531 2024 Endringsartikkel 3868

1 Endringsinformasjon

EndringsID	3868
Forslagsdato	05.12.2023
Forslagsstiller	Kristine Hafne
Klassifisering	Kravendring
Bok	531 Overbygning, bygging
Kapittel	8 Ballast
Avsnitt	TRV:05492
Forslagstekst	Dagens kravtekst "Pukken skal legges ut i ett lag opp til et nivå som ligger 480 mm under laveste skinne (skinnetopp)" skiller ikke mellom ulike sporkonstruksjoner. Sporkonstruksjonene kan ha ulike høyder. Bygger man med JBV54/54E3 vil kravet om å legge nedre ballastlag 480 mm under SOK medføre et løft på 120 mm sammenlignet med 75 mm for JBV60/60E1. Når det bygges nyanlegg med ulike sporkonstruksjoner blir kravet en utfordring både med sammenkobling av ulike konstruksjoner og med tanke på selve justeringen av sporet. Entreprenørene ønsker å pakke med jevnt løft over hele strekningen og gjerne et moderat løft for å få pakkingen så nøyaktig som mulig. Ved høyere løft øker sannsynligheten for at pakkingen ikke blir vellykket og at man må pakke 3 ganger istedenfor 2 ganger ved bygging for å få sporet jevnt. Ønsker at kravteksten justeres, enten til et bør-krav eller til en formulering som tillater noe ulik høyde på nedre ballastlag avhengig av sporkonstruksjonen som benyttes.
Referansedokumenter

2 Systemdefinisjon

Ved bygging av nye spor blir først det nederste lag med ballast kjørt ut på formasjonsplanet før sviller og skinner blir lagt ut slik at det øverste ballastlaget kan legges ut ved hjelp av skinnegående pukkvogner. Høyden på det nedre ballastlag bestemmer hvor mye sviller og skinner må løftes i det øvre ballastlaget ved sporjustering for å oppnå prosjektert høyde av skinnetopp. Men, siden ulike sporkonstruksjoner har ulik byggehøyde, vil også sporkonstruksjonen være med på å bestemme nødvendig løft.

3 Vurdering av endringen

Forslaget anbefales slik at entreprenør kan løfte i færre operasjoner. Dette vil kunne redusere antall pakkrunder.

3.1 R - pålitelighet

Reduksjon av antall ganger sporet må justeres (pakkes) for å oppnå riktig høyde vil øke redusere nedbrytning av pukk og øke sannsynlighet for at sporgeometri holder lenger før ny justering er nødvendig.

3.2 A - tilgjengelighet

Bedre tilgjengelighet som følge av bedre pålitelighet.

3.3 M - vedlikeholdbarhet

Vedlikeholdbarhet for ferdig bygget spor blir ikke påvirket av denne endringen.

3.4 S - sikkerhet

Sikkerhet er ikke påvirket

3.5 L - levetid og kapasitet

Forventet levetid vil ikke påvirkes særlig. Færre pakkrunder vil i teorien belaste ballasten mindre, men det er andre faktorer som har vesentlig høyere påvirkning på ballastkvalitet en antall pakkrunder ved utlegging. F.eks. drenering, aksellast, pakking og stabilisering ved vedlikehold, ballastkvalitet og kvalitet på underbygning.

3.6 Ø - økonomi

Kostnader vil trolig reduseres da man får mindre behov for pakking ved ferditstillelse, og større behov for nedre ballastlag som er billigere enn øvre ballastlag. Øvre ballastlag er anslagsvis 20% dyrere enn nedre. Kostnader med vedlikehold vil trolig ikke påvirkes.

Det kan være kravet reduserer noe fremdrift ved ulegging av nedre ballast, men det er forventet at dette hentes inn med færre pakkrunder i den mer tidskritiske sluttfasen da øvre ballastlag bygges. Med varierende tykkelse på nedre ballast kan man forvente noe mer arbeid med evt. grensesnitt mellom entrepriser.

3.7 K - klima og miljø

Klima og miljø påvirkes ikke

4 Innstilling fra fagansvarlig

Variasjon av tykkelse på nedre ballastlag vil kunne gi forskjellig sporstivhet mellom ulike skinneprofiler. Da man vil få ulik komprimering av lagene i ballasten. I seg selv er ikke dette et problem om man sammenligner spor med 54E3 og 60E1, men i overgangene vil man kunne få en utfordring. Spesielt viktig dersom man bruker sporveksler i spor med varierende skinneprofil. Det er da viktig at overgang utføres utenfor sporvekslene så man ikke får problemer ved langsvillene.

Pris er også en faktor da kostnaden mellom øvre og nedre ballastlag er forskjellig. Nedre er billigere enn øvre da det legges ut på en annen metode. Med dumper kontra pukkvogn. Mer masse i nedre ballastlag er nok mer fordelaktig mtp. Pris. Med denne endringen får man trolig mindre behov for kjøring av masse med pukkvogn.

