525 2020 Endringsartikkel 2693

1 Endringsinformasjon

EndringsID	2693
Forslagsdato	06.07.2020
Forslagsstiller	Åsmund Tøsse
Klassifisering	Nytt krav
Bok	525 Bruer, prosjektering og bygging
Kapittel	6 Fundamentering
Avsnitt	5.8 Strekkpeler
Forslagstekst	5.8 Strekkpeler Der de generelle kravene under ikke er oppfylt, beregnes pelegrupper uten bidrag fra strekkpeler. Lastvirkning beregnes ved pelespiss, altså inkludert neddykket tyngde av pel. Generelt gjelder: • Det tillates ikke peler med veksling mellom trykk og strekk for sykliske laster, herunder trafikklaster • Det kan tillates peler i strekk ved ulykkeslaster • Det kan tillates peler i konstant strekk • Strekkapasitet i eventuelle skjøter skal dokumenteres 5.8.1 Strekkpeler til berg For strekkpeler til berg skal det dokumenteres: • Bergets egnethet • Beregnet utrivningsvolum ○ Kun bergvolum medregnes, ikke overliggende løsmasser ○ Kjegle med vinkel 30 grader, med mindre andre verdier er dokumentert • Dimensjonerende verdier for heft stål/mørtel og mørtel/berg ○ Angitte verdier skal dokumenteres med egnethetsprøving på anleggstedet • Kapasitet på syklisk last i forankringssone • Kapasitet for utmatting på peleskjøter • Kapasitet ved bortfall av enkeltpel
Referansedokumenter	veiledning til prosjektering og utførelse av strekkforankring.pdf

2 Systemdefinisjon

Hjelpetekst: Definisjon av systemet regelendringen gjelder, hvilke funksjoner systemet har som berøres av endringen, hvordan disse funksjonene påvirker og påvirkes av systemets omgivelser, og hvilke betingelser som må være oppfylt for at systemet skal fungere som påkrevd. Systemet er objektet reglene er assosiert med, det være seg et teknisk system, en konstruksjon, en profil, skilting, naturinngrep, utstyr, en prosess, en fremgangsmåte, en måte å organisere noe på, etc. Systemets funksjoner er de eksterne egenskapene systemet har som gir den ønskede virkning på omgivelsene, bestemt ut fra systemets formål og hensikt.

Regelendringa gjeld pelefundament, der regelverket i dag er uklart på bruk av pelar i konstant strekk . Dersom pelegrupper med pelar i konstant strekk kan brukast for trau (f.eks. stasjonsområder eller kulvertar) der oppdrift pga grunnvatn gir utfordringar, kan store beløp sparast inn ved nybygg. Eit nytt avsnitt er foreslått introdusert der det blir klargjort kva krav som må stillast for pelar i permanent strekk. Ein vegleiar er utvikla for samme formål.

3 Vurdering av endringen

Hjelpetekst: For hver RAMSLØK-parameter gis en selvstendig vurdering, underbygget med argumentasjon, av hvordan endringen vil påvirke aspektene listet nedenfor for den aktuelle parameteren, sammen med eventuelle antakelser, forutsetninger eller kompenserende tiltak.

3.1 R - pålitelighet

Hjelpetekst: Systemets evne til å fungere som påkrevd, betingelsene som må være oppfylt for at systemet skal fungere som påkrevd, og måtene systemet kan svikte på.

Svikt i systemet kan føre til skade i fundamentet som det er svært kostbart å utbedre. Slik svikt er vurdert som svært lite sannsynleg dersom systemet er prosjektert og bygd i samsvar med dei introduserte krava og i samsvar med retningslinene i prosjekteringsveilederen.

3.2 A - tilgjengelighet

Hjelpetekst: Hvor stor del av tiden systemet vil fungere som påkrevd.

Systemet skal fungere utan vedlikehald i heile konstruksjonen si levetid

3.3 M - vedlikeholdbarhet

Hjelpetekst: Vedlikeholdet som må utføres for at systemet skal kunne opprettholde og gjenopprette sin evne til å fungere som påkrevd.

Systemet skal ikkje vedlikehaldast.

3.4 S - sikkerhet

Hjelpetekst: Systemets evne til å kontrollere farer på overordnet jernbanesystemnivå.

Hjelpetekst: Muligheten for at farer kan oppstå dersom systemet svikter.

Eventuell svikt i fundamenteringssystemet vil ikkje gje brå kollaps, men det vil utvikle seg skade over tid i form av deformasjonar. Systemet skal vere dimensjonert for å tole svikt i enkeltpelar utan at det innverkar på funksjonen.

3.5 L - levetid og kapasitet

Hjelpetekst: Systemets forventede levetid.

Hjelpetekst: Relevante kapasitetsfaktorer (antall tog/skift, hastighet, hastighetsprofil, bremsekurver, kryssingstid, punktlighet, toglengde, plattformadkomst, aksellast, sportilgang, fleksibilitet, hensetting, strømforsyning, databehandling, kommunikasjon, kabelføringsveier, menneskelige faktorer, belastningsmotstand, robusthet, arbeid i og ved spor, etc.).

