Innhold

1 Hensikt og omfang
2 Definisjoner
3 Forkortelser
4 Symboler

1 Hensikt og omfang

Hensikten med dette kapitlet er å gi oversikt over, og forklaring til, de definisjoner, forkortelser og symboler som brukes i regelverket for vedlikehold.

Definisjonene er samlet for alle fag mens forkortelser og symboler er listet opp for hvert enkelt fag. Ikke alle fagene har både definisjoner, forkortelser og symboler.

Definisjoner, forkortelser og symboler er ordnet i alfabetisk rekkefølge for å lette søking.

2 Definisjoner

Se liste over alle definisjoner i Teknisk regelverk.

3 Forkortelser

3.1 Forkortelser for flere fag

ATC: Automatic Train Control. Automatisk togkontroll
CEN: European Committee for Standardization
CENELEC: European Committee for Electrotechnical Standardization
CTC: Centralized Traffic Control. Fjernstyring
DSB: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
EMC: Electro Magnetic Compatibility, elektromagnetisk. sameksistens
EN: European Standard
ERTMS: European Rail Traffic Management System.
ETCS: European Train Control System.
FAT: Factory Acceptance Test, Fabrikktest
FEF: Forskrift om elektriske forsyningsanlegg.
FEL: Forskrifter for elektriske lavspenningsanlegg.
FEU: Forskrifter om elektrisk Utstyr.
FMEA: Failure Mode and Effect Analysis, feilmodi og effekt analyse
FMECA: Failure Mode, Effect and Criticality Analysis, feilmodi og effekt analyse hvor kritiske forekomster blir dokumentert og hvor virkning blir studert
FTA: Fault Tree Analyses. Feiltreanalyse.
Hazop: Hazard and Operability study. Studie av identifiserte farer (risikoanalyse).
IEC: International Electrotechnical Commision. Standardiseringsorganinsasjon.
ISO: International Organisation for Standardization.
LCC: Life Cycle Cost. Livsløpskostnad.
LED: Light Emitting Diode.
MDT: Mean Down Time. Midlere nedetid.
MTBF: Mean Time Between Failure. Gjennomsnittelig tid mellom feil.
MTTR: Mean Time To Repair. Gjennomsnittlig reparasjonstid.
NEK: Norsk elektrisk komite.
SAT: Site Acceptance Test. Akseptansetest som forutsetter at utstyret er ferdig installert
STM: Specific Transmission Module. Gjør at tog med ETCS-ombordutstyr kan framføres på ATC-strekning.
SOK: Skinneoverkantplan
UIC: Union Internationale des Chemins de Fer (den internasjonale jernbaneunion)
UPS: Uninterrupted Power Supply, avbruddsfri strømforsyning.

3.2 Forkortelser for overbygning

BK: Bakkant – sporveksel
FKP: Felles kurvepunkt
FOB: Felles overgangskurve begynnelsespunkt
KP: Kurvepunkt
OB: Overgangskurvens begynnelsespunkt
OE: Overgangskurvens endepunkt
RE: Overhøyderampens endepunkt
SE: Stigningskurvens endepunkt
SS: Stokkskinneskjøt – sporveksel
TK: Teoretisk kryss - sporveksel

3.3 Forkortelser for elkraft

AT: Autotransformator.
at: Avtrekk.
avsp.: Avspenning.
B: B-master (stål).
ba: Bardunanker.
bb: Bardunbolt.
bbs: Bardunbolt med stang.
BEJ: Bransjestandard for Elektriske Jernbaneanlegg.
bli: Bæreline.
br: Bryter.
BT: Sugetransformator (booster transformer).
brl: Bryterledning.
DS: Dødseksjon.
ENØK: Energiøkonomisering.
FG: Forsikringsselskapenes godkjennelsesnemd
fjl: Fjernledning.
fl: Forbigangsledning.
fsl: Forsterkningsledning.
H: H-master (stål).
HCI/CDM: Master Colour lampe.
HQL: Metalldamplamper.
ht: Hengetråd.
imp: Filterimpedans.
jL: Jordleder.
kl: Kontaktledning.
kl-anlegg: Kontaktledningsanlegg.
kls: Kontaktledningsseksjon.
kt: Kontakttråd.
kth: Kontakttrådhøyde.
Lcc: Life Cycle Cost.
ml: Mateledning.
mst: Matestasjon.
NAV: Høytrykknatriumlamper.
NL: Negativleder.
PL: Positivleder.
rl: Returledning.
RTU: Remote Terminal Unit.
sbli: Strekk bæreline.
sek: Seksjonsfelt.
sh: Systemhøyde.
SI: Seksjonsisolator.
skt: Strekk kontakttråd.
str: Sugetransformator.
utl: Utligger.

