerer det en usikkerhet rundt valg av produkter som kan ha noe lavere sikkerhet for lang holdbarhet og robusthet.

== A - tilgjengelighet ==
Generelt forventes tilgjengeligheten å være bedre enn for høyspentkabler, fordi disse er (noe) mer utsatt for isolasjonsfeil og har lengre reparasjonstid. Ledemateriale (aluminium, kobber, etc.) vil neppe ha betydning for tilgjengelighet, denne forventes uansett å være meget høy. Derimot kan ledertype ha betydning for tilgjengelighet. Mulig at strømskinner kan være mer arbeidskrevende å reparere, men samtidig mindre utsatt for nedrivning enn liner (løse gjenstander på godstog). 

== M - vedlikeholdbarhet ==
Enklere vedlikehold for uisolerte ledere i seg selv enn for kabler. Forutsettes at med tiltak for å ivareta sikkerheten skal tilgang til vedlikehold for hele systemet bli like god som ved bruk av høyspentkabler for AT-ledere, i alle fall i dobeltsportunneler. Med sikkerhetstiltak forventes det å være mulig å utføre forebyggende og korrektivt vedlikehold med spenningssatte ledere i nabospor på kontaktledningsanlegget. Imidlertid er det i et analysemøte (se møtereferat med saksreferanse 201726147-2) påpekt enda større ulemper for vedlikehold på grunn av spenning på kontaktledningen ved trafikk i nabosporet, enn betydningen av uisolerte AT-ledere.

For strekninger med enkeltspor vil ensidig mating oppstå om AT-ledere frakobles, dermed reduseres trafikkapasiteten. Dette må sees i sammenheng med vedlikeholdsintervaller, perioder med lite eller ingen trafikk og redusert fremføringshastighet for togene. Egne analyser og trafikksimuleringer må gjøres for å kunne kvantifisere dette, for deretter å vurdere om dette er et reelt problem.

== S - sikkerhet ==
Sikkerhet er relatert til om arbeid (vedlikehold) gjøres med spenningssatte AT-ledere ved frakoblet kl-anlegg. I det aktuelle sporet der arbeid skal utføres må spenningen i kl-anlegg og AT-ledere frakobles. Dette på grunn av korte avstander mellom frakoblet og spenningssatte deler. Noen arbeidsoppgaver i dobbeltsportunneler med ett løp kan utføres nær ved spenningssatte deler i nabospor, om sikkerhet relatert til arbeid nær ved spenningssatte deler og krav til generell sikkerhet er ivaretatt. Med generell sikkerhet menes farer relatert til passerende tog i nabosporet, samt sikkerhet ved arbeid i høyden.

== L - levetid ==
Det forventes generelt lengre levetid for uisolerte ledere enn for kabler.

== Ø - økonomi ==
Det forventes reduserer kostnadene i forhold til bruk av kabler. Dette både på grunn av lengre levetid og lavere material- og arbeidskostnader.

== K - kapasitet ==
Ingen endring av trafikkapasitet for dobbeltspor i ettløsptunneler. For enkeltspor forventes redusert kapasitet ved vedlikehold og utkoblet spenning i tunnel. Dette vil over systemts levetid kunne gi konflikt mellom trafikkavvikling og behov for vedlikehold. Imidlertid vil dette avhenge av trafikkbelastning over døgnet, lengden av matestrekning og flere andre forhold. Egne vurderinger for aktuelle strekninger må derfor utføres. Valg av høyspentkabler for AT-ledere vil i slike tilfeller gi bedre kapasitet og vedliekholdbarhet.

== Oversikt over dokumenter som er relevante for vurderingen av endringen ==
Se saksdokument 201726147-3.

== Høringskommentarer ==
= Innstilling fra fagansvarlig =
Godkjennes til kontroll. --[[Bruker:Biol|Bjørn Ivar Olsen]] ([[Brukerdiskusjon:Biol|diskusjon]]) 31. aug. 2018 kl. 08:52 (CEST)
= Behandling i godkjenningsrådet =

