Overbygning/Bygging/Generelle tekniske krav

__NUMBEREDHEADINGS__

Omfang

Sporets overbygning omfatter sporets trasé, skinner, sviller, sporveksler, skinnebefestigelse, skjøter, ballast og planoverganger. Sporet deles inn i overbygningsklasser og kvalitetsklasser.

Det skilles mellom hovedspor og øvrige spor.

Med hovedspor menes her

• linjen

• togspor på stasjoner

• andre spor som er sterkt trafikkerte

Med øvrige spor menes alle andre spor.

Overbygningsklasser

Sporets overbygningsklasse angir sporets konstruksjon med hensyn til skinneprofil og svilleavstand. Innenfor en bestemt overbygningsklasse stilles det forskjellige krav til sporets konstruksjon.

Overbygningsklassen er en av flere bestemmende faktorer for hvilken trafikk som kan tillates på sporet. For hver overbygningsklasse er det fastsatt største tillatte hastigheter i hovedspor med tilhørende øvre grense for de tillatte aksellaster for persontog, motorvognsett og godsvogner (<xr id="tab:Tillatt hastighet og maksimal aksellast for overbygningsklasser" />). Merk at det er flere faktorer enn overbygningsklasse som begrenser hastigheten i sporet, bl.a. sporets horisontalgeometri. Krav til aksellaster og metervekter pga. bruenes bæreevne kan begrense aksellaster utover verdiene i <xr id="tab:Tillatt hastighet og maksimal aksellast for overbygningsklasser" />.

Nominell aksellast for vogner i persontog og motorvognsett er statisk aksellast på sporet hvor toget er lastet med antall sitteplasser x 80 kg, togpersonalet, 2/3 fulle tanker samt alt materiale som er nødvendig for operativ drift (smøremidler, mat, spylevæske til toaletter osv).

<figtable id="tab:Tillatt hastighet og maksimal aksellast for overbygningsklasser">

Tillatt hastighet og maksimal aksellast for overbygningsklasser

Over- bygnings- klasse	Vogner i persontog		Motorvognsett		Godstog/arbeidsmaskiner
	Nominell aksellast (tonn)	Maks hastighet (km/h)	Nominell aksellast (tonn)	Maks hastighet (km/h)	Nominell aksellast (tonn)	Maks hastighet (km/h)
a	16	90	16	90	22,5 16,5	30 70
b	18	100	18	100	22,5 20,5 18	30 70 80
c	18	160	20,5 18	130 160	22,5 20,5 18	80 90 100
c+	18	160	20,5	160	241 22,5 18	50 90 110
d	18	230	20,5 20 18 17	160 200 250 300	25 22,5 18	70 100 110
Ofot- banen	18	130	20,5	130	30 22,5	50 702

</figtable> 1) Gjelder bare Nordlandsbanen mellom Guldsmedvik (km 499,517) og Ørtfjell (km 534,630)
2) Maksimal hastighet for tomme malmvogner er 60 km/h

<xr id="tab:Tillatt hastighet og maksimal aksellast for overbygningsklasser" /> bygger på følgende forutsetninger:

• maks aksellast for lokomotiv i persontog er 22,5 tonn.
• den dynamiske hjullasten skal ikke overstige verdiene gitt i Supplementary_information_and_regulations#Maximum_acceptable_dynamic_wheel_load
• den maksimale aksellasten for enkeltaksler skal ikke overstige nominell aksellast x 1,04
• for nærtrafikktog tillates aksellast for enkeltlaster å bli overskredet med mellom 4 og10 % i opp til 2 % av trafikktilfellene
• den totale massen av toget skal ikke overstige maks. nominell aksellast x antall aksler x 1,02 (lokomotiv i persontog holdes utenfor i denne beregning.)

For blandede godstog og containerekspresser tillates kombinasjonen 22,5 tonn aksellast og hastighet 90 km/h i overbygningsklasse c under forutsetning av at andel av togstammen med 22,5 tonn aksellast ikke overstiger 25%.

I <xr id="tab:Skinneprofil med tilhørende største svilleavstand for overbygningsklasser" /> er det angitt skinneprofiler som tillates benyttet i de forskjellige overbygningsklasser med tilhørende største tillatte svilleavstand.

<figtable id="tab:Skinneprofil med tilhørende største svilleavstand for overbygningsklasser">

Skinneprofil med tilhørende største svilleavstand for overbygningsklasser

Overbygningsklasse	Skinneprofil	Største svilleavstand
a	35 km	730 mm
	S41	750 mm
	49E1 (S49)	750 mm
b	35 km	610 mm
	NSB40	610 mm
	S41	660 mm
c	49E1 (S49)	660 mm
	54E3 (S54)	660 mm
	54E2 (UIC54E)	650 mm
	54E1 (UIC54)	670 mm
	S64	750 mm
c+	49E1 (S49)	600 mm
	54E3 (S54)	600 mm
	54E1 (UIC54)	600 mm
	54E2 (UIC54E)	600 mm
d	60E1 (UIC60)	600 mm
Ofotbanen	54E1 (S54)	520 mm
	60E1 (UIC60)	520 mm

</figtable>

Ved nyanlegg og sporombygging til overbygningsklasse c skal det alltid anvendes svilleavstand 600 mm.