3.4 Forkortelser for Signal

AS: Apparatskap for sikringsanlegg og linjeblokk.
FF: Fremskutt Forsignalgruppe (ATC).
KTP: Kunstig togpassasje.
L: Lenkingsgruppe (ATC).
RVG: Rasvarslingsgruppe (ATC).
SH: Særlig hastighetsgruppe.
SVG: Sporvekselgruppe (ATC).
Txp: Togekspeditør.
VAS: Veisignal apparatskap.

3.5 Forkortelser for Tele

ADM: Add Drop Multiplekser.
BSC: Base Station Controller (GSM-R)
BSS: Base Station System (GSM-R)
BTS: Base Tranceiver Station (GSM-R)
BVH: Banverkets ATC Handbok.
EIRENE: European Integrated Railway Radio Enhanced Network.
ERO: European Radiocommunications Office.
ETSI: European Telecommunications Standard Institute.
GGSN: Gateway GPRS Service/Support Node (GSM-R)
GPRS: General Packet Radio Service (GSM-R)
GSM-R: Global System for Mobile Communications - Railway
HLR: Home Location Register (GSM-R)
H.O.-mux: Høyere ordens multiplekser.
ISDN: Integrated Services Digital Network
ISUP: ISDN User Part (GSM-R)
ITU: International Telecommunication Union.
LCD: Liquid Crystal Display.
MAP: Mobile Application Part (GSM-R)
MSC: Mobile Switching Sentre
NMS: Network Management System.
N – baliser: Baliser for signalnummer, posisjonskontroll.
OLT: Optisk Linjeterminal.
PABX: Private Automatic Branch Exchange
PLMN: Public Land Mobile Network
PSTN: Public Switched Telephone Network
PT: Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Tidligere: Post- og Teletilsynet).
Q.3: ITU-standard/grensesnitt for NMS, komplett.
Q.X: ITU-standard/grensesnitt for NMS, substandard.
RASTI: Rapid Speed Transmission Index.
RO – baliser: Radioområde baliser.
SDH: Synchronous Digital Hierarchy.
SGSN: Serving GPRS Support Node (GSM-R)
SH-gruppe: Signalhøyningsbalise
SMS-C: Short Messaging Service Sentre (GSM-R)
SPT: System Performance Test
SPV: System Performance Verification
TLT: Telefonsystem for togleder.
TM: Terminal Multiplekser.
TRX: Tranceiver
VLR: Visitor Location Register (GSM-R)

4 Symboler

4.1 Symboler for Overbygning

a_e [m/s²]: overskuddssideakselerasjon
a_v [m/s²]: ukompensert vertikalakselerasjon
A₀ [mm]: avstand fra spormidt til plattformkant når sporet er rettlinjet
Aⁱ/A_y [mm]: horisontal avstand fra spormidt til plattformkant når sporet ligger i kurve
dh/dt [mm/s]: rampestigningshastighet
E [mm]: overskuddsoverhøyde
h [mm]: overhøyde
Hp [mm]: plattformhøyde målt vinkelrett på sporplanet
Hⁱ/H_y [mm]: vertikal avstand fra overkant laveste skinne til overkant plattform
I [mm]: manglende overhøyde
j_u [m/s²]: ukompensert sideakselerasjon
K_i [mm]: kurveutslag mot den indre siden av en kurve
K_y [mm]: kurveutslag mot den ytre siden av en kurve
K_v [mm]: tillegg for utslag som følge av en vertikalkurve med Rv ≤ 1500 m
dI/dt [mm/s]: endring i manglende overhøyde / rykk
L [m]: overgangskurvens lengde
r [N/m]: ballastmotstand (lengdeforskyvningsmotstand sville-ballast)
P [‰]: rampestigning (rampestigning uttrykkes ofte ved hjelp av stigningstall 1:n)
R [m]: horisontalkurvens radius
R₁₂ [m]: fiktiv radius anvendt for beregning av tillatt hastighet på grunnlag av lengdene for overgangskurver mellom to sirkelkurver i en kombinasjonskurve
R_v [m]: vertikalkurvens radius
S [N]: aksialkraft i helsveiset skinne
S_b [‰]: bestemmende fall/stigning
Sp [m]: sporavstand - avstand fra spormidt til spormidt
t_n [°C]: nøytraltemperatur
t_s [°C]: skinnetemperatur
V [km/h]: hastighet
V_L [km/h]: likevektshastighet
Ψ [m/s³]: rykk

