Underbygning/Vedlikehold/Sideterreng

1 Hensikt og omfang

Kapittelet gir regler for vedlikehold av sideterreng som omfatter

• raskartlegging
• vedlikehold i naboterreng
• vegetasjonskontroll i sideterreng

Hensikten med raskartlegging er å ha oversikt over risikoer for ras og utglidninger i sideterreng som grunnlag for valg av tiltak.

Hensikten med vedlikehold i naboterreng er ha oversikt over risikoer for ras og utglidninger som kan påvirke sikkerheten for jernbanen som følge av virksomhet i naboterreng.

Hensikten med vegetasjonskontroll i sideterrenget er hensynet til togframføring, sikkerheten for omgivelsene og de reisendes opplevelse.

Vegetasjonskontroll langs jernbanelinjene går ut på å fjerne eller hindre framvekst av trær, greiner og kratt som er eller kan ventes å bli farlige eller være til ulempe for jernbanedriften. Vegetasjonskontroll omfatter også fjerning av trær og busker som er til sjenanse for de reisende.

Utløsende krav av hensyn til togframføringen omfatter:

• sikt til signalanlegg
• trebrekk, rotvelt eller vindfall over sporet
• risiko for påkjørsel av elg eller annet storvilt
• skade på drenering
• erosjonsskade i fylling eller løsmasseskjæring som følge av rotvelt
• rotsprengning
• løvfall på skinnene eller på ballastoverflaten
• feil i eller kortslutning av kontaktledningsanlegget

Utløsende krav for å ivareta sikkerheten for omgivelsene omfatter:

• sikt til tog fra usikrede planoverganger
• sikt til sporet fra tog
• risiko for brann

Utløsende krav for å ivareta hensynet til de reisendes opplevelse omfatter:

• utsyn fra toget
• flimmer som er ubehagelig for de reisende

Utløsende krav for å ivareta andre hensyn omfatter:

• skader på gods
• fri sikt mellom geodetiske fastmerker og fra fastmerkene til sporet

I en viss grad vil gjennomføring av tiltak for å nå ett av målene føre til at også andre mål nås. For å nå de forskjellige målene for vegetasjonskontroll vil forskjellige metoder måtte settes inn.

Mål for å ivareta hogstavfall er at det skal:

• fjernes når det er skjemmende og til sjenanse for naboer og allmennhet
• utnyttes som ressurs hvis hensiktsmessig (vanligvis stammer med diameter over 8–10 cm)
• fjernes av hensyn til brann hvor det er risiko for antennelse
• fjernes hvis det kan tiltrekke elg eller annet storvilt (gjelder hogstavfall av furu og løvtrær i tidsrommet september-april)
• etterlates på stedet, i nødvendig grad kvistet, når det ikke er til sjenanse
• ikke etterlates i overvannsgrøfter, drensgrøfter eller ballast
• ikke etterlates langs kryssende bekker eller elver, eller langs linjegrøfter

2 Sideterreng

TRV:02785

▶ Kartlegging av rasfare: Ved kartlegging av rasfare skal kartleggingsverktøy for vurdering av ras i skjæringer/sideterreng benyttes. Risikovurdering og kost-nytte-analyse basert på sannsynligheten for ras, slik den er vurdert av skredekspert, sammen med konsekvensberegninger, legges til grunn for å komme fram til hvor det vil være størst effekt av tiltak.

TRV:02786

▶ Vedlikehold i naboterreng: Ved behov skal nødvendig vedlikehold også utføres i naboterreng. Spesielt risikofylte forhold det skal rettes oppmerksomhet mot er gitt i Tabell: Risikofylte forhold.

