521 2019 Endringsartikkel 2353

Endringsinformasjon

EndringsID 2353
Forslagsdato 06.06.2019
Forslagsstiller Trine Bye Sagen
Klassifisering Nytt krav
Bok 521 Tunneler, prosjektering og bygging
Kapittel 8 Stabilitetssikring
Avsnitt
Forslagstekst Hele regelverket for Stabilitetssikring gås igjennom. Det gjøres tilpasninger ved at krav som står i Statens vegvesens håndbøker fjernes, og det legges inn henvisninger. I tillegg gjøres det en endring for bruk av Q-systemet basert på rapport fra NGI bestilt av Bane NOR.
Referansedokumenter Bergsikring etter Q-systemet i jernbanetunneler

Forslag til nytt regelverk for Stabilitetssikring og arbeider foran stuff

Vurdering av endringen

Oversikt over gjennomførte hovedendringer:

  1. Omstrukturering ved ny oppbygging av kapitlet for å få et mer oversiktlig og brukervennlig regelverk.
  2. Kapitlet endrer navn fra "Stabilitetssikring til "Arbeider foran stuff og stabilitetssikring", jf. Statens vegvesen håndbok N500.
  3. Det er gjennomført prinsipp om at alle krav tilsvarende Statens vegvesen ikke gjentas, men at det gis en direkte henvisning til aktuelle krav i håndbøkene (N500, V520 og R761). Det er kun særegne krav for jernbanetunneler som omtales i kapitlet.
  4. Tydeliggjøring av krav til dokumentasjon av ingeniørgeologi gjennom å innføre krav om sluttrapport tilsvarende krav hos Statens vegvesen. Det er viktig at kartlagt grunnforhold og gjennomført stabilitetssikring dokumenteres for ettertiden. Dette skal gjøres gjennom en sammenstilling i en sluttrapport.
  5. Tydeliggjøring av krav til kontroll av utført permanent sikring jf. Statens vegvesen. Dette kravet er lagt til i kap. 4 Generelle tekniske krav under "2 Kontroll av prosjektering og utførelse". Se begrunnelse under pålitelighet.
  6. Sonderboring og forinjeksjon (arbeider foran stuff) er flyttet fra kapittel Tunneldrift. Dette er i henhold til kapittelinndelingen i Statens vegvesens håndbok N500.
  7. Krav til stabilitetssikring av jernbanetunneler der endelig vannsikringskledning er bergnære løsninger er endret basert på anbefalinger fra NGI, se vedlagt rapport.
  8. Krav til utforming, materialer og utførelse av sikringstiltak er tydeliggjort gjennom hele kapitlet.
  9. Krav til stabilitetssikring for TBM-tunneler er lagt inn. Disse er avstemt med fagpersoner på Ulriken- og Blixtunnelen. NGIs anbefaling om redusert sikringsomfang ved bruk av bergnære vannsikringsløsninger kan ikke uten videre overføres til TBM-tunneler. Dette vurderes på et senere tidspunkt.

Endringer i krav til sikringstiltak er begrunnet med at dagens praksis for bergsikring av jernbanetunneler representerer en oversikring i forhold Q-systemets erfaringsgrunnlag. Denne praksisen er gitt av Statens vegvesen der argumentasjonen for oversikring i all hovedsak ligger i at det i vegtunneler monteres frittstående hvelv som vannsikring. Denne praksisen har vært implementert av Bane NOR på alle nyere jernbanetunneler uten å differensiere mellom ulike endelige kledningstyper. Når den endelige kledningstypen er bergnære løsninger (kun bergnære løsninger er godkjent i regelverket), så vil man ikke ha et slikt detaljsikringsbehov. Disse kledningstypene inkluderer sprøytebetong som vil forsterke bergsikringssprøytebetong og gi en økt bestandighet pga. økt total tykkelse.

Ved å innføre denne endrede praksisen ser vi det som nødvendig å tydeliggjøre krav til kvalitetssikring og dokumentasjon av utført permanent sikring.

R - pålitelighet

Dagens praksis når det gjelder stabilitetssikring representerer er oversikring i forhold til Q-systemets erfaringsgrunnlag. NGI har anbefalt et funksjonelt riktig sikringsnivå for tunneler med bergnære vannsikringskledninger. For å oppnå ønsket sikkerhet og levetid på primærkonstruksjonen må utført stabilitetssikring følges opp og dokumenteres på en hensiktsmessig måte. For å være sikre på at prosjektene har gode kvalitetssikringsrutiner, er krav til kontroll og dokumentasjon av utført permanent stabilitetssikring tydeliggjort i regelverket.