4.1.1 Skjematisk sporplan

Oversikt over symboler se: Prototype/mal og symboler, jernbanetekniskk, skjematisk sporplan

Prototype/mal og symboler kan lastes ned her: Prototype/mal og symboler, jernbaneteknikk, skjematisk sporplan

4.2 Symboler for Bruer

α: lastklassifiseringsfaktor, koeffisient for hastighet
δ: deformasjon (generelt), vertikal nedbøyning
ρ: densitet
σ: spenning
Θ: enderotasjon av konstruksjon (generelt)
φ,φ',φ": dynamiske komponenter for virkelige tog
Ψ₀: reduksjonsfaktor for kombinasjonsverdi for en variabel last
Ψ'₁: reduksjonsfaktor for uregelmessig verdi for en variabel last
Ψ₁: reduksjonsfaktor for regelmessig verdi for en variabel last
Ψ₂: reduksjonsfaktor for kvasipermanent verdi for en variabel last
Φ₂,Φ₃: dynamiske faktorer for jernbanelaster
γ_G: partialfaktor for permanente laster
γ_D: partialfaktor for deformasjonslaster
γ_Q: partialfaktor for variable laster
δ_h: horisontal forskyvning
A: areal av skinnetverrsnittet
a: svilleavstand, lengde av fordelte laster (Lastmodellene SW)
a_g: horisontal avstand til spormidte
b: lengde av den langsgående fordeling av en last gjennom sviller og ballast
c: avstand mellom fordelte laster (Lastmodellene SW)
c_p: aerodynamisk koeffisient
d: normal plassering av aksler
e: eksentrisitet av vertikale laster, eksentrisitet av resulterende kraft (på referanseplan)
f: reduksjonsfaktor for sentrifugalkraft
F_δ: interaksjonskraft pga. nedbøyning
F_w: vindlaster
F.P.: formasjonsplan
F_b: interaksjonskraft overført til lagrene (generelt)
F_la: interaksjonskraft pga. akselerasjon
F_lb: interaksjonskraft pga. bremsing
F_T: interaksjonskraft pga. temperatur
G: egenvekt (generelt)
g: akselerasjon pga. gravitasjon
h: høyde (generelt)
h_g: vertikal avstand fra jernbanenivå til undersiden av en konstruksjon
h_u: overhøyde
k: suffiks som definerer en karakterisktisk verdi
k₁: koeffisient for togets form
k₂: spesifikk faktor for trykk- og sugeffekter på vertikale overflater parallelle til sporene
k₃: reduksjonsfaktor for trykk- og sugeffekter på plane horisontale overflater langs sporet
k₄: økende faktor for trykk- og sugeffekter på overflater som omgir sporene (horisontalkrefter)
k₅: økende faktor for trykk- og sugeffekter på overflater som omgir sporene (vertikalkrefter)
L: lengde (generelt)
L_Φ: bestemmende lastlengde
L_f: influenslengde
L_T: ekspansjonslengde
n_o: egenfrekvens for ubelastet bru
Q: kraft (generelt)
q_Ai: ulykkeslinjelast
q_f: gangbanelast
Q_h: horisontal kraft (generelt)
q_i: ekvivalent fordelt last fra trykk- og sugeffekter
Q_la: akselerasjonskraft
Q_lb: bremsekraft
Q_r: resulterende kraft (generelt)
Q_s: slingrekraft
Q_t: sentrifugalkraft
Q_v: vertikal aksellast
q_v: vertikal fordelt last
Q_vi: hjullast
R: kurveradius
s: sporvidde (for normalspor er s = 1435 mm)
t: dreining (endring av overhøyde over 3 m)
V: hastighet i km/h
v: hastighet i m/s
V_R: sporets motstand mot langsgående forskyvning
W: vindkraft

4.3 Symboler for Elkraft

4.3.1 Symboler for kontaktledningsanlegg og banestrømforsyning

For symboler som ikke er jernbanespesifikke skal symbolet utføres i henhold til NEK EN 61082-1:2015.