Fundamenteringssystemet skal vere dimensjonert for 100 års levetid utan vedlikehald.

3.6 Ø - økonomi

Hjelpetekst: Systemets livsløpskostnader.

For eit stort underjordisk stasjonsområde (F.eks slik som prosjektert for Fredrikstad) er det estimert innsparingar i investering på nokre 100 million kroner ved bruk av systemet fordi det gir mindre materialbruk av betong for å gje vekt mot oppdrift og mindre behov for utgraving.

3.7 K - klima og miljø

Hjelpetekst: Betingelsene knyttet til klimatiske forhold.

Ingen kopling til klimatiske forhold

Hjelpetekst: Miljøbelastninger.

Systemet gir mindre materialbruk av betong og mindre utgravingsvolum, som gir redusert CO₂-utslepp

3.8 Oversikt over dokumenter som er relevante for vurderingen av endringen

Dokumentet "veiledning til prosjektering og utførelse av strekkforankring.pdf"

Veiledning_til_prosjektering_og_utførelse_av_strekkforankring.pdf

4 Innstilling fra fagansvarlig

--Svagei (diskusjon) 27. aug. 2020 kl. 15:22 (CEST)Foreslår eit nytt avsnitt 5.8 for strekkpelar

I samsvar med tilhøyrande Endringsforslag #2494 blir avsnitt 5.5 g) og 5.6 e) fjerna ettersom temaet blir behandla i nytt avsnitt 5.8

TRV:04588/5.5 g) fjernes som følge av endringsforslag 2693. avsnittet lyder:

TRV:04588

g) For strekkpåkjente pæler skal opptrekksmotstanden beregnes. Opptrekksmotstanden kan inkludere pælens vekt.

TRV:04595/5.6 e) fjernes som følge av endringsforslag 2693 Avsnittet lyder:

TRV:04595

e) Under normale forhold bør det ikke prosjekteres med strekkpæler i en pælegruppe. En optimalisering av pælegruppen reduserer ofte behovet for strekkpæler. I spesielle tilfeller der strekkpæler likevel blir nødvendig, skal det derfor dokumenteres at det er foretatt en optimalisering av pælegruppen mhp. reduksjon av strekkpæler.

Nytt avsnitt 5.8:

5.8 Strekkpeler

a) Der de generelle kravene under ikke er oppfylt, beregnes pelegrupper uten bidrag fra strekkpeler. Lastvirkning beregnes inkludert neddykket tyngde av pel.

Generelt gjelder:

1. Utførelse: Det tillates ikke peler med veksling mellom trykk og strekk for sykliske laster, herunder trafikklaster
2. Utførelse: Det kan tillates peler i strekk ved ulykkeslaster
3. Utførelse: Det kan tillates peler til berg i konstant strekk, se avsnitt 5.8.1
4. Utførelse: Strekkapasitet i eventuelle skjøter skal dokumenteres

5.8.1 Strekkpeler til berg

For peler i konstant strekk, som mothold til oppløftskrefter fra vanntrykk, vil belastning fra trafikklast på en bunnplate gi en syklisk last på peler. Størrelsen på trafikklaster i pel vil variere blant annet med platetykkelse, avstand mellom peler og nærhet til dilatasjonsskjøter. Størrelsen på variabel last må beregnes fra gjeldene standarder. Kapasiteten mot syklisk last i forankringssone og utmatting i peler og eventuelle peleskjøter skal dokumenteres. Bane NOR har utarbeidet et prosjekteringsveileder med anbefalt fremgangsmetode for prosjektering og utførelse.

a) For strekkpeler til berg skal det minst dokumenteres:

1. Utførelse: Bergets egnethet.
2. Utførelse: Beregnet utrivningsvolum og kapasitet mot utriving. Kun bergvolum medregnes, ikke overliggende løsmasser. Det benyttes utrivingskjegle med vinkel 30 grader, med mindre andre verdier er dokumentert.
3. Utførelse: Dimensjonerende verdier for heft stål/mørtel og mørtel/berg skal dokumenteres, og de angitte verdier skal dokumenteres med egnethetsprøving på anleggsstedet.
4. Utførelse: Kapasitet for syklisk last i forankringssone.
5. Utførelse: Kapasitet for utmatting i peler og peleskjøter.
6. Utførelse: Kapasitet ved bortfall av enkeltpel.

5 Behandling i godkjenningsrådet

5.1 Trafikk

ok --Erik Borgersen (diskusjon) 1. sep. 2020 kl. 12:02 (CEST)

5.2 Prosjekter

OK--Jse (diskusjon) 1. sep. 2020 kl. 14:46 (CEST) ok--Magheg (diskusjon) 3. sep. 2020 kl. 09:47 (CEST)

5.3 Infrastruktureier

Ok--Tbr (diskusjon) 2. sep. 2020 kl. 22:38 (CEST)

5.4 Teknologi

ok --Christopher Schive (diskusjon) 3. sep. 2020 kl. 10:34 (CEST)

5.5 Konklusjon

Endringen gjennomføres

Hjelpetekst: Husk å endre kategori til \"Endringsartikler til godkjenning\" når forslaget er klart!