530 2023 Endringsartikkel 3320
Innhold
1 Endringsinformasjon
| EndringsID | 3320 |
| Forslagsdato | 22.06.2022 |
| Forslagsstiller | Gjermund Siksjø |
| Klassifisering | Kravendring |
| Bok | 530 Overbygning, prosjektering |
| Kapittel | 10 |
| Avsnitt | 2.2 Profiler for dobbeltspor og 2.3 Profiler på hardt underlag |
| Forslagstekst | Vedlagt er forslagstekst og figur. Nøyaktig tekst og krav er selvsagt åpne for diskusjon, men jeg mener det er et tomrom i TRV for akkurat dette kravet. |
| Referansedokumenter | Profiler_for_indre_spor.pdf |
2 Systemdefinisjon
Kravet omhandler planeringsbredde og ballasttykkelse ved flere enn to spor. Dette er per. i dag ikke spesifisert i Teknisk regelverk. Praksis virker til å være å benytte kravet for profiler for dobbeltspor. På så måte blir dette kravet kun en presisering av praksis.
Ballastlaget deles opp i nedre og øvre ballastlag, der nedre ballastlag normalt hviler på formasjonsplanet og forsterkningslaget. Nedre ballastlag kan også legges direkte på hardt underlag som kulverter, traubruer eller tunellsåler. Øvre ballastlag hviler på nedre ballastlag og omslutter svillene. Ballasten er på denne måten i kontakt med de øvrige overbygningskomponentene og er en del av det bærende systemet for å ta opp belastning fra togtrafikken. I tilegg brukes øvre ballastlag som fundament for komponenter i og rundt sporet, f.eks. planoverganger, kabelkanaler, skiltfundamenter apparatskap ol. Både øvre og nedre ballastlag kommer i kontakt sideveis med flere konstruksjoner langs sporet, f.eks. KL-fundamenter, kantdragere, murer ol.
Ballastlagets funksjon er å overføre kreftene (horisontale og vertikale) fra svillene til underbygningen og gi sideforskyvningsmotstand på svillene. Påkjenningen på ballastlaget foregår ved hver sville som punktbelastning i ballastlaget, både horiosontalt og vertikalt. Ballastlaget må derfor være tykt nok og bredt nok til at påkjenningen (punktbelastningen) ved svillene overføres jevnt på underbygningen. Både ballasttykkelse og plkaneringsbredde må være tilstrekkelig. I tilegg må ballastmaterialet skal ha mye hulrom mellom steinene slik at det over tid er plass til en god del nedknust pukk og finkorn. I tillegg skal regnvann og smeltevann kunne dreneres ut av ballasten. Ballasten vil være et fleksibelt lag der man kan gjennomføre sporvedlikehold og sporjustering. Og et lag som hindrer vegetasjonsinntrengning i sporet.
Ballast vedlikeholdes med ballastrensing, ballastsupplering, ballastfordeling. Ballastrensing er en maskinell prosess som fjerner og erstatter gammel ballast med feil kornstørrelse med helt ny eller gjenbrukt ballast. Dette gjøres normalt med et eget renseverk med gravekjede som graver ut ballast i full dybde. Ballastmasser som tas ut av sporet siktes i renseverket og kjøres vekk eller gjenbrukes direkte i sporet avhengig av kornstørrelse. Prosessen kan i prinsippet i tilegg tilføres ny ballast. Ved ballastsupplering og ballastfordeling legges ny ballast i sporet uten at den gamle fjernes. Her er poenget å gjennopprette nødvendig ballastskulder eller gi nok ballast til å gjennomføre sporjustering.
Sporjustering involverer i stor grad ballastpukken og er arbeidet som gjøres for å fornye eller endre sporets beliggenhet. Alt arbeid i denne prosessen gjøres i ballastlaget, og er avhengig av ballastpukkens kvalitet og ballastskulderens bredde.
3 Vurdering av endringen
3.1 R - pålitelighet
Så frem sporavstand er iht. krav i Teknisk regelverk og minste planeringsbredde følges, påvirkes ikke pålitligheten. Ved liten sporavstand (under kravet i TRV) vil krefter mellom spor overføres til hverandre, både horisontalt og vertikalt. Faren for nedknusing av ballastpukk vil øke med med sporavstand (under kravet i TRV).
Pålitelighet til ballast i fornyet spor vil øke, da man vil forvente at denne enten er ny eller så god som ny.
3.2 A - tilgjengelighet
Påvirkes ikke
3.3 M - vedlikeholdbarhet
Så frem sporavstand er iht. krav i Teknisk regelverk og minste planeringsbredde følges, påvirkes ikke vedlikeholdbarheten. Ved liten sporavstand (under kravet i TRV) kan både sporjustering og ballastrensing blir utfordrende.