Oversikt over symboler se: Symbolbibliotek jernbaneteknikk Elkraft

Symbolene kan lastes ned elektronisk her: Symbolbibliotek jernbaneteknikk Elkraft

4.3.2 Symboler for koblingsskjema, lavspenning

4.3.2.1 Belysning

Symbol	Beskrivelse
	Plattformbelysning på mast med lengde (i mm)
	Plattformbelysning på mast med lengde (i mm)
	Belysning i åk
	Belysning på spir i åk

4.3.2.2 Reservestrømsystemer

Symbol	Beskrivelse
	Reservestrømstransformator

4.4 Symboler for Signal

I kommende avsnitt vises symboler for bruk i signaltegninger. I tillegg beskrives bruken av symbolene med en forklaring. I avsnitt 4.4.10 er det gitt en oversikt over AutoCad-symboler som skal benyttes i Bane NORs tegninger.

4.4.1 Symboler for forriglingstabeller

Tabell 1: Symboler for forriglingstabeller

Nr.

Symbol

Forklaring

a)

Stillerapparat.

Punktet viser stillverkbetjentens plass.

b)

Betegner sporfelt er fritt.

c)


1)	2)

Nøkkelfelt:

1) Fylt nøkkelfelt betegner nøkkel innsatt og omvridd.

2) Åpent nøkkelfelt betegner nøkkel tatt ut.

d)

+	-
1)	2)

1) + betegner ”normalstilling”.

2) - betegner ”ikke normalstilling”

e)


1)	2)	3)

Stillere

1) Stiller som kan legges både opp og ned.

2) Stiller som bare kan legges ned.

3) Stiller som kan legges både til høyre og venstre.

4.4.2 Symboler for lyssignaler

Tabell 2: Symboler for lyssignaler

Nr.

Symbol

Forklaring

a)


1)	2)	3)	4)

Hovedsignal

1) 3-lys

2) 2-lys

3) 3-lys, plassert i åk

4) 2-lys, plassert i åk

b)


1)	2)	3)	4)

Forsignal

1) Frittstående

2) Plassert på hovedsignals mast

3) Plassert i åk

4) Samplassert med hovedsignal i åk

c)

Brosignal

Forsignal for brosignal

d)

Enkelt innkjørsignalapparat

e)


1)	2)	3)

Lyssignal forsiktig kjøring

1) Plassert på egen mast

2) Plassert på hovedsignalets mast

3) Plassert på hovedsignalets mast (med forsignal)

f)


1)	2)

Hovedlinjesignal

1) Plassert på egen mast

2) Plassert på hovedsignalets mast

g)


1)	2)

Bremseprøvesignal

1) Plassert på egen mast

2) Plassert på hovedsignalets mast

h)


1)	2)

Avgangsignal

1) Plassert på egen mast

2) Plassert på hovedsignalets mast

i)

Høyt skiftesignal

j)


1)	2)

Middelkontrollampe

1) Plassert på egen mast

2) Plassert høyt skiftesignals mast

k)


1)	2)

Dvergsignal

1) Plassert på egen mast

2) Plassert på hovedsignalets mast

l)

Togsporsignal

m)

Lyd og lyssignal for signalgiving under skifting

n)

Sporvekselsignal

o)

Dobbelt sporvekselsignal

p)

Sporsperresignal

q)

Rasvarslingssignal

4.4.3 Symboler for togdeteksjon

4.4.3.1 Isolerte sporfelt

Tabell 3: Isolerte sporfelt

Symbol for sporisolering

Symbol for en-linje tegning

Forklaring

a)

Sporfelt med isolerte skjøter

b)

Sporfelt med tilførsel, retur og impedansspole

c)

Sporfelt med overdragstransformator (impedansspole er ikke inntegnet)

d)

-

Tilkoblingskasse for togdeteksjon.

