525 2024 Endringsartikkel 4170
Innhold
1 Endringsinformasjon
| EndringsID | 4170 |
| Forslagsdato | 26.08.2024 |
| Forslagsstiller | John Magne Hembre |
| Klassifisering | Kravendring |
| Bok | 525 Bruer, prosjektering og bygging |
| Kapittel | 4. Generelle tekniske krav |
| Avsnitt | 3.3 Fuktisolasjon / Gjelder flere |
| Forslagstekst | Oppretter nytt endringsforslag/endringsartikkel for å ferdigbehandle eksisterende 525 2022 Endringsartikkel 3204.
OPPRINNELIG FORSLAGSTEKST I 525 2022 ENDRINGSARTIKKEL 3204: "Forslaget er en oppfølging av tidligere innsendt og behandlet endringsforslag 2401 innsendt av Åsmund Tøsse. Godkjent endringsartikkel 2401 ble godkjent med følgende kommentarer: Kravendring er foreslått til å også gjelde ballastspor, og er begrunnet med følgende: Dagens krav til overdekning og bestandighetsklasse på betong overoppfyller gjeldende europeiske anbefalinger for 100 års levetid. RAMS-kriteriene vurderes dermed å være oppfylt også for ballastspor. En fuktisolasjon vil tilsvarende som overkant av brudekket ikke inspiseres. Levetid og bestandighet for en fuktisolasjon er trolig lavere enn en det for betongen, og en fjerning av fuktisolasjon vil dermed ikke ha konsekvenser for levetiden til betongen. Ettersom de fleste konstruksjonene våre er med ballastspor, vil det gi en vesentlig bedre effekt på økonomi og klima og miljø. Endringen gjennomføres som angitt, og en revisjon for ballastspor kan eventuelt revurderes på et senere tidspunkt. Dette forslaget foreslår at det opprinnelige forslaget 2401 behandles også for ballastspor. Argumentasjonen er den samme som for det opprinnelige forslaget, men referansen til Trafikverkets regelverk oppdateres til 2021-versjonen som er nyeste versjon av regelverket." Ny saksbehandling og foreslått kravendring er beskrevet som en del av vedlagt notat, "20240826 Notat". |
| Referansedokumenter |
2 Systemdefinisjon
Kravendringen gjelder sporbærende bruer og konstruksjoner.
3 Vurdering av endringen
Samtlige punkter under er forutsatt vurdert innenfor en dimensjonerende brukstid for konstruksjonen på 100 år i henhold til TRV:04844, og med en god byggeherrekontroll av utførelse betongarbeider utført og dokumentert i henhold til gjeldende krav i NS-EN 1990.
3.1 R - pålitelighet
Ingen endring.
3.2 A - tilgjengelighet
Ingen endring.
3.3 M - vedlikeholdbarhet
Ingen endring.
3.4 S - sikkerhet
Ingen endring.
3.5 L - levetid og kapasitet
Vurdert over systemets dimensjonerende brukstid vil kravendringen ikke medføre endring i levetid.
Systemets forventede reelle levetid (ut over dimensjonerende brukstid) kan antas å reduseres noe. Siden den reelle levetiden til en jernbanebru bestemmes av mange flere faktorer enn om brudekket utføres med eller uten membran vil det være usikkert, og variere fra tilfelle til tilfelle, hvor stor reduksjonen er i praksis.
3.6 Ø - økonomi
Vurdert over systemets dimensjonerende brukstid vil kravendringen føre til reduserte kostnader og raskere framdrift i prosjekter.
Direkte besparelse i prosjektet Tangenvika jernbanebru, uten å hensynta eventuelle forsinkelser og ekstra kostnader på grunn av klimatisering av dekket i vinterhalvåret, er i dispensasjonssøknad estimert å være 5,6 MNOK for 1 konstruksjon. Direkte besparelse i prosjektet "KSÅ", uten å hensynta eventuelle forsinkelser og ekstra kostnader på grunn av klimatisering av dekket i vinterhalvåret, er i dispensasjonssøknad estimert å være 15-20 MNOK for 18 konstruksjoner.
3.7 K - klima og miljø
Vurdert over systemets dimensjonerende brukstid vil kravendringen føre til redusert bruk av materialer og reduserte klimagassutslipp.
3.8 Oversikt over dokumenter som er relevante for vurderingen av endringen
3.9 Høringskommentarer
Notatet er sendt på høring hos bruforvaltning og øvrige regelverksressurser innen konstruksjonsteknikk i Bane NOR. Det er også sendt til representant for byggeledelse i Bane NOR. Fra sistnevnte er det ikke mottatt tilbakemelding på høringen.
Høringsmerknadene er oppsummert i notatets Tabell 5.
To typiske argumenter mot regelverksendringen som går igjen blant flere fagressurser er:
a) Bruk av rissoverbyggende membran på brudekker av betong kan potensielt bidra til å forlenge den reelle brukstiden for en jernbanebru utover den dimensjonerende brukstiden på 100 år.
b) Bruk av rissoverbyggende membran på brudekker av betong kan potensielt redusere konsekvensene eventuelle utførelsesfeil får for konstruksjonens bestandighet.
Disse argumentene er kommentert av saksbehandler under merknad 4 og 5 i Tabell 5, gjengitt her for enkelhets skyld:
a) Saksbehandler er enig i at bruk av membran potensielt kan bidra til å forlenge den reelle levetiden til en jernbanebru ut over kravet om dimensjonerende brukstid på 100 år, og dermed potensielt utsette en ukjent fornyelseskostnad jernbaneinfrastrukturforvalter om 100 år. Siden den reelle levetiden til en jernbanebru bestemmes av mange flere faktorer enn om brudekket utføres med eller uten membran vil det være usikkert, og variere fra tilfelle til tilfelle, hvor stort bidraget egentlig er. Konstruksjonen for øvrig vil stadig prosjekteres for en dimensjonerende brukstid på 100 år.