Behovet for enkelt løft uavhengig skinneprofil er et godt poeng. Hva bør man komprimere til i de andre lagene slik at densiteten ikke er så forskjellig? Det eksisterer i dag allerede ulikt krav til ballasthøyde for disse skinneprofilene, så man har forskjellig høyde på nedre ballast i dag. Med denne endringen vil man (i teorien) få et mer likt nedre ballastlag. Forutsatt at formasjonsplan legges ulike avhengig av skinneprofil. Komprimering av ballastpukk er et annet problem som trolig bør tas som egen endring. Det er i dag mangelfulle krav til komprimering (prosedyre, utstyr og lagtykkelse).

Blir det vanskelig å utføre varierende ballasttykkelse ved legging av nedre ballastlag. Hvordan vil dette påvirke fremdriften? Man får mer å tenke på ved utlegging av nedre ballastlag, men mindre å tenke på ved pakking og justering av spor. Trolig er det siste mer tidskritisk enn det første. Dette vil egentlig kun gi litt mer utfordring ved bruk av skinner og sporveksler med ulike profiler ved bygging av stasjonsområder, hensettingsområder ol. Da vil man oppleve at topp nedre ballastlag går litt opp og ned avhengig av hvor man er. En entreprenør vil kanskje tenke at det da er best å legge hele nedre formasjonsplan på laveste nivå og kjøre på med det. Problemet vil da komme for sporjustering senere, men er noe som egentlig må løses internt i prosjekt da det avhenger av entrepriseform og grensesnitt.

Grensesnitt mellom entrepriser havner av og til på topp nedre ballastlag, der underbygningsentreprenør legger alt opp til dette nivået. Erfaringene med dette er at underbygningsentreprenøren ofte har større maskiner og er mer vant til litt romsligere krav. Det blir derfor viktig for prosjektleder/ byggeleder å følge med på hvor nedre ballastlag havner.

En løsning på dette er å sette entreprisegrense til formasjonsplan, eller til laveste topp nedre ballastlag. Så får overbygningsentreprenør fylle på mer der det trengs. Det er viktig med lærebokstekst så dette poenget kommer frem.

TRV:05492 – Dagens krav

Pukken skal legges ut i ett lag opp til et nivå som ligger 480 mm under laveste skinne (skinnetopp).

TRV:05492 – Endret krav

Pukken skal legges ut i ett lag opp til et nivå som ligger:

- 480 mm under laveste skinne (skinnetopp) for 60E1 og 60E2.

- 440 mm under laveste skinne (skinnetopp) for 54E3, 54E4 og alle mindre skinneprofil.

TRV:05499 – Dagens krav

Ved tilslutning mot eksisterende spor og allerede ferdigstilte strekningsavsnitt, skal det foretas en oppramping fra nedre ballastlag 480 mm under skinnetopp til nivå for svilleunderkant.

TRV:05499 – Endret krav

Ved tilslutning mot eksisterende spor og allerede ferdigstilte strekningsavsnitt, skal det foretas en oppramping fra topp nedre ballastlag til nivå for svilleunderkant.

TRV:05502 – Dagens krav

For etablering av overhøyde i sporvekselområde i kurve, samt oppramping fra nedre eksisterende ballastlag, skal det utføres oppfylling til 480 mm under skinnetopp.

TRV:05502 – Endret krav

For etablering av overhøyde i sporvekselområde i kurve, samt oppramping fra nedre eksisterende ballastlag, skal det utføres oppfylling til topp nedre ballastlag.

TRV:0xxxx – Nytt krav

(under 3.1 Utlegging)

Overgang mellom ulike tykkelse på nedre ballastlag pga. ulik skinneprofil skal utføres med en rampe ikke brattere enn 1:80

TRV:0xxxx – Nytt krav

(under 3.1 Utlegging)

Overgang mellom ulike tykkelse på nedre ballastlag pga. ulik skinneprofil skal utføres under minste skinneprofil.

- Unntak: Dersom minste skinneprofil er en sporveksel skal overgang mellom nedre ballastlag med ulik tykkelse utføres på utsiden av sporvekselen (SS – kortskinnepartiet).

Hvor lange/ store må overgangssonene mellom nedre ballastlag være. Det er naturlig å sepå kravene mellom ulike skinneprofiler, og de andre kravene til ramper mot eksisterende spor og overhøyde ved sporveksler i kurve. Her foreslås det å gjøre overgangen på 5 sviller (blir da 1:80).

5 Behandling i godkjenningsrådet

5.1 Trafikk

ok--Erik Borgersen (diskusjon) 26. sep. 2024 kl. 12:12 (UTC)

5.2 Prosjekter

OK--Jse (diskusjon) 25. sep. 2024 kl. 11:18 (UTC) OK--Nerbre (diskusjon) 25. sep. 2024 kl. 11:24 (UTC) ok--Magheg (diskusjon) 25. sep. 2024 kl. 12:45 (UTC)

5.3 Infrastruktureier

Ok.--Td (diskusjon) 27. sep. 2024 kl. 09:58 (UTC)

5.4 Teknologi

OK --Christopher Schive (diskusjon) 26. sep. 2024 kl. 13:27 (UTC)

5.5 Konklusjon

Endringen gjennomføres

Hjelpetekst: Husk å endre kategori til \"Endringsartikler til godkjenning\" når forslaget er klart!