4.4.3.2 FTG-S

Tabell 4: FTG-S
	Symbol for en-linje tegning	Forklaring
a)		S-forbinder FTG-S 917/917
b)		S-forbinder FTG-S 46/46
c)		S-forbinder FTG-S 46/917
d)		Forbinder med potensialutligner
e)		Endeforbinder FTG-S 46
f)		Endeforbinder FTG-S 917
g)		Kortslutningsforbinder
h)	-	Avstemt enhet (for to sporfelter) Sender og mottaker.
i)	-	Jordet seksjonert jordleder med filter (FTG-S)

4.4.3.3 TI21

Tabell 5: TI21
Nr.	Symbol for sporisolering	Symbol for en-linje tegning	Forklaring
a)			Sender
b)			Sender med LMU (forsterker)
c)			Mottaker

4.4.3.4 Akselteller

Tabell 6: Akselteller
Nr.	Symbol for sporisolering	Symbol for en-linje tegning	Forklaring
a)	-		Tellepunkt

4.4.4 Symboler for sporveksel- og sporsperreutrustning

Tabell 7: Symboler for sporveksel- og sporsperreutrustning

Nr.

Symbol

Forklaring

a)

Håndstilt sporveksel som ikke inngår i sikringsanlegget.

b)

Håndstilt sporveksel som inngår i sikringsanlegget. Normalstilling til rett spor.

c)

Håndstilte sporveksler som inngår i sikringsanlegget. Normalstilling til avvikende spor.

d)

	1)
	2)

Sentralstilt sporveksel.

1) Normalstilling til rett spor.

2) Normalstilling, kjøring til høyre

e)

	1)
	2)

Sentralstilt sporveksel.

1) Normalstilling til avvikende spor.

2) Normalstilling, kjøring til venstre

f)

Sentralstilt dobbel kryssveksel.

Normalstilling for kjøring fra a til b.

g)

Sentralstilt enkel kryssveksel.

Normalstilling for kjøring rett frem.

h)

Sporkryss

i)

Sporsperre, normalstilling pålagt.

Avsporing til venstre.

j)

Sporsperrer, normalstilling avlagt.

k)

Dobbelt sporsperre, normalstilling pålagt.

Avsporing til høyre.

l)

Kontrollåst sporveksel

Kontrollås som låser sporveksel til rett spor

m)

Kontrollås som låser sporveksel til avvikende spor

n)

Drivmaskin

o)

Lokalomstiller

p)

Rigel

q)

Nøkkelapparat (S-lås)

4.4.5 Symboler for veisikringsanlegg

Tabell 8: Symboler for veisikringsanlegg

Nr.

Symbol

Forklaring

a)

1)	2)

3)	4)

Signal mot vei

1) Enkelt signal på egen kabelplan

2) Dobbelt signal på egen kabelplan

3) Enkelt signal på andre tegninger

4) Dobbelt signal på andre tegninger

b)


1)	2)

Planovergangssignal

1) Signal på egen kabelplan

2) Signal på andre tegninger

c)


1)	2)

Forsignal for planovergangssignal

1) Signal på egen kabelplan

2) Signal på andre tegninger

d)

Planovergang (ikke sikret)

e)

Planovergang med halvbommer og bomdrivmaskiner.

f)

Planovergang med helbommer og bomdrivmaskiner.

g)

Planovergang sikret med mekaniske veibommer.

h)

Induktiv sløyfe

i)

Inngang/utgang

Lav

j)

Inngang/utgang

Høy

4.4.6 Andre symbol

Tabell 9: Andre symbol
Nr.	Symbol	Forklaring
a)		Trasé for kabelgrøft.
b)		Skjøtemuffer.
c)		Avgreiningsmuffer.
d)		Togvei slutt
e)		Rasvarslingsgjerde
f)		Apparatskap (AS).
g)		Telefon
h)		Veiovergang.
i)		Veiundergang, bro.
j)		Tunnel.

