546 2017 Endringsartikkel 1458
Innhold
1 Endringsinformasjon
| EndringsID | 1458 |
| Forslagsdato | 23.06.2016 |
| Forslagsstiller | Frank Martinsen |
| Klassifisering | Kravendring |
| Bok | 546 Banestrømforsyning, prosjektering og bygging |
| Kapittel | 6 Koblingsanlegg |
| Avsnitt | 4 Dimensjonering |
| Forslagstekst | I hovedkravet a) Prøving ved innkobling er det ikke stilt noen krav til antallet ganger prøvekretsen skal kunne kobles inn.
I dag opplves det som et problem at prøvemotstanden har liten termisk kapasitet, dermed blokeres prøvebryteren for videre tester. Etter noen minutters ventetid kan elkraftopratøren igjen feilsøke, noe som tar uforholdsmessig lang tid. Dette vil bli et enda større problem med AT-system. Årsaken er lengre matestrekninger og mange brytere som gir behov for fem innkoblinger eller mer. Foreslår følgende ny kravformulering: a) Påregnelige innkoblinger: For å legge til rette for feilsøking og seksjonering ved arbeid skal påregnelig antall koblinger for hvert bryterfelt være:
Ved mislykket innkoblingsforsøk og ved spenningsetting av autotransformatorer kan en anta at hele fasespenningen ligger over prøvemotstanden. |
| Referansedokumenter |
2 Beskrivelse av situasjoner
Før spenningssetting av kontaktledning foretas en test på om ledningen er har elektrisk feil (kortslutning) eller ikke. Spenningssetting skjer kun ved negativt testresultat. Dersom positivt testresultat er forventet under feilsøking. Under test ved feil ligger hele samleskinnespenningen over testutrustningen, tradisjonelt en 640 Ohm motstand. Dette fører til varmeutvikling og det er termiske vern som sikrer at prøvemotstanden ikke blir for varm. Ved feilsøking prøves det gjentatte ganger under kort tid. Erfaring fra Elkraftsentralene har vært at prøvemotstanden kan bli for varm og innkobling av utgående linjebryter blokkeres. En måte å løse dette på for elkraftoperatør er å fortsette feilsøkingen over reservebryter.
Det finnes ulike strategier for å dimensjonere prøvebryteren tilstrekkelig:
- Begrense varmeutvikling ved hver prøving (eks. ved å redusere strøm gjennom økt elektrisk prøvemotstand)
- Sikre stor varmekapasitet i motstanden slik at motstanden tåler mange prøvinger (eks. utføre prøvemotstanden med stor masse med stor varmekapasitet)
- Sikre god kjøling av motstanden slik at motstanden kjøles tilstrekkelig mellom hver test (eks. sikre god luftsirkulasjon)
Det er derfor naturlig å stille krav til hvordan anlegget skal dimensjoneres ut fra forventet brukssenario og ikke på detaljer i løsningen. Ved bruk av fellesfunksjoner (for eksempel felles prøvekrets) for bryterfeltene må felles belastning fra alle feltene hensyntas i prosjekteringen.
Følgende situasjoner anses som dimensjonerende:
- Full automatisk gjeninnkoblingssekvens med etterfølgende feilsøking der stående feil forsøkes spenningssatt flere ganger. Opp til fem er antatt som rimelig og tilstrekkelig før feilstedet er godt nok lokalisert. Det diskuteres nå en mulighet for å ikke benytte tredje automatiske gjeninnkoblingsforsøk etter 3 minutter. Dette gjør at feilsøkingen kan starte tidligere uten 3 minutters forutgående hvile.
- Ved flere utganger til AT-system er det en påregnelig påkjenning at alle avgangene spenningssettes innen kort tidsrom, og kanskje med permanent feil på den ene. En fellesfunksjon må ta hensyn til dette.