3.4 S - sikkerhet
Så frem sporavstand er iht. krav i Teknisk regelverk og minste planeringsbredde følges, påvirkes ikke sikkerheten.
3.5 L - levetid og kapasitet
Så frem sporavstand er iht. krav i Teknisk regelverk og minste planeringsbredde følges, påvirkes ikke levetiden til systemet. Ved liten sporavstand (under kravet i TRV) vil krefter mellom spor overføres til hverandre, både horisontalt og vertikalt. Faren for nedknusing av ballastpukk vil da øke, og redusere levetiden til ballasten.
Levetiden til ballastlaget i fornyet spor vil øke, da man vil forvente at denne enten er ny eller så god som ny etter fornyelse. På så måte vil også levetiden til sporet øke, da man prøver å unngå at skinne og sviller byttes, men at dårlig ballast blir liggende.
Kapasitet påvirkes ikke.
3.6 Ø - økonomi
Levetidskostnader vil ikke påvirkes av kravet som tiliser at profiler for dobbeltspor også vil gjelde for flere enn to spor. Det forventes derimot at kostnadene ved undersøkelser av ballastkvalitet vil øke i fornyelsesprosjekter, men at dette veies opp for med økt levetid og kvalitet på ballastsen som ligger igjen etter et fornyelsesprosjekt.
3.7 K - klima og miljø
Det forventes ikke at klima og miljø påvirkes
3.8 Oversikt over dokumenter som er relevante for vurderingen av endringen
Notat – Endringsforslag #3320 av Leiv Jørgen Husøy, 15.06.2023
3.9 Høringskommentarer
4 Innstilling fra fagansvarlig
Dette forslaget består egentlig av flere, et er går egentlig ut på å sørge for at man får nok ballast ved og under sporene ved bygging av flere enn to spor. Da dette med flere enn to spor ikke eksplisitt er nevnt i TRV har forslagstiller et poeng ved at dette kanskje faller utenom. Et annet forslag vedrører planering ved plattformer og andre langsgående objekter og et siste forslag vedrører fornyelse av ballastprofil.
I stedet for å sette opp egne krav for ballastprofil og planering for flere enn to spor foreslås det heller å endre kravene for dobbeltspor til å også gjelder for mer enn to spor, men å legge til forklaring om at man egentlig bare trenger å legge til et spor mellom de to sporene i et dobbeltspor med Sp som gitt i TRV.
Kun følgende endringer anbefales derfor:
Overbygning/Prosjektering/Ballast
2.2 Profiler for dobbeltspor endres til 2.2 Profiler for dobbeltspor eller flere spor
Nytt krav legges til i 2.2 like før 2.3 Profiler på hardt underlag:
TRV:XXXXX
e) Profiler for dobbeltspor anvendes også på steder med flere enn to parallelle spor, da med sporavstand (Sp) som minste planeringsbredde ved mellomliggende spor
Nytt krav legges til i 2.3 like før 2.4 Ballastprofiler for hastighet over 200km/h
TRV:XXXXX
e) Profiler for dobbeltspor på hardt underlag anvendes også på steder med flere enn to parallelle spor, da med sporavstand (Sp) som minste planeringsbredde ved mellomliggende spor.
Overbygning/Vedlikehold/Ballast
2 Utløsende krav
Nytt krav legges til i 2
TRV:XXXXX
Ved fornyelse av eksisterende overbygning skal ballast byttes ned til formasjonsplan i minst bredde som vist i Overbygning/Prosjektering/Ballast#Profiler.
a) Unntak: Dersom prøver av eksisterende ballast under svillene og ved formasjonsplan viser ballast av høy kvalitet, dvs. tilsvarende ny ballastpukk som vist i Overbygning/Prosjektering/Ballast#Ballastpukk, kan det vurderes om kun øvre ballastlag skal skiftes ut.
5 Behandling i godkjenningsrådet
5.1 Trafikk
OK--Erik Borgersen (diskusjon) 30. aug. 2023 kl. 08:12 (UTC)
5.2 Prosjekter
OK---Jse (diskusjon) 28. aug. 2023 kl. 12:43 (UTC) ok --Nerbre (diskusjon) 30. aug. 2023 kl. 19:56 (UTC) ok--Magheg (diskusjon) 6. sep. 2023 kl. 07:04 (UTC)
5.3 Infrastruktureier
Ok--Tbr (diskusjon) 4. sep. 2023 kl. 20:46 (UTC)
5.4 Teknologi
OK--Christopher Schive (diskusjon) 6. sep. 2023 kl. 10:10 (UTC)
5.5 Konklusjon
Endringen gjennomføres
Hjelpetekst: Husk å endre kategori til \"Endringsartikler til godkjenning\" når forslaget er klart!