4.4.7 Symboler i koblingskjemaer

4.4.7.1 Generelt

Det anvendes koblingsskjema som samtidig både er prinsippkobling og montasjeskjema.

a) Relekontaktene i koblingsskjemaene skal tegnes uavhengig av de tilhørende relespoler slik at skjemaene blir så enkle som mulig.

b) Klemmenummerering samt kabel og ledningsføring skal tegnes slik at koblingsskjemaene blir enklest mulige.

Som en følge av dette vil klempunktene på en og samme klemlist ikke bli tegnet samlet, men bli spredt over skjemaene på samme måte som for relekontakter.

c) Alle oppdelte koblingspunkter (klemmenummer) skal være angitt i koblingsskjemaet.

Unntak:

1) Klemmenummer i kabelmuffer skal ikke angis, da dette alltid skal stemme overens med trådnumrene i den tilhørende kabel. Avsluttes en kabel med klemlist gjelder samme regel som for kabel med kabelmuffe.

4.4.7.2 Relespoler og relekontakter

Tabell 10: Relespoler og relekontakter
Nr.	Symbol	Forklaring
a)		Magnetrele. Relespolen.
b)		Stålkjernerele. Relespolen og egenkontakten til et vanlig stålkjernerele med 10 kontakter.
c)		Stålkjernerele. Relespolen og egenkontakten til et stålkjernerele med 10 kontakter. Releet har en inneygget motstand på 175 Ω og benyttes i manøversatser for sporveksler.
d)		Relekontakt - forkontakt. Releet er normalt tiltrukket og forkontaktene er sluttet.
e)		Relekontakt - forkontakt. Releet er normalt frafalt og forkontaktene er brutt.
f)		Relekontakt - bakkontakt. Releet er normalt tiltrukket og bakkontaktene er brutt.
g)		Relekontakt - bakkontakt. Releet er normalt frafalt og bakkontaktene er sluttet.

4.4.7.3 Relespoler og kontakter benyttet i koblingsskjema

Tabell 11: Relespoler og kontakter benyttet i koblingsskjema
Nr.	Symbol	Forklaring
a)		Relekontakter skal være utført som vist på figuren til venstre. Bokstaver og tall skal være 3 mm høye. Linjeavstand i koblingsskjema skal være 21 mm. Unntak til punkt 3: Ved rettelser kan det om nødvendig nyttes mindre avstand, dog ikke mindre enn 15 mm Kontaktavstand skal være 18 mm Avstand mellom to klemlist-punkter skal være minst 6 mm. Diameter på relesymbol skal være 8 mm.
b)		Det skal alltid angis ledningsføring i koblingsskjemaene. Eks.: Figuren viser at kontakt A9 på rele SR.A har to ledninger og kontakt A10 på rele SR.A har en ledning.
c)		Eks.: Ledningsføringen er angitt med en strek pr. ledning. På kontakt A9 rele SR.A har vi to ledninger, en som går til pkt. 3 på skinne S41og en som går til A1 på rele SF.A. På samme måte har kontakt A2 på rele SR.B to ledninger, hvor den ene ledning går til kontakt F1 på rele SF.A og den andre ledning går til kontakt F9 på rele SR.A (se figuren til venstre).
d)		Eks. 2: Fra skinne S41/6 på ramme 6 pkt. 3 går en ledning til kontakt A9 på rele SR.A. Derfra går en ny ledning til kontakt A1 på rele SF.A. En ny ledning fortsetter til klemlistpunkt 32K1/6 på ramme 6. Videre fortsetter en ledning fra klempunkt 32K1/6 på ramme 1 (del 1) til trykknappen kontakt 11 (se figuren til venstre).

