520 2024 Endringsartikkel 4147
Endringsinformasjon
| EndringsID | 4147 |
| Forslagsdato | 09.08.2024 |
| Forslagsstiller | Geir Svanø |
| Klassifisering | Kravendring |
| Bok | 520 Underbygning, prosjektering og bygging |
| Kapittel | 4 |
| Avsnitt | 4.1/ TRV:00003; TRV:00004; t.o.m TRV:00008 |
| Forslagstekst | Denne regelendringa lesast i samanheng med 525_2024_Endringsartikkel 4120
Bakgrunn: Lastmodell LM71 er utgangspunktet for toglast på bruer og konstruksjonar for jordlast mot støttekonstruksjonar, men gjeld også som utgangspunkt for last på fyllingar. Lastmodell SW/2 skal også gjelde for alle bruer og må derfor også gjelde for generelle jarnbanefyllingar på strekningane mellom bruer. Kravet om last frå SW/2 er ikkje tydeleg nok kommunisert i bok 520 slik at lasta som regel ikkje blir tatt med i stabilitetsberekningar. Vidare er lastene for Ofotbanen oppgradert til 400 kN aksellast og meterlast 160 kN/m for nye konstruksjonar i samsvar med Endringsartikkel #4120. Fyllingar inn til desse må dermed også bere 400 kN aksellast og meterlast 160 kN/m . TRV:00003 - TRV:00008 må derfor endrast. 400 kN aksellast er eit langsiktig mål for Ofotbanen slik at eksisterande fyllingar skal bere 325 kN aksellast og skal ikkje oppgraderast til 400 kN aksellast i overskueleg framtid |
| Referansedokumenter |
Systemdefinisjon
Hjelpetekst: Definisjon av systemet regelendringen gjelder, hvilke funksjoner systemet har som berøres av endringen, hvordan disse funksjonene påvirker og påvirkes av systemets omgivelser, og hvilke betingelser som må være oppfylt for at systemet skal fungere som påkrevd. Systemet er objektet reglene er assosiert med, det være seg et teknisk system, en konstruksjon, en profil, skilting, naturinngrep, utstyr, en prosess, en fremgangsmåte, en måte å organisere noe på, etc. Systemets funksjoner er de eksterne egenskapene systemet har som gir den ønskede virkning på omgivelsene, bestemt ut fra systemets formål og hensikt.
Avsnitt 4 "Dimensjonerende trafikklaster" i kapittel 4 av bok 520 er foreslått harmonisert slik at avsnittet ikkje nemner spunt og midlertididge støttekonstruksjonar, desse skal ligge i bok 525 "Prosjektering og bygging av bruer og konstruksjoner" . Samtididg er krav til laster for Ofotbanen oppgradert for høgare akslellast, og lastmodellen er harmonisert med korleis tilsvarande lastmodell er uttrykt for øvrige baner.
Vurdering av endringen
Hjelpetekst: For hver RAMSLØK-parameter gis en selvstendig vurdering, underbygget med argumentasjon, av hvordan endringen vil påvirke aspektene listet nedenfor for den aktuelle parameteren, sammen med eventuelle antakelser, forutsetninger eller kompenserende tiltak.
R - pålitelighet
Hjelpetekst: Systemets evne til å fungere som påkrevd, betingelsene som må være oppfylt for at systemet skal fungere som påkrevd, og måtene systemet kan svikte på.
Ingen endring
A - tilgjengelighet
Hjelpetekst: Hvor stor del av tiden systemet vil fungere som påkrevd.
Ingen endring
M - vedlikeholdbarhet
Hjelpetekst: Vedlikeholdet som må utføres for at systemet skal kunne opprettholde og gjenopprette sin evne til å fungere som påkrevd.
Ingen endring
S - sikkerhet
Hjelpetekst: Systemets evne til å kontrollere farer på overordnet jernbanesystemnivå.
Ingen endring
Hjelpetekst: Muligheten for at farer kan oppstå dersom systemet svikter.
Ingen endring
L - levetid og kapasitet
Hjelpetekst: Systemets forventede levetid.