Tabell: Risikofylt virksomhet i naboterrenget

Risikofylt virksomhet i naboterrenget	Inngrep, risiko og sikkerhetstiltak vedrørende naboforhold
Generelt angående anleggsarbeider	Det skal foreligge nabovarsel og godkjennelse i henhold til plan- og bygningsloven eller avtale i henhold til jernbaneloven.
Utlegging av fylling	Skal vurderes ut fra grunnforholdene. Hvis det er bløt leire, skrånende terreng e.l., skal det utføres geoteknisk undersøkelse.
Utgraving av mindre byggegrop	Ved alle slags grunnforhold, skal endring av vannløp og dreneringsforhold vurderes. Ved kvikkleire skal det utføres geotekniske undersøkelser. For øvrig skal det utføres en geoteknisk vurdering.
Utgraving av større byggegrop	Uttalelse fra geoteknisk sakkyndig skal foreligge.
Bakkeplanering	Ved større planeringsarbeider skal uttalelse fra geoteknisk sakkyndig foreligge.
Endring av bekkeløp eller drensledning	Endringen skal ikke føre til overbelastning av jernbanens drenssystem eller stikkrenner. Endringen skal ikke føre til ukontrollert oppbløting og erosjon av nabogrunn eller skjæringer.
Tilførsel av spillvann til jernbanens drensløp eller stikkrenner	Nektes med hjemmel i plan- og bygningsloven.
Grøfting av myrer i jernbanens nedslagsfelt	Arbeidet skal varsles vedkommende landbruksnemd for vurdering hvis det er risiko for overbelastning av drensledninger eller stikkrenner.
Hogstfelter langs jernbanen	Ved større hogstfelt (over 50 mål), skal risiko for økt vanntilsig eller utglidning (også snøskred) vurderes.
Nyanlegg av veger	Godkjennelse må foreligge i henhold til plan- og bygningsloven. Geoteknisk undersøkelse må foreligge for større planeringsarbeider.
Økt vanntilførsel ved nyanlegg eller utvidelse av veger	Det skal undersøkes om drenssystemet kan motta de mere konsentrerte vannmengder som må forventes. Spesiell oppmerksomhet skal rettes mot økning av vannmengder fra avrenning som følge av fast dekke på veiene.
Utlegging av steinfyllinger langs linjen	Stein skal ikke kunne falle på sporet.
Sprengning langs linjen	Steinsprut på linjen skal ikke forekomme.
Graving av grøfter	Det skal vurderes om arbeidet kan medføre fare for sporets stabilitet eller om arbeidet på annen måte kan gjøre skade på Bane NORs grunn.

3 Vegetasjonskontroll i sideterreng

TRV:02812

Miljørisikoanalyse: Før oppstart av vegetasjonskontroll i sideterrenget skal det gjennomføres en miljørisikoanalyse som beskriver risikoer for ytre miljø ved utførelsen.

TRV:02813

Verneområder: Ved skoghogst eller andre tiltak i tilknytting til verneområder, steder med prioriterte arter eller utvalgte naturtyper skal alltid statsforvalterens miljøvernavdeling kontaktes på forhånd.

TRV:02814

Nær vann: Ved skoghogst eller andre tiltak hvor jernbanen krysser eller har nærføring til bekker/elver/innsjøer og våtmarksområder skal Vannressursloven §11 følges.

Prosjektansvarlig har ansvar for å skaffe kunnskap og iverksette tiltak for å ivareta naturmangfoldet på en best mulig måte. Dette betyr først og fremst at prosjektansvarlig undersøker sårbar og verdifull natur i alle områder som blir berørt av tiltaket. Offentlige databaser som Miljødirektoratets Naturbase kan benyttes.

Ved kryssing av eller nærføring til bekker/elver/innsjøer og våtmarksområder gjelder vannressursloven, hvor § 11 setter forbud mot å fjerne kantvegetasjon langs vassdrag, dersom kantvegetasjonen har som funksjon å motvirke avrenning og gi levested for planter og dyr. Skjøtsel i kantvegetasjonen kan gjennomføres så fremt det ikke øker avrenningen til vassdraget eller ikke ødelegger kantvegetasjonens økologiske funksjon. Rydding i kantvegetasjonen langs vassdrag må risikovurderes og vurderingen må avklare om tiltaket er i strid med vannressursloven § 11. Dersom tiltaket er i strid med vannressursloven § 11 må det, dersom tiltaket skal gjennomføres, søkes om og få innvilget dispensasjon fra Fylkesmannen.

3.1 Vegetasjonskontroll av hensyn til togframføringen

TRV:07904

Naboeiendom: Når det besluttes at tiltak i form av vegetasjonskontroll skal iverksettes også på naboeiendom, skal retningslinjer beskrevet i Underbygning/Vedlikehold/Vegetasjonskontroll i sideterreng#Vegetasjonskontroll på naboeiendom benyttes.