4.4.7.4 Sikringsskinner (S) og klemlister (K)

Tabell 12: Sikringsskinner (S) og klemlister (K)
Nr.	Symbol	Forklaring
a)		Sikringskinner skal angis med bokstaven S. En skinne er enhver klemlist hvor alle punkter har samme potensial. Vanligvis angis også hvilken spenning (potensial) skinnen har. Eks.: Figuren til venstre viser klempunkt 3 på skinne S41. Dette punktet har potensialet 36 V+. Klemlister skal angis med bokstaven K, såfremt de ikke skal oppfattes som skinner. Alle klemlister skal være merket med nummer. Med klemlister menes koblingsforbindelser hvor de enkelte klemmer er eller kan være uavhengig av hverandre. Eks.: Figuren til venstre viser en forbindelse mellom kontakt F1 på rele X til pkt. 3 klemlist 11, videre til pkt. 5 klemlist 8 og til kontakt A1 rele Y.
b)		Klemmenummer på forbindelsen mellom to korresponderende klemlister skal skrives kun en gang. To korresponderende klemlister har normalt samme klem-listnummer. Med korresponderende klemlister menes to fysisk adskilte klemlister hvor samtlige anvendte klemmenumre på den ene klemlisten er forbundet med tilsvarende klemmenummer på den andre klemlisten. Skinner og klemlister innenfor et anleggsområde skal ha individuelle skinne- og klemlistbetegnelser. Unntak: Adskilte områder tilhørende samme anlegg kan dog ha samme klemlistbetegnelse når misforståelser ikke kan oppstå. En klemlist kan deles opp i flere fysisk adskilte lister hvis det av merkingen kan oppfattes som en liste (se figuren til venstre).

4.4.7.5 Andre kontakter og vendere

Tabell 13: Andre kontakter og vendere
Nr.	Symbol	Forklaring
a)		Kontakt operert av magnet. F.eks. relekontakt (se ovenfor), kontakt i S-lås eller rigel operert av elektromagnet.
b)		Kontakt operert av stiller eller mekanisk operert på annen måte. Normalt sluttet.
c)		Venderkontakt, mekanisk operert.
d)		Trykknappkontakt. Normalt sluttet.
e)		Venderkontakt, elektrisk operert.

4.4.7.6 Spoler og transformatorer

Tabell 14: Spoler og transformatorer
Nr.	Symbol	Forklaring
a)		Spole/vikling, alminnelig symbol.
b)		Spole med kjerne (ferromagnetisk hvis ikke annet er angitt).
c)		Transformator med to adskilte viklinger og kjerne, alminnelig symbol.
d)		Transformator med skjerm.
e)		Strømtransformator, alminnelig symbol.
f)		Spole/vikling, alminnelig symbol. Symbolet skal nyttes ved tonefrekvens og høyere frekvenser.
g)		Spole med kjerne, variabel. Tonefrekvens eller høyere frekvens.
h)		Spole med kjerne, tonefrekvens eller høyere frekvens.
i)		Transformator med kjerne. Tonefrekvens eller høyere frekvens.
j)		Transformator med skjerm. Tonefrekvens eller høyere frekvens

4.4.7.7 Andre symboler til koblingsskjema

Tabell 15: Andre symboler til koblingsskjema
Nr.	Symbol	Forklaring
a)	=	Likestrøm
b)	+	Positiv polaritet – pluss
c)	-	Negativ polaritet – minus
d)		Vekselstrøm, alminnelig symbol. Benyttes for relativt lave frekvenser; 50 eller 95 Hz. Den numeriske verdi for frekvensen kan plasseres til høyre for symbolet. Eks.: 10 kHz.
e)		Sikring, alminnelig symbol. Tilførselsiden markeres fylt.
f)		Knivsikring eller sikring på kabelstativ.
g)		Skillekniv. Symbolet skal ikke benyttes som klemlistpunkt.
h)		Lask. Vanligvis betegnet som ”Amerikansk klemme”.
i)		Overspenningsavleder. Varistor.
j)		Motstand (ohmsk), alminnelig symbol.
k)		Motstand, regulerbar.
l)		Kondensator, alminnelig symbol.
m)		Polarisert kondensator.
n)		Elektrolyttkondensator, ikke polarisert.
o)		Elektrolyttkondensator, polarisert.
p)		Likeretterelement (halvlederdiode), alminnelig symbol.
q)		Zenerdiode (regulerdiode).
r)		Bidirektiv (toveis) zenerdiode.
s)		Likeretterelement (halvlederdiode), alminnelig symbol.
t)		Zenerdiode (regulerdiode).
u)		Bidirektiv (toveis) zenerdiode.
v)		Lampe, generelt symbol. Lampetype og effekt kan ved behov påføres. Merking skal påføres på høyre side av symbolet. Standardisert merking/indikering fra NEK 144: Grafiske symboler for el- og ekom-dokumentasjon benyttes.
w)		Jordforbindelse, alminnelig symbol.
x)		Akkumulatorbatteri. Batteriets spenning eller antall celler bør angis.
y)		Statisk omformer, alminnelig symbol. Symbolet benyttes f.eks. om: statisk omformer likestrøm/vekselstrøm. statisk omformer vekselstrøm/likestrøm (likeretter).
z)		Enheter som ikke har spesielt symbol kan angis på denne måte. Symbolet skal alltid spesifiseres med tekst.
aa)		Hvis det er nødvendig å markere at flere symboler hører sammen i en enhet, kan symbolene rammes inn med en begrensningslinje. Enheten skal alltid angis med tekst, eks.: OC II.
bb)		Roterende elektrisk maskin, alminnelig symbol. Motor og generator.
cc)		Vekselstrømsmotor, enfase med separate viklinger for hver dreieretning (drivmaskin-motor).
dd)		Likestrømsmotor, seriemotor (veibom drivmaskin). Separate viklinger for hver dreieretning.
ee)		Mekanisk sammenkoblede maskiner. Omformer med likestrømsmotor.
ff)		NPN-transistor.
gg)		PNP-transistor.
hh)		Tyristor.