A - tilgjengelighet

Ingen endring.

M - vedlikeholdbarhet

Ingen endring.

S - sikkerhet

Dagens praksis for bergsikring av jernbanetunneler representerer en oversikring i forhold til Q-systemets erfaringsgrunnlag. Denne praksisen er gitt av Statens vegvesen for bergsikring av tunneler der det vil bli montert et endelig innvendig hvelv for vann- og frostsikring med luftrom mellom kledning og sikret tunnelkontur. Begrunnelse for dette har i hovedsak vært:

  • Arbeidssikring i forbindelse med montering av vann- og frostsikringshvelvet
  • Detaljsikring av veggene for sikker ferdsel ved senere inspeksjoner av bergoverflaten bak vann- og frostsikringshvelvet etter mange år

Denne praksisen har blitt implementert av Bane NOR på alle nyere jernbanetunnelanlegg uten å differensiere mellom ulike endelige kledningstyper. Q-systemet inkluderer ikke hensyn til tunnelkledningskonstruksjoner av betong som installeres av andre årsaker enn bergmassestabilisering, og i svært gode bergforhold har man endt opp med en betydelig oversikret tunnel. Den nye anbefalingen gir et funksjonelt riktig sikringsnivå som inkluderer effekten av vannsikringsløsningen som en forsterkning av bergsikringssprøytebetong. For begge de to godkjente vannsikringsløsningene vil det være behov for sprøytebetong før endelig kledning bygges. Denne sprøytebetongen vil forsterke bergsikringssprøytebetongen. Forbedrningseffektene vil i hovedsak omfatte økt bestandighet pga. økt total tykkelse. I tillegg vil en slik utjevning av sprøytebetongen gi et jevnere tunnelprofil og tilnærming til en bærende bue, som i seg selv gir økt effekt som sikring. Derfor er det mulig under gode bergforhold å behovsvurdere sprøytebetong i veggene, og som utgangspunkt utføre den umiddelbare bergsikringen kun med selektiv bruk av sprøytebetong i veggene.

Tidsaspektet for driving og ummidelbar sikring av tunnelen og bygging av endelig kledning medfører en differensiering av det temporære sikringsbehovet. Svakt berg med tunge sikringsklasser vil generelt kreve det tilnærmet samme sikringsnivået temporært som permanent. Dette vil medføre at det temporære sikringsbehovet i hele konturen må vurderes som om det var en permanent kledning. For en viss bergklasse og lavere, vil det derfor ikke være riktig å anbefale en praksis med lettere temporær sikring i veggene.

L - levetid og kapasitet

Ingen endring.

Ø - økonomi

Endringene ved bruk av Q-systemet for jernbanetunneler der det blir installert endelig permanent kledning med kontaktstøpt betonghvelv med membran eller sprøytebetongbasert kledning, vil medføre mindre sikringsomfang enn praksis er i dag. Dette vil gi en økonomisk besparelse for prosjektene.

K - klima og miljø

Færre bolter og mindre sprøytebetong.

Oversikt over dokumenter som er relevante for vurderingen av endringen

Bergsikring etter Q-systemet i jernbanetunneler

Høringskommentarer

Kravene for TBM-tunneler er avstemt med fagpersoner som jobber på Ulriken- og Blixtunnelen.

--Barjua (diskusjon) 28. aug. 2019 kl. 15:29 (CEST) 28.08.2019 Forslaget er sendt til Utbygging for faglig kontroll. Tilbakemeldinger fra Utbygging er hensyntatt.

Innstilling fra fagansvarlig

Endringsforslaget anbefales godkjent. /TBS.

Behandling i godkjenningsrådet

Trafikk

ok--Erik Borgersen (diskusjon) 4. sep. 2019 kl. 12:09 (CEST)

Prosjekter

OK--Jse (diskusjon) 2. sep. 2019 kl. 13:52 (CEST) ok--Magheg (diskusjon) 3. sep. 2019 kl. 16:26 (CEST)

Infrastruktureier

ok --Nerbre (diskusjon) 3. sep. 2019 kl. 13:59 (CEST)

Teknologi

ok --Christopher Schive (diskusjon) 4. sep. 2019 kl. 15:15 (CEST)

Konklusjon

Endringen gjennomføres