530 2021 Endringsartikkel 2391
Innhold
1 Endringsinformasjon
EndringsID | 2391 |
Forslagsdato | 17.07.2019 |
Forslagsstiller | Juan Barrera |
Klassifisering | Nytt krav |
Bok | 530 Overbygning, prosjektering |
Kapittel | Ballast |
Avsnitt | 2 Profiler |
Forslagstekst | Dagens regelverk stiller ikke krav til maks. tillatt ballasttykkelse.
Ballastpukk er ensgradert slik at det kan forventes vil dårligere indre stabilitet for dynamiske laster. Bane NOR trenger å få kunnskap om denne problemstillingen, og vurdere å stille krav til maks ballasttykkelse for ikke å øke faren for redusert stabilitet av overbygning (både horisontalt og vertikalt) |
Referansedokumenter |
Maks Ballasttykkelse.pdf |
2 Systemdefinisjon
Ballastprofilet er tverrsnittsprofilet av ballastlaget, og ballasthøyden er tykkelsen/dybden på ballastprofilet målt fra SOK. Ballasten skal overføre kreftene (horisontale og vertikale) fra svillene til underbygningen. Ballasten må ha tilstrekkelig tykkelse for å unngå for store ballastspenninger som kan føre til knusing av ballastmateriale og sviller, og for store spenninger på underbygningen. Det er også krav til ballastmaterialet i form av fraksjonering, kornform og renhet, samt over- og understørrelser, slite- og slagstyrke med tanke på stabilitet, elastisitet og drenering.
For stor ballasthøyde kan imidlertid føre til bl.a. stabilitetsproblemer i pukken, og dermed føre til horisontale og vertikale feil i sporgeometrien.
3 Vurdering av endringen
3.1 R - pålitelighet
Endringsforslaget vil øke påliteligheten til ballastprofilet, fordi ved for store ballasthøyder kan pukkballasten begynne å "flyte", og sporet bli ustabilt både horisontalt og vertikalt.
3.2 A - tilgjengelighet
Endringsforslaget vil sikre og øke tilgjengeligheten ved at ballastprofilet vil kunne utføre og oppfylle sin funksjon i lengre tid enn uten det nye kravet.
3.3 M - vedlikeholdbarhet
Endringsforslaget vil hindre at sporet blir ustabilt pga. for stor ballastdybde og redusere faren for nedknusing av pukken i dypere lag. Det siste kan føre til problemer med drenering og frost. Dette vil derfor redusere behovet for vedlikehold av sporet og selve ballastprofilet.
3.4 S - sikkerhet
Endringsforslaget øker sikkerheten, fordi faren for stabilitets- og frostproblemer i ballastprofilet reduseres. Det betyr redusert fare for horisontale og vertikale sporfeil og dermed faren for avsporinger som skyldes for store fyllinger av ensgradert pukkballast.
3.5 L - levetid og kapasitet
Endringsforslaget kan forvente å øke levetiden på sporkroppen når mindre del av den består av pukkballast.
Endringsforslaget kan ha liten positiv eller ingen innvirkning på kapasitet.
3.6 Ø - økonomi
Endringsforslaget reduserer livsløpskostnadene ved at sporkroppen bygges opp med relevante masser istedenfor bare ballastpukk som vil nedknuses raskere enn f.eks. sprengstein.
3.7 K - klima og miljø
Ingen innvirkning på klima.
Ingen innvirkning på miljø.
3.8 Oversikt over dokumenter som er relevante for vurderingen av endringen
742.141.11 Ausführungsbestimmungen zur Eienbahnverordnung, Das Eidgenössische Departement für Umwelt, Verkehr, Energie und Kommunikation, 1. November 2020, avsnitt 3.4.
3.9 Høringskommentarer
4 Innstilling fra fagansvarlig
På bakgrunn av henvendelser fra prosjekter om å bruke pukk i fyllinger under sporet, dvs. ballastdybde under svillens underside på flere meter, er det nødvendig å få inn et nytt krav til maksimum ballasttykkelse bl.a. med tanke på dårlig indre stabilitet i pukkballasten for dynamiske laster.
Det er undersøkt om andre jernbaneinfrastruktur eiere har krav til maksimal ballasthøyde. Trafikverket, Sverige har ingen krav til maksimal tykkelse på ballastlaget under sville. Derimot har Sveits et slikt krav.
Etter å ha vært i kontakt med Dr. Michael Kohler, Department of the Environment, Transport, Energy and Communication, Federal Office of Transport som har det overordnede ansvaret for tekniske regler for jernbanene i Sveits, viser det seg at der har de krav til maksimal tykkelse på ballastlaget (742.141.11 AUSFÜHRUNGSBESTIMMUNGEN ZUR EISENBAHNVERORDNUNG, avsnitt 3.4).
Dr. Kohler skriver blant annet:
"For the vertical distance between the sleeper bottom and the formation we have even a more severe limit: "3.4 The maximum ballast bed thickness under the higher rail shall not exceed 70 cm, in particular for reasons of homogeneity of the superstructure, track stability and ease of maintenance."
Of course it is easier and cheaper to plan an construction by filling-up with ballast. And we got such requests more and more often. But it certainly is not a good solution in terms of maintainability because the drainage of the water will be hindered in the course of time due to the abrasion of the ballast. When cleaning the ballast, only the top layers are replaced."
I Sveits har de innført et krav til maksimal ballasthøyde med grunnlag i homogenitet i overbygning, sporstabilitet (dårlig indre stabilitet for dynamiske laster i ensgraderte masser) og sporvedlikeholdet. Nedknusing av pukken i de nedre lagene vil redusere dreneringsevnen i sporkroppen og øke faren for frostproblemer.
Det anbefales derfor å innføre et nytt avsnitt med krav om en maksimal ballasthøyde i Overbygning/Prosjektering/Ballast:
4.1 Maksimal ballasthøyde
TRV:03453
Maksimal ballasttykkelse under svillen (i kurver med overhøyde; under høyeste skinnestreng) skal ikke være større en 700 mm. Målt fra skinneoverkant SOK skal maksimal ballasthøyde være 1 050 mm (skinneprofil 54E3) eller 1 100 mm (skinneprofil 60E1).
5 Behandling i godkjenningsrådet
5.1 Trafikk
Ok! --Erik Borgersen (diskusjon) 1. feb. 2021 kl. 12:44 (CET)
5.2 Prosjekter
OK--Jse (diskusjon) 1. feb. 2021 kl. 23:09 (CET) ok--Magheg (diskusjon) 3. feb. 2021 kl. 07:13 (CET)
5.3 Infrastruktureier
Ok--Tbr (diskusjon) 1. feb. 2021 kl. 22:24 (CET)
5.4 Teknologi
OK --Christopher Schive (diskusjon) 2. feb. 2021 kl. 14:40 (CET)
5.5 Konklusjon
Endringen gjennomføres
Hjelpetekst: Husk å endre kategori til \"Endringsartikler til godkjenning\" når forslaget er klart!