TRV:02815

▶ Sikt til signaler: Siktavstanden til signaler skal tilfredsstille krav gitt i Signal/Prosjektering/Lyssignal#Plassering av lyssignal. Vegetasjon som hindrer sikten eller kan ventes å hindre sikten under ugunstige værforhold, skal fjernes umiddelbart.

TRV:02816

▶ Sikt til skilt: Siktavstanden til skilt skal være slik at det er 5 sekunders ubrutt sikt, se Tabell: Siktkrav til skilt.

Siktkrav til skilt

Strekningens høyeste tillatte kjørehastighet [km/h]	40	45	50	55	60	65	70	75	80	85	90	95	100	105	110	115	120	125	≥130
Siktavstand (ubrutt) [m]	56	63	69	76	83	90	97	104	111	118	125	132	139	146	153	160	167	174	181

Siktkravene baserer seg på følgende:

• Strekningens høyeste tillatte kjørehastighet opptil 130 km/h. Over dette gjelder tilsvarende siktavstand som ved kjørehastighet 130 km/h.

TRV:02817

Vegetasjon nær strømførende deler: Trær/vegetasjon som uten spesielle snø- eller vindpåkjenninger er nærmere strømførende deler enn 3 meter, skal fjernes. jf. forskrift om elektriske forsyningsanlegg § 6-4 og veiledning til forskriften.

TRV:02818

Innbøying av trær/vegetasjon: Trær/vegetasjon som under spesielle snø- og vindforhold kan bøyes nærmere strømførende deler enn 3 meter, skal fjernes, jf. forskrift om elektriske forsyningsanlegg § 6-4 og veiledning til forskriften.

TRV:02819

Vindfall over sporet: Trær som under sterk vind, eventuelt kombinert med ising eller tung snø, kan brekke eller velte over sporets, kontaktledningsanleggets og strømforsyningens komponenter, skal fjernes.
Trær i jernbanefyllingen som vurderes å kunne rotvelte bør også fjernes selv om disse ikke kan falle over sporet.

1. Utførelse: Minsteavstanden på 3 meter til luftledningsanlegg skal oppfylles ved spesifisert ledertemperatur, ved spesifisert islast og ved spesifisert vindlast. Se for øvrig skisse i Figur: Grense for områder det ikke tillates at trær kan komme innenfor, jf. FEF.

Figur: Grense for områder det ikke tillates at trær kan komme innenfor, jf. FEF.

TRV:02820

▶ Dyrepåkjørsler: Der det kan dokumenteres at dyrepåkjørsler er til ulempe for togframføringen skal det iverksettes tiltak for å redusere antall påkjørsler.

Vegetasjonskontroll som tiltak mot dyrepåkjørsler (spesielt mht. elg og hjortevilt) skal utføres etter følgende regler:

• Ut til ca. 20 meter fra sporet skal all vegetasjon som kan være føde eller skjul for dyrene, fjernes og holdes nede. Med uttrykket «holdes nede» menes iverksetting av vegetasjonskontroll som først fjerner og deretter effektivt motvirker at beitevegetasjon finnes.
• Utenfor 20-meters-beltet skal i et 10-meters belte all beitevegetasjon fjernes og holdes nede. Glissen bestand av trær kan stå. Slike trær skal kvistes minimum 3 meter opp på stammen.
• Hogstavfall av løvtrær og furu som kan være føde for elg og annet hjortevilt, skal skal om mulig fjernes etter at hogging er utført.

TRV:02821

Drenering:

• Kratt og busker som vokser langs og i grøfter på en slik måte at vannløpet hindres, eller som kan vokse inn i drensrør, skal fjernes.
• Hogstavfall skal ikke etterlates i overvannsgrøfter, drensgrøfter eller ballast
• Hogstavfall skal ikke etterlates langs kryssende bekker eller elver, eller langs linjegrøfter

TRV:02822

Rotsprengning: Trær som spirer i forstøtningsmurer, bergskjæringer, bruer og brufundamenter skal fjernes før de forårsaker rotsprengning.