4.4.8 Symboler til bruk ved ATC og skiltplan

Tabell 16: Symboler til bruk ved ATC og skiltplan

Nr.

Symbol

Forklaring

a)

Faste baliser

b)

Styrte baliser

c)

Prefiks balise (P-balise)

d)

N-balise

e)

Første balise i informasjonspunktet

f)

Samling baliser som er tegnet på et annet skjema

g)

Tildekket balise

h)

DATC begynner

i)

FATC begynner

j)

ATC slutter

k)

ATC utkoplet

l)

ATC innkoplet

m)

Fjernstyrt strekning (FJS) begynner

n)

Fjernstyrt strekning (FJS) slutter

o)

Sterkning uten linjeblokk begynner

p)

Nedsatt kjørehastighet (Signal 68A)

q)

Økt kjørehastighet (Signal 68B)

r)

Avvikende nedsatt/økt kjørehastighet (Signal 68C)

s)

Markeringsmerke (Signal 68D)

t)

Midlertidig kjørehastighet (Signal 69A)

u)

Midlertidig kjørehastighet opphører (Signal 69B)

v)

Planovergang

w)

Holdeplass

x)

ATC-merke 1

y)

ATC-merke 2

z)

ATC-merke 2 med målepunktmerke. (Brukes ved samtidlig togbevegelse.

aa)

ATC-merke 2 (Angir repeterbalise med ATC-krysningsbarriere)

bb)

ATC-merke 3

cc)

Avsporingsindikator/balisestolpe

dd)

Grense-/innkoplingsstolpe

ee)

Bremsestolpe

ff)

Seksjoneringsstolpe

gg)

Baliseskilt (plattformkant)

hh)

Stigningsviser

ii)

Fallviser

jj)

Signal 65G, Stopp for elektrisk lokomotiv.

kk)

Underskilt for sportilhørighet

ll)

Avstandsmerke 1

mm)

Avstandsmerke 2

nn)

Metermerke (for stopp ved platform)

oo)

Meterangivelse/underskilt

pp)

Kjedebrudd

qq)

Kjedebrudd

rr)

Rasvarslingsmerke

ss)

Togvei slutt

tt)

Planovergangsmerke

uu)

Togspor-litra

4.4.9 Tegninger for PLS

Eksempel 1 viser toppen av et togveikontrollskjema, hvor togveiordrereleer er erstattet med PLS. Utgangene er skjematisk fremstilt som kontakter og gitt navn på vanlig måte (MII - MI - AI - AII). Utgangene (adressene) er nummerert med tilkoblingens nummer. Denne PLS har felles + spenning på OT+ hentet fra sikringsanlegget. Punktet OT+ kommer igjen på flere skjema.

Figur 1: PLS togveikontrollskjema

Eksempel 2 er et utdrag av stillerskjema hvor stillerne er tilkoblet PLS-inngangene. Inngangene styres fra en intern spenningskilde og hentes ut på koblingspunktet merket 24 V+. Stiller Ah går til inngang 0 på PLS, Av til inngang 1, osv.