Saksbehandler er også enig i at det ikke er uvanlig, og at det blir stadig vanligere på grunn av en aldrende brumasse, at reell brukstid for en norsk jernbanebru faktisk overskrider 100 år.
Saksbehandler er ikke enig i at Teknisk regelverk bør angi krav som har til hensikt å overoppfylle kravet til dimensjonerende brukstid gitt av samme regelverk. Hvis Bane NOR som organisasjon, for eksempel basert på en samfunnsøkonomisk analyse, konkluderer med at norske jernbanebruer bør prosjekteres for en annen dimensjonerende brukstid enn 100 år mener saksbehandler at dette bør ivaretas gjennom revidering av krav til dimensjonerende brukstid (TRV:04844).
b) Saksbehandler er enig i at bruk av membran på brudekker av betong potensielt kan redusere konsekvensene eventuelle utførelsesfeil får for konstruksjonens bestandighet, og at fjerning av krav om rissoverbyggende membran dermed fordrer en tett oppfølging fra byggherre.
Saksbehandler mener imidlertid at krav til prosjektering i Teknisk regelverk bør være basert på at en utførelseskontroll gjennomføres og dokumenteres i henhold til de krav som er satt for aktuell kontrollklasse i NS-EN 1990, og at eventuelle avvik som skyldes utførelse utbedres på en måte som gjør at konstruksjonens dimensjonerende brukstid stadig er ivaretatt.
4 Innstilling fra fagansvarlig
Dagens krav er gjengitt under.
«For betongkonstruksjoner med ballastspor skal betongoverbygningens overside og kantbjelkers innside påføres fuktisolering type A3 iht. prosess 87.13 etter Statens vegvesen håndbok R762, Prosesskode - 2 (2018)»
Dagens krav anbefales erstattet av et nytt krav for fuktisolering av jernbanebruer, som i tillegg til endret krav til fuktisolering av betongkonstruksjoner (inkludert samvirkekonstruksjoner) også omfatter krav til fuktisolering av stålkonstruksjoner flyttet fra TRV:04853:
TRV:xxxxx (NYTT KRAV) Fuktisolering av jernbanebruer: Brudekkets overside og kantbjelkers innside skal påføres fuktisolering for:
• Betongdekker utsatt for korrosjon fremkalt av klorider med spennarmering i overkant og ballastspor. Fuktisolering skal være type A3 i henhold til prosess 87.13 etter Statens vegvesen håndbok R762, Prosesskode - 2 (2018).
• Betongdekker utsatt for korrosjon fremkalt av klorider i eksponeringsklasse XD2, XS2 eller høyere. Fuktisolering skal være type A3 i henhold til prosess 87.13 etter Statens vegvesen håndbok R762, Prosesskode - 2 (2018).
• Samvirkekonstruksjoner med betongdekke. Fuktisolering skal være type A3-3 i henhold til prosess 87.13 etter Statens vegvesen håndbok R762, Prosesskode - 2 (2018).
• Stålkonstruksjoner. Fuktisolering skal være system 6 eller system 7 i henhold til Bruer_og_konstruksjoner/Prosjektering_og_bygging/Overflatebehandling_av_stålkonstruksjoner#Beleggsystemer. I tillegg skal det legges 2 lag fiberduk over ståldekke før utlegging av ballast.
I tillegg anbefales følgende endringer utført i TRV 525.4.3.3, som foreslått i endringsartikkel 3204 med unntak av mindre justeringer:
TRV:xxxxx (NY KRAV-ID, MEN DETTE ER PRESISERING OG IKKE ET NYTT KRAV PGA. GENERELL HENVISNING TIL N400 I TRV:08125) Fuktisolering av konstruksjoner i løsmasse: Fuktisolering av konstruksjoner i løsmasse skal utføres i henhold til Statens vegvesen håndbok N400 Bruprosjektering (2024) 12.2.5 og 12.2.6.
TRV:04851 UTGÅR (eksisterende krav til fuktisolasjon for betongbruer med ballast fjernes og erstattes av forslag til nytt krav for fuktisolering av jernbanebruer)
TRV:04852 UTGÅR (eksisterende krav til fuktisolasjon av trekonstruksjoner er ivaretatt av referanse til N400 for prosjektering av overgangsbruer i TRV:05186)
TRV:04853 UTGÅR (eksisterende krav for stålkonstruksjoner flyttes til nytt krav for fuktisolering av jernbanebruer)
TRV:04854 (BEHOLDES UENDRET) Dokumentasjon av fuktisolering: Type fuktisolasjon skal angis på oversiktstegning.
5 Behandling i godkjenningsrådet
5.1 Trafikk
ok--Erik Borgersen (diskusjon) 9. sep. 2024 kl. 11:29 (UTC)
5.2 Prosjekter
ok --Nerbre (diskusjon) 8. sep. 2024 kl. 19:44 (UTC) OK--Jse (diskusjon) 9. sep. 2024 kl. 09:41 (UTC) ok--Magheg (diskusjon) 12. sep. 2024 kl. 13:23 (UTC)
5.3 Infrastruktureier
Ok.--Td (diskusjon) 12. sep. 2024 kl. 18:13 (UTC)
5.4 Teknologi
OK --Christopher Schive (diskusjon) 12. sep. 2024 kl. 18:36 (UTC)
5.5 Konklusjon
Endringen gjennomføres