TRV:02823

Løvfall på skinnene eller på ballastoverflaten: Det skal vurderes å fjerne vegetasjon som forårsaker at det legger seg løv på skinnene eller på ballastoverflaten.

TRV:02824

Skader på gods eller på rullende materiell: Grener fra trær og busker som vokser inn i minste tverrsnitt eller som under snøvekt eller nedising kan bli bøyet inn i minste tverrsnitt, skal fjernes.

TRV:02825

Fri sikt mellom fastmerker: Det skal være fri sikt fra ett geodetisk fastmerke til det foregående og etterfølgende fastmerke.

TRV:02826

Sikringspunkter: I sikringspunktene skal det være tilstrekkelig sikt for å kunne utføre satellittbasert posisjonsbestemmelse.

TRV:02827

Fri sikt til fastmerke: På strekninger med GVUL skal det fra ethvert sted på sporet være fri sikt til minst ett geodetisk fastmerke. På strekninger med VUL skal det fra samtlige VUL-merker være fri sikt til minst ett geodetisk fastmerke.

3.2 Vegetasjonskontroll av hensyn til sikkerheten for omgivelsene

TRV:02828

▶ Sikt til tog fra planoverganger uten teknisk sikring: Sikt til tog fra planoverganger uten teknisk sikring skal tilfredsstille krav i Overbygning/Vedlikehold/Planoverganger, avsnitt 2.1.

TRV:02829

Brannrisiko: For å oppnå lav risiko for brann skal følgende tiltak iverksettes:

• Visitasjon av strekninger for å avdekke behov for øyeblikkelige tiltak.
• Forebyggende tiltak i form av fjerning av brannfarlige materialer, f.eks. hogstavfall, skal planlegges og iverksettes før situasjonen blir risikabel.
• Sikre at det ikke finnes vegetasjon i en avstand fra 4 meter til hver side fra spormidt.

3.3 Vegetasjonskontroll av hensyn til de reisendes opplevelse

• Et godt utsyn fra toget er viktig for de reisendes opplevelse. Vegetasjon hindrer ofte utsyn fra toget.
• Flimmer forårsakes av vegetasjon nær sporet kombinert med lys. De reisende opplever ofte flimmer som ubehagelig og trettende.

3.4 Bruk av plantevernmidler som supplement til manuell vegetasjonsrydding i sideterrenget

For bruk av plantevernmidler gjelder Forskrift om plantevernmidler §26 og vedlegg 2 om generelle prinsipper for integrert plantevern

TRV:02831

Sprøyting i sideterreng: Om og hvor ofte sideterreng skal behandles med plantevernmidler avhenger av de ulike stedlige forhold. Det vil til enhver tid være graden av fremvekst av problemvegetasjon som vil avgjøre om og hvor ofte sprøyting bør foretas. For å optimalisere bruk av plantevernmidler bør sprøyteplaner med vekt på stedlige forhold og type plantevernmidler utarbeides.

Sprøyteplan skal som minimum inneholde:

• Oversikt over areal som skal behandles
• Oversikt over areal som ikke skal behandles
• Tidsrom
• Hvilke plantevernmidler som skal brukes
• Dosering

3.5 Tiltak for å hindre gjenvekst

TRV:02832

Løvtrær: Etter felling av løvtrær skal det gjennomføres stubbebehandling. Tilsvarende gjelder etter rydding av løvkratt og løvbusker.

TRV:02833

Bartrær: Ved felling av bartrær skal stammen kuttes under nederste grenkrans/gren. Tilsvarende gjelder etter rydding av småtrær og kratt.

3.6 Håndtering og bruk av plantevernmidler

All bruk av plantevernmidler er regulert i Forskrift om plantevernmidler. Ved bruk av plantevernmidler i sideterrenget tas det stedspesifikke hensyn til bl.a. vannforekomster og verdifull natur.

TRV:08282

Håndtering: Håndtering og bruk av plantevernmidler skal følge krav til yrkesmessig bruk i Forskrift om plantevernmidler. Det er også krav til å føre sprøytejournal, krav til journal for beskyttelse av vannmiljø og krav til journal for integrert plantevern.

TRV:08283

Bruk: Forbruk (type og mengde) av plantevernmidler skal rapporteres i Bane NORs til enhver tid gjeldende system for dette.