== Nytt forslag til kravtekst etter behandling i godkjenningsrådet ==
<figure id="fig:Skisse for uisolerte AT-ledere i tunnel">
[[Fil:Skisse for plassering av uisolerte AT-ledere i tunnel.jpg|mini|Skisse som viser normal plassering av AT-ledere. Diagonal avstand mellom AT-lederne ved opphenget er her 0,65 m og vertikal avstand 0,55 m. Alle påsatte mål må oppfattes som veiledende.]]
</figure>

i) '''AT-ledere i tunneler''': AT-ledere i tunneler skal utføres som uisolerte ledere der tunneltverrsnittet er stort nok til at nødvendige isolasjonsavstander opprettholdes.
# Utførelse: Ledere i tunneler kan utføres som liner eller strømskinner, og med samme strømføringsevne som på tilgrensende dagstrekninger.
# Unntak: Dersom tunnelens planlagte konsept for vedlikehold avhenger av at AT-lederne er spenningsførende under vedlikehold av kontaktledningen, kan bruk av kabler vurderes som alternativ.
{{lærebokstoff|Blanke ledere i tunneler vil kunne kreve at spenningen frakobles for enkelte typer vedlikeholdsarbeid. Egen RAM-analyse for strekningen må belyse dette. Kabling av AT-ledere har tekniske og økonomiske ulemper og kabler brukes derfor kun der hvor det er nødvendig.}}

j) '''Innfesting av AT-ledere i tunneler''': Tilstrekkelig isolasjonsavstand i henhold til [[Felles elektro/Prosjektering_og_bygging/Isolasjonskoordinering og overspenningsbeskyttelse#Isolasjonsnivå i kontaktledningsnettet og tilhørende anlegg med nominell spenning på 15 kV|<u>Felles elektro, Isolasjonskoordinering og overspenningsbeskyttelse, Isolasjonsnivå i kontaktledningsnettet og tilhørende anlegg med nominell spenning på 15 kV.</u>]] skal sikres i alle driftstilfeller.
{{lærebokstoff|Isolasjonsavstandene er avgjørende for hvor stor pilhøyde som er akseptabel. Minste vertikale avstand mellom kontakttråd/strømavtaker og AT-ledere ved største pilhøyde må ikke være mindre enn 250 mm for at avstand mellom AT-leder og strømavtaker overholdes. Dette omfatter:
* dynamisk klaring mellom NL og strømavtaker (200 mm), og
* dynamisk løft av kontaktledningen ved strømavtakerpassasje (50 mm)
Linetype, innspenningsmetode, innspenningskraft og spennlengde prosjekteres på en slik måte at krav til maksimal pilhøyde ikke overskrides i noen driftstilfeller.}}

<xr id="fig:Skisse for uisolerte AT-ledere i tunnel" /> viser normalt oppheng av AT-ledere i nye enkeltløpstunneler for dobbeltspor.

I tilelegg foreslås det å fjerne setningen "Blanke ledere i tunneler vil kunne kreve at spenningen frakobles for enkelte typer vedlikeholdsarbeid. Egen RAM-analyse for strekningen må belyse dette" i inngressen for avsnitt '''2.1.2 Kabler''' i dagens kapittel 9 i bok 540. Disse to setningen er oveføldige med kravene foreslått her.

== Trafikk ==
ok--[[Bruker:Boer|Erik Borgersen]] ([[Brukerdiskusjon:Boer|diskusjon]]) 3. sep. 2018 kl. 10:40 (CEST)

== Prosjekter ==
OK, men usikker på om setningen ''Om tilgang til vedliekhold fører til problemer brukes heller høyspentkabler for AT-ledere i tunneler'' skal stå. Det er flere forhold som må vurderes ved bruk av kabel --[[Bruker:Jse|Jse]] ([[Brukerdiskusjon:Jse|diskusjon]]) 2. sep. 2018 kl. 12:09 (CEST)
Ok--[[Bruker:Kjell.holter|Kjell.holter]] ([[Brukerdiskusjon:Kjell.holter|diskusjon]]) 3. sep. 2018 kl. 08:29 (CEST)<br>
OK etter endring--[[Bruker:Jse|Jse]] ([[Brukerdiskusjon:Jse|diskusjon]]) 7. sep. 2018 kl. 10:57 (CEST)

== Infrastruktureier ==
ok, men enig i kommentaren fra prosjekt. --[[Bruker:Nerbre|Nerbre]] ([[Brukerdiskusjon:Nerbre|diskusjon]]) 2. sep. 2018 kl. 21:18 (CEST)

== Teknologi ==
ok --[[Bruker:Jcs|Christopher Schive]] ([[Brukerdiskusjon:Jcs|diskusjon]]) 7. sep. 2018 kl. 10:58 (CEST)

== Konklusjon ==
Endringen gjennomføres

Kontrollert
[[Kategori:Behandlede endringsartikler]]
--[[Bruker:Teltor|Tore Telstad]] ([[Brukerdiskusjon:Teltor|diskusjon]]) 31. aug. 2018 kl. 17:02 (CEST)
-- Husk å endre kategori til \"Endringsartikler til godkjenning\" når forslaget er klart! --