540 2020 Endringsartikkel 1721
Innhold
1 Endringsinformasjon
EndringsID | 1721 |
Forslagsdato | 02.03.2017 |
Forslagsstiller | Thorleif Pedersen |
Klassifisering | Kravendring |
Bok | 540 Kontaktledning, prosjektering og bygging |
Kapittel | 5 |
Avsnitt | 3.3.7 |
Forslagstekst | Punkt a) 1. Det kan ikke stå at tabeller i ProArc skal benyttes da dette betyr at det må søkes om dispensasjon dersom man velger å beregne en annen spennlengde enn det som står i tabellene. Tabellene begrenser i dag maksimal spennlengde for S20 til 65 meter. En mulighet er at man i regelverket skriver at dersom man benytter verdiene fra spennlengdetabellene så er det ikke behov for å dokumentere de mens man må dokumentere (ved beregning) at andre spannlengder er gyldige.
Punkt a) 2. Her mangler det å vise til spennlengdetabell for S20 (37 m/s) gjelder for normalspenn og vekslingsfelt. Punkt a) 4. Det blir ikke riktig å kreve dette for bare en spennlengde pr. ledningspart. I lange tuneller med rettlinje kan man se for seg ledningsparter på over 2000 meter. Med 50 meter mellom mastene snakker man om mer enn 40 spennlengder. Her er det mere fornuftig å si noe om hvor mange spennlengder etter hverandre som kan være like før man må ha en avvikende spennlengde. Her blir jeg gjerne med på en diskusjon for å finne et fornuftig krav. |
Referansedokumenter |
2 Systemdefinisjon
Hjelpetekst: Definisjon av systemet regelendringen gjelder, hvilke funksjoner systemet har som berøres av endringen, hvordan disse funksjonene påvirker og påvirkes av systemets omgivelser, og hvilke betingelser som må være oppfylt for at systemet skal fungere som påkrevd. Systemet er objektet reglene er assosiert med, det være seg et teknisk system, en konstruksjon, en profil, skilting, naturinngrep, utstyr, en prosess, en fremgangsmåte, en måte å organisere noe på, etc. Systemets funksjoner er de eksterne egenskapene systemet har som gir den ønskede virkning på omgivelsene, bestemt ut fra systemets formål og hensikt.
Avsnittene som omhandler Punkt a) 1 og Punkt a) 2 er omhandlet og revidert gjennom endringsartiklen 2218. Det som behandles og endres her omhandler problematikken galopperende ledning som er et fenomen kan opptre dersom spenlengder har ens utforming over lang ytsterkning. Det vil si at bølgedannelser på kontaktledningen kan komme i egenfrekvens og derfor kunne forårsake nedriving av kontaktledningen. I tunneler legges det opp til å kunne forlenge selve ledningslengden grunnet liten temperaturvariasjon i omgivelsestemperaturen. Tunneler har grunnet sitt begrensede tverrsnittsprofil generelt kortere spennlengder en kontaktledning montert i friluft. Det må da forventes å få mange flere ensartede spennlengder enn kontaktledninger i friluft og trenger derfor utvidede regler for hvordan en hindrer galopperende ledninger i tunneler. Forslaget er derfor å innføre følgende nye krav.
- Utførelse: På lange rette strekninger og lange kontaktledningsparter i tunnel skal minimum hver sjette spennlengdene i ledningsparten ha avvikende lengde fra resten av spennlengdene på mellom 10 % og 15 % for å unngå galopperende ledning (resonans).
(Kilde: Lærebok "Contact lines for electric railways"; Kiessling et. al.) --Tore Telstad (diskusjon) 26. aug. 2020 kl. 12:01 (CEST)
3 Vurdering av endringen
Hjelpetekst: For hver RAMSLØK-parameter gis en selvstendig vurdering, underbygget med argumentasjon, av hvordan endringen vil påvirke aspektene listet nedenfor for den aktuelle parameteren, sammen med eventuelle antakelser, forutsetninger eller kompenserende tiltak.
3.1 R - pålitelighet
Hjelpetekst: Systemets evne til å fungere som påkrevd, betingelsene som må være oppfylt for at systemet skal fungere som påkrevd, og måtene systemet kan svikte på.
Påliteligheten opprettholdes ved at det ved å gi krav for oppbryting av uniforme spennlengder sikres mot opptredelse av galopperende ledning (resonans).