Ingen endring
Hjelpetekst: Relevante kapasitetsfaktorer (antall tog/skift, hastighet, hastighetsprofil, bremsekurver, kryssingstid, punktlighet, toglengde, plattformadkomst, aksellast, sportilgang, fleksibilitet, hensetting, strømforsyning, databehandling, kommunikasjon, kabelføringsveier, menneskelige faktorer, belastningsmotstand, robusthet, arbeid i og ved spor, etc.).
Ingen endring
Ø - økonomi
Hjelpetekst: Systemets livsløpskostnader.
Ingen endring
K - klima og miljø
Hjelpetekst: Betingelsene knyttet til klimatiske forhold.
Ingen endring
Hjelpetekst: Miljøbelastninger.
Ingen endring
Oversikt over dokumenter som er relevante for vurderingen av endringen
Høringskommentarer
Innstilling fra fagansvarlig
Endringsforslag #4147 er forslag om tydelegare skille mellom bok 520 og bok 525, slik at laster gitt i bok 520 ikkje skal omtale støttekonstruksjonar, dette skal ligge i bok 525 aleine.
Spesielt må laster for fyllingar på Ofotbanen oppgraderast der aksellasta skal vere 325 kN for eksisterande anlegg, men 400 kN for nye bruer. Tilløpsfyllingar til slike nye bruer må kunne bere samme last som brua.
Bane NORs eksisterande lastmodell for Ofotbanen kan lesast slik at stabiliteten av fyllingar skal reknast for ei linjelast lik metervekt for toget. Dette tar ikkje omsyn til at lastene er konsentrerte under boggiar. For baner utanom Ofotbanen blir stabiliteten av fyllinga rekna for ei meterlast på 110 kN/m når metervekt for toget er 80 kN/m, dvs 38% tillegg. Dette gjeld for ei nominell vognlengde på 12,5 m og akselavstand 1,6 m slik som er implisert av lastmodell LM71. For Ofotbanen er nominell vognlengde 10 m, og den reelle akselavstanden er ca 1,75 m Det betyr at for vogenene på Ofotbanen er lastene meir fordelte langs sporet enn for LM71 lastmodellen. Det er derfor foreslått eit 15% påslag slik at stabiliteten blir rekna for 150 kN/m når metervekta for toget er 130 kN/m.
Instilling frå fagansvarleg:--Svagei (diskusjon) 21. aug. 2024 kl. 07:03 (UTC)
TRV:00002 Standard for laster: NS-EN 1991-2 Eurokode 1: Laster på konstruksjoner, Del 2: Trafikklast på bruer skal benyttes for spor mellom konstruksjoner og tunneler. Det legges spesiell vekt på avsnitt 6.3.6.4 "Equivalent vertical loading for earthworks and earth pressure effects".
TRV:00003 Dimensjonerende trafikklast: Nye baner skal dimensjoneres etter lastmodell 71 hvor vertikale laster multipliseres med en faktor α som angitt i Bruer og konstruksjoner/Prosjektering og bygging/Laster
TRV:00004 Karakteristisk linjelast for enkeltspor: Siden bruk av Lastmodell 71 krever 3D-analyse ved geotekniske beregninger av jernbanefyllingens stabilitet og bæreevne, kan lastmodellen forenkles til en karakteristisk uendelig linjelast lik 110 kN/m spor, der α faktor skal anvendes. Det vil som regel gi resultat på konservativ side i forhold til full 3D-analyse med Lastmodell 71. Se Figur: Karakteristisk linjelast for enkeltsporet jernbane.
TRV:00005 Karakteristisk linjelast ved flere spor: Ved flere spor skal det beregnes med samtidig last i to spor. Flere enn to spor belastes ikke.
- Utførelse: Det ene sporet skal belastes med 110 kN/m og det andre sporet skal belastes med 90 kN/m, der ugunstigste belastningstilfelle benyttes. Se Figur: Karakteristisk linjelast ved dobbeltsporet jernbane.