3 Vurdering av endringen
Endringen innebærer ny tekst som er understreket:
a) Påregnelige innkoblinger: For å legge til rette for feilsøking og seksjonering ved arbeid skal påregnelig antall koblinger for hvert bryterfelt være:
- a. minimum ti effektbryterkoblinger (inn og ut) per time, hvorav minst tre av disse innkoplingene gjennomføres i løpet av en periode på tre minutter, og
- b. minimum åtte mislykkede innkoblingsforsøk via prøveutrustningen i løpet av åtte minutter (to/tre for automatisk gjeninnkobling og fem for manuell feilsøking etterpå).
- Verifikasjon: Tilstrekkelig funksjon skal verifiseres med test som inkluderer hele kontrollkjeden fra vern og operatør til faktisk manøvrering av bryteren.
- Utførelse: Ved bruk av fellesfunksjoner mellom flere bryterfelt skal felles belastning fra feltene hensyntas for optimering av funksjon og kostnad. (For eksempel en rimelig sammenlagring ved bruk av felles prøvemotstand som ikke er dimensjonert for kontinuerlig prøving).
- Dokumentasjon: Vurderingen som ligger bak optimering av fellesfunksjoner skal dokumenteres.
3.1 R - pålitelighet
Ikke betydning for påliteligheten da feilhyppigheten (kortslutninger i kl-anlegget) ikke påvirkes av mulig kortere tid for feilsøkning.
3.2 A - tilgjengelighet
Gir noe økt tilgjengeligh ved at feilsøkningen går raskere.
3.3 M - vedlikeholdbarhet
Ikke betydning for vedlikeholdbarhet.
3.4 S - sikkerhet
Ikke betydning for sikkerhet.
3.5 L - levetid
Ikke betydning for levetid.
3.6 Ø - økonomi
Utførelseskrav 2 om optimering av fellesfunksjoner er økonomisk motivert.
3.7 K - kapasitet
Forbedrer trafikkapasiteten ved at feilsøkning ved varige kortslutninger (feil) blir hurtig, og feilbefengt seksjon kan kobles ut. Når feilsøkning foregår vil andre tog på matestrekningen miste spenningen. Om den termiske kapasiteten på prøvebryteren er lav vil dette kunne ta mange minutter. Tog som ellers ikke vil bli påvirket av feilen (kjører vekk fra feilstedet) kan få tilsvarende lang forsinkelse.
3.8 Oversikt over dokumenter som er relevante for vurderingen av endringen
- 201700616-6: Internt underlag
- 201700616-7: Høringskommentar
3.9 Høringskommentarer
Sendt på høring til
- Energi Drift 2017-08-08, svar mottatt 2017-08-08 med ønske om tilsvarende krav for andre koblingsanlegg (avslått) og klargjøring av felles prøvekrets (inkludert).
- Energi Plan og prosjekt, Plan 2017-08-08, mottatt 2017-08-08 med ønske klargjøring av felles prøvekrets (inkludert) og antall automatiske gjeninnkoblinger (inkludert).
- Kristiansand Elkraftsentral 2017-08-08, svar ikke mottatt 2017-11-02.
- Oslo elkraftsentral 2017-11-02 med tilbakemelding samme dag at kravendringen dekker deres behov.
Anser at disse ikke er noen innvendinger til forslaget. --Frank Martinsen (diskusjon) 2. nov. 2017 kl. 12:08 (CET)
4 Innstilling fra fagansvarlig
Innstiller på endringen. --Steinar Danielsen (diskusjon) 9. nov. 2017 kl. 09:31 (CET)
5 Behandling i godkjenningsrådet
5.1 Trafikk
ok--Erik Borgersen (diskusjon) 19. jan. 2018 kl. 15:13 (CET)
5.2 Prosjekter
OK--Jse (diskusjon) 10. jan. 2018 kl. 16:05 (CET)
5.3 Infrastruktureier
ok--Nerbre (diskusjon) 16. jan. 2018 kl. 15:02 (CET)
5.4 Teknologi
ok--Christopher Schive (diskusjon) 22. jan. 2018 kl. 15:30 (CET)
5.5 Konklusjon
Endringen gjennomføres
-- Husk å endre kategori til \"Endringsartikler til godkjenning\" når forslaget er klart! --