3.2 A - tilgjengelighet
Hjelpetekst: Hvor stor del av tiden systemet vil fungere som påkrevd.
Tilgengeligheten opprettholdes ved at det ved å gi krav for oppbryting av uniforme spennlengder sikres mot opptredelse av galopperende ledning (resonans).
3.3 M - vedlikeholdbarhet
Hjelpetekst: Vedlikeholdet som må utføres for at systemet skal kunne opprettholde og gjenopprette sin evne til å fungere som påkrevd.
Vedlikeholdbarheten er den samme som for kontaktledningsanlegg generlet ved at det gis krav for oppbryting av uniforme spennlengder sikres mot opptredelse av galopperende ledning (resonans).
3.4 S - sikkerhet
Hjelpetekst: Systemets evne til å kontrollere farer på overordnet jernbanesystemnivå.
Sikkerheten opprettholdes ved å gi krav for oppbryting av uniforme spennlengder for å sikre mot opptredelse av galopperende ledning (resonans).
Hjelpetekst: Muligheten for at farer kan oppstå dersom systemet svikter.
Dersom kontakledninsparter bygges med uniforme spennlengder over stor utstrekning økes sansynligheten for å få galopperende ledning (resonans).
3.5 L - levetid og kapasitet
Hjelpetekst: Systemets forventede levetid.
Systemet forventes å oppnå forventet levetid ved å gi krav for oppbryting av uniforme spennlengder for å sikre mot opptredelse av galopperende ledning (resonans).
Hjelpetekst: Relevante kapasitetsfaktorer (antall tog/skift, hastighet, hastighetsprofil, bremsekurver, kryssingstid, punktlighet, toglengde, plattformadkomst, aksellast, sportilgang, fleksibilitet, hensetting, strømforsyning, databehandling, kommunikasjon, kabelføringsveier, menneskelige faktorer, belastningsmotstand, robusthet, arbeid i og ved spor, etc.).
Antall tog, hastighet og hastighetsprofil forventes overholdt ved å gi krav for oppbryting av uniforme spennlengder for å sikre mot opptredelse av galopperende ledning (resonans).
3.6 Ø - økonomi
Hjelpetekst: Systemets livsløpskostnader.
Systemets livsløpskostnader kan øke marginalt da det ved å gi krav for oppbryting av uniforme spennlengder for å sikre mot opptredelse av galopperende ledning (resonans) kan resultere i at det må opprettes ett støttepunkt (mast) ekstra.
3.7 K - klima og miljø
Hjelpetekst: Betingelsene knyttet til klimatiske forhold.
Ingen endringer knyttet til klimatiske forhold ved å gi krav for oppbryting av uniforme spennlengder for å sikre mot opptredelse av galopperende ledning (resonans).
Hjelpetekst: Miljøbelastninger.
Ingen eller marginale miljøbelastninger ved å gi krav for oppbryting av uniforme spennlengder for å sikre mot opptredelse av galopperende ledning (resonans).
3.8 Oversikt over dokumenter som er relevante for vurderingen av endringen
3.9 Høringskommentarer
4 Innstilling fra fagansvarlig
Anbefaler endringen innført da en sikrer kontaktledningen mot galopperende ledning (resonans) og får skilt på krav som gjelder i fri luft og i tunnel ettersom omgivelsesbetingelsene er forskjellige.
--Bjørn Ivar Olsen (diskusjon) 27. apr. 2020 kl. 16:09 (CEST)
5 Behandling i godkjenningsrådet
5.1 Trafikk
ok--Erik Borgersen (diskusjon) 2. sep. 2020 kl. 11:54 (CEST)
5.2 Prosjekter
OK--Jse (diskusjon) 2. sep. 2020 kl. 22:20 (CEST) ok--Magheg (diskusjon) 3. sep. 2020 kl. 09:59 (CEST)
5.3 Infrastruktureier
Ok--Tbr (diskusjon) 3. sep. 2020 kl. 21:05 (CEST)
5.4 Teknologi
Kontrollert og videresendes til Godkjenning --Tore Telstad (diskusjon) 26. aug. 2020 kl. 12:02 (CEST)
5.5 Konklusjon
Endringen gjennomføres --Christopher Schive (diskusjon) 3. sep. 2020 kl. 21:55 (CEST)
Hjelpetekst: Husk å endre kategori til \"Endringsartikler til godkjenning\" når forslaget er klart!