Kvalitetsklasser

Sporet er delt inn i kvalitetsklasser med hensyn til strekningshastighet (<xr id="tab:Kvalitetsklasser" />). Innenfor hver kvalitetsklasse stilles det krav til sporgeometri, sporets beliggenhet samt utforming av geodetisk fastmerkenett. Parametrene det stilles krav til er:

• sporvidde
• høydebeliggenhet (relativ og absolutt)
• ujevnheter i overhøyde
• sidebeliggenhet (pilhøydefeil og absolutt beliggenhet)
• vindskjevhet
• kvalitetstall
• utforming av fastmerkenett

Krav til vedlikehold av sporets geometri og beliggenhet er gitt i Overbygning/Vedlikehold/Sporjustering og stabilisering. Krav til prosjektering og bygging av geodetisk fastmerkenett og utfesting av sporet er gitt i Overbygning/Prosjektering/Utfesting og fastmerkenett.

<figtable id="tab:Kvalitetsklasser">

Kvalitetsklasser

Kvalitetsklasse	Hastighet (km/h)
K0	145 -
K1	125 - 140
K2	105 - 120
K3	75 - 100
K4	45 - 70
K5	- 40

</figtable>

Sluttdokumentasjon - krav til innhold

Sporplaner, oversikt plan og profil

Følgende skal utarbeides og legges ved:

• Skjematisk sporplan
• Oversiktsplan i målestokk 1:5000 – 1:50 000
• Plan og profil i målestokk 1:1000
• Linjekart i målestokk 1:1000

Trasédata

Følgende skal utarbeides og legges ved:

• Linjeberegninger - både horisontalt og vertikalt
• Sporets faktiske beliggenhet dokumenteres ved målinger, jf. Overbygning/Prosjektering/Utfesting og fastmerkenett.
• VUL-data dokumenteres som beskrevet i Overbygning/Prosjektering/Utfesting og fastmerkenett, rapportering på lokalt nivå
• GVUL dokumenteres som beskrevet i Overbygning/Prosjektering/Utfesting og fastmerkenett, rapportering på lokalt nivå (GVUL).
• Skiltplaner - både skjematisk og tabell
• Data fra måling av sporgeometri
• Data fra profilmåling

For all dokumentasjon som er stedfestet med kilometer/profil skal det benyttes endelig kilometer, ikke lokal kilometerprofil.

Geodetisk fastmerkenett

Etablert fastmerkenett skal dokumenteres jf. krav i Overbygning/Prosjektering/Utfesting og fastmerkenett. Herunder skal følgende elementer beskrives:

• fysisk etablering: utforming, merking og plassering
• geodetisk referanse
• geodetisk kvalitet
• observasjoner/målearbeide
• beregninger

Kartdata

Alle endringer av terreng, eiendommer, infrastruktur osv. skal kartlegges iht til SOSI-standarden. Det skal særlig vektlegges terrengform, vann/vassdrag, eiendomsgrenser, bygninger/byggetekniske anlegg, gjerder, veger, jernbane og ledningsanlegg. Som grunnlag for etablering av kartdata kan ”som bygget”-dokumentasjon benyttes.

Ballast

Følgende skal beskrives og dokumenteres:

• Pukkvalitet
• Pukkleverandør
• Ballastprofilets tykkelse og bredde
• Pukkontroll (sertifikat)

Skinner

Følgende skal beskrives

• Skinneprofil
• Skinnekvalitet
• Leverandør (valseverk)
• Valseår

Sviller

Følgende skal beskrives:

• Typebetegnelse (eks. JBV97)
• Produsent
• Produksjonsår
• Befestigelsestype (eks. Pandrol Fastclip)

Isolerte skjøter

Følgende skal beskrives:

• Type
• Produsent
• Produksjonsår

Sporveksler / sporkryss

Følgende skal leveres / beskrives:

• Hovedtegningsnummer (Sk nr.)
• Produsent
• Produksjonsår
• Radius hovedspor/radius avvik – som bygget
• Byggetegning
• Data fra kontrollmålinger iht Overbygning/Bygging/Sporveksler

Glideskjøter

Følgende skal beskrives:

• Hovedtegningsnummer (Sk nr.)
• Produsent
• Produksjonsår

Sveiste skinneskjøter

Følgende skal leveres:

• Vedlegg 6.b Sveiserapport
• Vedlegg 6.k Kontrollrapport sveisekontroll
• Sveisemetode / leverandør av sveisemateriell

Planoverganger (publikumsovergang på stasjoner)

Følgende skal leveres/beskrives:

• Generell oppbygning (tre, asfalt, gummi, annet)
• Byggetegning

Sporstopper

Sporstoppere dokumenteres med typetegning

Manglende oppfyllelse av teknisk regelverk

I tillegg til anleggsbeskrivelsen skal det her redegjøres for manglende oppfyllelse av teknisk regelverk. Alle dispensasjoner og dokumentasjon for dette skal fremkomme under dette punktet. Eventuell forskjell fra standard utførelse skal beskrives og dokumenteres ved hjelp av beregninger/tegninger.