- Utførelse: Med lastkombinasjonen 110 kN/m og 90 kN/m skal ikke ytterligere kombinasjonsfaktor benyttes på lasten 90 kN/m, det er inkludert siden den er ca 80% av 110 kN/m
TRV:00006 (Redaksjonsmerknad: Referanse til spunt er fjerna då alt som har med spunt å gjere står i bok 525)
Lasttilnærminger for vertikal last: Lasttilnærminger for vertikal last for geotekniske beregninger skal utføres som følger:
- Utførelse: For geotekniske beregninger av stabilitet og bæreevne vil kravet som er gitt av lastmodell 71 som regel være oppfylt ved å benytte en jevnt fordelt karakteristisk linjelast på 110 kN/m. Ved flere spor benyttes karakteristisk linjelast 90 kN/m for neste spor og null last for øvrige spor. α faktor skal benyttes. Lastene kan regnes som et kontinuerlig vertikalt trykk fordelt over en bredde 2,5m. Trykket påføres i nivå med underkant sville.
- Utførelse: Spornære elementer eller spornære problemstillinger skal likevel kontrolleres med lastmodell 71, der de fire aksellastene kan forenkles til linjelast 156 kN/m over 6,4 m lengde, og med 80 kN/m kontinuerlig linjelast forøvrig. Eventuelt nabospor lastes med 90 kN/m. α faktor skal benyttes. Tre-dimensjonale effekter kan anvendes. Eksempler på problemstillinger er bæreevne av lav fylling, eller ved analyser av stabilitet der et skred vil ha begrenset lengde i sporets retning på grunn av topografiske forhold.
- Utførelse: Styrken av materialer umiddelbart under forsterkningslaget skal kontrolleres for aksellaster. α faktor skal benyttes. Aksellastene kan fordeles på sviller som vist i Bruer og konstruksjoner/Prosjektering og bygging/Laster. Spenningsspredning i ballast og underbygning kan beregnes som vist i Bruer og konstruksjoner/Prosjektering og bygging/Laster. Ved spesialanalyser kan spenningene i underbygning beregnes med numeriske metoder.
TRV:00007
Laster for Ofotbanen: På Ofotbanen skal det benyttes 4 stk. aksellaster på 325 KN hver og fordelt last på 130 KN/m. Plasseringen av lastene er den samme som vist lastmodell 71, jf. Denne lasten gjelder for utbedringer og kontroll langs eksisterende spor.
- Lasten kan forenkles til uendelig last på 150 kN/m for fyllings/skråningshøyder mindre enn 10 m
- For fyllings/skråningshøyder høyere enn 10 m kan 130 kN/m benyttes for glideflater som munner ut dypere enn 10 m under SOK, for grunnere glideflater benyttes 150 kN/m.
- Ved flere spor lastes neste spor med metervekt 130 kN/m, ytterligere spor belastes ikke.
- α-faktor benyttes ikke.
- Tilsvarende kontroll for spornære problemstillinger gjelder som for TRV:00006.
- Unntak: For tilløpsfyllinger inn til nye bruer som bygges for 400 kN aksellast benyttes lastmodell som gitt i Bruer og konstruksjoner/Prosjektering og bygging/Laster med aksellast 400 kN.
TRV:00008
Laster for ekstraordinær tung trafikk: Det avklares med Bane NOR i hvert enkelt tilfelle om fyllingen skal dimensjoneres for ekstraordinær tung trafikk. I så fall benyttes lastmodell SW/2 som gitt i Bruer og konstruksjoner/Prosjektering og bygging/Laster. Denne lasten skal ikke ha α faktor.
Behandling i godkjenningsrådet
Trafikk
ok--Erik Borgersen (diskusjon) 9. sep. 2024 kl. 07:53 (UTC)
Prosjekter
OK--Jse (diskusjon) 24. aug. 2024 kl. 07:15 (UTC) OK --Nerbre (diskusjon) 8. sep. 2024 kl. 19:03 (UTC) ok--Magheg (diskusjon) 12. sep. 2024 kl. 08:37 (UTC)
Infrastruktureier
Ok.--Td (diskusjon) 10. sep. 2024 kl. 13:25 (UTC)
Teknologi
OK --Christopher Schive (diskusjon) 12. sep. 2024 kl. 11:43 (UTC)
Konklusjon
Endringen gjennomføres
Hjelpetekst: Husk å endre kategori til \"Endringsartikler til godkjenning\" når forslaget er klart!
